Fanget opp av
Stikkord: ME

Topptrent i karanteneliv / Fully trained in quarantine life

Topptrent i karanteneliv / Fully trained in quarantine life

Kari skuer utover sitt Trondheim / Me, with a view to Trondheim (Photo: Even)

(English further down)

Jeg er litt febervarm. Har vært ganske slakk i formen de siste dagene og hatt mye sofatjeneste. Var en tur hos legen på tirsdag, og siden har jeg vært i karantene. Jeg har lang erfaring med karanteneliv. Mange år, faktisk. Kan skryte av at jeg er topptrent i karanteneliv.

Men jeg har ikke koronavirus. Det var ikke derfor jeg dro til legen på tirsdag heller. Måtte bare utelukke et par andre diagnoser. Feberen min kommer av at jeg var på sverd-trening for tre dager siden. Du tror sikkert at jeg tuller nå, men det er helt sant. Vi trente med sverd på Tai Chi på mandag. Det var artig og kjempekult, men det ble litt for hardt for min ME-syke kropp, og da kan jeg få denne reaksjonen etterpå. Altså en «influensa light» i noen dager.

Flere jeg kjenner har de siste dagene kommentert at jeg høres «tett» ut. Og av den grunn lurt på om jeg er syk. Jeg er alltid tett i bihulene, så det er ikke unormalt. Men jeg har følt litt ansvar for å forsikre dem om at jeg ikke har koronasmitte. Kanskje jeg må pøse på med nesespray, slik at jeg ikke høres så nasal ut. Kanskje jeg skremmer folk med nasal prat, selv på telefonen.

Jeg merket godt at stemningen på legesenteret var annerledes denne gangen. Det satt flere mennesker på venterommet enn til vanlig, og jeg opplevde at de skulte på hverandre. Et par barn som hostet, fikk krasse blikk. Noen foretrakk å vente ute i gangen. Et par pasienter som hadde vært inne hos legen og skulle betale i terminalen ved utgangen, ble superstresset da maskinen ikke virket og de måtte kontakte resepsjonen for hjelp. Kanskje fordi de helst ville vært ute derfra i en fei, for å unngå å bli smittet av et evt. koronavirus. De tenkte sikkert ikke tanken at de kunne møte akkurat de samme menneskene nede på Rema etterpå.

Dette skiltet møtte meg på legekontoret / A poster at the doctor’s office

Noen har ytret bekymring for meg og mitt immunforsvar nå når koronaviruset herjer. Sannsynligvis er ikke koronaviruset mer livstruende for meg enn for gjennomsnittet av befolkningen. Men det kan selvsagt bli ganske «ubehagelig» å få dette på toppen av ME-sykdommen. ME-symptomer kan dessuten maskere koronasymptomer. Det er ikke enkelt å vite hva som er hva. Det er tenkelig at man kan få en forverring av ME-sykdom i etterkant av korona, men dette vet vi ingenting om per i dag.

Det hevdes at kraftige virusinfeksjoner kan utløse ME. Noen som blir skremt nå? Det er ikke slik at det er en bestemt mennesketype som får ME. Det er ingen dokumentasjon på at noen er mer utsatt for å få det. Like lite som noen er mer utsatt for å bli påkjørt i trafikken.

Noen snakker om at vi kan gå ut fra to typer ME-pasienter mht immunforsvar. En gruppe som har lavt immunforsvar, og dette er den minste gruppen. Flertallet av de som har ME, ser ut til å være bedre rustet mot infeksjoner. Jeg har hatt færre luftveisinfeksjoner etter at jeg fikk ME. Kanskje fordi jeg holder meg mye hjemme og ikke er like utsatt for smitte som da jeg var i jobb. Men man tenker også at når kroppen allerede er i alarmberedskap (autoimmun sykdom), er man ikke like mottakelig for andre typer infeksjoner.

Det er unntakstilstand i byen vår pga koronaviruset. Siste tall på antall smittede i Trondheim var 22. Det er ikke mange, om vi tenker på det som en influensa, men det er viktig å sette i gang tiltak som hindrer spredning. Heller det, og forhåpentligvis fører det til at viruset «brenner ut», slik at vi kan gå tilbake til normalt liv raskere etterpå igjen. Alle skoler blir stengt i byen vår nå. Det er nok et sjakktrekk. Kanskje blir det bare to uker «ferie» på elevene, i stedet for at vi venter til mange nok er smittet og skolene må være stengt i flere måneder fremover…

Jeg er ikke redd, og har ingen planer om å bli hysterisk, men forholder meg selvsagt til myndighetenes anbefalinger. Alt som ikke er «nødvendig», utsettes og avlyses. Tiltakene berører oss alle. Også jeg, som er mer vant til «karanteneliv» og rolige dager hjemme, merker forskjell. Frisøren min avlyste klippetimen min i morgen. Da jeg fikk beskjed om det i ettermiddag, gikk jeg straks på badet og foretok en panneluggklipp. Må ha litt utsikt. De grå får bare vente til frisøren tar imot meg på et senere tidspunkt. Vi var invitert i dobbel 50-årsdag på lørdag. Den utgår, siden vertskapet har vært kloke nok til å avlyse. Den planlagte Spania-turen om et par uker, kan vi nok kaste en lang pil etter.

Etter vannskaden for to måneder siden, har vi bodd i et hus som ser ut som en byggeplass. Og vært frustrerte over hvor lang tid det tar å rehabilitere huset. I dag kom maleren innom for å sparkle for tredje dag på rad. Hurra! Og han er skikkelig dyktig! Men han kunne informere om tiltak i forhold til koronavirus i bedriften hans også. Bl. a. får malerne nå kun ha kontakt med sjefene sine via telefon og nett. Og de er restriktive mht hvem de utfører jobber hos. Kanskje vil elektriker og snekkere bli permitterte også, slik at vi må fortsette å bo på byggeplassen vår med karantenetilstander enda en stund lenger enn vi hadde sett for oss.

Maleren pusser og flikker i taket / The painter is soon ready to start painting the ceiling

English:

I’m a little feverish. Haven’t been feeling so well the last few days and been resting on the couch ever so often. I went to see the doctor last Tuesday. Since then I have been quarantined. However, I have long experience with quarantine life. Many years, in fact. I can boast about being fully trained in quarantine life.

However, I do not have the corona virus. And that’s not the reason why I went to see the doctor last Tuesday. I just needed to rule out a couple of other diagnoses. My fever was brought on after I had been to sword training three days ago. You probably think I’m joking, but it’s absolutely true. We were doing sword training in the Tai Chi class last Monday. It’s was great fun and really cool, but unfortunately a bit too hard for my ME sick body, and sometimes I then get this reaction afterwards. – A flu light feeling the following days.

Recently several people I know have commented that it sounds like my nose is blocked. And for that reason wondered if I was sick. I always have sinus trouble, so that’s quite normal for me. Nevertheless, I’ve felt responsible for assuring them that I have no corona infection. Maybe I need to increase the amount of nasal spray. If they think my voice has a nasal ring to it I guess I might scare people when talking, even on the phone.

I felt that the atmosphere at the doctor’s office was different this time. There were more people than usual and I noticed that they were looking skeptically at each other. A couple of children who were coughing were looked keenly at. A few preferred to wait outside the entrance. A couple of patients who had already seen their doctors and queuing up by the terminal to pay became very annoyed and stressed when the terminal didn’t work and they had to contact the reception for help. I bet they were anxious to get out of there immediately if not faster, to avoid getting infected by a possible corona virus. Probably the idea that they might meet the very same people downstairs at the grocery afterwards did not cross their mind.

