Fanget opp av
Stikkord: solnedgang

Rips og solnedgang / Redcurrant and sunset

Rips og solnedgang / Redcurrant and sunset

Mine gamle ripsbusker / My old redcurrant bushes

English further down

Da jeg flyttet fra huset vi bodde i frem til februar i år, tenkte jeg at det kom til å bli godt å slippe å tenke på alt hagearbeidet. Når man bor i blokk, trenger man ikke bekymre seg for alt som venter på å bli gjort utendørs. Samtidig tenkte jeg at jeg kom til å savne bærbuskene mine, og jeg har vært spesielt glad i de flotte ripsbærbuskene som har gitt oss mange deilige desserter og nydelig syltetøy. Men i stedet ville jeg få solnedganger på vårt nye hjemsted, noe vi ikke hadde, og det er mye mer verdt!

Nå har jeg imidlertid fått begge deler, både ripsbusker og solnedganger. Hage har vi ikke, men drømmen om å ha ripsbusker utenfor er nå blitt til virkelighet. Samboeren min og jeg dro til Plantasjen, og sannelig stod det to fine, små ripsbusker der og ventet på oss. Bjørn plasserte dem i handlekurven, sammen med en sekk plantejord, og så styrte vi mot kassa. Der var det kø! Og siden det stod et kafébord med to stoler utstilt ved kassakøen, satte jeg meg like godt der mens Bjørn tok seg av køståing. Det vanket mange spørrende blikk mens jeg satt der. Kanskje lurte de på om jeg var en del av inventaret, kanskje lurte de på om jeg ikke følte meg bra. Om de hadde spurt, skulle de fått svar.

Disse to ripsbuskene fikk bli med oss hjem / These two redcurrant bushes came with us back home
Ripsbusker flytter inn på verandaen / Redcurrant bushes on the terrace

Vel hjemme igjen, ble Bjørns rolle gjort om fra sjåfør og shopping-boy til gartner. Mens jeg tok meg av sofasittejobben, gikk han i boden for å hente de to greske krukkene. Etterpå ga jeg detaljerte og gode råd om hvordan buskene kunne plantes, noe han slett ikke var så glad for. Hva tenkte jeg på? Han er da mann, og vet best selv!

Jeg vet at to turer ut i løpet av én dag er i overkant, siden jeg har ME. Men om den første var kort og effektiv, var den andre fin og romantisk. Fra stuevinduet i leiligheten så vi at sola kom til å gi oss et fargerikt skue i det den gikk ned, og vi skyndte oss ned til sjøen for å overvære skuespillet. Jeg på Elvis (el-sparkesykkelen min) og Bjørn på vond fot. Men gevinsten var stor. Jeg slutter aldri å bli overrasket og overveldet over hvor flott naturens eget fargeskrin er. Og jeg elsker å ta bilder av det!

Hansbakkfjæra, Ranheim

Etter leggetid kom jeg plutselig på at ripsbuskene ute på verandaen ikke hadde fått vann. Jeg slo straks på lyset, kastet på meg morgenkåpa og fant frem vannkanna. Kunne jo ikke ta sjansen på at de ble tørste og visnet i løpet av natta! Det blir spennede å se om det kommer noen søte, røde bær allerede i år.

Om ikke buskene blåser bort i vinden her på Ranheim, tror jeg det kan bli nok til minst én dessert i slutten av juli. Jeg spurte Bjørn om ripsbuskene kan få komme inn om det blir for værhardt, men han mente at det ikke var noen god idé, siden de da kan bli bortskjemte og kanskje vil kreve å få komme inn hver dag. 🙂

Bjørn koser seg i solnedgangen / Bjørn enjoying the sunset
Bjørn tar bilde av meg som tar bilde av solnedgangen / Bjørn taking a picture of me taking a picture of the sunset

English:

When I moved from the house that we used to live in until February this year I thought that it would feel good not having to bother about all the gardening. When you live in a residential area with flats you don’t have to worry about any work waiting to be done outside. Simultaneously, I also thought that I would probably miss my berry bushes, and in particular I have been very fond of the redcurrant bushes which have given us many delicious desserts and really nice jam. Anyway, instead we would get lovely sunsets in our new home, which we did not experience where we used to live, and that’s worth a great deal more to me!

