Fanget opp av
Stikkord: terrace

En spontan avgjørelse / A spontaneous decision

En spontan avgjørelse / A spontaneous decision

Vi gleder oss til å spise på restaurant / We’re looking forward to eating out

(English further down)

Vi var egentlig på vei for å ta en drosje tilbake til leiligheten da en hasjrøykende fyr på gata tok kontakt og lurte på om vi var på utkikk etter et bra utested. Denne italieneren anbefalte et sted med live-musikk, og viste Bjørn på google maps hvor det lå. Det lå høyere opp i Arroyo de la Miel og utenfor turistløypa. Vi tok en spontan avgjørelse, og en kort drosjetur etterpå stod vi utenfor Vinilo café og pub. Det skal innrømmes at vi var meget skeptiske da drosjen stoppet utenfor noe som så ut som et provisorisk gatekjøkken. Vi ble imidlertid hilst velkommen av hyggelige spanjoler, som åpnet ei dør og slapp oss inn.

Der åpenbarte deg seg et trivelig sted med bar, spillerom, vinylplater på veggene, sittegrupper og et live band. Vi ble raskt vinket bort til et bord av et ungt par for å sitte sammen med dem med god utsikt mot bandet. Spanjoler er visst mer spontane og åpne enn oss nordmenn. Vi hadde havnet på en jam session, og det var dyktige musikere som stod for underholdningen. Bordkompisen vår dro etter hvert frem saksofonen sin og hoppet opp på scenen også. Stilig! Fire ulike vokalister var oppe for å synge. En av dem så ut som han bare hadde pause i drosjekjøringa. Dama med blått hår var desidert mest dyktig!

Vinilo café & pub

Før vi endte opp på denne baren, var vi ute for å spise. Bjørn hadde sjekket TripAdvisor, og funnet en anbefalt marokkansk restaurant. Der lærte vi at TripAdvisor ikke nødvendigvis gir gode råd, for denne avgjørelsen førte til en sjeldent dårlig restaurantopplevelse! Anbefalingen om å bestille bord på forhånd var helt meningsløs, siden vi var de eneste gjestene der. Vi måtte tenne lysene på bordet selv, og be om vin to ganger før servitøren kom med den. Han syntes sikkert at vi var masete og satte den kalde rødvinen fra seg på bordet og gikk. Skjenkinga fikk vi stå for selv. Servitøren hadde ingen anbefalinger om hva vi kunne spise og virket passe uinteressert. Maten kom usynkront. Bjørn fikk sin forrett lenge før meg, jeg fikk hovedretten lenge før han. Brødet var tørt og seigt, men hovedrettene heldigvis gode. Kjøttet mørt og godt, cuscus smakte deilig med saus på. Dessverre fikk jeg skikkelige magesmerter i etterkant, så noe var nok ikke helt som det skulle. Da vi ba om regninga, fikk vi beskjed om at bankterminalen deres ikke virket, noe de burde ha sagt fra om på forhånd kanskje?

Merkelig forrett. Sukret også… / Strange starter. With sugar even.

Vi tar mange tusen avgjørelser i løpet av en dag, store og små. Alt fra «hva vil jeg studere?» og «skal jeg stå opp i dag?» til «skal jeg drikke kaffe eller te?». Noen avgjørelser kan få store konsekvenser både for oss selv og for andre, noen avgjørelser betyr ingenting i det store og hele. Noen av de valgene vi tar får betydning for hvordan dagen blir. Noen valg for resten av livet.

For en person med ME kan tilsynelatende ubetydelige avgjørelser få større konsekvenser enn for en frisk person. Om man velger å gå en liten tur en dag, kan dette innebære at man ikke klarer å dra på butikken den dagen. Dagens tilmålte energi ble brukt opp på spaserturen, og siden man ikke klarer å dra på butikken blir det kanskje ikke middag heller. En frisk person som er ute på byen, kan lett dra fra pub til pub, og ta alt på sparket. En person med ME vet at han/hun må gi seg etter f.eks. en eller to timer for å unngå bli sykere de neste dagene. En ME-syk må tenke og planlegge mye mer, for han/hun vet at energien ikke varer like lenge. Det betyr mindre rom for spontanitet. Dessuten kommer gjerne utmattelsen forsinket etter at man har vært med på en aktivitet. Men merker ikke at man er sliten før man nesten segner om. Eller man får straffen dagen etter, evt. to dager etterpå.

Restaurantbesøket og jam-konserten var på torsdag. Fredag morgen var formen grei nok, men utover kvelden ble jeg dårligere, og jeg ble febervarm. Lørdag og søndag slet jeg fortsatt med formen etter den spontane og artige kvelden. I dag er det mandag, og kroppen har kommet seg litt. Nok til å blogge igjen! Den verste «ME-bakrusen» er over for denne gangen. Noen flere dager med lading i sola, vil nok gjøre meg godt, før jeg må hjem til «byggeplassen» i Trondheim igjen.

