Fanget opp av
Stikkord: Spania

Fredag den 13. / Friday the 13th

Fredag den 13. / Friday the 13th

English further down

Medisin til nesa mi / Medicine for my nose

Fredag 13. ansees som en ulykkesdag i vestlig kultur. Jeg er ikke spesielt overtroisk, men er likevel oppmerksom på denne dagen når den kommer. Da kan jeg relatere ulykken til datoen, om noe skulle inntreffe. Ofte er det jo greit å skylde på et eller annet.

Jeg pakket med meg litt ekstra i veska da jeg skulle på sykehuset her i Spania i går kveld. Medisiner, mobillader, ei ren truse. Så spiste jeg en god middag, tok en dusj, ryddet og bar ut søppel. I tilfelle jeg kom til å bli der ei stund. Jeg fryktet at de kom til å skjære bort deler av nesa mi, og så for meg hvordan de kom til å bandasjere den. Jeg luftet min bekymring på telefonen med samboeren hjemme i Norge, og han trøstet med at det fins mye fint i plast nå.

Neseproblemet startet to dager tidligere, etter at jeg hadde vært inne på sommerfuglparken i Benalmádena og ruslet rundt sammen med kameraet mitt. Det var varmt og klamt der inne, og jeg regnet med at jeg kunne ha vært borti noe og uvørent klødd meg på nesa pga svette etterpå. Kunne det være parasitter eller kjøttetende bakterier som hadde tatt bolig i nesa mi?

Det at den var rød og litt hoven bekymret meg ikke. Derimot var det ekkelt å kjenne på stadig «bevegelse» i det utsatte området, en slags prikking eller følelse av at et hår lå og irriterte eller kilet. Som om noe smått rørte på seg under huden. Jeg måtte prøve å klemme. Kanskje kom noe kravlende ut…

Jeg tok sats foran speilet, klemte, og tårene piplet. Men der dukket det opp noe hvitt. Jeg fant frem en spiss pinsett og tok hull på huden. Noe hvitt, finkornet kom ut. Hjelp!… Jeg renset med pyrisept, aloe vera og eddik, sistnevnte i desparasjon. Så lukket såret seg, med utseende omtrent som et brannsår, bare at det var helt hvitt, før det etter en stund ble rødt. Nå ble jeg virkelig bekymret. Samboeren min trøstet meg påny fra Norge, med at det helt sikkert ikke var møllegg, og sa at eddik kanskje ikke var så lurt å bruke.

Venterommet / The waiting room

Forsikringsselskapet hjemme i Norge (Tryg) var veldig støttende og hjelpsomme, og Lisa sørget for å sende over «papirer» på meg til Vithas Xanit sykehus. Det tar bare fem minutter å kjøre dit. Jeg ventet imidlertid med å dra til solnedgang. Mest pga av den brennende heten, men også siden jeg regnet med det ville være roligere der på kveldstid og jeg ville unngå utmattelse pga lang ventetid.

Jeg ble godt mottatt av sykehuspersonalet. Det føltes som om alle var der for å bistå meg, både kontorpersonale og helsepersonell. Snakk om service! Og i skranken skjønte de hvem jeg var i det jeg kom inn døra, siden mailutskrift fra Tryg lå klar. Der fylte jeg ut et par skjema. Jeg rakk ikke å sette meg ned på venterommet før det var min tur å hilse på legen.

Lettet og lykkelig / Relieved and happy

Doktor Fernandez var ei dyktig og hyggelig dame. Det tok henne ett sekund å se hva som var galt med nesa mi. Herpes, sa hun. Hva, kunne det være mulig? Jeg kjente lykkerusen komme. Kunne jeg slippe frykten for å gå derfra med en kortere nese? Hun sa at det skyldes bruk av munnbind, og hete og fuktighet i kombinasjon med masken. Tenk det! Så jeg fikk beskjed om å ta ned masken fra nesa såfremt det var lite folk i nærheten, lufte, og ikke klemme mer, siden det vill øke sårområdet . I tillegg fikk jeg resept på en krem. For en lettelse! Gjett om jeg var glad da hun sa «you are free to go» og jeg nærmest hoppet ut derfra.

Røropplegget fungerer som det skal / Nothing wrong with the plumbing

Teknikeren som var på besøk hos meg tidligere på dagen, slapp å se den nyklemte nesa mi siden jeg brukte ansiktsmaske. Det er fortsatt påkrevd i Spania ved nær kontakt. Det var forsikringsselskapet mitt i Spania som hadde sendt han. Der møtte jeg også veldig god service, gjennom Christina, som ringte og fikset og ordnet.

Oppvaskmaskina mi har sluttet å virke, og etter tips fra min gode nabo Rocio, kan forsikring fikse slike ting. Teknikeren kunne etter hvert konstatere at det ikke var noe galt med røropplegget og vanntilførselen, men at selve maskina hadde slutte å gi signaler om å ta inn vann og tømme for vann. Så da blir det ny oppvaskmaskin, etter hvert. Det var i alle fall greit å få utelukket at det var noe galt med røropplegget.

Noe galt med oppvaskmaskina? / Anything wrong with the dishwasher?

Jeg møter ofte spanjoler som kjenner noen som er håndverkere eller kan fikse ting for meg. Teknikeren, som forøvrig opprinnelig er fra Cuba, kjenner noen som kan hjelpe meg med møllproblemet mitt. Siden det har dukket opp tre nye flyvende møll siden forrige blogginnlegg, tenker jeg at det ville vært greit med hjelp.