Dette skiltet møtte meg på legekontoret / A poster at the doctor’s office

Some people have expressed their concern for me and my immune system now that the corona virus is ravaging. Probably this virus is not more life threatening to me than it is to the average population. However, it would naturally be quite «unpleasant» to get the corona virus on top of the ME disease. Besides, symptoms og ME/CFS can conceal or hide symptoms of corona. Not so easy to know the difference. It is likely that a worsened degree of ME may occur after having had corona, but for now we don’t know that for sure.

It is suggested that severe viral infections can trigger ME/CFS. Does this scare you? It is not just a certain kind of people that gets ME. There is no evidence that some people are more exposed to getting it. No more than a certain type of human being is more prone to having traffic accidents.

It is assumed that there are two kinds of ME patients when it comes to immune systems. One group has a weak immune system, and this is the smallest group. The majority of those with ME seem to be better equipped to resist infections. Personally, I’ve had less respiratory infections since I got ME. Maybe because I stay at home a lot more now, and then I’m not susceptible to the same extent as when I was working. Moreover, it is also believed that because the ME body is already in a state of alert (autoimmune disease) it is not susceptible to other infections to the same extent.

It is a state of emergency in our city due to the corona virus. According to the last figures there are 22 infected people in Trondheim. Not so many, if we think of it as a flu, but it’s important to initiate steps to prevent it from spreading. Better late than never, and a good plan. Maybe this will cause the virus to «burn out», so that we can go back to our normal lives faster when it’s all over. All the schools and universities in our town have been closed. As right as rain! This way it will perhaps be two weeks of «vacation» for the pupils and students instead of several months to come… which may happen if many more people catch the virus.

I am not afraid and I don’t intend to get hysterical about things, but I do adjust to the authorities’ recommendations. Anything that is not «necessary» is being postponed and cancelled. The actions affect us all. Although I’m quite used to «quarantine life» I also notice differences. E.g. my hairdresser cancelled my appointment for tomorrow. When I got her message this afternoon I went straight to the bathroom and cut my fringe. I need to have a good view. The greys will have to wait until my hairdresser is back at work at a later date. Saturday coming up we were invited to a double 50th birthday. The hosts have been wise enough to cancel it. I doubt very much that we will be able to go to sunny Spain in two weeks as planned.

After the water damage that we had in our house two months ago we have been living in a house that looks like a construction site. And been pretty frustrated because it takes such a long time to refurbish the house. The painter came by today and it was in fact the third day in a row that he did. I was so pleased. He is very clever, too! He informed me about steps taken in his painting contractor because of the corona virus. The workers are no longer allowed to go into their bosses’ offices. All contact needs to be made online or by phone. Furthermore, they have restrictions for who they can go to work for. This has made me question if the electrician and the carpenters will be laid off. Maybe we will have to live on our construction site for yet longer than we had imagined.

4+
Nytt toppbilde / New top image

Nytt toppbilde / New top image

Kari Engesvik (photo: Even)

(English further down)

Jeg har fått nytt toppbilde for bloggen. Da jeg startet å skrive blogg i november 2018, satte jeg inn et bilde som jeg hadde tatt selv som toppbilde. Det var fra sjøkanten ved Hysnes Helsefort. Jeg var på et opphold der for noen år siden i forbindelse med arbeidsrelatert rehabilitering, siden jeg skulle bli frisk av ME og returnere til jobben min som lærer på sykehusskolen i Trondheim. Dessverre ble jeg bare sykere av oppholdet på Hysnes, men det er en annen historie.

Nå har jeg gått videre i mitt eget liv, og derfor føles det også riktig å oppdatere toppbildet for bloggen. Det er fra en photo shoot høsten 2019. Jeg fikk det tilsendt fra fotograf Even nå nylig, sammen med flere andre bilder. Jeg er glad i høstfarger, som du kan se. Synes høsten kler meg, selv om jeg egentlig er mer glad i sol og sommer når det gjelder temperaturer.

Liker du bildet? Nå er det i alle fall ingen tvil om hvem som eier bloggen. Den tomme stolen er byttet ut med meg! 😀

English:

I’ve got a new top image for my blog. When I started writing a blog back in November 2018 I put in a picture that I had taken myself as a top image. It was taken down by the sea close to Hysnes «health fort». A few years ago I stayed there in connection with work-related rehabilitation, as I was going to recover from ME/CFS and return to my job as a teacher at the hospital school in Trondheim. Unfortunately, I just just got sicker from the stay at Hysnes. But that’s a different story.

Now I have moved on and therefore it feels right to update the blog’s top image, too. It is from a photo shoot in the autumn of 2019. Photographer Even sent it to me a couple of days ago, along with some other photos. I love the autumn colours. Which you might have guessed. I think autumn colours suit me, although I’m more fond of summer and sunny days when it comes to temperatures.

Do you like my new top image? Now there is no doubt who this blog belongs to. The empty chair has been replaced with me! 😀

3+
Jeg ble stukket / I got stabbed

Jeg ble stukket / I got stabbed

(English below the pictures)

Nylig fikk jeg et par påminnelser fra erfarne ME-syke om at det er viktig å gå sakte. For å få kreftene til å vare lenger. Ei dame fortalte at når hun går turer med hunden sin, stopper hunden stadig for å snuse og sjekke ting langs veikanten, noe som hjelper henne å holde rolig tempo. Et annet tips var å ta med kamera på tur.

Jeg likte tanken på å gå tur med kameraet mitt. Men det må ikke være for langt. Da blir jeg bare utmattet, og da blir det ingen god opplevelse. Jeg bestemte meg for å kjøre til Parque de la Paloma, som ligger i hjertet av Benalmádena, og rusle en tur i kaktusparken der.

Jeg kjente at jeg ble glad av å være der. Sola skinte, og kameraet var en god venn på turen. Jeg møtte flere smilende mennesker på min vandring i kaktusområdet, og flere så ut til å ville slå av en prat. Jeg var imidlertid bestemt på å brukte energien på fotograferingen, siden det å være sosial også krever energi.

At jeg ble stukket av en kaktus, er kanskje ikke så merkelig. Jeg tok mange «sidesprang» fra stiene, og en spesielt langarmet kaktus grep tak i meg da jeg skulle bøye meg ned for å ta et nærbilde. Jeg fikk vel bare som fortjent. Og et kaktusstikk i låret overlever jeg fint.

Kameraet mitt og jeg / Myself and my camera
Jeg fikk øye på denne. Eller kanskje den fikk øye på meg?
I saw this one. And maybe it saw me?
Steinspisende kaktus / A cactus that eats stones?
Spiselig? / Edible?
Banankaktus? / Banana cactus?
Massajekaktus / Massage cactus
Himmelkaktuser / Sky cactuses
Kaktushane / Cactus cock

English:

Recently I got a reminder from experienced ME/CFS sufferers that it’s imperative to walk slowly. In order to make the energy last longer. A woman who likes to walk her dog explained that the dog stops along the road ever so often and that this helps keep her walking speed down. Another tip was to take a camera along as you yourself would then slow down as well.

