Fanget opp av
Stikkord: ME

Tai Chi og Qi Gong for ME-syke i Trondheim

Tai Chi og Qi Gong for ME-syke i Trondheim

3+

Tai Chi and Qi Gong for people in Trondheim who are ME-sick
(English translation at the end)

Tai Chi og Qi Gong. Bildet er fra bildekartoteket til Trondheim Karateklubb.

Jeg har veldig lyst til at andre ME-syke skal få muligheten til å prøve Tai Chi. Fordi det gjør så godt for kropp og sjel. Tidligere har jeg voktet meg vel for å blande disse to, altså ME og Tai Chi. Det å invitere andre med ME inn i Tai Chi-miljøet føltes ikke som mitt ansvar. Ikke hadde jeg kontakt med andre som hadde ME heller.

Mange idéer kommer rekende på ei fjel. Andre idéer kommer ganske plutselig. Omtrent som en åpenbaring. Denne ideen er av det siste slaget, og nå er jeg veldig spent på mottakelsen. Jeg har snakket med Svanhild, som er min superdyktige instruktør i Tai Chi i Trondheim Karateklubb, om å få til et tilbud i egen gruppe på dagtid for ME-syke. Hun har tidligere hatt kurs for bl.a. revmatikerforbund og fibromyalgiforbund, og dette med tilrettelegging er hun god på.

Siden vi ME-syke er en ganske «upålitelig» gruppe og som regel må se an dagsformen, er det vanskelig å binde seg til et opplegg som går over et visst antall ganger. Vi har imidlertid fått en avtale om at det går an å betale for de gangene man møter opp. 100 kr per gang (vipps). Da kan man altså komme én gang, to ganger, tre ganger… så mange ganger man vil, og betale for de gangene man dukker opp. Best utbytte får man jo om man deltar jevnt, men litt er bedre enn ingenting!

Har du ME og synes at dette høres spennende ut, men tenker at formen er for dårlig til at du klarer det? Da er du i samme båt som jeg var i for en tid tilbake. Jeg syntes Tai Chi hørtes spennende ut, men trodde ikke at jeg kom til å klare denne aktiviteten. I dag vet jeg at jeg kan. Jeg blir fremdeles veldig sliten og utmattet, men har også merket flere positive endringer i kroppen, som jeg synes veier opp for dette. Jeg tenker at hver enkelt må kjenne etter hvordan ulik aktivitet «virker» på kroppen, kjenne på sine grenser der og da, men også i forhold til symptomforverring i ettertid (PEM).

Svanhild er hovedinstruktør i Tai Chi i TKK

Onsdag 25. september kl 13 – 14 vil Svanhild kjøre en «prøvetrening» i Mellomila 34. Det er gratis denne første gangen. Alle som vil, kan møte opp og delta ut fra sitt nivå. Stoler og sofaer vil være tilgjengelig for de som trenger pauser, og man kan selvsagt avslutte når man vil. Svanhild vil informere og lede, og er dessuten åpen for innspill og ønsker. Vi ser for oss at vi videre kan ha Tai Chi-treninger torsdager kl 14 – 15 frem mot jul. Jeg skal også være med og hjelpe til. Gleder meg masse. Dette blir så spennende! Har stor tro på dette, og håper at mange kommer!

Jeg synes det er viktig at vi får til et opplegg som kan passe for ME-syke, som bidrar til å roe ned kropp og sinn. Man kan vel kanskje si at jeg «brenner for» dette, uten å overdrive. Jeg tenker også at det kan være et tilbud uavhengig av medlemsskap i ME-foreninger og uten at man må dukke opp på ME-treff el.l. Kanskje kan det være noen med andre helseutfordringer som har lyst til å bli med også? Og friske? Alle er velkommen!

Tai Chi er en gammel kinesisk kampkunst med elementer av meditasjon i tillegg til rolige bevegelser og avspenningsøvelser. Helsefordelene er mange, bl.a. økt bevegelighet, balanse og koordinasjon, styrking av ledd og kjernemuskulatur, bedret blodsirkulasjon, og dessuten styrking av kognitive evner. Jeg synes faktisk hukommelsen og tankegangen min har blitt bedre etter at jeg startet med Tai Chi. Sjekk her for mer informasjon om Tai Chi.