Slik var min fredag 13. Ingen ulykker, men jeg har fått svar på to store bekymringer. Og møtt hyggelige mennesker! 🙂 Hvordan var din fredag 13.?

English:

Friday the 13th is considered to be an unlucky day in western superstition. I’m not particularly superstitious, but I’m still aware of this day when it comes. Then I can relate the accident to the date, if something should happen. Very often it feels okay to blame it on something.

Going to the hospital here in Spain last night I packed a a few extra things in my handbag. Medicines, the mobile phone charger, clean underwear. Then I ate a proper dinner, had a shower, cleaned and carried out the rubbish. In case I was going to stay there for a while. I was afraid they were going to cut off parts of my nose, and I imagined how they would bandage it. I shared my concern on the phone with my partner back home in Norway, and he said in a consoling way that there is a lot of good stuff in plastic now.

My nose problem started two days earlier, after I had been to the butterfly park in Benalmádena strolling around with my camera. It was hot and humid in there, and I figured I might have touched something and then recklessly scratched my nose afterwards due to sweat. Could it be parasites or carnivorous bacteria that had taken up residence in my nose?

The fact that it was red and a little swollen did not worry me. On the other hand, it was revolting to feel the constant «movement» in the exposed area, a kind of tingling feeling as that of a hair being there, annoying and tickling. Yet, as if something small was moving underneath the skin. I needed to squeeze. Maybe something would come crawling out …

I placed myself in front of the mirror, squeezed, and tears welled up. Suddenly something white appeared. I got out a pair of pointed tweezers and pierced the skin. Something white, fine came out. Help! … I cleansed with antiseptic, aloe vera and vinegar, the latter in desperation. Then the wound closed, looking almost like a burn, except that it was completely white, until it after a while turned red. Now I was really worried. My boyfriend comforted me again, on the phone from Norway, saying that it was definitely not moth eggs, and added that it might be a good idea to skip the use of vinegar.

My insurance company in Norway (Tryg) was very supportive and helpful, and Lisa made sure to send over my «papers» to Vithas Xanit hospital. It only takes me five minutes to drive there. However, I delayed going until sunset. Mostly due to the scorching heat, but also because I expected it would be calmer there in the evening and I wanted to avoid exhaustion due to a long period of waiting.

I was welcomed by the hospital staff. It felt like everyone was there to assist me, office staff as well as health professionals. Fantastic service! Shortly after I walked inside the people at the counter immediately understood who I was, probably due to the fact that they had read an e-mail transcript from my Norwegian insurance company. I didn’t even get to sit down in the waiting room after filling in the forms. Just as I entered it was my turn to greet the doctor.

Dr. Fernandez was a skilled and pleasant lady. It only took her a second to see what was wrong with my nose. Herpes, she said. What, could it be? I felt the intoxication of happiness coming. Could I actually let go of the fear of leaving the hospital with a shorter nose? She said it was due to the use of face masks, and heat and moisture in combination with the mask. Quite astonishing! So I was told to take the mask off my nose if there were few people around, ventilate, and absolutely not squeeze any more, as it would just increase the affected area. In addition, I received a prescription for a cream. What a relief! You can imagine I was happy when she said «you are free to go», and I more or less jumped out of there.

The technician who paid me a visit earlier in the day did not see my newly squeezed nose since I was wearing a face mask. It is still required in Spain when in contact with other people. It was my insurance company in Spain that had sent him to my apartment. I also met very good service when on the phone with them, through Christina, who called and fixed and arranged things for me.

My dishwasher has stopped working, and according to my good neighbour Rocio the insurance company can deal with such things, so I contacted them. The technician was eventually able to establish that there was nothing wrong with the piping and the water supply, but that the machine itself had stopped giving signals to take in water and drain for water. So then there will be a new dishwasher, eventually. Nevertheless, it was okay to exclude that there was something wrong with the piping.

I often meet Spaniards who know someone who is a craftsman or can fix things for me. The technician, who by the way is originally from Cuba, knows someone who can help me with my moth problem. As there have been three new flying moths since my previous blog post I think it would be great with a bit of help.

This is what my Friday the 13th. was like. No accidents, but I have received answers to two major concerns. And met nice people! 🙂 How was your Friday the 13th?

You are free to go
Møll som samboere i to måneder / Living with moths for two months

Møll som samboere i to måneder / Living with moths for two months

English text and pictures further down.
Bilder lenger ned.

Jeg er drittlei av mine nye samboere. Møll som samboere er ikke hyggelig i det hele tatt. Faktisk er det ganske utmattende, siden det er energikrevende og tar mye av oppmerksomheten gjennom dagen. I form av vasking, spraying, jakting, løfting, bæring, innkjøp av diverse møllmidler, silikonering, taping, og ikke minst tankevirksomhet og bekymring. Møll burde blitt nektet adgang til hus der det bor folk med ME!

Møllenes ankomst har også virket inn på mine reiseplaner. Jeg dro ned til Spania for å få bukt med problemet tidligere enn jeg egentlig hadde tenkt å reise. Og nå avventer jeg å bestille hjemreise fordi jeg føler jeg ikke kan reise før jeg er kvitt møllproblemet. Om jeg reiser før inntrengerene er utryddet, kan de formere seg voldsomt og gjøre store ødeleggelser før jeg er tilbake i Spania neste gang.