I quite liked the idea of going for a walk with my camera. However, it needs to be a short walk. If it’s too long I will get tired and fatigued and the experience will not be a good one. I decided to go by car to Parque de la Palpma, which is situated in the heart of Benalmádena, and stroll in the cactus park there.

Being there made me feel happy. The sun was shining and the camera was a good friend for this trip. I met a few smiling people during my visit in the cactus area and some of them looked like they wanted to chat. Nevertheless, I was determined not to use my energy on being social but concentrate on the photography.

I got stabbed – or maybe it’s more correct to say pricked – by a cactus. Not such a big surprise, I guess, as I frequently left the path to have a closer look at the cactuses. A particularly long-armed cactus grabbed hold of me as I bent down to take a close-up. I guess I had it coming. And I will definitely survive a cactus «bite» in my thigh.

3+
En spontan avgjørelse / A spontaneous decision

En spontan avgjørelse / A spontaneous decision

Vi gleder oss til å spise på restaurant / We’re looking forward to eating out

(English further down)

Vi var egentlig på vei for å ta en drosje tilbake til leiligheten da en hasjrøykende fyr på gata tok kontakt og lurte på om vi var på utkikk etter et bra utested. Denne italieneren anbefalte et sted med live-musikk, og viste Bjørn på google maps hvor det lå. Det lå høyere opp i Arroyo de la Miel og utenfor turistløypa. Vi tok en spontan avgjørelse, og en kort drosjetur etterpå stod vi utenfor Vinilo café og pub. Det skal innrømmes at vi var meget skeptiske da drosjen stoppet utenfor noe som så ut som et provisorisk gatekjøkken. Vi ble imidlertid hilst velkommen av hyggelige spanjoler, som åpnet ei dør og slapp oss inn.

Der åpenbarte deg seg et trivelig sted med bar, spillerom, vinylplater på veggene, sittegrupper og et live band. Vi ble raskt vinket bort til et bord av et ungt par for å sitte sammen med dem med god utsikt mot bandet. Spanjoler er visst mer spontane og åpne enn oss nordmenn. Vi hadde havnet på en jam session, og det var dyktige musikere som stod for underholdningen. Bordkompisen vår dro etter hvert frem saksofonen sin og hoppet opp på scenen også. Stilig! Fire ulike vokalister var oppe for å synge. En av dem så ut som han bare hadde pause i drosjekjøringa. Dama med blått hår var desidert mest dyktig!

Vinilo café & pub

Før vi endte opp på denne baren, var vi ute for å spise. Bjørn hadde sjekket TripAdvisor, og funnet en anbefalt marokkansk restaurant. Der lærte vi at TripAdvisor ikke nødvendigvis gir gode råd, for denne avgjørelsen førte til en sjeldent dårlig restaurantopplevelse! Anbefalingen om å bestille bord på forhånd var helt meningsløs, siden vi var de eneste gjestene der. Vi måtte tenne lysene på bordet selv, og be om vin to ganger før servitøren kom med den. Han syntes sikkert at vi var masete og satte den kalde rødvinen fra seg på bordet og gikk. Skjenkinga fikk vi stå for selv. Servitøren hadde ingen anbefalinger om hva vi kunne spise og virket passe uinteressert. Maten kom usynkront. Bjørn fikk sin forrett lenge før meg, jeg fikk hovedretten lenge før han. Brødet var tørt og seigt, men hovedrettene heldigvis gode. Kjøttet mørt og godt, cuscus smakte deilig med saus på. Dessverre fikk jeg skikkelige magesmerter i etterkant, så noe var nok ikke helt som det skulle. Da vi ba om regninga, fikk vi beskjed om at bankterminalen deres ikke virket, noe de burde ha sagt fra om på forhånd kanskje?

Merkelig forrett. Sukret også… / Strange starter. With sugar even.

Vi tar mange tusen avgjørelser i løpet av en dag, store og små. Alt fra «hva vil jeg studere?» og «skal jeg stå opp i dag?» til «skal jeg drikke kaffe eller te?». Noen avgjørelser kan få store konsekvenser både for oss selv og for andre, noen avgjørelser betyr ingenting i det store og hele. Noen av de valgene vi tar får betydning for hvordan dagen blir. Noen valg for resten av livet.

For en person med ME kan tilsynelatende ubetydelige avgjørelser få større konsekvenser enn for en frisk person. Om man velger å gå en liten tur en dag, kan dette innebære at man ikke klarer å dra på butikken den dagen. Dagens tilmålte energi ble brukt opp på spaserturen, og siden man ikke klarer å dra på butikken blir det kanskje ikke middag heller. En frisk person som er ute på byen, kan lett dra fra pub til pub, og ta alt på sparket. En person med ME vet at han/hun må gi seg etter f.eks. en eller to timer for å unngå bli sykere de neste dagene. En ME-syk må tenke og planlegge mye mer, for han/hun vet at energien ikke varer like lenge. Det betyr mindre rom for spontanitet. Dessuten kommer gjerne utmattelsen forsinket etter at man har vært med på en aktivitet. Men merker ikke at man er sliten før man nesten segner om. Eller man får straffen dagen etter, evt. to dager etterpå.

Restaurantbesøket og jam-konserten var på torsdag. Fredag morgen var formen grei nok, men utover kvelden ble jeg dårligere, og jeg ble febervarm. Lørdag og søndag slet jeg fortsatt med formen etter den spontane og artige kvelden. I dag er det mandag, og kroppen har kommet seg litt. Nok til å blogge igjen! Den verste «ME-bakrusen» er over for denne gangen. Noen flere dager med lading i sola, vil nok gjøre meg godt, før jeg må hjem til «byggeplassen» i Trondheim igjen.

Forøvrig synes jeg vi fikk mye ut av Valentinsuka vår, som jeg begynte å skrive om HER. Vi fikk mange late dager i sola på terrassen, og en fin Valentinstur til stranda vår. Jeg har sovet mye, og gått glipp av alle soloppgangene, men vi tok til oss all energien i solnedgangene. Det ble dessuten et par kjørerunder for å få tak i nye møbler til terrassen. Ingen spontane innkjøp her, men veloverveide avgjørelser! Lette møbler er lette å flytte på, og nå blir det enklere å holde det rent ute.

Nye terrassemøbler / New furniture for the terrace

English:

Actually, we were on our way to take a taxi back home when a guy in the street smoking hashish came up to us and asked us if we were looking for a nice place to hang out. This Italian bloke recommended a place with live music and showed Bjørn the location on google maps. It was higher up in Arroyo de la Miel and not in a typical touristic area. We made a spontaneous decision and a short taxi ride later we found ourselves outside Vinilo café and pub. I must admit that we were both rather sceptical as the cab driver stopped outside something that looked more like a makeshift snack bar. Nevertheless, we were welcomed by friendly Spaniards who opened a door to let us in.

A nice place revealed itself. There was a bar, a room for snooker and hockey, vinyl records on the walls, sitting areas, and a live band playing. A young couple waved at us and invited us to sit with them so that we could have a good view of the band. Spaniards are definitely more open-minded and spontaneous than people from Norway. We had ended up in a jam session and the musicians who provided the music were talented. The friendly guy at our table was a saxophone player and eventually he went to join the band with his sax. So cool! All in all four different vocalists went up to sing with the band, of which one looked like he was just having a break in his cab driving job. The lady with blue hair was by far the most skilful.