Forøvrig synes jeg vi fikk mye ut av Valentinsuka vår, som jeg begynte å skrive om HER. Vi fikk mange late dager i sola på terrassen, og en fin Valentinstur til stranda vår. Jeg har sovet mye, og gått glipp av alle soloppgangene, men vi tok til oss all energien i solnedgangene. Det ble dessuten et par kjørerunder for å få tak i nye møbler til terrassen. Ingen spontane innkjøp her, men veloverveide avgjørelser! Lette møbler er lette å flytte på, og nå blir det enklere å holde det rent ute.

Nye terrassemøbler / New furniture for the terrace

English:

Actually, we were on our way to take a taxi back home when a guy in the street smoking hashish came up to us and asked us if we were looking for a nice place to hang out. This Italian bloke recommended a place with live music and showed Bjørn the location on google maps. It was higher up in Arroyo de la Miel and not in a typical touristic area. We made a spontaneous decision and a short taxi ride later we found ourselves outside Vinilo café and pub. I must admit that we were both rather sceptical as the cab driver stopped outside something that looked more like a makeshift snack bar. Nevertheless, we were welcomed by friendly Spaniards who opened a door to let us in.

A nice place revealed itself. There was a bar, a room for snooker and hockey, vinyl records on the walls, sitting areas, and a live band playing. A young couple waved at us and invited us to sit with them so that we could have a good view of the band. Spaniards are definitely more open-minded and spontaneous than people from Norway. We had ended up in a jam session and the musicians who provided the music were talented. The friendly guy at our table was a saxophone player and eventually he went to join the band with his sax. So cool! All in all four different vocalists went up to sing with the band, of which one looked like he was just having a break in his cab driving job. The lady with blue hair was by far the most skilful.

Prior to the jam session we went out for a meal. Bjørn had checked TripAdvisor and decided for a recommended Moroccan restaurant. We soon discovered that TripAdvisor does not necessarily provide the best piece of advice, because this decision led to a really bad restaurant experience! Their recommendation to book a table in advance was meaningless, as we were the only guests there. We had to light the candle on the table ourselves, and needed to ask twice before the waiter brought us the wine. He probably found us nagging and just put the cold red wine on the table to help ourselves. We asked him to recommend something to eat as this was our first visit to a Moroccan restaurant. He had non, and seemed pretty uninterested. Our servings were not synchronised. Bjørn got his starter long before me, and I got the main course long before him. The bread was dry and chewy, but the main courses very nice. The meat was tender and the cuscus had a nice taste when the sauce was mixed into it. Unfortunately, I got terrible stomach pains later, so something was not quite right. When we asked for the bill we were told that their bank terminal was not working, which I would have preferred them to inform us about beforehand!

Kyllingen lå gjemt under kålen / The chicken was underneath the cabbage

During a day we make thousands of decisions, big ones and small ones. Like «what study shall I choose?», «do I want to get out of bed today» and «will I have coffee or tea?». Some decisions can have major consequences for ourselves as well as for others, some decisions do not really matter. Some of the choices we make will have an impact on the day. Some choices for the rest of our lives.

For a person who has ME/CFS decisions that seem insignificant can have bigger consequenses than for a healthy person. If I choose to go for a walk this may result in me not being able to go to the store that day. If the limited energy supply has already been used during the walk I may not be able to cook dinner either. A healthy person who is out one night can go from pub to pub and be spontaneous. A person with ME/CFS knows that he or she will have to go home after one or two hours, to avoid getting sicker the following few days. When you are sick with ME you need to do a lot of thinking and make plans for what you are going to do because you know that the energy does not last that long. That means less room for spontaneity. In addition, the fatigue is often delayed after taking part in an activity. You may not feel the fatigue until you almost faint. And very often you get punished with extreme fatigue for days to come.

The visit at the restaurant and the jamming session were last Thursday. Friday morning I felt okay, but during the evening I got worse and I felt feverish. On Saturday and Sunday I was in pretty bad shape, after the spontaneous and funny night out. Today it’s Monday and I’m feeling better. And blogging again. The worst part of the «ME hangover» is over for now. Another few days of energizing in the sun will probably do me good, before I have to return to the «construction site» in Trondheim again.

Bye the way, I think we had a very good time during our Valentine’s Week, which I wrote about HERE. We spent many lazy days in the sun on the terrace, and had a nice Valentine’s trip down to the beach. I have slept a lot and I never saw the sunrises. However, we did see the sunsets. Besides, we went out to buy new furniture for the terrace. No spontaneous purchases, but thought-through decisions! Weighing little means the furniture is easy to move around and then it’s easier to keep the place clean as well.