Now, however, I have got both, redcurrant bushes as well as sunsets. We don’t have a garden but the dream to have redcurrant bushes outside has come true. My partner Bjørn and I went to a garden centre close by and indeed there were two nice, small redcurrant bushes waiting for us there. Bjørn put them in the trolley, along with a sack of plant soil and then we headed for the checkout counter. There was a huge queue! As there happened to be a café table with two chairs on display by the till queue I thought I might as well sit down there while waiting for Bjørn to take care of standing in a line. There were many questioning glances while I sat there. Maybe they were wondering if I was a part of the inventory, or if I wasn’t feeling well. If anyone had asked I would have given them an answer.

It’s wine o’clock for the redcurrant bushes

Back home again Bjørn’s role was changed from driver and shopping boy to gardener. While I saw to that the couch had company he went off to the storage room to get the two Greek flowerpots out. Afterwards I gave him some good and detailed pieces of advice on how to plant the bushes, which he wasn’t that happy about at all. What was I thinking! He is a man, for heaven’s sake, and naturally he knows best himself!

I know that two trips during one day is a bit too much, due to the fact that I have ME. Nevertheless, the first one was short and efficient, the second one nice and romantic. From the living room window in our apartment we could see that the sun was going to give us a colourful and lovely sight as it set and we hurried down to the seaside to watch the spectacular act. Me on Elvis (my electric scooter) and Bjørn with a bad foot and a limp. But no pain, no gain! I never cease to be surprised and overwhelmed by how magnificent nature’s own paintbox is. And I just love taking pictures of it!

Hansbakkfjæra, Ranheim

After bedtime I suddenly realized that the redcurrant bushes out on the terrace had not been watered. Immediately, I switched on the light, put on my dressing gown and got out the watering can. I simply couldn’t take the chance on the bushes getting thirsty and withering during the night. It will be really exciting to see if there are any red, sweet berries already this summer.

If the bushes don’t blow away due to the windy weather here at Ranheim I think there may be enough berries for at least one dessert at the end of July. I asked Bjørn if the bushes were allowed inside when the weather is too harsh. He said it is not such a good idea, though, as they may get spoiled and may then demand to come inside every day. 🙂

Fargerikt på Dovrefjell / Colourful Dovrefjell

Fargerikt på Dovrefjell / Colourful Dovrefjell

Norsk/English

Når vi kjører fra Trondheim til min samboers fødeby i Gudbrandsdalen, krysser vi Dovrefjell. Dette er lyspunktet på kjøreturen fra Trondheim til Otta, som ellers er ganske kjedelig. Jeg gleder meg til naturopplevelsene der hver gang, med mindre det er vinter og snøfokk. Høsten på fjellet er helt fantastisk.
When we drive from Trondheim to my partner’s hometown in Gudbrandsdalen, we cross Dovrefjell, a mountain range in Central Norway. This is the bright spot on the drive from Trondheim to Otta, which is otherwise quite boring. I always look forward to seeing the amazing scenery up in those mountains, unless it’s winter time and there are snowstorms. I find autumns in the mountains to be the most spectacular. Absolutely fantastic!

Det føltes som vi hadde valgt den aller flotteste høstkvelden til å krysse fjellet på denne gangen. Siden jeg har nedsatt energi og funksjon, har det blitt slutt på gåturer i fjellet for min del. Derfor opplever jeg det som en begivenhet å få komme opp i fjellheimen ved hjelp av moderne transportmidler. Takk og pris for at vi har bil! 🙂
I think we probably chose the most beautiful autumn evening to cross the Dovre mountains. Due to my reduced energy and therefore also less ability to be active I never go hiking any more. That’s why it’s such a great experience to get up there with the help of modern means of transport. I really appreciate having a car! 🙂

