Fanget opp av
Stikkord: seaside

Bremsene på / The brakes on

Bremsene på / The brakes on

Hansbakkfjæra

English at the end

De siste årene har bremsene mine stått på nesten hele tiden. Det er i alle fall slik det føles. Jeg kjenner det best i hoftene/bekkenet og i lårene. Når jeg står eller begynner å gå er det som om en bremse aktiveres. Den hemmer meg i å bevege meg fritt fremover. Løping er utelukket. Det blir som å prøve å gå eller løpe mens noen holder meg igjen med et belte eller tau rundt magen, og jeg nesten ikke kommer meg av stedet. Man blir temmelig sliten og utmattet av å alltid ha en brems på når man skal gjøre noe. Nesten å prøve å svømme med tre lag klær på.

Jeg skulle ønske at ME-bremsene i hoftene og beina mine ville slutte å bremse meg hele tiden. Det hadde vært fint om jeg bare kunne deaktivere dem, og så sette dem på igjen dersom jeg absolutt trengte det. Jeg har ikke ønsket meg disse bremsene. Har ikke valgt å få dem. De ble bare plutselig installert i meg en dag for ca 11 år siden. Si gjerne fra om du kjenner en oppskrift som kan operere dem ut!

Når jeg er ute med Elvis, elsparkesykkelen min, har jeg ingen bremser på. Det hender at jeg trykker inn håndbremsen, om det går for fort i nedoverbakker, men stort sett synes jeg det er bare herlig å suse avgårde uten bremser. Bremsene i beina virker heller ikke da, og det føles befriende og godt. Jeg kjenner imidlertid grensen for når resten av kroppen min begynner å bremse pga «overanstrengelse», og fornuften bringer da meg hjem lenge før lysten egentlig vil. Når jeg legger meg for å hvile etter en liten tur, merker jeg godt at ME-bremsene har blitt satt på. Og når de først er aktivert, tar det lang tid før de slipper taket.

Det tar bare tre minutter å komme seg fra utgangsdøra og ned til fjæra på Elvis. Elvis og jeg er et godt team, og vi samarbeider godt. Maks tempo er 10 km/t, men i nedoverbakker kan vi trille fortere. Siden jeg liker å få vind i håret og ikke alltid bruker hjelm, må jeg bremse Elvis litt da. Dessuten har jeg erfart at gamle damer som spaserer på samme vei som oss, kan bli ganske skremt når vi snerter forbi, så jeg prøver å roe ned tempoet om jeg ser en av slaget.

Forrige uke gjennomførte Elvis og jeg to slike raske treminuttsturer ned til Hansbakkfjæra. Det gjorde godt for kropp og sjel. Fotoapparatet var også med, og jeg fant mange fine fotomotiv. Ei venninne hang med på sin Elvira (elsykkel) på den ene turen. Samboeren min løp etter på den andre turen, noe som endte med skadet fot og sykemelding. For en gang skyld var det ikke jeg av oss to som trengte krykker…

Har du bremseproblemer?

HER er forrige blogginnlegg om Elvis.

Hansbakkfjæra. En tjeld, to måker. / An oistercatcher and two seagulls at the seaside.
En tjeld speiler seg i sjøen / An oistercatcher and its reflection in the sea
Den gamle kaia i Hansbakkfjæra på Ranheim / The old quay at the seaside at Ranheim
Kaia på Ranheim i solnedgang /The quay at Ranheim at sunset
Solnedgang på den gamle kaia på Ranheim / Sunset at the old quay at Ranheim

English:

In recent years, my brakes have been on almost all the time. At least that’s what if feels like. Most of all I can feel it in my hips/pelvis and the thighs. Whenever I’m standing or walking it’s as if a brake is activated. It restrains me from moving freely forwards. Running is out of the question. It’s like trying to run or walk while someone is holding me back with a belt or a rope around my stomach and hardly managing to move from the spot. You become pretty exhausted and fatigued from always having the brakes on when doing something. Almost like trying to swim with three layers of clothing on.

I wish the ME/CFS brakes in my hips and legs would stop braking and slowing me down all the time. It would have been great if I could just disable them and then put them back on if I absolutely needed to. I never asked for these brakes. I didn’t choose to get them. One day some 11 years ago they were suddenly simply installed inside me. Do let me know if you happen to know of a recipe that can help me get rid of them!

When I’m outside with Elvis, my electric scooter, I do not have any brakes on. Once in a while I use the handbrake, especially if Elvis is speeding downhill, but usually I just love going at full speed without any brakes. Then the brakes in my legs do not work either, and it feels liberating and nice. However, I know the limit for when the rest of my body starts to slow down due to «overexertion» and common sense then brings me back home long before I really desire to return. When I lie down to rest after a short trip I notice very well that the ME/CFS brakes have been applied. And when they have been activated it takes a long while for them to let go.

