Fanget opp av
Stikkord: Sosial

Lukt av skole / Smell of school

Lukt av skole / Smell of school

Lukten av skole / The smell of school

English further down

Har du noen gang tenkt over at det kan lukte annerledes på ulike arenaer. For eksempel i et klasserom eller en gymsal på en skole? Forbinder du spesielle lukter med din egen skolehverdag fra da du var liten? Fra da du var student? Kanskje minner lukten av matpakker, svett ost og salami, blyanter, viskelær og bøker, våte klær, eller naturfagsrommet deg om spesielle hendelser eller en svunnen hverdag, noe som var?

Samboeren min er lærer, og tidligere denne uka skulle han på tur sammen med kollegaer og elever. Tilfeldigvis gikk turen ned til fjæra nedenfor der hvor vi bor. Jeg benyttet sjansen til å få være litt sosial (på avstand) og suste nedover på Elvis for å få litt lukt av skole. Det var selvsagt mer lukt av sjø der nede, men likefullt fremkalte en time i selskap med skolemiljøet lukter fra en svunnen tid.

Blant elevene fantes det noen svært kreative sjeler. En av guttene lurte på om det gikk an for ungdommer å kjøre moped på sjøen. Den samme gutten spurte meg også hva jeg ville gjort om naustet nede ved sjøen hadde vært en diger tarantella. Jeg kom ikke på noe annet smart å si enn at da ville jeg nok løpt ganske fort bort derfra.

Det er superlenge siden jeg jobbet i et miljø sammen med pedagoger og hadde egne elever, og det føltes oppfriskende å få skravle litt med skolefolk igjen. Noen ganger savner jeg veldig å kunne jobbe som lærer. Jeg hadde en meningsfylt, givende og utfordrende lærerjobb. Etter at jeg ble ME-syk trodde jeg lenge at jeg etter hvert skulle bli frisk og komme meg tilbake i jobb igjen. Etter som årene går, og jeg ikke opplever noen bedring, har jeg imidlertid innsett at det ikke kommer til å skje.

Fornøyd etter en «skoletime» / Happy face after an hour with school people

English:

Have you ever thought that it can smell differently in various settings? For instance in a classroom or a P.E. class at a school? Do you associate particular smells from your own days at school as a child? From your days as a student? Maybe the smell of packed lunches, sweaty cheese and salami, pencils, rubbers and books, wet clothes, or the science room remind you of special events from bygones, something that belongs to the past?

My partner is a teacher, and earlier this week he joined his colleagues and pupils on a seaside excursion. Incidentally, they planned to go to the seaside just below where we live. I took the opportunity to be a little social (from a distance) and rushed down on my Elvis to get a feeling and smell of school. Naturally, the smell of sea was more prominent down by the sea and yet, an hour in the company of school atmosphere evoked smells from a bygone era.

There were some pretty creative souls among the pupils. One of the boys wondered if it would be possible for teenagers to drive a motor bike out at sea. The same boy asked me what I would do if the boathouse down by the seaside had been a huge tarantella. I couldn’t think of anything smart to respond to that so I just said I’d probably run very fast in the opposite direction.

It’s been a really long time since I worked in an environment with teachers and had my own pupils, and it felt refreshing to chat with educators again. Sometimes I miss being able to work as a teacher very much. I had a meaningful, rewarding and challenging teaching job. After I became ill with ME I thought for a long time that I would eventually recover and get back to work again. However, as the years go by and I don’t experience any recovery I have realized that it’s not going to happen.

+7
Bedre helse pga. korona / More stable health due to corona

Bedre helse pga. korona / More stable health due to corona

Utsikten fra stolen til «far» / My view from my late grandfather’s chair

English further down

Jeg har fått bedre helse pga korona, altså pga covid-19 og pandemien. Restriksjoner i kjølvannet av virusspredningen gjør at jeg må holde meg mer hjemme og det blir roligere dager. Jeg er ikke så mye i kontakt med andre mennesker og ikke like sosial som jeg var før korona gjorde sitt inntok for et år siden. Av erfaring vet jeg at jeg blir mer utmattet når jeg møter og snakker med folk. Men jeg elsker å være sosial, og har ofte overgått grensene mine for hvor mye jeg tåler før jeg blir totalt utmattet.