Sjåføren min stopper der fotoapparatet mitt må ut i frisk luft. Vi – fotoapparatet og jeg – nøyde oss med to stopp ute i det fantastiske fargeskrinet på turen over fjellet, og det ble mye frisk fjelluft på kort tid! 😀
My private driver (ie. my partner) stops wherever my camera needs fresh air. We – my camera and I – were quite content with two stops out in the fantastic paintbox on our way across the mountain, and there was a lot of fresh air in limited time! 😀

Takket være køkjøring hjemmefra og et godt stykke sørover fredag ettermiddag, fikk vi også med oss en dramatisk solnedgang på fjellet. Sjåføren var misfornøyd med at kjøreturen tok så lang tid, men uten rushtrafikken hadde vi ikke fått vinket god natt til sola på Dovrefjell. 🙂
Thanks to a lot of traffic and driving in a queue from we left home and quite far south Friday afternoon we got to experience a dramatic sunset in the mountain. The driver was actually dissatisfied because of the fact that traffic was so slow, but without the rush hour traffic we would not have been able to wave good night to the sun at Dovrefjell. 🙂

Se på bildene mine, så kan du være med på turen over Dovrefjell! 😉
See my photos above to join me on the ride across Dovrefjell! 😉

Universets kinosal / The theatre of the universe

Universets kinosal / The theatre of the universe

Norsk:
(English below the pictures)

I universets egen kinosal gir soloppgang og solnedgang oss vakre festforestillinger. Vi kan oppleve praktfulle nyanser og dramatiske fargespill. Sola gir oss lys, varme, liv, og energi. Og senere gir den oss muligheten for å roe ned og takke for dagen. Både her i Spania og der du befinner deg.

Soloppgangene får jeg sjelden eller aldri med meg. Siden sola står opp ca halv ni i Spania på denne tiden av året, har jeg sett påfallende få av slaget. Kroppen min er ikke interessert i å våkne så tidlig. Men når dramaet rundt solnedgangen utspiller seg på himmelen utenfor stuevinduet mitt i kveldinga, sitter jeg klar i sofaen eller ute på terrassen. Dette er universets kinosal, og min kinosal, og jeg blir aldri lei av opplevelsen og inntrykkene.

Kameraet blir flittig brukt under disse festforestillingene, og skyene bidrar til at ingen kvelder er like. Fargespillet er storslått, og endrer seg hele tiden. Virkeligheten er mye bedre enn etterligningen (bildene), men nedenfor ser du noen av festbildene jeg har tatt etter nyttår. I morgen kommer det flere.

Et annet flott skue her er alle fuglene som flyr i flokker vestover ved soloppgang og østover ved solnedgang. Hvorfor de har denne «rutinen», vet jeg ikke. Kanskje har det noe med mattilgang å gjøre? Noen som vet?

Når jeg har dager da jeg ikke orker eller klarer så mye, er i alle fall disse ettermiddagsforestillingene veldig MEningsfulle for meg. Det handler om å sette pris på de små ting, og å ta vare på øyeblikkene som gir MEning. Ha en fin og meningsfull dag der du er!

Photo: Kari Engesvik (faktisk)
Photo: Kari Engesvik (faktisk)
Utsikt fra universets kinosal / View from the theatre of the universe
Solnedgang fra terrassen / Sunset from my terrace

English:

In the theatre of the universe sunrises and sunsets give us beautiful gala performances. We can experience magnificent shades and dramatic plays of colours. The sun provides us with light, warmth, life, and energy. And later it gives us the opportunity to calm down and be thankful for another day. Here in Spain as well as wherever you are.

I hardly ever get to see the sunrise. As the sun rises at around half past eight at this time of the year in Spain I have seen conspicuously few of them. My body is just not interested in waking up that early. However, when the drama of the sunset unfolds in the sky outside my living room window in the evening you will find me sitting on the couch or outside on the terrace. This is the theatre of the universe, and my very own cinema, and I never get tired of the experience and the impressions.

I keep my camera close during these performances and the variation in shapes of clouds contribute to the fact that no nights are alike. The play of colours is magnificent and changes over and over again. It looks even better in real life than the imitations (pictures). Anyway, above you can see some of the sunset pictures I’ve taken the last couple of weeks. Tomorrow I will post more.