Møllene har avgått ved døden på ulike vis. Mange har blitt fristet inn i fellene og havnet i klisteret der. Noen har valgt drukningsdøden, havnet i en sølepytt i badekaret, eller i noen vanndråper i klesbaljen. Atter andre har fått smake fluesmekka. Etter å ha fått grønt lys fra søster Anita og samboer Bjørn, silikonerte jeg åpningen mellom listverket i dørkarmen og veggflis på badet. Det var i tilfelle det som mine etter hvert så møllobservante øyne så faktisk var webbing (hva heter det på norsk?) og egg i hulrommet der, og det ikke var bare støv. Noe web og egglignende på kjøkkenet fikk også smake såpe og vann og forsvant ned i kloakken.

Det fins mange typer møll. Noen går etter mat, gjerne fordervet mat, noen spiser hull i klær og gardiner, noen spiser seg gjennom vegger og møbler. Den siste typen er visst den verste. Jeg vet ikke hva slags type møll jeg har fått i hus. Kanskje noen av dere som leser dette, vet?

Jeg har lenge trodd at jeg har sett enden på møllproblemet. Siden det har dukket opp en, to eller tre nye hver kveld eller morgen, har jeg stadig blitt lurt til å tenke at jeg snart har vunnet over dem. Men siden de fortsetter å dukke opp, har jeg blitt tvunget til å gjøre stadig nye tiltak. De første par ukene fant jeg døde møll i skuffer og skap på kjøkkenet, noen også i bøttekottet og i klesskuffer. Møllfellene ble fylt opp med stadig nye møll i løpet av natta. Jeg kastet mye tørrmat, vasket både skuffer og skap, samt kopper og kar. Det var en stor jobb, som måtte tas over flere dager.

Da Bjørn kom, trådte han til med sine vaskekrefter. Mer vasking, mer klasking med fluesmekka, han tettet hull og han dro frem vaskemaskina for å lete etter møllkilder. Etter at han dro, har jeg gått mer drastisk til verks. Båret alle gulvtepper ut i søppelkontaineren, vasket gardiner, tettet ventiler på bad med plast og tape, og sprayet enda mer med møllmiddel. Den tyngste jobben hadde jeg med å få frem gulvteppet fra stuebordet. Stuebord av marmor er tunge! Og etterpå måtte jeg hente fram krykkene, siden jeg fikk betennelse i hoftene pga. overbelastningen.

Siden rakkarene hadde laget webbing i åpenrommet mellom kjøleskapet og overskapet, måtte jeg ha frem kjøleskapet for å få vasket bort dette. Fordelen var at jeg samtidig fikk vasket bak kjøleskapet. Noe jeg ikke har gjort på fem år. Men jeg hadde gjerne vært opplevelsen foruten. Dessuten måtte jeg faktisk frem med kjøleskapet en andre runde, siden jeg oppdaget nye egg på samme sted to dager senere. Da jeg kom til Spania for to måneder siden og begynte å lete etter bøllene, oppdaget jeg at røropplegget til kjøkkenvifta ikke satt ordentlig på, og faktisk hadde delene sklidd til side et par steder. Disse har jeg nå tapet.

Min siste adspredelse i møllutslettinga var å silikonere i glippen mellom listverket rundt døra og veggflisa på badet. Følte meg litt som en håndverker, oppe i trappestigen og med silikon klistret til fingrene. Fortsatt full av pågangsvilje, men med mord i blikket. Nå synes jeg at jeg har ofret nok energi på disse gjenstridige skapningene! Det var liksom meningen at jeg skulle dra til Spania for å lade, med mye helingshvile. Men møllproblemet har tatt mye krefter!

Om noen har erfaring med hvordan man kvitter seg med møll og forslag til videre tiltak, blir jeg glad for tips!

Hvis du vil lese om hvordan kampen mot møllene startet, kan du lese HER.

Slik ser mine møll ut / This is what my moths look like
Møll på utkikk etter nøtter og frø i smoothieboksen min / Moths looking for nuts and seeds in my smoothie box
Møll i klisteret / Moths in the moth trap
Noen remedier i kampen mot møll / A few remedies to use in the fight against moths
Lavendelpute for å beskytte klær / Lavender pillow for protection of clothes
Alle tepper og matter er båret ut i søpla / I have thrown all mats and carpets in the rubbish bin outside
Tetting av mulige skjulesteder eller inngangsporter / Sealing off possible hiding places and entrance gates for the moths
Silikon og akryl langs dørkarmer, i tilfelle møll gjemmer seg der / Silicone and acrylic sealant, in case moths are hiding behind the door frame
Webbing og egg i kjøkkenskapet / Webbing and eggs in the kitchen cupboard
Ingen netting foran ventilen på badet = Velkommen møll og kakerlakker / No mesh in front of the valve in the bathroom = Welcome moths and cockroaches

English:

I’m fed up with my new roommates. Moths as cohabitants are not nice at all. In fact, it is quite exhausting. It is energy consuming and takes a lot of attention throughout the day. Most of the time I find myself cleaning, hunting, lifting and carrying stuff, purchasing various moth repellents, spraying, sealing with silicone/acrylic and tape, and then there’s all the thinking and worrying. Moths should have been denied access to houses where people with ME live!