Nå som anbefalingene er å ha minst mulig kontakt med andre mennesker, har jeg ikke «stresset» med dra på besøk eller ha besøk av andre. Siden formen tilsier at gåturer utendørs gjør meg utmattet for lang tid etterpå, har det blitt enda roligere dager hjemme alene.

Jeg merker at formen er mer stabil. Siden jeg ble ME-syk har jeg hatt problemer med å aktivitetsavpasse, dvs. gjøre bare akkurat så mye at jeg ikke får PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring). Jeg vil så mye, og klarer en del, og resultatet blir ofte at jeg får nedturer med dager hvor jeg er sykere i etterkant. Disse dagene har det vært færre av, ganske enkelt fordi jeg ikke har vært på besøk eller på kafé med venninner, og det har ikke vært mulig å dra på min ukentlige tai chi-trening i karateklubben.

Nå tenker jeg ikke lenger på at jeg må lade og gjøre minst mulig på tirsdag og onsdag fordi jeg skal på tai chi onsdag kveld. Jeg trenger ikke sette av torsdag til å ligge på sofaen for å komme meg etter tai chi-økta. Eller ta det med ro og gjøre minst mulig på torsdag for at jeg skal klare å dra og drikke te med ei venninne fredag formiddag.

Ja, jeg skulle ønske at jeg heller kunne møte folk, ha det koselig sammen med familie og venner, men «aldri så galt at det ikke er godt for noe». Jeg kjenner på en ny ro i kroppen. En ro jeg ikke har hatt over tid før. Og jeg sitter ofte i stolen min foran vinduet og kikker ut på det som skjer utenfor, spesielt om formiddagen før kroppen våkner og begynner å «virke» litt.

Stolen som du ser på bildet øverst, er arv etter min morfar. Jeg husker han knapt, siden han døde tidlig, men jeg vet at han betydde svært mye for meg. Mer enn jeg forstår. Jeg kjenner det inni meg. Han representerer arv, fin start i livet, godhet, beskyttelse og trygghet for meg. På en måte minnes jeg han hver gang jeg setter meg i den gamle stolen hans, på saueskinnet. Et skinn som ble født og vokste opp til voksen sau på gården der mora mi og samboeren bor, akkurat slik sauene på gården til morfaren min gjorde. I følge mora mi pleide jeg å følge etter han hvor enn han gikk.

Bildet av benken nedendor representerer også ro i livet for meg. Bildet tok jeg på en luftetur i forrige uke. Du finner flere bilder fra denne friske turen HER.

Hansbakkfjæra

English:

My health is better due to the corona, ie. because of covid-19 and the pandemic. I am forced to stay more at home owing to restrictions in the wake of the virus spread and my days are calmer. I’m not that much in touch with other people and not as social as I used to be before the corona virus made its entry one year ago. I know from experience that I get very exhausted when I meet up with and talk with people. I just love being social, and I have often exceeded my limits for how much I can take before I become totally fatigued.

Now that it is recommended to have as little contact as possible with other people I have not been stressed about or rushing visits, not visiting anyone or having guests. Besides, because of the fact that walks outside make me feel fatigued for a long time afterwards there have been even more quiet days at home on my own.

I have noticed that I’m more stable health-wise. Ever since I became ill with ME/CFS I have had problems adjusting to the correct level of activity, ie. only do as much (or as little) as I can take until I get PEM (exertion-triggered symptom worsening). There are so many things I want to do, and I can do quite a bit. However, the result is very often that I get downturns with days that I feel sicker after the activity. There have been fewer of these days, simply because I have not been out visiting people or met friends at a cafés. Moreover, it has not been possible to attend my weekly tai chi training in the karate club.

I no longer think about charging my batteries or doing as little as possible on Tuesday and Wednesday to be able to go to tai chi Wednesday night. I do not need to set aside all of Thursday to rest on the couch and recover from the tai chi session the previous night. Or take it easy and make sure to have no plans on Thursday because I want to be able to have tea with a girlfriend on Friday.