5+
Jeg har landet / I have landed

Jeg har landet / I have landed

På terrassen min i Spania/ At my terrace in Spain

(English further down)

Etter ti timer med restituerende søvn i magnetsenga mi, våknet jeg gradvis, og landet på flere måter. Det var en merkelig lyd utenfor. Før jeg åpnet øynene trodde jeg det var vind, som jeg var vant med fra toppleiligheten i Spania. Men denne lyden var mer plaskende. Aha! Regn! Og brått gikk det opp for meg at jeg var hjemme i Trøndelag igjen.

Vi landet på Værnes flyplass i går kveld, etter 12 fantabulastiske dager på Benalmádena Costa. Nå begynte sansene å våkne, selv om kroppen fremdeles verket og armer og bein kjentes ut som flere hundre kilo etter hjemreisedagen i går. Kroppen virket liksom ikke enda. Jeg fikk trukket opp persiennen på soverommet og ble liggende å høre på regnet. Jeg tenkte at dette måtte være en fin bakgrunnslyd om jeg skulle meditere. Så lukket jeg øynene og gled inn i drømmeland igjen. 😇

Neste gang jeg våknet og gløttet ut vinduet, fikk jeg øye på noe rødt. Og joda, ripsene var blitt modne og plukkeklare. Nå blir det rips med vaniljesaus å få! Plommene er modne også, i alle fall en del av dem, og greinene er så tunge at de nesten når ned til bakken. Så nå blir det mer plommedessert på deg, mamma! Og det fortjener du virkelig, etter helteinnsatsen med å hente oss og kjøre oss hjem fra flyplassen i går.

Én landing hadde definitivt vært bedre enn to landinger i går. Vi hadde egentlig direktefly fra Malaga til Trondheim, men da avgangen vår ble kansellert, måtte vi endre til flyving med mellomlanding i Oslo. Hell i uhell var at vi fikk en ekstra dag i paradiset i Spania, men reisedagen ble også dobbelt så slitsom. Normalt går jo slike ting uproblematisk, men når man har ME, kan slike belastninger gi økte symptomer og mer utmattelse.

I dag ble det ingen te på senga. Bjørn har begynt på jobb igjen og da måtte det bortskjemte legemet mitt mestre og gjennomføre dette prosjektet selv. Slik kan man lande i hverdagen. Ellers var planen for dagen å innrede den nye Desigual-veska mi. Bjørn mente at jeg også muligens kunne klare å henge opp de to nye Desigual-kjolene mine. Dette oppdraget er utført. 🙂

Forøvrig er skrivekløen tilbake. Den har vært totalt fraværende mens vi var i Spania. Kan jo ikke sitte inne og knote med skriverier når det er så mye annet fint å se og oppleve. Nå kjenner jeg det imidlertid helt ut i fingertuppene at det var godt å sitte litt foran tastaturet og la fingrene løpe av gårde. Men nå skal veska innredes. Ha en fin dag, folkens! 😎

Ny Desigual-veske / New Desigual-bag

English:

After ten hours of restorative sleep in my magnet bed I gradually woke up, and «landed» in various ways. There was a strange sound outside. Before I opened my eyes I thought it was the wind, which I was used to hearing from the penthouse in Spain. However, this sound was more splashing. Aha! Rain! All of a sudden I realized that I was back home in Norway.

We landed at Værnes Airport last night, after having had 12 fantastic days at Benalmádena Costa. I felt my senses waking up now, even though my body was still aching and my arms and legs felt like hundreds of kilos after yesterday’s day of travelling. My body just didn’t seem to work yet. I managed to pull open the blinds in the bedroom and stayed in bed listening to the rain. I imagined this would be nice as a background noise while meditating. I closed my eyes and drifted into dreamland again. 😇

The next time I woke up and glanced at the window I noticed something red outside. Oh yes, the redcurrants were ripe and ready to be picked. Soon there will be redcurrants with vanilla custard served! The plums are also ripe, at least some of them, and the brances are so heavy that they almost touch the grass. That means that there will be more plum desserts for you, dear mum! And you really deserve that after being heroic and giving us a lift back home from the airport last night.

Landing once definitely would have been better than two landings in one day. We had booked a direct flight from Malaga to Trondheim. However, this flight was cancelled and instead we got tickets with a transfer in Oslo. Accidentally, we then got one day extra in our sunny paradise in Spain. The day of return, however, got to be twice as exhausting. Normally, things like this is no problem at all. On the other hand, if you have ME, this kind of strain will normally give increased symptoms and more fatigue.

Today there was no morning tea in bed for me. Bjørn was back at work so my spoiled body had to go through with this project itself. Just another way of returning or landing in everyday life. My plan for today was to «fit up» my new Desigual bag. Bjørn thought I might even be capable of getting my two new Desigual dresses on to hangers. This mission is accomplished. 🙂

Moreover, the itch to write is back. It has been absent during our stay in Spain. Naturally, I cannot be busy with my blog when there are so many other things to experience and do. However, I can now feel it to the very end of my fingertips that it’s nice to sit in front of the keyboard and let my fingers be creative. Nevertheless, right now it’s time to get my new bag ready to use. Have a nice day! 😎

2+