The arrival of the moths has also affected my travel plans. I went down to Spain to sort out the problem earlier than I initially had intended to travel. And now I am delaying to book a return ticket because I feel I can not go back to Norway until I have got rid of the moth problem. If I leave before the invaders are exterminated, they can multiply violently and wreak havoc by the time I return to Spain next time.

The moths have kicked the bucket in various ways. Many have been tempted into the traps and ended their days in the glue there. Some have chosen to drown themselves, ended up in a pond in the bathtub, or in a few drops of water in the clothes tub. Yet others have been bashed with the fly swatter. After getting the green light from sister Anita and my partner Bjørn, I sealed the opening between the molding in the door frame and the bathroom wall tiles with silicone. This was in case my eventually so moth-observant eyes saw webbing and eggs in the hollow there, and it was not just dust. Some webbing/eggs in the kitchen also got the soap and water treatment and thereafter disappeared down the drain.

There are many types of moths. Some appear where there’s food, often spoiled food, some eat holes in our clothes and curtains, some eat wooden walls and furniture. The last type is probably the worst. I do not know what kind of moth I have got in the house. Does any of you readers know?

Actually, I have been thinking that I see an end to the moth problem for a long time. Due to the fact that one, two or three new ones have appeared every night or morning I have many times been tricked into thinking that I will soon have overcome them. But as they continue to emerge, I have been forced to take new measures over and over again. For the first couple of weeks I found dead moths in drawers and cupboards in the kitchen, some also in closets and in clothes drawers. The moth traps were constantly filled with new moths during the night. I threw away a lot of dry food, washed drawers and cupboards, as well as pots and pans. It was a huge job, on which I had to spend many days.

When Bjørn came to Spain he stepped in with his washing powers. So there was more cleaning, more slapping with the fly swatter, he sealed holes in walls and even pulled out the washing machine to look for moth hiding places. After he left I have taken more drastic action. Carried out all the carpets in the rubbish bin, washed the curtains, sealed the valve in the bathroom with plastic and tape, and sprayed several times with moth repellent. Getting the carpet out from underneath the living room table was the heaviest job I’ve had until now. Marble tables are heavy! And afterwards I had to get out my crutches, as I ended up with an inflammation in my hips.

The rascals had made webbing in the open space between the fridge and the top cupboard, and therefore I had to bring the fridge out to get this cleaned off. The advantage was that I also got to clean behind the fridge. Something I have not done in five years. But I would have liked to have been without this experience. Actually, I had to pull out the fridge a second time, as I discovered new eggs in the same place two days later. When I came to Spain two months ago and started looking for the bullies, I discovered that the pipe arrangement for the kitchen fan did not fit properly, and in fact the parts had slipped to the side a couple of places. These have now been sealed properly.

My last diversion in the moth eradication was to put silicone in the gap between the molding around the door and the wall in the bathroom. I felt a bit like a craftsman, up on the ladder with silicone glued to my fingers. Still full of perseverance, but with intent to kill. I think I have sacrificed enough energy on these stubborn creatures now! I was supposed to go to Spain to recharge, and get a lot of healing rest. However, this moth problem has taken a lot of effort!

If anyone has experience with how to get rid of moths and suggestions for further measures, I will be really happy for their tips!

If you would like to know how the fight against the moths started you can read about it HERE.

Rips og reise / Redcurrant and travel

Rips og reise / Redcurrant and travel

English further down

Se, som de vokser! Du leste kanskje innlegget der jeg nettopp hadde kjøpt ripsbuskene? Hvis ikke, finner du det HER. Ripsbuskene flyttet inn på verandaen vår for fire uker siden, og de har vokst flere centimeter. Ingen tvil om at de trives på Ranheim. En fuglemor og to fugleunger var innom og studerte dem for et par dager siden, noe som sier meg at bærnett kan bli aktuelt før bærene blir røde.

Men hva har rips med reise å gjøre? Ingenting, bortsett fra at jeg koser meg med å se at de vokser mens jeg venter på å kunne reise. Dessuten var det noen som hintet om at de lurte på hvordan det går med buskene, så her er bildebevis! Det går helt fint å ha ripsbusker i krukker på en veranda, og de trives!

For et par dager siden fikk jeg dose 2 av Pfizer-vaksinen, så nå er jeg så beskyttet mot Covid-19 som jeg kan bli og «good to go». Jeg har Spania-feber og er ivrig etter å hoppe på et fly for å komme meg avgårde. Det er 18 måneder siden jeg var i mitt lille paradis i Spania nå, og jeg har en del praktiske ting som må tas hånd om. I tillegg må jeg innrømme at livet kan være ganske godt i mitt andre hjemland Spania.

Etter dose 1 av vaksinen, var jeg temmelig sjaber ei uke. Ikke verre enn at jeg tålte det, og var forsåvidt glad for at det ikke var verre. Imidlertid er det mange som får flere bivirkninger etter dose 2, og jeg stålsatte meg for alle bivirkningene jeg ble «lovt». Spesielt er det mange med ME som har rapportert om langtidsbivirkninger, og jeg forventet både vond arm, hodepine, kvalme, feber og adskillig mer utmattethet enn det jeg lever med til vanlig. Og det skjedde. Men utrolig nok er formen bedre allerede i dag. Det er greit med det som går over!

Jeg jubler, litt forsiktig, for at det plutselig blir Spania-opplevelser igjen! 🙂

English:

Look! They have grown! You may have read the blog post I wrote just after buying the redcurrant bushes? If you didn’t you can find it HERE. The redcurrant bushes moved into our veranda four weeks ago and they have grown several centimetres since. There’s no doubt that they like it here at Ranheim. A mummy bird and two baby birds stopped by to study them a couple of days ago, something that tells me that it might be relevant to get hold of berry nets before the berries turn red.

