Fanget opp av
Stikkord: pandemi

Bedre helse pga. korona / More stable health due to corona

Bedre helse pga. korona / More stable health due to corona

Utsikten fra stolen til «far» / My view from my late grandfather’s chair

English further down

Jeg har fått bedre helse pga korona, altså pga covid-19 og pandemien. Restriksjoner i kjølvannet av virusspredningen gjør at jeg må holde meg mer hjemme og det blir roligere dager. Jeg er ikke så mye i kontakt med andre mennesker og ikke like sosial som jeg var før korona gjorde sitt inntok for et år siden. Av erfaring vet jeg at jeg blir mer utmattet når jeg møter og snakker med folk. Men jeg elsker å være sosial, og har ofte overgått grensene mine for hvor mye jeg tåler før jeg blir totalt utmattet.

Nå som anbefalingene er å ha minst mulig kontakt med andre mennesker, har jeg ikke «stresset» med dra på besøk eller ha besøk av andre. Siden formen tilsier at gåturer utendørs gjør meg utmattet for lang tid etterpå, har det blitt enda roligere dager hjemme alene.

Jeg merker at formen er mer stabil. Siden jeg ble ME-syk har jeg hatt problemer med å aktivitetsavpasse, dvs. gjøre bare akkurat så mye at jeg ikke får PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring). Jeg vil så mye, og klarer en del, og resultatet blir ofte at jeg får nedturer med dager hvor jeg er sykere i etterkant. Disse dagene har det vært færre av, ganske enkelt fordi jeg ikke har vært på besøk eller på kafé med venninner, og det har ikke vært mulig å dra på min ukentlige tai chi-trening i karateklubben.

Nå tenker jeg ikke lenger på at jeg må lade og gjøre minst mulig på tirsdag og onsdag fordi jeg skal på tai chi onsdag kveld. Jeg trenger ikke sette av torsdag til å ligge på sofaen for å komme meg etter tai chi-økta. Eller ta det med ro og gjøre minst mulig på torsdag for at jeg skal klare å dra og drikke te med ei venninne fredag formiddag.

Ja, jeg skulle ønske at jeg heller kunne møte folk, ha det koselig sammen med familie og venner, men «aldri så galt at det ikke er godt for noe». Jeg kjenner på en ny ro i kroppen. En ro jeg ikke har hatt over tid før. Og jeg sitter ofte i stolen min foran vinduet og kikker ut på det som skjer utenfor, spesielt om formiddagen før kroppen våkner og begynner å «virke» litt.

Stolen som du ser på bildet øverst, er arv etter min morfar. Jeg husker han knapt, siden han døde tidlig, men jeg vet at han betydde svært mye for meg. Mer enn jeg forstår. Jeg kjenner det inni meg. Han representerer arv, fin start i livet, godhet, beskyttelse og trygghet for meg. På en måte minnes jeg han hver gang jeg setter meg i den gamle stolen hans, på saueskinnet. Et skinn som ble født og vokste opp til voksen sau på gården der mora mi og samboeren bor, akkurat slik sauene på gården til morfaren min gjorde. I følge mora mi pleide jeg å følge etter han hvor enn han gikk.

Bildet av benken nedendor representerer også ro i livet for meg. Bildet tok jeg på en luftetur i forrige uke. Du finner flere bilder fra denne friske turen HER.

Hansbakkfjæra

English:

My health is better due to the corona, ie. because of covid-19 and the pandemic. I am forced to stay more at home owing to restrictions in the wake of the virus spread and my days are calmer. I’m not that much in touch with other people and not as social as I used to be before the corona virus made its entry one year ago. I know from experience that I get very exhausted when I meet up with and talk with people. I just love being social, and I have often exceeded my limits for how much I can take before I become totally fatigued.

Now that it is recommended to have as little contact as possible with other people I have not been stressed about or rushing visits, not visiting anyone or having guests. Besides, because of the fact that walks outside make me feel fatigued for a long time afterwards there have been even more quiet days at home on my own.

I have noticed that I’m more stable health-wise. Ever since I became ill with ME/CFS I have had problems adjusting to the correct level of activity, ie. only do as much (or as little) as I can take until I get PEM (exertion-triggered symptom worsening). There are so many things I want to do, and I can do quite a bit. However, the result is very often that I get downturns with days that I feel sicker after the activity. There have been fewer of these days, simply because I have not been out visiting people or met friends at a cafés. Moreover, it has not been possible to attend my weekly tai chi training in the karate club.

I no longer think about charging my batteries or doing as little as possible on Tuesday and Wednesday to be able to go to tai chi Wednesday night. I do not need to set aside all of Thursday to rest on the couch and recover from the tai chi session the previous night. Or take it easy and make sure to have no plans on Thursday because I want to be able to have tea with a girlfriend on Friday.

Yes, I do wish I could be social with my family and have fun with my friends instead. Anyway, do you know or understand this «saying»? – Never so bad that it’s not good for anything». In English they say «every cloud has a silver lining». I can feel a new peace inside myself. A peacefulness that has not been there over a period of time before. Very often I just sit in my chair in front of the window watching whatever happens outside, especially in the mornings before my body wakes up and starts working.

The chair on the top picture used to belong to my late grandfather. I barely recall what he was like, as he died when I was very young. But I do know that he meant a great deal to me. Probably more than I understand, but I can feel it inside. For me he represents inheritance, a good start in life, kindness, protection and safety. In a way, I commemorate him every time I sit in his old chair on the sheepskin. A skin that was born and grew up on the farm where my mum and her partner live, just like the sheep on my grandfather’s farm did. According to my mum I would follow him wherever he went.