Prior to the jam session we went out for a meal. Bjørn had checked TripAdvisor and decided for a recommended Moroccan restaurant. We soon discovered that TripAdvisor does not necessarily provide the best piece of advice, because this decision led to a really bad restaurant experience! Their recommendation to book a table in advance was meaningless, as we were the only guests there. We had to light the candle on the table ourselves, and needed to ask twice before the waiter brought us the wine. He probably found us nagging and just put the cold red wine on the table to help ourselves. We asked him to recommend something to eat as this was our first visit to a Moroccan restaurant. He had non, and seemed pretty uninterested. Our servings were not synchronised. Bjørn got his starter long before me, and I got the main course long before him. The bread was dry and chewy, but the main courses very nice. The meat was tender and the cuscus had a nice taste when the sauce was mixed into it. Unfortunately, I got terrible stomach pains later, so something was not quite right. When we asked for the bill we were told that their bank terminal was not working, which I would have preferred them to inform us about beforehand!

Kyllingen lå gjemt under kålen / The chicken was underneath the cabbage

During a day we make thousands of decisions, big ones and small ones. Like «what study shall I choose?», «do I want to get out of bed today» and «will I have coffee or tea?». Some decisions can have major consequences for ourselves as well as for others, some decisions do not really matter. Some of the choices we make will have an impact on the day. Some choices for the rest of our lives.

For a person who has ME/CFS decisions that seem insignificant can have bigger consequenses than for a healthy person. If I choose to go for a walk this may result in me not being able to go to the store that day. If the limited energy supply has already been used during the walk I may not be able to cook dinner either. A healthy person who is out one night can go from pub to pub and be spontaneous. A person with ME/CFS knows that he or she will have to go home after one or two hours, to avoid getting sicker the following few days. When you are sick with ME you need to do a lot of thinking and make plans for what you are going to do because you know that the energy does not last that long. That means less room for spontaneity. In addition, the fatigue is often delayed after taking part in an activity. You may not feel the fatigue until you almost faint. And very often you get punished with extreme fatigue for days to come.

The visit at the restaurant and the jamming session were last Thursday. Friday morning I felt okay, but during the evening I got worse and I felt feverish. On Saturday and Sunday I was in pretty bad shape, after the spontaneous and funny night out. Today it’s Monday and I’m feeling better. And blogging again. The worst part of the «ME hangover» is over for now. Another few days of energizing in the sun will probably do me good, before I have to return to the «construction site» in Trondheim again.

Bye the way, I think we had a very good time during our Valentine’s Week, which I wrote about HERE. We spent many lazy days in the sun on the terrace, and had a nice Valentine’s trip down to the beach. I have slept a lot and I never saw the sunrises. However, we did see the sunsets. Besides, we went out to buy new furniture for the terrace. No spontaneous purchases, but thought-through decisions! Weighing little means the furniture is easy to move around and then it’s easier to keep the place clean as well.

5+
Publiv med ME / Pubbing with ME/CFS

Publiv med ME / Pubbing with ME/CFS

Hjemmepub en søndag ettermiddag / Pubbing at home on a Sunday afternoon

(English further down)

Livet handler kanskje ikke bare om å ha det moro, men det er i alle fall en viktig del av livet. Hvorfor grave seg ned i problemer når man kan velge å fokusere på muligheter og mening i tilværelsen? Det handler mye om hva man velger å ha fokus på, og jeg tenker at det er viktig å ha det moro og gøy så ofte som mulig.

Mange med ME kan virke sure og sinte. Man kan lett blir frustrert og lei seg når helsa svikter, og mange slåss i tillegg for å bli forstått av både venner og familie og av NAV og samfunnet forøvrig. Jeg vet at det er lett å si det, men man velger faktisk selv hva man vil fokusere på, og man velger tankene sine. Noen ganger velger jeg å gruble og bekymre meg, noe som er veldig situasjonsbestemt. Andre ganger, og så ofte som mulig, velger jeg å ha det moro, artig, trivelig, hyggelig og koselig! Jeg velger løsningsorientert fremfor problemfokusert.

Damer som hygger seg / Ladies enjoying themselves

Da Beate var på besøk hos meg her i Spania, valgte jeg å ha det så moro, hyggelig og trivelig som mulig. Beate er støpt i samme form som meg, og vi hadde mange fine og meningsfulle samtaler. I tillegg satt latteren løst.

Dagen før min koselige gjest skulle dra hjem, kom vi på at vi skulle ta oss et par drinker ute i sola. Jeg tok den siste supen fem på seks, siden jeg skulle kjøre henne til flyplassen kl. seks neste morgen. Været hadde ikke vært så bra som meteorologene hadde lovt oss denne uka. Det var imidlertid meldt knallsol og strandvær i dagene fremover. Vi var skjønt enige om at hun burde vært her et par dager til. Da mannen til Beate ringte og meldte om dårlig flyvær til hjemturen hennes, ble det tatt et par hastebeslutninger. Fly ble booket om, noen avtaler ble flyttet frem i tid, og jeg fikk beholde min selskapsdame og husmorvikar et par ekstra dager. Lucky me!

Det å ta en pubrunde hjemme, kan innebære å ta noen drinker både på stua, kjøkkenet og på badet, og har sine fordeler. Men trenger ikke å pynte seg eller sminke seg og kan bruke energien på kosen. Man slipper å bli sliten av lange gåavstander, og veien til senga er kort.

Tirsdag på Trocadero / Tuesday at Trocadero

Vi som har ME, går glipp av mye som friske kan unne seg, bl. a. utfordrende jobbmuligheter, lange fjellturer, reiser til spennende reisemål, mm. Da synes jeg det bare er rett og rimelig at vi har noen fordeler for å veie opp for dette. Man kan f. eks. ta pub-turen på tirsdag, siden man likevel skal sove lenge dagen etter. Og om man ikke er i form til uteliv fredag eller lørdag, kan man ta en forsinket tur til nærmeste bar søndag ettermiddag, når formen er til stede. Å være i besittelse av litt galgenhumor gjør selvsagt livet litt artigere! 😀

Jeg (Kari) på vei til Trocadero / On my way to Trocadero for a cup of tea
Beate på vei til Trocadero / Beate on her way to Trocadero for a drink

English:

Life might not be all about having fun, but it sure is an important part of life. Why be buried in problems when you can choose to focus on opportunities and meaning in life instead? It’s all about what you choose to focus on, and in my opinion it is important to have as much fun and joy as often as possible.

A lot of people who have ME/CFS may seem grumpy and angry. You may easily get frustrated and upset when your health fails you, and many fight for understanding among friends and family as well as in society in general. I know that it’s easier said than done but you yourself can actually choose what to focus on, and you can choose your own thoughts. Sometimes I choose to ponder and worry, which depends a lot on the current situation. On other occasions, and preferably as often as possible, I choose to have fun, enjoy myself and have a nice time! I choose solution-oriented rather than problem-focused.

When Beate paid me a visit here in Spain I chose to have as much fun as possible, enjoy myself and have a good time. Beate and I get on well together and we had lots of nice and meaningful conversations. In addition, we both think laughter is good for the soul.