Anyway, what is the link between redcurrant and travel? Nothing at all, except that I enjoy seeing them grow while I’m waiting for a possibility to travel again. Besides, someone wanted to know how the bushes are doing, so here is the photo evidence! It’s perfectly okay to grow redcurrant bushes in pots on a veranda, and they do thrive!

A couple of days ago I got dose 2 of the Pfizer vaccine, and I am now as protected against Covid-19 as I can get, and therefore «good to go». I have «the Spanish fever» and I’m eager to hop on a plane and travel to Spain. It’s been 18 months since I last was in my little paradise in Spain and there are quite a few things I need to sort out and attend to. in addition, I must admit that life can be very nice in my second home country Spain.

After receiving dose 1 of the vaccine I was pretty shabby for a week. However, I was glad the side effects were not too bad, and I endured. However, more people have side effects from dose 2 and I prepared myself for what was coming, and what they predicted. A lot of people with ME especially have reported about long term side effects, and I expected a painful arm, headache, nausea, fever and considerably more fatigue than I normally live with. And it did happen. But funny enough, I already feel better. I certainly don’t mind when not being quite well passes!

I’m cheering, although carefully, because all of a sudden there may be new experiences awaiting me in Spain! 🙂

Grønn brus og brus i Foz do Iguaçu

Grønn brus og brus i Foz do Iguaçu

Hva tenker du på når du hører ordet brus? Flere stedsnavn rundt i verden heter noe med Brus. Bl.a. er Brus en liten by og et område i Serbia. Og Bruce er jo et guttenavn.

Jeg tenker på brus som drikke, en kullsyreholdig limonade. For noen år siden sluttet jeg å drikke brus. Jeg var avhengig av Pepsi Max. Drakk litervis. Til jeg en dag fikk tips om hvor usunn den er. Først og fremst pga alle bivirkningene med søtningsmidlet aspartam, men også pga at kullstyre er den største kalsiumtyven vi kan tilføre kroppen vår. Jeg gikk da over til brus med sukker. Men så ble jeg klar over hvor ille sukker er for kroppen vår, og da ble det slutt på brusdrikking i sin helhet. Til jeg en lykkedag oppdaget grønn Cola! Den er søtet med stevia, og nå bruker jeg som unnskyldning at det er litt sunnere, og unner meg noen bokser av dette «grønne alternativet». Men bare når jeg er i Spania, siden vi ikke har grønn cola i Norge.

På bildet over ser du ladeplassen min i Spania, hvor jeg har et glass grønn cola ved min side. Denne våren skulle jeg ha tilbragt fem uker under spansk sol, for å lade og bli i bedre form. Klimaet der gjør at jeg føler meg friskere, orker mer, og har «litt å gå på» etter at jeg har kommet tilbake til Norge igjen. Det blir nok en stund til neste tur sørover til mitt lille paradis. Og til neste gang jeg kan drikke brusende, grønn cola.

Da jeg var i Sør-Amerika i 1995, var jeg blant annet i Foz do Iguaçu, som er en by i Brasil. Fra utsiktspunktet på bildet nedenfor, var bruset fra Iguazú-fallene så overdøvende at vi knapt hørte hva vi selv tenkte. Fra brua hvor jeg står på bildet, fikk jeg meg også en real dusj.

Dette fossefallet er på UNESCOs verdensarvliste, og er et av verdens sju naturlige underverker. Man kan se fossefallene både fra brasiliask og argentinsk side. Bildet ovenfor er fra Brasil, bildet nedenfor fra Argentina. Fra den argentiske siden kunne jeg stå og filme fossefallene mens store, fine sommerfulger virvlet rund meg, og noen ganger landet på armene mine. Det var en uforglemmelig opplevelse!

Dette blogginnlegget fikk jeg inspirasjon til å skrive pga Frodiths lille fotoutfordring med homonymer. Reglene for utfordringen finner du HER.

This blog post is about Norwegian homonyms, which are words that are written or pronounced the same way. Homonyms are different in Norwegian and English, so I will not translate this blog post into English.

Påskedepresjon / Easter depression

Påskedepresjon / Easter depression

Denne påska har vært spesiell. På mange måter. Vi pyntet med litt påskepynt på kjøkkenet. Imidlertid fristet det ikke å pynte noe i resten av huset, som fortsatt ser ut som en byggeplass. Vi begynner å bli vant til å vandre rundt på betong, plast og papp, men samtidig er det deprimerende at det tar så lang tid å få huset i orden, slik at vi kan «bo» her igjen. /
This Easter har been different. In many ways. We have some Easter decorations in the kitchen. There are no yellow chicken in the rest of the house though. Our house still looks like a building site. We are getting used to walking on concrete, plastic and cardboard but at the same time it’s quite depressing that it’s taking such a long time to get the house back to normal. At the moment it feels as if we don’t really live here.

Her er huset vårt, fremdeles omringet av snø. En vårlig påske hadde definitivt gjort godt for humøret! I tillegg er det litt trist å tenke på at vi snart må selge huset. Vi har ikke råd til å beholde det. Jeg tenker og grubler mye på hvordan boligsituasjonen for oss blir i fremtiden. /
This is our house. As you can see we still have a lot of snow. Some spring weather definitely would have put me in a better mood. Additionally, it makes me sad to think about the fact that we soon have to sell the house. We can’t afford to keep it. I ponder and worry a lot about how our housing situation will be like in the future.