Another great sight from my terrace is the flocks of birds flying westwards during sunrise and eastwards during sunet. I don’t know why they have this «routine». Maybe it has something to do with food supply? Does anyone know?

There are days that I’m not capable of doing much. Then I can at least look forward to these afternoon performances. They become even more MEaningful to me. It’s all about seeing the value in the little things and appreciating the moments that give MEaning in life. I wish you a meaningful day wherever you are!

Lille juliaften / The day before Christmas

Lille juliaften / The day before Christmas

Norsk / English

Aldri har jeg opplevd en slik varm og god dag på lille julaften som i dag! Her i Spania hadde vi 25 grader i skyggen og over 40 i sola. Mer lille juliaften enn lille julaften… Det ble en skikkelig ladedag på terrassen!
Never have I experienced such a nice and warm day on the day before Christmas! Here in Spain we had 25 centigrades in the shade and more than 40 in the sun. It felt more like July than December… A great day for charging on the terrace!

Bjørn sørget for førjulskonsert på terrassen.
Bjørn gave a pre-Christmas concert on the terrace.

Bjørn og jeg på stranda lille julaften.
Bjørn and I at the beach on the day before Christmas Eve.

Julepyntet på stranda. Det ble til og med et lite julebad!
Dressed for a Spanish Christmas this year. We even went for a swim.

Fantastisk å kunne sitte barfot nede ved havet og se på soledgangen midt på vinteren.
Fantastic feeling to sit barefoot down by the sea in the middle of the winter to watch the sunset.

Kvelden ble avsluttet på tradisjonelt norsk vis… Med «Gravinnen og hovmesteren» på NRK.
We finished the night the traditional way by watching «Dinner for one».

Jeg var død / I was dead

Jeg var død / I was dead

Siste kveld med Mary / Last night with Mary

(English further down)

Jeg visste at det kom til å bli sånn på forhånd. Men jeg valgte å gjennomføre. Ville være på tilbudssiden. Når ei god venninne tar turen helt fra Irland til Spania for å besøke meg, synes jeg at det er naturlig. Og en selvfølge når dattera kommer helt fra Norge til Spania for å besøke meg.

Natt til søndag gikk altså med til drosjetjeneste. Litt før ett dro jeg til Malaga flyplass for å hente dattera. Vi var hjemme i leiligheten litt før halv tre. Klokka fem, etter to timers søvn, dro jeg ut på nytt kjøreoppdrag. Da skulle Mary skysses til flyplassen og reise hjem til Irland. Hun måtte i tillegg ha litt veiledning inne på terminalen, siden hun har dårlig retningssans. Mer om det i et senere blogginnlegg.

Nyter siste solnedgang med Mary / Enjoying the last sunset with Mary

Jeg var i seng igjen rundt seks, og sov stort sett hele dagen i går (søndag). Det kjentes ut som om jeg hadde influensa, med feber og vondt overalt. Det er slik jeg blir når kroppen streiker. Men jeg var våken et par timer utpå dagen. Holdt dattera med selskap ute i sola på terrassen. Da hun senere gikk en tur ned til havet for å bade, sov jeg et par timer igjen. Deretter kokket og spiste vi, før det ble mer avslapping. Vi ble ikke «gammelpoteter» noen av oss, og vi var i seng «til rett tid».

I går var jeg død, på en måte. I alle fall var kroppen min ganske død. Etter 12 timers søvn igjen i natt, føler jeg meg bedre. Er i remisjon. En fin dag ute i en deilig solingsstol har også gjort underverker. I kveld skal vi ut og kose oss på kinesisk restaurant litt lenger ned i gata, Thea og jeg. Etter solnedgangen. For i Spania spiser man ikke middag før etter at sola har gått ned.

Solnedgang i Spania er like vakkert hver gang / Sunset in Spain is always beautiful

English:

I kind of knew it would be like this beforehand. But I chose to go through with it anyway. I wanted to treat them well. When a very good friend comes all the way from Ireland to Spain to pay me a visit it’s only natural. And it’s also a matter of course when my daughter comes all the way from Norway to Spain to stay with me.