The day before my nice guest was leaving for Norway we decided for a couple of drinks outside on the sunny terrace. At five to six I took the last sip of my drink as I was going to take Beate to the airport at six the following morning. Unfortunately, the weather had not been as nice at the weather forecast had predicted for this week. However, they reported that it would be warm and sunny with beach weather in the days to come. The two of us agreed that it would have been nice if she could have stayed on for another couple of days. When Beate’s husband called and told her that there would be strong winds for her return a few hasty decisions were made. Flights were re-booked, some appointments rescheduled, and I got to keep my lady companion and home help two more days. Lucky me! 😀

Going pubbing at home may involve taking some drinks in the living room, in the kitchen and in the bathroom, and has a few advantages. You do not need to dress up and you do not need to put on any makeup, so you can use all the energy on enjoying yourself. You will not get tired from walking very long distances and the bed is close by.

People like me, who have ME/CFS, miss out on a lot of things that healthy people can do, like challenging job opportunities, long mountain walks, trips to exciting destinations, etc. So I think it’s just fair that we have some benefits to compensate for this. For example we can go to a pub on a Tuesday, as we don’t need to get up early the following day anyway. And if we don’t feel well on Friday or Saturday we can go to a bar on Sunday afternoon instead, if we feel up to it. Besides, possessing a little gallows humour makes life a lot more amusing 😀

Solnedgang på Trocadero / Sun set at Trocadero
4+
Unngikk bakrus / Avoided hangover

Unngikk bakrus / Avoided hangover

Vertskapet / The hosts

Norsk:
(English further down)

«Bakrusen» kom ikke, slik jeg hadde forventet. Ikke i så stor grad som til vanlig i alle fall. Normalt ville jeg vært helt utslått etter en fest som denne, men der fikk jeg meg altså en positiv overraskelse. Vi lå mest i senga eller på sofaen dagen etter, både samboeren min og jeg. Vi var slitne men glade for at det hadde blitt en så fantastisk fin fest kvelden før.

Anledningen for festen var at jeg hadde hatt bursdag, og ville invitere gode venner til å feire livet. Av erfaring vet jeg at mange som blir invitert, ikke har anledning til å komme. Ofte kommer bare halvparten. Så for sikkerhets skyld inviterte jeg 40 personer, selv om vi ikke hadde plass til så mange. Jeg fikk rett i mine antakelser, for det var bare halvparten som kom! For å spisse bursdagen, inviterte jeg til en noe forsinket 50-årsdag. Nærmere bestemt fire år forsinket. Men hvorfor ikke? Feiret jo aldri 50-årsdagen da jeg fylte 50, fordi jeg var for syk.

Det ble en fantabulastisk fest både for oss og de 20 gjestene, fra ende til annen. Jeg hadde vært litt streng og satt begrensning på varighet, slik man gjør ved barnebursdager. Og gjestene kom presis kl. åtte, og brøt opp ved midnatt. Bare noen få hørte etter da jeg utpå kvelden forsikret dem om at formen min var fin, og at de gjerne måtte bli lenger. De få som ikke lystret den strenge invitasjonen, ble igjen for å spille gitar og bass og og synge irske og norske sanger. Veldig koselig!

Tusen hjertelig takk til alle dere som kom og feiret livet sammen med meg! Det var mange som ikke kjente hverandre, men alle bidro til å gjøre kvelden fantastisk trivelig og artig. Dere lo litt da jeg sa at jeg var på grensen til lykkelig for å ha dere der, men det er helt sant! Kan ikke huske å ha sett så mange flotte og feststemte mennesker på et kjøkkengulv før, og da dere inntok stua, løftet taket seg! Håper presentasjonen min av hver og en av dere var tilfredsstillende!? Beklager at jeg under «praktisk info» lurte dere med at dere måtte ut for å tisse i en latrine pga vannskaden. Da ble det helt stille ei stund, og mange rare ansiktsuttrykk rundt om på bordene. Men desto større lettelse i forsamlingen da dere skjønte at det bare var tull. Hihi. Kokken Bjørn og jeg er forresten veldig fornøyde med at dere spiste og drakk godt!

Bursdagsfesten var altså på lørdag, og utrolig nok var jeg i god form på søndag. Jeg gjorde ikke så mye, det ble en lat dag i senga og på sofaen. Men kroppen kjentes ok ut, og vi fikk ryddet ut festen. Mandag følte jeg meg egentlig i dårligere form. Dette er vanlig ved ME. At man får «straffen» én, to eller tre dager etter at man har «gjort for mye». Også kalt PEM. Men jeg dro på tai chi på mandag, siden det er halvannen måned siden jeg har vært der sist, ryggen hadde blitt stiv og vond, og jeg trengte noen mykgjørende bevegelser. Jeg hadde også savnet miljøet og de flotte folkene som trener der. Tirsdag ble jeg straffet med utmattet kropp og behov for ekstra mye hvile. Men i dag – onsdag – kjennes det greit ut igjen. Heldigvis, for jeg kunne risikert flere dager til sengs etter slike anstrengelser/overdrivelser. ME er en uforutsigbar sykdom.

I neste blogginnlegg får du en overraskelse. Følg med i morgen! Da kommer det en gjettekonkurranse, og kanskje blir du den heldige vinner av en mykgjørende oppmerksomhet i posten. Konkurransen avsluttes ved midnatt 31. januar (GMT+1).

Allsang / Singing together

English:

I had expected to get a «hangover» but I didn’t. Not to the same extent that I usually do anyway. Normally I would have been knocked out after a party like this, but I was in for a positive surprise. My boyfriend and I spent most of the following day resting in bed or on the couch. We were both very tired but happy because we had hosted such a fantastic party the night before.

The occasion for the party was that my birthday was a few days beforehand and I wanted to invite some good friends to celebrate life. I know from experience that a lot of people who are invited are not able to make it. Very often only half of the invited people turn up. So to be «on the safe side» I invited 40 friends, even though we don’t really have room for this many people in our house. And I was right about my assumptions because only half of them came. To spice things up I invited them to a belated 50th birthday. Four years behind schedule, actually. But why not? I never celebrated my 50th birthday when I turned 50 because I was too sick.

It turned out to be a great party, for us as well as for our 20 guests. I had been a bit strict when inviting people as I had set a time limit for the party to last for four hours, like we do when inviting to children’s birthday parties. And the guests arrived at eight o’clock sharp and left at midnight. Only a few of them listened to me when I late at night told them I felt fine and said that they were welcome to stay for longer. A few of them didn’t obey the strict invitation I had handed out beforehand and stayed on to play the guitar, the bass guitar and sing some Irish and Norwegian songs. So nice !

Thank you so much to all of you who came to celebrate life together with me at my party! Many of you had never met before, but you all contributed to a perfect, nice and funny night. You laughed when I said I felt on top of the world for having you here, but it’s absolutely true! I can’t recall ever seeing so many fantastic and party-tuned people on a kitchen floor and when you entered the living room you raised the roof! I do hope that my little presentation to each of you was to your satisfaction? I’m sorry that while talking about «practical information» fooled you into believing that you had to go outside in the cold weather to pee in the latrine due to the water damage we recently had in our house. There was a complete silence for a while and I spotted many weird facial expressions. However, you seemed pretty relieved and amused when you realized I was mocking you. Haha. Bjørn, who was in charge of the food, and I were really happy to see that you were eating well and enjoying your drinks!