Yes, I do wish I could be social with my family and have fun with my friends instead. Anyway, do you know or understand this «saying»? – Never so bad that it’s not good for anything». In English they say «every cloud has a silver lining». I can feel a new peace inside myself. A peacefulness that has not been there over a period of time before. Very often I just sit in my chair in front of the window watching whatever happens outside, especially in the mornings before my body wakes up and starts working.

The chair on the top picture used to belong to my late grandfather. I barely recall what he was like, as he died when I was very young. But I do know that he meant a great deal to me. Probably more than I understand, but I can feel it inside. For me he represents inheritance, a good start in life, kindness, protection and safety. In a way, I commemorate him every time I sit in his old chair on the sheepskin. A skin that was born and grew up on the farm where my mum and her partner live, just like the sheep on my grandfather’s farm did. According to my mum I would follow him wherever he went.

The picture of the bench above also represents peace in life to me. I took this picture when I went for a walk last week. You will find more pictures from that trip HERE.

+5
Desperat sosial og bakrus / Extremely sociable and hungover

Desperat sosial og bakrus / Extremely sociable and hungover

Norsk: (English further down)

Deilig med sjokoladekake etter ett års avholdenhet / Chocolate cake

På julebordet for fire dager siden spiste jeg sjokoladekake til dessert. Det er nesten et år siden sist jeg spiste det, og det var fantabulastisk godt! Selvsagt fikk jeg litt vondt i magen etterpå, men det var faktisk verdt det. Dessuten er det påbudt å fråtse på julebord.

Jeg var i overraskende god form dagen etter julebordet mandag, som du kan lese om HER. Jeg holdt ut i seks timer og var den siste som dro hjem. Det var først utpå kvelden på tirsdag at jeg begynte å føle på «bakrusen». Og dagen deretter var jeg enda slappere. I tillegg fikk jeg feber. Det er vanlig ved ME. Man blir på en måte lurt av sin egen kropp. Og folk rundt blir i alle fall lurt, som ikke merker at den ME-syke får en nedtur i etterkant. Ekstrem utmattelse og andre symptomer kan komme lenge etter at man har vært i aktivitet. I dag er det fredag og jeg føler meg litt bedre, om jeg legger godviljen til… Kanskje kan jeg forvente å «komme meg» til søndag, som da blir seks dager etter julebordet. Én dag av livet mitt per time på julebordet…

Jeg smiler litt når jeg tenker på de gode samtalene under julebordskvelden. 🙂 Når jeg endelig slipper utenfor husets fire vegger, blir jeg desperat sosial og nesten i angrepsposisjon for å få kommunisere med trivelige mennesker. Om du møter meg og synes jeg ser uforskammet opplagt ut, kan det være adrenalinet ved å få snakke med deg som herjer i kroppen. 😀

Når ME-folk møtes, kan det bli litt snakk om det vi har felles. Felles venner og bekjente, felles erfaringer og opplevelser, felles hobbyer og interesser, osv. Akkurat som når hvem som helst møtes. I tillegg har vi en felles sykdom, som jeg har oppdaget kan være ganske interessant å snakke om. Fordi jeg skjønner mer om ME ved å snakke med andre som har sykdommen, og fordi det kan lette forhold i hverdagen eller gi inspirasjon på ulike vis. Men sutring prøver jeg å holde meg unna.

Pga min ekstremt gode sosiale intelligens og mine kommunikative ferdigheter, fikk jeg med meg mye «faglig» kunnskap, inspirasjon og ideer til ettertanke hjem fra julebordet. Mot slutten av kvelden var det en ung mann som litt humoristisk spurte meg «har du flere spørsmål?». Da skjønte jeg at jeg hadde bidratt til litt underholdning i selskapet… 😀

Den samme unge mannen tipset meg om et program som tar bort blått lys på PC og mobil, som kan bidra til at man blir mindre sliten av å sitte ved skjerm. Det må testes ut. En professortype hadde utviklet en kur for å rense galleblæra, noe som kan bidra til at mage og tarm blir friskere. Denne kuren har jeg nå fått tilsendt på e-post. Det blir både spennende og skummelt å teste ut, så jeg venter nok til etter jul. En annen mann ved bordet fortalte at han alltid har med seg en sekk med stol når han er ute. Kanskje jeg skal vurdere å bytte ut dameveska med en slik innretning? Det er ofte jeg «går tom» og savner å kunne sette meg ned for å hvile når jeg er ute og farter.