So I spent Sunday night as a private chauffeur. Just before one o’clock I left for Malaga airport to pick up my daughter. We arrived back at the apartment around 2.30 am. At 5 am , after having had two hour’s sleep, I had another driving assignment. I was taking Mary to the airport to go back to Ireland. She also needed a bit of guiding inside the terminal building as her sense of direction is very bad. I will write more about that in another blog post.

I went to bed again at around 6 am. and went on to sleep most of that day (Sunday). I felt like having the flu, with a fever and pains everywhere. That’s what happens when my body can not take any more. I was awake for a couple of hours in the afternoon. Kept my daughter company out in the sun on the terrace. When she went down to the ocean for a swim a little later I had another couple of hours’ sleep. Afterwards we cooked, ate and had a relaxing night on the couch. We had an early night, too.

Yesterday I was dead, in a way. At least my body felt pretty dead. However, after sleeping another 12 hours last night I feel a little better now. I’m in remission. A nice day out in the sun has also been good for me. Tonight my daughter Thea and I will eat out at a Chinese restaurant situated down the street. After sunset. Because in Spain you never eat dinner until after sunset.

Trocadero

Trocadero

(English further down)

Strandpåfyll ved Trocadero i Benalmadena / The beach by Trocadero, Benalmadena

I kort gangavstand fra leiligheten min i Spania ligger strandrestauranten Trocadero. De åpnet i juli, og et besøk der stod på lista over ting vi ville gjøre. I alle fall én gang i løpet av de tolv dagene vi var der på ferie. Gjennomførbart? Jada!

Sol og varme gir energi til en ME-syk kropp, og stranda lokket til soling og bading. Men med gjentatte strandformiddager, blir det mindre av andre utskeielser. Det handler hele tida om aktivitetsavpassing og prioritering. En kveldstur til Trocadero måtte derfor kombineres med en dag uten andre påfunn, dvs. mye hvile hjemme i leiligheten på formiddagen.

Meg på toppen av Trocadero / Myself at the top level of Trocadero

Teen smakte eksepsjonelt godt i disse fantabulastiske omgivelsene. I følge Bjørn gjorde også ølet det. Forventningene til Trocaderos ny flaggskip innfridde. For et fantastisk flott og stilig sted vi har fått i nabolaget! Og med en utsikt til havet i solnedgangen som ikke kunne vært mer romantisk! 😍

Bjørn koser seg. Øl og te på Trocadero / Bjørn enjoying his beer at Trocadero

Kan man savne et sted etter å ha vært der bare én gang? Kanskje jeg bare savner Spania litt ekstra etter denne gode opplevelsen? Jeg tar gjerne på meg en kjole og drar ned dit for flere gode opplevelser! Kanskje neste gang jeg er i Spania. 🌞

Fantastisk utsikt fra Trocadero / Fantastic view from Trocadero

English:

The beach restaurant Trocadero is a short walk from my apartment in Spain. They opened up in July and a visit there was on our list of things to do. At least once during the twelve days we spent there in August this year. Possible? Yes, indeed!

Sun and warmth provide energy to an ME-sick body and the beach was tempting, with sunbathing and swimming. However, repeated trips to the beach in the mornings means less energy for excess activities. It all comes down to adjusting and getting one’s priorities right. Therefore, I had to combine an evening trip to Trocadero with less acts and projects during the day, ie. rest a lot at home in the apartment during the day.

My tea tasted very nice in these marvellous surroundings. So did the beer, according to Bjørn. Our expectations to Trocadero’s new flagship were fulfilled. What an amazing and cool place we have in our Spanish neighbourhood! And with a view to the sunset that could hardly have been more romantic! 😍

Is it possible to miss a place that you have only visited once? Maybe I just miss Spain a little extra after this grand experience? I will be happy to put on a dress and go down there for more nice experiences later! Maybe when I’m in Spain next time. 🌞