Påskerabarbra? Mye regn og et lite solgløtt gjorde at rabarbraen begynte å spire, men så kom det mer snø og gravde den ned igjen. Litt symbolsk. Det er visst ikke meningen man skal få glede seg for lenge denne våren. /
Easter rhubarb? A lot of rain and a bit of sun made the rhubarb begin to grow. But then more snow came and buried it again. Kind of symbolic. It’s as if nothing is meant to be enjoyed for long this spring.

Slik skulle utsikten min vært denne påska. Vi hadde bestilt tur til Spania. Jeg hadde planlagt å være der i en måned. Skulle ha ladet i varmen, hatt mer energi og orket mer. Flere venner hadde booket leiligheten min denne våren og sommeren, men pga koronapandemien, har de avbestilt. Leit for dem, økonomisk ødeleggende for meg. /
This should have been my view this Easter. We had booked tickets to go to Spain and I planned to stay there for a month. I should have been recharging my batteries in the sunny climate now, had more energy and therefore been able to do more. Some of my friends had booked my apartment for the spring and summer, too, but cancelled due to the corona pandemic. Such a pity for them! And financially devastating for me!

Nordmenn er gode på å gå turer. I disse koronatider med hytteforbud og færre muligheter for skipåske, har mange tatt beina fatt i stedet. Skulle ønske jeg også var i form til turgåing! /
Norwegian people like to go hiking and skiing. Because of the corona virus and the authorities’ ban to visit holiday homes and cottages there are fewer opportunities to go skiing. A lot of people go for walks in their neighborhood instead. I wish I was feeling better and able to go for walks as well!

Men alt kunne vært verre, og jeg er heldig på mange måter. Kanskje har jeg bare litt behov for å grave meg ned akkurat nå. Tenke og gruble og bekymre meg. Kjenne litt på tyngre tanker. Farfaren til jentene mine er alvorlig koronasyk. Han er innlagt på intensivavdeling og lagt i narkose med respirator. Jeg kjenner på urettferdigheten i dette. Han skulle hjem til Norge for å unngå korona, og ble smittet på vei hjem. /
Still, everything could have been a lot worse, and in many ways I’m fortunate. Maybe I just need to bury myself in feelings of misery right now. Think, ponder, worry. Get to know these thoughts and feelings. My girls’ grandfather is seriously ill with corona. He’s in an intensive care unit, anesthetized with a respirator. I’m thinking about the injustice in this. The poor man was going home to Norway to avoid corona and then he got infected on his way home.

Slik ser det ut på terrassen vår i dag. Ingen vår i sikte. Så da velger jeg å være i min lille påskedepresjon en stund til. Mens jeg venter på at alt skal løse seg og bli bra. /
This is what our terrace looked like this morning. No spring «in sight». So I will just stay in my little Easter depression a little longer. While waiting for problems to be solved and everything to get better.

Dårlig retningssans / Bad sense of direction

Dårlig retningssans / Bad sense of direction

(English further down)

På leting etter riktig dør i blokka / Searchinig for the right door in the block of flats

Vi skulle opp til Mijas Pueblo, en koselig fjellandsby en kort kjøretur fra der jeg bor i Spania. Hadde hatt en rolig dag, slappet av i sola, og ladet batterier. Jeg visste at jeg kom til å trenge energien på denne turen, siden vi kom til å spasere litt rundt et par timer.

Idet vi kjørte ut av garasjen, kom Mary på at hun hadde glemt å ta med seg en liten jakke. Jeg parkerte utenfor blokka, slik at hun kunne svippe opp og hente den. Tenkte at om hun gikk selv, sparte jeg meg for noen skritt som jeg kunne bruke til besøket oppe i Mijas Pueblo.

Kveldsstemning i Mijas Pueblo / Evening in Mijas Pueblo

I stedet for å gå over gata til blokka vår, spradet Mary til min store overraskelse opp gata i motsatt retning. Jeg sveivet ned vinduet og ropte henne tilbake, pekte på blokka vår på motsatt side av gata, og hun skjønte straks hva jeg mente. Vi hadde jo tatt heisen opp og ned flere ganger, så der var hun kjent…

Hun låste seg inn porten og spankulerte bortover balkongen i første etasje. Det var litt merkelig, siden leiligheten min ligger i tredje… 😜 Hun har tidligere sagt at hun har dårlig retningssans, men dette var ille. Påny sveivet jeg ned vinduet for å veilede henne. Knappen til heisen fant hun tydeligvis ikke, men jeg så hun løp opp trappa. Til min forbauselse går hun da bortover balkongen i andre etasje. Jeg trodde hun tullet, men det gjorde hun ikke, så jeg måtte stoppe henne igjen. Hun fant trappa og kom seg opp i tredje etasje, og til riktig leilighet. Snart kom hun ut med jakken, glad og fornøyd, og jeg lente meg tilbake i førersetet for å vente på at hun skulle komme ned. Men plutselig ser jeg henne gå bortover balkongen i nulte etasje… 😮

Jeg måtte le. Da hun endelig kom tilbake til bilen, med jakken i handa, sa jeg til henne at dette var ikke dårlig retningssans, men faktisk null retningssans. 😂 Heldigvis var det ingen hjemme i de to leilighetene hvor hun hadde prøvd å låse seg inn, i god tro om at det var der jakken hennes befant seg… Hun lo også og spøkte med at jeg kanskje burde blogge om det. Som sagt, så gjort. 😊

Mary utenfor et hus i Mijas Pueblo / Mary outside a house in Mijas Pueblo
Et tre i Mijas Pueblo og jeg / A tree in Mijas Pueblo and I

Så gikk turen til Mijas Pueblo. Siden jeg hadde vært der før, var GPS overflødig. Lurer litt på om Mary ble imponert over det? Vi fikk en fin tur der oppe i solnedgangen. Legger ved noen bilder som bevis.