Jeg hadde også et triks på lager, som jeg delte med disse herrene, nemlig å lure kroppsmaskineriet ved å drikke litt vin. Jeg har merket at jeg kan holde ut i selskaper lenger etter et par glass vin. Dvs. der og da. Fin med vin! Men nedturen og bakrusen kommer jo likevel.

Ei dame som jeg snakket med, har leilighet i Spania, og drar nedover til solens hjemland like ofte som meg. Vi snakket litt om at vi føler oss i bedre form når vi er der. Hun påpekte at hun merket veldig godt at stabilt klima over tid gjorde godt for kroppen. Jeg har ikke tenkt over at det er viktig å være der over tid, dvs. i lengre perioder. Men det er selvsagt noe jeg bør teste ut! 😀

Denne gode formen forsvant / The feeling of being fit is gone

English:

Four days ago I went to a Christmas party. There I had some chocolate cake for the first time in 12 months. It was delicious! Naturally, I got stomach pains afterwards, but it was worth it anyway. Besides, it is actually compulsory to stuff oneself at Christmas parties.

I felt surprisingly well the following morning, after the party which you can read about HERE. I lasted six hours altogether and was the last one to leave. It wasn’t until Tuesday night that I started feeling «hungover». And the following day I felt even more fatigued. In addition I got a fever. That’s usual with ME. In a way your own body fools you. And other people are fooled as well because they don’t notice how the ME-sick person suffer the consequences the following days. Extreme fatigue and other symptoms can appear a long time after activity. Today is Friday and I’m feeling a little better again, I think… Maybe I can expect to recover by Sunday, which will be six days after the Christmas party I went to. One day of my life per hour I spent at the party…

I’m smiling when I think of the nice conversations we had during that night. 🙂 When I’m finally able to leave the house I get extremely sociable and more or less attack people for the purpose of communicating with them. So if you see me and find that I look exceptionally fit it might just be the adrenalin ravaging inside my body because I’m happy when speaking with you. 😀

When people who are sick with ME/CFS meet it is very usual to talk about things they have in common. Mutual friends and acquaintances, common experiences and adventures, hobbies and interests. Just like when anyone meets. In addition we have the same disease, which I have found can be a pretty interesting subject. Due to the fact that I understand more about ME when I talk with others who have the disease and because it can facilitate a few things in everyday life or give inspiration. However, I try to stay away from whining people.

Due to my extremely good social intelligence and my communicative skills I got a lot of new knowledge, inspiration and ideas to reflect on after the Christmas party. At the end of the night there was a young man who asked humorously «do you have any more questions?» It made me realize that I had contributed to some entertainment at the party. 😀

That same young man gave me a tip about a program that takes away the blue light on computers and mobile phones. Which obviously can make it less tireing to sit by a screen. I will have to test it out. A professorial guy talked about a cure to cleanse the gallbladder that he had developed. Which may contribute to good health in the stomach and intestines. I had this cure sent on email. It will be exciting but also scary to test it out, and I will probably wait until the new year. Another man by my table told us that he always carry a backpack with a chair in it whenever he goes places. Maybe I should consider exchanging my ladie’s bag for a backpack like that? Very often I feel that I’m running out of energy and I miss being able to sit down to rest when I’m outside.

I also had a trick to share with the guys. I told them about the way I am able to fool of trick my body by drinking wine. That I have noticed that I can endure for longer at parties after a couple of glasses of wine. Fine with wine! However, I still have to suffer the consequences the following days as the «hangover» will be there just the same.

A lady I was talking to told me that she also owns her own apartment in Spain. And she likes to go there three or four times a year. We chatted about how we feel better when we are in this climate. She poined out that she felt better as a result of staying in this stable climate over a period of time. That it does wonders for her wellbeing. It was new to me that it’s the stability in the climate that can make you feel better. Of course I need to find out for myself! 😀

+2