English:

It is my desire to give other ME-sick people the opportunity to try Tai Chi. Because it does wonders for body and soul. I have been careful not to mix these two, ie. ME and Tai Chi. I didn’t feel it was my responsibility inviting other people with ME into the Tai Chi circle. Besides, I was not in touch with anyone with ME anyway.

Many ideas come out of the blue. Other ideas come in out of nowhere all of a sudden. Almost like a revelation. This idea of mine is of that last kind, and now I’m very excited to see the reception it gets. I had a talk with Svanhild, who is my clever instructor in Tai Chi in Trondheim Karate Club, about arranging a group class at day time for ME sick people. Formerly she has done courses for the rheumatism association as well as the fibromyalgia association, and she is good at adapting and organising for everyone.

As ME sick people are pretty «unreliable» people who need to see from day to day what the health condition is like, it is difficult for us to commit to an arrangement over a certain period of time. However, according to the agreement with Svanhild we only need to pay for the classes we go to. Which is 100 NOK per class (vipps). Therefore it is possible to come once, twice, three times… as many times as you like (can), and pay for the classes you actually go to. Naturally, you will benefit from coming regularly, but a few times is better than none!

Do you have ME/CFS and think that this sounds exciting, but on the other hand think your health condition is so bad that you are not able to make it? In that case you are in the same boat as I was a while ago. I was entrieged but doubted seriously that I would be able to manage the trainings. Today I know better. I still get very tired and fatigued, but I also notice several positive changes within my body, which outweighs for that. I’m thinking each and everyone needs to take the consequences and check how it feels with different activites and movements, know their limits, also in accordance with worsening of symptoms afterwards (PEM).

On Wednesday September 25, 2019 from one to two o’clock (13 – 14) Svanhild will give a «test training» at Mellomila 34 (Tai Chi + info). It is free this first time. Everyone who wants to join is free to do so according to their level and health issues. There will be chairs and sofas available for those who need breaks, and you are also free to end the class whenever you like, of course. Svanhild will give information and be the instructor, and she is open to suggestions and requests. From the following week and onwards there will be Tai Chi-training on Thursdays from two to three o’clock (14 – 15) until Chrismas, or depending on how interesting people find this project. I will be there to help out myself and I am really looking forward! It is going to be so exciting! I really believe in this project and hope a lot of people will turn up!

I think it is important that we can have an arrangement which contributes to calm down body and mind that is suitable for ME sick people. I guess you could say that I’m pretty excited about this project, without exaggerating. Furthermore, I think these trainings should be available for anyone independently of memberships in ME associations or prevous attendance in ME meetings etc. Maybe someone with other health challenges would like to come, too? Or even someone who is not sick? Everyone is welcome!

Tai Chi is an ancient Chinese martial arts with elements of meditation in addition to calm movements and relaxation exercises. There are many health advantages, among those increased mobility, balance and coordination, strenghtening of joints and central musculature, improved blood circulation, besides improvement of cognitive skills. Actually, I think my memory and thinking has become better after I started doing Tai Chi. Check here (in Norwegian) for more information about Tai Chi.

3+
Synes du jeg fremhever meg selv? / Do you think I promote myself?

Synes du jeg fremhever meg selv? / Do you think I promote myself?

4+
Nesa i sky / With my nose in the air

(English further down)

Synes du at jeg fremhever meg selv? At det jeg skriver er «kleint» og at jeg skryter av meg selv? I så fall har en av oss misforstått… Enten har jeg misforstått hvordan jeg skal frembringe mine budskap, eller så har ikke du lest mellom linjene.

Det jeg ønsker er å skrive om hvordan livet og hverdagen med ME er. For at flere skal få forståelse for hvordan denne sykdommen oppfører seg, og i håp om at det blir færre misforståelser rundt konsekvenser av å ha sykdommen. Jeg opplever at mange misforstår og mistolker denne diagnosen, og kanskje er bloggen min et bidrag til at akkurat du skjønner litt mer.

MEning blir formet av tankene våre. Det er tankene våre som gir mening til det vi hører, ser og oppfatter. Er du åpen for at det kan være en annen mening med det du har oppfattet? At dine tolkninger ikke er de eneste sanne?