It only takes me three minutes from the time I leave our apartment at Elvis until I arrive at the seaside. Elvis and I are a good team, and we work well together. Maximum speed is 10 km/h, but downhill it may go much faster. Because I like feeling the wind in my hair and I hardly ever wear a helmet I then need to slow down Elvis a bit. Besides, I have experienced that old ladies who walk on the same road or path as us can get quite frightened when we pass by, so I aim to reduce the speed a little when I see one.

Last week Elvis and I made two quick three-minute trips down to Hansbakkfjæra. It felt good. I brought my camera as well and found many nice subjects for pictures. A girlfriend joined me at her Elvira (electric bike) on one trip. My partner joined me on the other one, partly running after me. That ended with an injured foot and a sick leave. For once I was not the one (out of the two of us) who needed to walk on crutches…

Do you have brake issues?

HERE is my previous blog post about Elvis.

+9
Første tur med Elvis / First trip with Elvis

Første tur med Elvis / First trip with Elvis

Kari og jeg / Myself and I

Norsk/English

De siste dagene har vi hatt knallfint vårvær i Trondheim. Jeg har lenge tenkt at det snart var på tide å slippe Elvis ut av boden. Det er både mørkt og trangt der inne, og det er flere måneder siden han fikk seg en luftetur. Plutselig en dag stod han i gangen. Samboeren min hadde hentet han ut fra boden, etter at jeg ymtet om at vi kunne ta han med på tur.
The past few days we have had brilliant spring weather in Trondheim. For a while I have been thinking that it’s time to let Elvis out from the storage room. It’s dark and pretty cramped in there, and it’s been several months since he was last out to get a breath of fresh air. All of a sudden Elvis was standing in the hallway. My partner had collected him from the storage room, after I had suggested we should take him on a trip.

Elvis er elsparkesykkelen min. Det ble noen turer med den i fjor høst også, men nå har den fått navn, og er dermed oppgradert til «han». Elvis hadde fortsatt energi etter den korte sesongen i fjor, og batteriet viste at han var klar for tur med en gang.
Elvis is my electric scooter. I had a few trips with it last autumn as well. Now the scooter has been named and therefore I upgraded Elvis from «it» to «him». Elvis still had ample energy after last year’s short season, and the battery showed me that he was ready for a trip right away.

Vi har kjørt forbi dette koselige stedet med bekken og brua mange ganger uten å ha sett det. Da vi var til fots, på fortauet, dukket det opp. Kanskje har det blitt grønt på trærne neste gang vi stopper her.
We have passed this nice place with the stream and the bridge many times by car without seeing it. When on foot on the pavement it appeared. I wonder if the trees will turn green by the time we make a stop there next.

Gangbru i Ranheimsfjæra, på Ladestien / A bridge for pedestrians

Bekken (bildet over bildet over) munner ut i ei elv, som munner ut i Trondheimsfjorden.
The stream (picture above the picture above) runs out into a river, which flows into the fjord in Trondheim.

Trondheimsfjorden og Fosenalpene / The Trondheim fjord and Fosen Alps
Bjørn

Bjørn hadde allerede vært noen små våryre turer i nærområdet vårt, rekognosert med tanke på at jeg skulle finne turformen, og var derfor ganske kjent på Ladestien. Han viste Elvis og meg vei og var en god motivator. Det flotte været fikk smilene frem på oss alle tre, som du ser på bildene. 😀
Bjørn had already been doing some walks in our immediate area, inspecting and having in mind that I might feel up to come along on a later occasion, and he already knew the area quite well. Bjørn showed Elvis and me the way and he was a good motivator. The great weather brought a smile on our faces, as you can see in the pictures. 😀

Gåsunger / We call these «gooslings» (Goat willow)
Den gamle kaia på Ranheim / The old quay at Ranheim

Etter at vi hadde kommet hjem, var vi litt nysgjerrige på hva stolpene i sjøen kan ha vært brukt til. Bjørn tenkte at de kanskje kunne ha blitt satt opp i forbindelse med den gamle papirfabrikken, og slo opp for å finne ut av det. Om du er like nysgjerrig som oss, kan du lese i denne linken: Kaia på Ranheim.
After returning home we were curious to find out what the poles in the sea might have been used for. Bjørn thought maybe they could have been set up in connection with the old paper mill and looked it up on the internet to find out. If you are just as curious as we were, you can read about it here: The quay at Ranheim (only in Norwegian).

Det gamle tømmerbassenget / The old timber reservoar
Elvis og jeg / Elvis and I

Dette var vårens første tur med Elvis. Jeg gleder meg til flere turer og danserunder med Elvis i vårt nye nærområde. Det er dette jeg har gledet meg mest til med å bo på Ranheim, altså muligheten til å dra ned til sjøen og fjæra. 🙂
This was my first trip with Elvis this spring. I am really excited to do more trips and dance steps with Elvis in our new local area. Since we moved to Ranheim this is what I have been looking forward to most of all, i.e. the opportunity to get down to the the seaside. 🙂

Elvis og jeg fikk forresten bli med på Frodiths vårdansutstilling. Du finner den HER.
Elvis and I got to take part in Frodith’s spring dance exhibition. You will find it HERE.