English:

We made plans to go to Mijas Pueblo for the evening, a nice mountain village a short drive from where I live in Spain. The day was spent relaxing on the terrace in the sun. I was charging my batteries. I needed to energize beforehand, as we would be walking around in Mijas Pueblo for a couple of hours.

As we were driving out of the garage Mary suddenly remembered that she had forgotten to bring her cardigan. I parked the car outside our block of flats so that she easily could go upstairs for it. I thought it would be a good idea if she went to pick it up herself so that I could save my energy for later, for the visit in Mijas Pueblo.

Trivsel på fortauskafé i Mijas Pueblo / Men having a coffee in Mijas Pueblo

Instead of walking towards our block of flats she – much to my surprise – walked up the hill in the opposite direction. I rolled down the window and shouted at her to let her know our entrance was across the street, in the same building as the car had been parked. She understood right away what I meant. We had taken the lift up and down several times, and she knew her way around…

She used her key to open the gate. Then started walking along the balcony in the first floor. I thought that was weird, as my apartment is in the third floor… 😜 Mary had told me before that sher sense of direction is bad, but this was really bad. Again I rolled down the window to guide her. She turned. Obviously, she didn’t find the button at the lift because suddenly I saw her running up the stairs. I was astonished when I saw her walking along the balcony in the second floor. Actually, I thought she was kidding, but she wasn’t. So I had to stop her again. She went back to the stairs and finally made it to the third floor. And the right apartment. Soon she came out with her cardigan, with a big smile on her face. Contented I leaned back in the seat of the car and waited for her to come and sit. However, all of a sudden I see her walking along the balcony on the groundfloor… 😮

I had to laugh. When she finally got back to the car, carrying the cardigan, I said to her that this wasn’t «bad sense of direction but NO sense of direction». 😂 Lucky there were noone in the two apartments she had tried to get into on her way upstairs, believing that her cardigan was hiding behind those entrance doors… She laughed as well and made jokes about me writing a blog about her bad sense of direction. So I did. 😊

Finally, we headed for Mijas Pueblo. I had been there a couple of times before and didn’t need to use the GPS in the car. I wonder if Mary was impressed by that? We had a nice trip to the mountain village in the sunset. You will see some photos attached with this blog post as proof.

Fullmåne i Spania / Full Moon in Spain

Fullmåne i Spania / Full Moon in Spain

Fullmånen i Spania / The Spanish Full Moon

(English further down)

Fullmåne inntreffer når månen er på motsatt side av jorda i forhold til sola. Siden sola er rett overfor månen, vil lyset fra sola lyse opp månen fullstendig, og vi ser månen fra jorda som «fullmåne». Fullmånen har visstnok effekt på menneskekroppen. Jeg bestemte meg for å bli ute på terrassen en stund i går kveld, i tilfelle fullmånen kunne ha positiv effekt på meg.

Fullmånen har blitt sett på som et mektig objekt så lenge mennesket har vendt nesen opp mot himmelen. Jeg hadde ingen plan hverken om å kontrollere biologien eller oppførselen min eller gjøre noe paranoid. Jeg hadde ikke ambisjoner om å bli gravid, føde eller ha et anfall, og følte meg heller ikke ustabil med behov for å utrette noe kriminelt. Men hva om fullmånen kunne gi meg en fysisk «boost»? Dette måtte jeg finne ut!

Ifølge noe forskning, er det ingen sammenheng mellom månens syklus og menneskets biologi og adferd. Andre studier viser det motsatte. Det er antydet at det er lysstyrken på nattehimmelen, og ikke fullmånen, som har skylden for økt kriminalitet når det er fullmåne. Soldater og krigere hadde nytte av lyset fra fullmånen når de skulle ut på tokt og i kamp. Kanskje var det ikke fullmånen som gjorde at de gikk berserk? Hvis det imidlertid er slik at månen har effekt på menneskelig oppførsel, kan det være at den ga dem en ekstra «boost».

Jeg lurer på om det kan være sånn at månen påvirket mennesker og dyr mer før moderne tid og kunstig belysning. Kan det være at fordi vi oppholder oss innendørs mesteparten av tiden, er vi ikke like påvirket av energiene i naturen lenger? Eller påfører månens gravitasjonskraft oss spenninger og disharmoni like mye som før, samtidig som den påvirker frekvensene i kroppen vår mentalt, dvs. menneskesinnet?

Jeg leste på internett at vår fysiske energi er på topp når det er fullmåne, og at fullmånen gir energiforandring. Det er akkurat hva jeg trenger! Mye mer energi, faktisk! Det er jo tross alt derfor jeg har kommet til Spania. Noen mennesker føler en «bølge» av energi og får derfor mer utholdenhet. Jada, jeg gjør plass for det som kommer – Jeg gjør plass for eneripåfyll! Må faktisk innrømme at jeg har litt mer energi i dag enn i går.