Jeg er ikke stolt av å ha ME. Tvert i mot. Men jeg er stolt av at jeg klarer å være ganske åpen om det. Jeg har tidligere vært svært lukket om at jeg har ME. Jeg ville helst at folk ikke skulle vite det. Når jeg fikk spørsmål sa jeg bare at jeg har mange diagnoser (som er sannheten) og unngikk å fortelle om ME. Jeg har ingen forklaringsplikt overfor noen, men etter ti års modning, og av ulike grunner, ville jeg snu dette mønsteret. Resultatet ble denne bloggen, hvor jeg skriver når jeg er i form til det, og når jeg har noe å skrive om.

Motivasjonen er først og fremst at jeg vil at mine nærmeste skal forstå hvordan jeg har det. Det er mye lettere å tilby denne informasjonen i skriftlig form. Når jeg snakker med folk, er jeg mindre åpen, og faller lett tilbake i mønster hvor jeg later som jeg er kjempefrisk. Jeg tar meg selv i at jeg stadig sier at «jeg er bedre nå». Innimellom er jeg selvsagt i bedre form, og det er da du møter meg. På dager hvor jeg ikke har energi til noe som helst, slipper du å se meg.

En psykolog ville muligens sagt at de som fremhever seg selv, fikk for lite oppmerksomhet i barndommen. Jeg gjorde kanskje det? Men det har nok mye grobunn i den personlighetstypen jeg er også. Dette lærte jeg litt om på kurs om Enneagrammet. Men det må jeg skrive om en annen gang.

En personlig blogg må nødvendigvis være personlig. Og da blir det nok en del skriverier ut fra hva jeg gjør og tenker. Synes du at jeg legger ut mange skrytebilder? Jeg skal innrømme at det ikke er like artig å legge ut bilder av meg selv når jeg er i kjempedårlig form. Da velger jeg heller et bilde hvor jeg ser opplagt og glad ut, for det er slik jeg ønsker å være. Jeg skriver om både gode og dårlige dager, og det er derfor du ofte finner et «men» i innleggene. I hovedsak er jeg en positiv person. Derfor skriver jeg om muligheter og løsninger, heller enn bare grums.

English:

Do you think I call attention to myself? Promote myself? That my writing is awkward and that I am a boaster? If so, one of us has misunderstood something… It is either me who has misunderstood how to emphasize my message, or else you haven’t read between the lines.

My desire is to write about how everyday life and life in general with ME is like. Because I want to give more people a better understanding of how this disease «behaves», hoping that there will be less misunderstanding around the consequences of having ME. I have experienced that people misunderstand and misinterpret the diagnosis, and maybe my blog can be a contribution to you understanding a little more.

MEaning is formed by our thoughts. It is our thoughts that give meaning to what we hear, see and apprehend. Are you open to the fact that there may be another meaning to what you have perceived or taken in? That your interpretations may not be the only true ones?

I am not proud of having ME. On the contrary, I’m not. However, I am proud because I am able to be quite open about it. It wasn’t always like that. I’d rather people didn’t know about it. When I was asked questions about my health issues I just said that I had a number of diagnoses (which is the truth) and I avoided speaking about ME. I have no obligation to explain, to anyone. Anyway, after a maturation period of ten years, and for a number of reasons, I decided to reverse this pattern. This blog is the result of that. I write whenever I feel up to it and whenever I feel I have something I want to share with you.

My motivation is primarily a wish you make the people close to me to understand how I feel. It is a lot easier to offer this information to people in writing. Whenever I speak with people I tend to be less openminded and I easily fall back into the old pattern of pretending that I’m so much better that I acually am. I keep saying that «I feel better now». Naturally, I sometimes feel better, and that’s when you meet me. On days that I don’t have the energy to do anything at all you will be spared of this pleasure.

A psychologist would perhaps say that the people who tend to call attention to themselves got too little attention during their childhood. Maybe I did? I think it may have something to do with my personality type as well. I learnt a little about this when I took a course about the personality types of the Enneagram. I shall have to write about that some time later.

A personal blog needs to be personal, inevitably. Which means that I will be writing about what I do and think. Do you think I post too many boasting pictures? I admit that I don’t find it so cool to post a picture of myself in which I don’t look so well. I prefer pictures that I look happy and joyful at, which is how I want to be. I write about good and bad days, which is also the reason why there is often a «but» in my blog posts. In general I’m a very positive person. Therefore I like to write about possibilies and solutions, rather than muddy stuff.