The picture of the bench above also represents peace in life to me. I took this picture when I went for a walk last week. You will find more pictures from that trip HERE.

+5
Jeg forstår deg / I sympathize with you

Jeg forstår deg / I sympathize with you

Norsk/English

Jeg forstår deg. Vet hvordan du har det. Har full forståelse for at du synes det er tungt og at det er mye som er vanskelig grunnet pandemien og alle restriksjoner som gjør livet ditt vanskelig og komplisert. Jeg skjønner at du blir frustrert, lei, kanskje til og med deprimert. Åtte måneder med alle begrensningene hvor koronapandemien i stor grad har tatt over styringen over livet ditt, er uutholdelig. Jeg skjønner det, for jeg har vært i dine sko i 12 år. Har derfor lang erfaring med karanteneliv.
I sympathize with you. I know what how you feel. I understand your situation and that you find it difficult. I fully understand that you find it hard and that a lot of things are difficult due to the pandemic and all the restrictions that make your life awkward and complicated. I realize that you become frustrated, fed up and maybe even depressed. Eight months with all the limitations that the corona pandemic to a large extent has taken control of your life feels unbearable. I know, because I have been in your shoes for 12 years. I have long experience with a life in quarantine.

Du ønsker deg tilbake til jobb eller studier. Sliter med å takle den nye hverdagen. Savner spennende dager hvor du kan bruke dine kunnskaper og ferdigheter i en meningsfull hverdag. Kanskje aller mest det å kunne være i et sosialt miljø sammen med gode kollegaer eller medstudenter. Hjemme går du glipp av ALT!
You want to return to work or to your studies. You are struggling to cope with the new everyday life. Miss exciting days in which you can make use of your knowledge and skills in a meaningful context. Perhaps most of all to be a part of a social environment together with good colleagues or fellow students. At home you miss out on EVERYTHING!

Hvis du ikke er i jobb lenger, må du sannsynligvis klare deg med mindre inntekt. Kanskje mottar du økonomiske ytelser fra NAV? Muligens har du ikke lenger råd til å kjøpe alt du har lyst på. Sliter kanskje til og med økonomisk for å klare å betale alle regningene.
If you have stopped working you will probably have to manage on less income. Maybe you receive social benefits? It could be that you can no longer afford to buy everything you need or want. May even be struggling economically to manage all your bills.

Savnet etter å kunne dra på kino, restaurant, kafé, konserter og fester sammen med venner, kjæresten eller samboer/ektefelle er stort. Sosiale sammenkomster må begrenses. Man kan ikke bare dra på besøk lenger. Å sitte hjemme i sofaen dag etter dag, kveld etter kveld er kjedelig. Det fins ikke nok av spennende serier eller TV-programmer som tilfredsstiller dine behov. Nå må du innfinne deg med at alt må avlyses og utsettes.
The longing for visits to the cinema, restaurants, cafes, concerts, parties with friends, your partner or spouse is huge. Social gatherings must be limited. You can not go to visit people at their houses any more. Sitting at home on the couch day after day, night after night is quite boring. There are simply not enough exciting series or TV shows to satisfy your needs. Now you have to come to terms with the fact that everything must be cancelled or postponed.

Du føler deg isolert og har ikke lenger så mye kontakt med familien som du skulle ønske. Det er ikke lenger så enkelt å dra til dem. Kanskje er den eneste turen din ut i løpet av uka en tur til matbutikken eller en prat med naboen over gjerdet idet du går ut for å sjekke postkassen. Ja, og litt aktivitet på sosiale media, da.
You feel isolated and are not so much in touch with your family as you would like to. It’s no longer easy to go to pay them visits. Maybe your only outing is a trip to the supermarket or a chat with your neighbour across the yard as you go out to check your mailbox. In addition to your activity on social media, naturally.

Du lengter tilbake til tiden da du kunne dra på spennende utenlandsreiser. Skiferie i Østerrike, fjelltur i Italia, rundtur i Australia eller Brasil, kanskje opplevelsestur i Kenya eller Kina. Eller i alle fall hyttetur til Sverige, eller en festival i Norge eller Danmark!
You miss the possibility to go for exciting trips abroad. Skiing holidays in Austria, hiking in Italy, roundtrips in Australia or Brazil, or maybe an adventure trip to Kenya or China. Well, at least a trip to your cottage in Sweden, or a festival in Norway or Denmark!

Noen ganger opplever du det som om du sitter i fengsel, at du er fratatt alle muligheter for å dra steder hvor du kan møte folk. Jeg har det også slik. Derfor skjønner jeg at du har det tungt og vanskelig og at du savner det livet du hadde før. Før denne sykdommen kom. Stengte av for alle muligheter til å gjøre det du ville, ha det morsomt, oppleve ting. Mitt fengsel har vart i 12 år. Det heter ME.
Sometimes it feels like you are in prison, and that you’ve been deprived of every possible opportunity to go places where you can meet people. I feel the same way. Story of my life! Therefore I fully understand that you are having a hard time and that you miss the life you used to have. Before this disease came. Took away the chances of doing whatever you wanted to do, have fun, experience things. My prison has lasted for 12 years. It’s called ME/CFS.

+5