The birthday party was last Saturday and funny enough I felt quite okay the following day. I didn’t do much that Sunday. I was lazy and remained in bed or on the couch most of the day. My body felt okay and we tidied and cleaned after the party. On Monday I felt worse. That’s quite usual with ME-sick people. That you get «punished» one, two or three days after having «done too much». This is called PEM. However, I went to tai chi that day. It had been more than a month since I was last at tai chi training. My back was getting more painful and I needed to do some softening movements. Besides, I had been missing the bunch of people that do tai chi in the club. On Tuesday I got my «punishment». I felt very fatigued and exhausted and needed a lot of rest. Today (Wednesday), however, I feel better again. Luckily! I risked getting bedbound for several days after those efforts. ME is a very unpredictable disease.

In my next blog post you will get a surpise. Stay tuned tomorrow! There will be a quiz and maybe you will be the lucky winner of a softening gift. The competition will end at 23.59 January 31st (GMT+1).

Slutten av festen / The end of the party
2+
Skjermingstid / Shielding myself

Skjermingstid / Shielding myself

Blomster fra svigermor og svigertiger / Flowers from my parents-in-law

Norsk: (English furter down)

Hender det at du skjermer deg for inntrykk? For lyder og synsinntrykk? At du avstår fra å snakke med andre for ikke å bli sliten eller utmattet i lang tid etterpå?

For et par dager siden hadde jeg bursdag. Jeg hadde tenkt på hvordan jeg skulle skjerme meg, ikke hvordan jeg skulle feire. Jeg skulle nemlig reise hjem fra Spania til Norge den dagen. Jeg visste at det kom til å bli krevende og at jeg kom til å bli utmattet. Jeg avstod derfor fra å invitere gjester til den ettermiddagen/kvelden.

Så langt henger du sikkert med? Du skjønner at jeg må tenke sånn, siden jeg har ME. Men alle andre «hensyn» som jeg må ta underveis på reisen og resten av den dagen, er sikkert tankegang som du er ukjent med. Vi med ME bruker mye energi på å finne ut hvordan vi skal klare å bruke minst mulig energi. Jeg vil beskrive denne dagen litt, for å gi deg en idé om hvordan jeg tilpasser meg.

Jeg var oppe tidlig for å dra ut til flyplassen i Malaga. Bestilte drosje, siden det er mest energisparende. Buss eller tog krever mye mer, og jeg ville da blitt utmattet allerede før flyturen. Det er ikke alltid man kan ta de billigste valgene når man sliter med helsa. Jeg lot drosjesjåføren slenge inn kofferten i bagasjerommet, og tenkte at «der sparte jeg meg en kalori», satte meg i baksetet på drosjen, for da gir jeg tegn på at jeg vil sitte i fred og ikke bruke energi på å snakke.

Denne sjåføren, som het Carlo, var imidlertid veldig snakkesalig, og trivelig. Jeg fikk nesten hele livshistorien hans på den 15 minutter lange kjøreturen. Om familien som kom fra Venezuela og var spredt i Spania, Italia og Bergen i Norge (av alle ting). Jeg fikk høre om leiligheten han hadde arvet av faren, senere solgt, og at det var så mye mer praktisk og flott å bo på hotell med ukentlig rengjøring, samt happy hour hver kveld klokka sju. Hadde jeg ikke vært nødt til å tenke på aktivitetsavpassing pga ME, hadde jeg sikkert avtalt en happy hour med han der neste gang jeg skulle til Spania.

På flyplassen i Malaga satte jeg meg på et rolig sted. Jeg hadde allerede fått litt «overload» av inntrykk og det var ikke aktuelt å ta sjansen på besøk i kafeer og butikker, for energien skulle vare helt hjem til Norge!

Før jeg gikk ombord i flyet, tok jeg på headset med lyddemping. Av erfaring vet jeg at jeg blir mer sliten og utmattet av mye støy. Men den viktigste grunnen til at jeg tok på hodetelefonene, var at jeg ikke ville bruke energi på å lytte til eller snakke med folk. En fire timer lang flytur er utmattende nok i seg selv, om jeg ikke skulle føre en samtale med sidedamen i tillegg. Så da var jeg utstyrt for å skjerme meg fra flydur og fra hyggelig samtale med damen ved siden av. Litt trist å tenke på, for jeg elsker jo å møte og bli kjent med nye mennesker. Noe man har muligheten til på lange flyturer. Damen ved siden av var virkelig blid og virket utrolig koselig, men jeg måtte prioritere bort denne muligheten.

Mot slutten av flyturen var nabodamen på flyet så taletrengt, at hun prøvde å snakke gjennom headsettet mitt, så da måtte jeg nesten ta det av. Og slå av en prat. Hun trodde sikkert at jeg hadde hørt på musikk, og det var like greit, for da fikk jeg være i fred. En stund. Mari, som nabodamen het, var kjent i området hvor jeg holder til i Spania, og hun hadde mange spennende tanker og ideer, som jeg gjerne skulle hatt mer påfyll av. Men siden vi gikk inn for landing, og jeg hadde «avist» henne stort sett hele flyturen, fikk jeg ikke den muligheten.

Jeg hadde mellomlanding i Oslo. Noe jeg gruet for, siden det blir en del gåing med lange avstander fra utgang til utgang. Og med sikkerhetskontroll, passkontroll, tax free, nipsbutikker og kafeer/restauranter mellom flyvingene, er det ganske mye spennende å få med seg på veien. Normalt ville jeg syntes at dette var spennende. Og det gjøre jeg jo, for det er alltid artig å møte folk, eller sitte på en kafé og kikke på folk som går forbi. Derfor er det så utrolig kjedelig at jeg bare blir sliten av det!

På neste fly, fra Oslo til Trondheim, satt det allerede en person på min «rad» da jeg fant setet mitt. Det var en hyggelig dame, ca i pensjonsalder, som bl. a. gjerne ville snakke om været i Trondheim. Hun var opprinnelig fra Ukraina, men hadde bodd i Trondheim i hele sitt voksne liv. Da hun fortalte at hun skulle ta buss fra Værnes inn til Trondheim, fikk jeg det travelt med å lukke øynene og late som jeg sov, slik at hun ikke skulle spørre om hvordan jeg tenkte å komme meg inn til byen. For i det jeg hadde fortalt det, hadde jeg jo vært nødt til å tilby henne skyss, siden samboeren min skulle hente meg med bil.

Da jeg etter landing reiste meg for å ta ned reisekofferten min fra bagasjehylla, var den liksom litt for langt unna til at jeg fikk tak i den. Jeg så meg derfor litt over skuldra, for å se om det var en mann i nærheten som ville redde meg, slik at jeg kunne spare litt krefter. Og det var det. En ung og blid mann, sikkert så sterk at han ikke hadde noe imot å redde en «jomfru i nød», løftet ned kofferten min med lillefingeren. Det var ganske heldig for meg, siden ei flaske Cognac hadde havnet oppi kofferten på Gardermoen. Ei flaske som en hyggelig ansatt på tax free hadde tatt med til kassa der for meg. Og siden det for meg kan oppleves tungt (eller egentlig mest utmattende) å bære en liter drikke i pose, havnet flaska i trillekofferten. Det er mye å tenke på…

Siden dette jo var bursdagen min, fikk jeg fantastisk mye oppmerksomhet i form av meldinger og telefoner. Veldig hyggelig at så mange tenker på meg! Jeg er evig takknemlig for at jeg har så mange gode, snille, oppmerksomme, empatiske og artige mennesker i livet mitt! Dessverre har jeg ikke fått svart på alle meldingene enda, men det blir!