4+
ME og termostatproblemer

ME og termostatproblemer

3+
Termostat som viser jevn temperatur

En termostat i en bolig sørger for god og jevn innetemperatur. Kroppens «termostat» skal sørge for at vi har en god, jevn og frisk kroppstemperatur. Når temperaturen synker eller øker, er det gjerne et varsel om at det er noe galt i kroppen. Og da vil kroppen jobbe for å regulere seg tilbake til «normal» og riktig (fungerende) temperatur.

Nylig la jeg ut et innlegg – som du kan lese HER – i et par ME-grupper på facebook hvor jeg spurte andre med ME om deres erfaringer og tanker i forhold til kroppstermostater som ikke fungerer. Mange opplever økt eller redusert kroppstemperatur i forhold til hva som er vanlig. Dette synes jeg er veldig interessant og spennende, og tenker at undersøkelser på og forskning rundt dette må være interessant for mange. Kanskje både for ME-pasienter, medisinsk personale og forskere.

Fins det undersøkelser i større omfang og forskning i forhold til ME-pasienters mer eller mindre «dysfunksjonelle» termostater? I Norge? Eller kanskje fra andre land? Kan man ved å se nærmere på dette finne sammenhenger som bidrar til å løse «ME-gåten»? Hva skyldes termostatproblemene? En nevrologisk infeksjon? Og henger dette sammen med tarmhelsen? Kan mine spørsmål besvares, en gang i fremtiden?

Jeg fikk respons fra 20 personer og gjengir her kommentarene som jeg fikk tillatelse til å bruke i dette blogginnlegget. Jeg har ikke endret på innhold eller uttrykksmåte, og velger å ikke analysere og vurdere det som den enkelte skriver. Det overlater jeg til deg. Kommentarene er anonyme og jeg har derfor nummerert dem. Jeg har tatt bort mine egne kommentarer/svar på uttalelser og erfaringer.