Den store runde månen lyser opp himmelen / The big round moon lighting up the sky

English:

A full moon occurs when the sun and the moon are on opposite sides of the earth. Because the sun is directly across from the moon, the light completely illuminates it, making the moon appear completely full on planet earth. The full moon supposedly affects the human body. I decided to stay outside for a while last night, in case it had a positive effect on me.

The full moon has been regarded as a powerful entitiy for as long as people have turned their faces upwards. My plan was neither to control my biology or behaviour nor did I feel like going insane. I had no intention of getting pregnant, giving birth or having a seizure, and didn’t feel unstable or in need of committing a crime. But what if the full moon could give a boost to my physical condition? I had to give it a try!

According to some research there is no correlation between the lunar cycle and human biology or behavior. Other studies show the opposite. It is suggested that it is the brightness of the night sky, and not the full moon that is to blame for temporary rises in crime. Soldiers and warriors needed the light of the full moon to conduct night time operations. They may not have been influenced by the full moon to «go crazy». However, if it is true that the moon has an effect on human behaviour it may well be that it gave them an additional boost.

Anyway, it is possible that the moon affected people and animals more before modern times and artificial lighting. Could it be that because we stay indoors most of the time we are not so affected by the energies of nature any more? Or does the moon’s gravitational influence still bring about tension, disharmony and affect the frequencies of the mental body, i.e. mind of human beings?

I read on the internet that our physical energy is at its peak when there is a full moon, and that it brings energy shifts. That’s exactly what I need! A lot more energy, actually! After all, that’s why I came to Spain. Some people feel a surge of energy and therefore have more endurance. Yes, I am making room for what’s coming – I am making room for an energy refill! I must admit I feel more energetic today than I did yesterday.

Gaver fra gjestene /Gifts from the guests

Gaver fra gjestene /Gifts from the guests

(English further down)

Dagen i dag har stort sett bestått av soving, soling og lading. I tillegg har jeg bodd meg inn her i leiligheten min i Spania. Har ryddet på plass personlige ting som toalettsaker og klær, som jeg låser inn i et skap når jeg ikke er her. Jeg leier ut til venner og venners venner (bosatt i Norge) når jeg ikke bruker ladestasjonen selv. Sånn at jeg har litt inntekt på leiligheten, ikke bare utgifter.

Gaver fra gjestene mine / Gifts from my guests

Mine to siste gjester, som dro hjem til Norge rett før jeg kom ned hit, hadde etterlatt leiligheten ryddig og ren. De hadde også skrevet et morsomt innlegg i gjesteboka, med bilder og det hele. I tillegg lå det gaver til meg på kjøkkenbordet. Mona hadde strikket superflotte sokker til meg og Anita hadde strikket fine kopptuer (også kalt oppvaskklut). Selvsagt i farger som jeg digger, og som matcher med fargene i leiligheten. Så koselig! 😊🧡

Her er også spor etter bursdagsfeiring. Ballonger og bursdagskroner, som de har brukt under feiringen. Jeg regner med det ble et glass øl eller to på finingene også. 🍻🎈

Spor av bursdagsfeiring / Traces of a birthday having been celebrated

Det er godt å komme til Spania og få en ekstra sommer når det har blitt høst og kaldt hjemme i Norge. Flyreisen i går var heldigvis ikke så utmattende. Med direktefly og kort vei til leiligheten fra Malaga flyplass, går det greit. Jeg har imidlertid blitt mer og mer utmattet utover dagen i dag. Ikke fordi jeg har gjort så mye, for jeg har faktisk bare slappet av. Men ettervirkningen etter anstrengelser og gjøremål, kan komme lenge etter en aktivitet (f.eks. reisen hit). Noen ganger merker jeg ikke utmattelsen før det har gått flere timer, andre ganger kan den komme som kastet på meg en eller to dager senere.

English:

I have spent today sleeping, sunbathing and «charging» my body. In addition, I have made myself comfortable here in my Spanish apartment. I have put personal items like toiletries, clothes, etc. where they belong. Normally I keep personal belongings in a locked up closet when I’m not here. I am letting the apartment to my friends and friends’ friends (living in Norway) when I am not using this charging station myself. Thus I can have some income on the apartment as well, not just expenses.

My two last guests, who went back to Norway just before I got here, had left the apartment clean and tidy for my arrival. They had written a funny greeting in the guest book, with pictures included. And they had left presents for me on the kitchen table. Mona has knitted soft and warm socks for me and Anita has knitted two very nice dishcloths. In colours that I love, of course, and that match the colours in the apartment. So nice! 😊🧡

There are also traces of a birthday celebration. Balloons and crowns, which they must have used during the celebration. I bet the two of them also treated themselves to a drink or two! 🍻🎈

It’s always nice to be able to go to Spain for an extra summer season when autumn and colder days have arrived in Norway. Luckily, the trip was not too exhausting. I had a direct flight and the trip from the airport in Malaga to my apartment is not long. However, I have started feeling more exhausted and fatigued during daytime today. Not because I have been doing a lot of things, as I have actually had a very relaxing day. The aftereffects or reactions after an activity (eg. the trip to Spain) may, however, come at a later stage. Sometimes I don’t feel fatigued until several hours have passed, and on some occasions I don’t feel it until one or two days after the actual activity.