Jeg var kjempeglad for at samboeren kunne hente meg på flyplassen i Trondheim og frakte meg trygt hjem til lenestolen og sofaen min, ettersom jeg var rimelig utmattet etter turen. Jeg skrudde av telefonen, for å skjerme meg, siden jeg hadde behov for hvile og ikke maktet å snakke med noen. En tankegang som ville vært helt forskrudd om jeg hadde vært frisk.

Blomster fra de snille «svigersene» / Flowers from my kind in-laws

English:

Do you ever need to shield yourself from sensory overloads? From sounds and visual sensations? To the extent that you refrain from speaking with people in order not to get fatigued for a long period of time thereafter?

It was my birthday a couple of days ago. My mind was on how to shield myself, not on how to celebrate. Because I was going home from Spain to Norway that day. I knew it would be demading and that I would most certainly get very fatigued. Therefore I refrained from inviting guests that same afternoon/night.

So far you probably follow me? You realize that I need to think this way, as I am sick with ME. However, the rest of the considerations that I need to take into account are certainly thoughts that are unfamiliar to you. People with ME use a lot of energy on finding ways of using as little energy as possible. I would like to describe this particular day, to give you an idea of how I adapt.

I was up early to go to the airport in Malaga. I ordered a cab, as that saves me from using too much energy. Going by bus or train demands a lot more from me and I would probably feel exhausted long before the flight even. You cannot always choose the cheapest options when you have health challenges. I left it to the driver to put my small suitcase into the trunk thinking «there I saved a calorie». Then I got into the back seat, as I then give the driver a sign that I want to be left alone and not talk during the trip.

Anyway, this cab driver, whose name was Carlo, was very talkative, and nice. I more or less got his life history during that 15 minutes’ long ride. He told me about his family who originates from Venezuela, and now live in Spain, Italy and Bergen in Norway (to my surprise). I got to know about the apartment he had inhereted from his father and later sold, that he finds it much more comfortable and nice to live in a hotel. where they clean his place once a week and they have «happy hour» every night at seven o’clock. Had I not had to limit activites because of ME all the time I could have appointed to meet him for happy hour the next time I’m going to Spain.

I found a quiet place to sit down at in the airport in Malaga. I had already got an «overload» of sensations and didn’t take the chance on visiting cafes and shops, as I knew my energy would have to last me all the way back home to Norway.

Before boardering the plane I put on my headset with noise reduction. I know from experience that I tend to get more tired and fatigued when there is a lot of noise. The most important reason why I put on the headset, however, is that I didn’t want to use energy on listening to or talking to people. A four hours’ flight is tireing in itself and I decided I was not having a conversation with the people next to me to add more fatigue to the trip. With the headset on I was equipped to shield myself from airplane noise as well as talking to people seated beside me. It’s a bit sad though, because I love talking to interesting people and getting to know new people. Which is possible on a long flight like this. The lady next to me smiled a lot and seemed very nice but I could not prioritize this opportunity, if you know what I mean.

Towards the end of the flight the lady sitting next to me was so chatty that she tried to talk through my headset, so I decided I had to take it off. And chat with her. She probably thought I was listening to music, which was just as well, because she left me alone. For a while. Her name was Mari. She knew the area in Spain in which I stay, and she had a lot of exciting ideas and thoughts that I would have liked to hear more about. However, as we were about to land and I had «rejected» her the whole trip I never got this opportunity.

I had a transfer in Oslo. Which I dreaded, as there was going to be a long walking distance from gate to gate. I had to pass another security site, a passport control, the tax free area and many other shops and cafes/restaurants between the two flights. Normally I would have found this very exciting. And I do. I like meeting people or just sitting down at a cafe watching people passing by. Therefore it makes me sad that I so easily feel fatigued and get so tired from it all!

When I came onboard the plane to Trondheim and arrived at my seat there was already a person sitting in my row. It was a nice elderly lady who seemed to be keen on talking about the weather in Trondheim. She was originally from Ukraine but had lived her entire adult life in Trondheim. When she explained that she would take the airport bus to the city of Trondheim I all of a sudden «got busy» closing my eyes and pretended to sleep. So that she would not ask me how I was travelling from the airport to the city. If I had told her I would have had to offer her a lift as well, as my partner was coming to pick me up in my car.

After landing I got up to get my suitcase down from the shelf above me. It had moved a little and I could not very easily get hold of it. So I looked over my shoulder to see if there was a man close by who could save me from using strength and energy on getting it down. I spotted a young smiling man, probably so strong he didn’t mind helping a lady in need, and he lifted my suitcase down using his little finger only. Lucky me! A bottle of Cognac had ended up in my suitcase at the airport in Oslo. A bottle carried to the cashier by a polite employee at the tax free shop. Carrying a liter of liquid may feel like a lot of weight (actually more fatiguing), so the bottle ended up in my wheeled suitcase. Always so many things to consider…

As it was my birthday I got a lot of attention this day. Hundreds of messages and phone calls as well. I feel very privileged because so many people thought about me. I’m truly grateful to have so many good, kind, attentive, emphatetic and funny people in my life! Unfortunately, I have not been able to respond to all the messages yet, but I will!

I was really happy that my boyfriend came to pick me up at the airport in Trondheim! I was pretty exhausted from travelling and he brought me safely back home to my comfortable chair and couch. I turned the mobile phone off, to shield myself, as I needed to rest and was not able to talk to anyone for the rest of the day. This kind of thinking would have been totally insane if I had been well.

4+
Etter Eminem kom Punewala / After Eminem there was Punewala

Etter Eminem kom Punewala / After Eminem there was Punewala

PunewalaYaar (= a friend from Pune) – (Permission to use photo by P.)

Norsk / English (last part of each paragraph)

Ikke før hadde Eminem forlatt bygningen, så dukket det opp en ny rapper her hos meg. Jeg hadde sett for meg en rolig dag med litt klesvask og ellers mye lading, men PunewalaYaar ville det annerledes!
No sooner had Eminem left the building before another rapper popped into my home. I had pictured a quiet day doing some laundry and just relax a bit. However, PunewalaYaar decided otherwise!

Nå strømmer det indisk rappmusikk ut gjennom høyttaleren her. Mange med ME tåler ikke å høre på musikk i det hele tatt. På de aller dårligste dagene, må man ha det helt stille. Noen klarer å høre på musikk i små mengder og på lavt volum. Det er ikke uvanlig å bli fortere utslitt om man blir bombardert med inntrykk.
There’s Indian rap music coming out of my speakers. Many people who are sick with ME can not stand to listen to music at all. On the worst days they need complete silence. Some are able to listen to music in small doses and with the volume turned down. It’s not unusual to get fatigued faster if you have a sensory overload.

