Fanget opp av
Stikkord: terror

Blodbad på stranda / Massacre at the beach

Blodbad på stranda / Massacre at the beach

Costa del Sol

English below

Jeg satt i solstolen min og slappet av på stranda på ettermiddagen. Det var stille og lite folk der nede. Bare noen enslige damer spredt rundt, og noen par. Jeg kikket utover havet, lyttet til bølgene, nøt at de slo innover og nesten traff tærne mine. Så legger jeg merke til to store vannscootere som senker farten og kommer inn mot stranda, akkurat der jeg sitter.

De blir liggende å duppe i havet en god stund. Motorlyden forstyrrer bølgesusen og jeg hører mennene snakker spansk. Plutselig ser jeg en av dem sitte med et maskingevær i hendene. I alle fall ser det ut som en maskingevær. Jeg fikler frem mobilen fra veska ved siden av meg. Om jeg ikke klarer å løpe unna, skal jeg i alle fall få tatt et bilde av mannen, tenker jeg, slik at det ligger igjen et bilde av drapsmannen i mobilen min til politiet i ettertid.

Men i det jeg finner mobilen, skyter mennene på vannscooterene fart utover havet igjen. Kanskje var det bare fantastien min som løp løpsk, igjen. Heldigvis ble det ikke blodbad på stranda. Men det kunne skjedd. Det fins folk som gjøre desperate handlinger, utfører overlagte drap og massakrer, og det kan skje overalt.

Omtrent samtidig med vannscooteropplevelsen min, skjedde det utenkelige i vår ellers så stille og rolige norske by Kongsberg. En mann beveget seg rundt og skjøt folk med pil og bue. For en skremmende, dramatisk, sjokkerende, grusom, brutal og fæl situasjon! Fem er bekreftet drept, to er skadd. Det er usikkert mht motivasjon og intensjon vedkommende hadde. Politiet vurderer om det er en terrorhandling.

Jeg har sovet lite i natt, pga smerter i kroppen. Men brått oppleves mine egne små problemer som ubetydelige. Jeg tenker på de etterlatte, de pårørende, og hvor vondt og fælt de må ha det nå.

English:

I was sitting in my beach chair relaxing at the beach in the afternoon. It was quiet down there and not many people around. Just a few single ladies scattered around, and a some couples. I looked out over the ocean, listened to the waves, enjoyed watching them splashing back and forth almost touching my toes. Then I notice that two water scooters slow down and come towards the beach, right where I am sitting.

They are bobbing in the ocean in front of me for quite some time. The sound of the engines disturb the sound of the waves. I hear the men speak in Spanish. Suddenly I see one of them sitting with a machine gun in his hands. At least it looks like a machine gun. I fiddle to get my mobile phone out from my handbag beside me. If I can not run away, I will at least get a picture of the man, I think to myself, so that there is a picture of the killer in my mobile for the police afterwards.

But as I locate my mobile phone, the men on water scooters are speeding out on the ocean again. Maybe it was just my fantasy that ran wild, again. Anyway and fortunately, no massacre took place at the beach. But it could have happened. There are people who commit desperate acts, commit premeditated murders and massacres, and it can happen anywhere.

At about the same time as my water scooter experience, the unthinkable happened in Kongsberg, which normally is a very quiet and calm Norwegian city. A man moved around and shot people with a bow and arrow. What a frightening, dramatic, shocking, cruel, brutal and horrible situation! Five have been confirmed killed, two injured. It is still uncertain what his motivation and intention was. The police are assessing whether it is an act of terrorism.

I have not slept much during the night, due to pain in my body. But suddenly my own little problems strike me as insignificant. I think of those left behind. They are caused so much pain and suffering.