+5
Vi skal til Cuba / We are going to Cuba

Vi skal til Cuba / We are going to Cuba

Norsk/English

Tenk at vi skal til Cuba! Vi gleder oss voldsomt! Det blir så spennende! Vi skal få bli med den cubanske svigerinna mi og familien hennes til Havanna, være omringet av livlige og festlige mennesker, høre musikk overalt og kjenne på atmosfæren og folkelivet i Karibien på ekte. Hvite sandstrender og en spennende kultur venter på oss. Jeg kan nesten ikke tro det, men vi skal faktisk reise dit!
Guess what! We are going to Cuba! And we are so looking forward to it! I’s going to be so exciting! My Cuban sister-in-law has invited us to go with her and her family to Havanna. We will enjoy being together with joyful and happy people, hear their music everywhere, feel the atmosphere and street life in the Caribbean for real. White sandy beaches and an exciting culture is awaiting us. I can hardly believe it, but we are actually going there!

Svigerinna mi, som opprinnelig er fra Cuba, var på besøk hos oss i Trondheim, og vi hadde lyst til å ta henne med ned til sjøen. Etter en kort kjøretur var vi nede ved sjøkanten nedenfor der vi skal bo om ikke så lenge. Det ble en fin opplevelse for oss alle. Marlen og jeg ble sittende på en benk og kjenne på sjøen, lufta og stillheten der nede. Så godt!
My sister-in-law, who is originally from Cuba, paid us a visit here in Trondheim and we wanted to take her down to the sea. After a short drive we were down by the seaside that we will be living very close to in the new year. It was a nice experience for all of us. Marlen and I were sitting on a bench for a while feeling the calm sea, the silence and the air down by the sea. Very nice!

Det blir ikke tur til Cuba riktig enda, da, siden koronapandemien må roe seg først, slik at vi kan reise trygt og greit. I mellomtiden kan vi fortsette å glede oss utrolig mye, og spare penger. Kanskje også forberede oss litt ekstra og lære noen spanske ord.
However, we will not be able to go to Cuba just yet. We need to wait for the corona pandemic to calm down so that we can travel safely. In the meantime we will look so much forward to the trip and save up some money. Maybe also do some other preparations as well as learn some Spanish words.

Etter nyttår flytter vi for å bli nabo med sjøen! Det er helt fantastisk! Jeg gleder meg til å kunne rusle ned til sjøkanten i all slags vær og vind. Puste inn sjølufta, skue utover sjøen i alle årstidene, rusle på stier, sparke i høstløv, tråkke i regnpytter, nysnø og skare.
In the new year the sea will become our new neighbour! That’s fantastic! Then I can enjoy going for walks by the seafront in all kinds of weather. I can look out over the sea, in all four seasons, breathe in sea air, stroll on paths, bury my shoes in autumn leaves, tread in rain puddles, newly fallen snow and icy snow.

Det var ikke noe spennende i skjellene som Bjørn fant i fjæra på Ranheim. Kanskje er det perler i de vi finner på stranda på Cuba?
There was not anything exciting in the sea shells that Bjørn found down by the seaside at Ranheim. Maybe there will be pearls in those we find at the beaches of Cuba?

En ekte cubaner smaker på saltvannet 😀 Visstnok er vannet mye saltere i havet utenfor Cuba. Jeg er ingen fisk i vannet, men tror sikkert at jeg kan både flyte og ta noen svømmetak der. Kan hende er det lurt å unngå å bli bitt i tåa av en hai.
A genuine Cuban will test out the sea salt, and taste it. 😀 Apparently the ocean outside Cuba is a lot salter than in Norway. I am not a good swimmer but I bet I will be able to float as well as swim a little when I get there. May be wise to avoid getting bitten by a shark in the feet though.

Siden jeg har ME, mente Marlen at det sikkert blir nok med ti dager for meg på Cuba. Jeg kommer garantert til å bli veldig utmattet og dårlig av turen, og da skulle man tro at jeg ikke bør være der så lenge. Jeg tenker imidlertid motsatt. Fordi jeg kommer til å ha lite energi til å oppleve og delta på opplevelser, må jeg være der mye lenger. For på den måten kan jeg «bevilge meg» rolige dager til sengs, slik at jeg klarer å være med på ting andre dager. Kanskje går det an å se for seg aktivitet og hvile annenhver dag? Jeg er optimist! 🙂
Because of the fact that I have ME/CFS Marlen thought it would be wise that I stay only ten days or so on Cuba. I’m bound to get very fatigued and sick from going on this holidays, and because of that many people will think it’s smart not to stay for too long. Nevertheless, my way of thinking is quite the opposite. Due to lack of energy to take part in experiences and activities I think I need to be there twice as long. Thus I will be able to «grant myself» quiet days in bed so that I will have the energy to take part in all the fun on other days. Perhaps it is possible to be active or rest every other day? I’m optimistic! 🙂

+7