Det er sjelden jeg lytter til musikk også. Det at jeg nå klarer å sitte og høre på over såpass lang tid, og til og med vugge med litt i rytmene, tenker jeg er fordi jeg har klart å lade såpass mye den siste tiden… 😍
I hardly ever listen to music nowadays. Anyway, the fact that I feel like listening to music now, over a period of time, and even take a few dance steps, must be because I’ve managed to energize lately. 😍

Jeg kan trygt anbefale andre å dra ned hit til Spania, for her får man besøk av mange spennende mennesker. I alle fall om man har god fantasi, er åpen for muligheter og ser mening i det som skjer. Vel, kanskje har jeg bare vært for lenge alene på helseferie… Det lurte du kanskje på da du leste om besøket av Eminem også… Du finner det HER.
I think it’s quite safe to recommend other people to go to Spain, as they will meet a lot of exciting guests here. At least if you have a good imagination, and if you are open to possibilities and see meaning or purpose in what’s happening. Or maybe I have been at this «health resort» all alone for too long… You may even have got that idea when I wrote about Eminem visiting me as well… Which you can read about HERE.

Hvis du vil lytte til musikken Punewala Yaar, finner du den HER.
Would you like to listen to PunewalaYaar’s music? Click HERE.

Indisk rappmusikk / Indian rap music
3+
Eminem kom innom / Eminem paid me a visit

Eminem kom innom / Eminem paid me a visit

Eminem har endret området / Eminem has entered the area

Norsk (English further down)

Eminem kom plutselig innom meg. Etter tips om at han hadde gitt ut nytt album, inviterte jeg han inn til meg. Og nå har han vært her helt siden i går. Og jeg har lyttet til både det nye og de gamle albumene hans.

Han dukket plutselig opp på stua her i Spania. Hadde med seg mange nye låter, hip-hop-energi, fengende rytmer og andre overraskelser, men også litt frustrasjon over urettferdighet i verden. Da jeg gikk ut på terrassen, ble han med dit. Han delte like godt et par av sine nye låter med naboene. Etterpå spilte Eminem for meg mens jeg spiste middag. Og sannelig ble ham med på badet da jeg gikk for å dusje også.

Han kom i solnedgangen i går, og jeg fant han igjen på kjøkkenet da jeg våknet i dag. Jeg hadde behov for energipåfyll nå. Det har man alltid når man har ME. I tillegg har jeg hatt smerter i øyne, bihuler, mm. Derfor var det så fint at han kom innom for å trøste meg litt.

Eminem kom ikke ned pipa, som julenissen, selv om det er mange fine piper på taket her. Du lurte kanskje på det da du så bildene i innlegget? Om han hadde kommet ned pipa… Av hensyn til privatlivet hans, har jeg forøvrig valgt å ikke legge ut bilder av besøket hans her. Skjønner godt at du kunne tenkt deg å se danseforestillingen jeg hadde for han også, men det må bli en annen gang.

Liker du hip-hop og rap? Jeg er en prominent fan av Eminems musikk. En konsert med han står høyt på min ønskeliste! 🙂

Fin utsikt mens jeg hører på Eminem / Nice view for listening to Eminem

English:

Eminem dropped by. I was tipped about his new album and I thought I might as well invite him in. He has been here ever since yesterday. And I’ve listened to his new as well as his old albums.

He just popped up in my living room here in Spain. He had brought many new songs and lyrics, hip-hop energy, catching rhythms and a few other surprises, as well as a little frustration because of injustice in the world. When I went out on the terrace he came with me. He even shared some of his new songs with my neighbours. Afterwards Eminem played for me during dinner. He even came with me to the bathroom when I went to have a shower.

He came at sunset yesterday, and as I woke up this morning he was in my kitchen. I needed refill of energy. Which everyone who is sick with ME does. In addition I had pains in my eyes, sinuses, etc. Therefore it was very fortunate that he could come by and give me a little comfort.

Eminem didn’t come down the chimney, like Father Christmas, although there are many nice chimneys on the roof outside. Maybe you were wondering because of the pictures in this blog post? Whether he came via the chimney or not?… Anyway, as I wanted to show consideration for his privacy I have chosen to not post any pictures of Eminem during his visit here. I do realize that you would have loved to see the dance performance I shared with him as well. However, I would like to take a rain check on it.

Do you like hip hop and rap music? I am myself a prominent fan of Eminem’s music. An Eminem concert is very high up on my list of things I want to experience! 🙂

Utsikten min / My view
3+
Universets kinosal / The theatre of the universe

Universets kinosal / The theatre of the universe

Norsk:
(English below the pictures)

I universets egen kinosal gir soloppgang og solnedgang oss vakre festforestillinger. Vi kan oppleve praktfulle nyanser og dramatiske fargespill. Sola gir oss lys, varme, liv, og energi. Og senere gir den oss muligheten for å roe ned og takke for dagen. Både her i Spania og der du befinner deg.

Soloppgangene får jeg sjelden eller aldri med meg. Siden sola står opp ca halv ni i Spania på denne tiden av året, har jeg sett påfallende få av slaget. Kroppen min er ikke interessert i å våkne så tidlig. Men når dramaet rundt solnedgangen utspiller seg på himmelen utenfor stuevinduet mitt i kveldinga, sitter jeg klar i sofaen eller ute på terrassen. Dette er universets kinosal, og min kinosal, og jeg blir aldri lei av opplevelsen og inntrykkene.

Kameraet blir flittig brukt under disse festforestillingene, og skyene bidrar til at ingen kvelder er like. Fargespillet er storslått, og endrer seg hele tiden. Virkeligheten er mye bedre enn etterligningen (bildene), men nedenfor ser du noen av festbildene jeg har tatt etter nyttår. I morgen kommer det flere.

Et annet flott skue her er alle fuglene som flyr i flokker vestover ved soloppgang og østover ved solnedgang. Hvorfor de har denne «rutinen», vet jeg ikke. Kanskje har det noe med mattilgang å gjøre? Noen som vet?

Når jeg har dager da jeg ikke orker eller klarer så mye, er i alle fall disse ettermiddagsforestillingene veldig MEningsfulle for meg. Det handler om å sette pris på de små ting, og å ta vare på øyeblikkene som gir MEning. Ha en fin og meningsfull dag der du er!

Photo: Kari Engesvik (faktisk)
Photo: Kari Engesvik (faktisk)
Utsikt fra universets kinosal / View from the theatre of the universe
Solnedgang fra terrassen / Sunset from my terrace

English:

In the theatre of the universe sunrises and sunsets give us beautiful gala performances. We can experience magnificent shades and dramatic plays of colours. The sun provides us with light, warmth, life, and energy. And later it gives us the opportunity to calm down and be thankful for another day. Here in Spain as well as wherever you are.

I hardly ever get to see the sunrise. As the sun rises at around half past eight at this time of the year in Spain I have seen conspicuously few of them. My body is just not interested in waking up that early. However, when the drama of the sunset unfolds in the sky outside my living room window in the evening you will find me sitting on the couch or outside on the terrace. This is the theatre of the universe, and my very own cinema, and I never get tired of the experience and the impressions.

I keep my camera close during these performances and the variation in shapes of clouds contribute to the fact that no nights are alike. The play of colours is magnificent and changes over and over again. It looks even better in real life than the imitations (pictures). Anyway, above you can see some of the sunset pictures I’ve taken the last couple of weeks. Tomorrow I will post more.

Another great sight from my terrace is the flocks of birds flying westwards during sunrise and eastwards during sunet. I don’t know why they have this «routine». Maybe it has something to do with food supply? Does anyone know?

There are days that I’m not capable of doing much. Then I can at least look forward to these afternoon performances. They become even more MEaningful to me. It’s all about seeing the value in the little things and appreciating the moments that give MEaning in life. I wish you a meaningful day wherever you are!

3+