  1. Jeg har «termostatproblemer» som jeg kaller det 😉 Nesten hver eneste morgen når jeg står opp øker temperaturen og da er det viktig å ta det med ro i et kvarters tid. Jeg kan ha dette flere ganger utover dagen, men sjelden på kvelden. Når jeg er ute å går tur er jeg ikke så flink til å kjenne etter om det er temperatursvingning fordi jeg øker tempo, eller fordi termostaten står seg vrang. Men jeg merker ikke noe spesielt til at temperaturen øker etter/eller på grunn av at jeg har gått tur.
  2. Termostaten min er helt «kaputt». Om det er litt aktivitet, eller jeg sitter i ro eller hviler spiller liten rolle. «Overdrevet» hvile over flere dager hjelper ikke det heller. Termostaten min røk samme dag jeg ble syk, kroppstemperaturen min ligger fra 35.8 og oppover. Har fått beskjed fra leger hvis jeg kommer over 39gr må jeg tilkalle lege, da det blir veldig høyt for meg. I de fleste tilfeller stopper tempen på 38.9. De «kaller det» ME-tempen min😊. Selv med de laveste temperaturene kan svetten renne og dryppe av meg. Det samme med frost langt inn beinmargen. Det samme hvis tempen er over normal grense. Hverken legen eller jeg selv har funnet en fornuftig grunn til dette, annet enn at det havner i den berømmelige «ME-sekken»😊 Hos meg er det tydelig at det henger sammen med ME»en. Det er veldig mange ME-syke som sliter med «termostaten» dessverre❤. Dette er tydeligvis et stort problem for veldig mange. Har ikke hørt noe om dette fra folk som ikke har ME. Det kan overhodet ikke sammenlignes med f.eks overgangsalder.
  3. Enten er jeg varm eller så fryser jeg. Ofte av å på m cardigan/tykke sokker. Skal jeg gjøre noen daglige gjøremål, som feks henge opp en klesvask, begynner jeg å svette med en gang. Å ofte når jeg skal legge meg fryser jeg å har på nattekler😂 ullsokker å to dyner
  4. Vet ikke, men når jeg er dårlig fryser jeg innmari! Må pakke meg inn m klær og pledd. Aldri målt feber jeg. Har det alltid sånn. Samme hvor varmt det er ute, ligger jeg der under pleddet mitt når jeg er for sliten; gått over grensa for hva jeg greier av spesielt sosiale ting! Det er sååå slitsomt med mye prating…jeg må tenke og ta inn impulser. Samt bevegelse! Mennesker som er høylytte, gestikulerer mye er pyton for meg. Jeg blir utslitt, og vet at nå må jeg ligge igjen under pleddet mitt😩😩
  5.  Jeg kan være sikkelig syk, men får sjelden feber !!
  6. Har hatt feber fire ganger etter jeg var 2 år. Alle gangene hadde jeg tatt b12 tilskudd som økte blodverdien av b12 veldig høyt (to ganger med sprøyte, og to ganger med tabeletter). Sist hadde jeg feber o to måneder i strekk. Det var da jeg skjønte at det var b12 tabelettene som trigget dette. Feberen gikk over da jeg sluttet. Jeg fikk ME da jeg var 24, og har naturligvis hatt vanlige sykdommer mellom jeg var 2 og 24 år. Og også etter jeg fikk ME(er 32 nå) Det har bare aldri gitt feber. Har vært litt vanskelig innimellom å få leger/foreldre til å tro på at jeg var sjuk når jeg ikke hadde feber. Har målt 100 i crp uten feber…
  7. Jeg har hatt lavgradig feber dvs rundt 38 grader de siste to årene. I tidligere skov hadde jeg også lavgradig feber. Legen finner ikke noe mer enn lett forhøyet CRP. Om vi har inflammasjon i hjernen – Encephaleopati så kan vel det forklare feber?
  8. Veldig forskjell på frostrier som symptom som følge av ME og frostrier som følge av feber. Har ofte me-frostrier. Måler ikke temp av den grunn.
  9. Jeg har feber nesten hver dag opp til 38,7 men for det meste temperaturen rett over og under 38. For det meste svetter jeg som en gris hvis jeg prøver å gjøre noe med feber og fryser en del både når det stiger og faller, så vet ikke alltid når jeg har og ikke har. Ingen finner noen ting om hvorfor.
    7: samme hos meg, MEfeber mener infeksjonsmedisinsk.
    9: er så lei av at alt regnes som ME, samtidig som jeg ikke føler meg trodd av systemet… Kunne godtatt ME-feber hvis de forstod hvorfor en får feber av ME. Men jeg får bare smøre meg med håpefull tålmodighet til vi får svar i fremtiden 🙂
    7: Hjertens enig!
  10. Jeg får hetetokter hver dag. Frysetokter også, men de kommer sjeldnere. Jeg er enten for kald, eller for varm. Det er liksom ingen mellomting! Har forsøkt å måle temperaturen når hetetoktene kommer, og da måler jeg som regel fra 37,6 til 37,9. Når de gir seg måler jeg igjen, og da er det nede på 37 blank, 37,1, 37,2.
  11. Har aldri feber. Meste jeg har hatt siden jeg fikk ME er 37.7 tror jeg. Og vært innlagt flere ganger med infeksjon i hele kroppen uten feber.
  12. Jeg har (alltid hatt) morgentemperatur på 36,4, som gjerne stiger etpar hakk iløpet av dagen. Når jeg føler meg spesielt slapp/sliten, er temperaturen typisk 1 grad høyere (~37,5). Dette kan vare over flere dager; noen ganger uker. Jeg har sjelden feber noe særlig over 38, selv ved kraftig forkjølelse. De få gangene i livet jeg har hatt over 39, har jeg vært totalt utslått (sykehusinnlagt en gang med 40). Det har ikke skjedd siden jeg fikk ME, da jeg har tatt influensavaksine hvert år. Ellers er jo «feberfølelse» et av de vanlige symptomene ved ME. For meg betyr det gjerne 37,0–37,5.
  13. Jeg har lav kroppstemperatur, og også lav temp ved infeksjon/sykdom. Har flere ganger blitt avvist hos lege pga mangel på feber. Det mest alvorlige var etter fødsel med andremann. 1,5uke etter fødsel fikk jeg enorme smerter i magen og ble kjempe dårlig, reiste til lege etter noen dager med smerte og uvellhet og ble avvist. Senere samme dag falt jeg om på kjøkkengulvet og ble hasteinnlagt på sykehus. Viste seg å være rester av morkake i livmora som hadde blitt til infeksjon i livmora. Hadde jeg ikke vært så bestant etter at jeg falt om hjemme, så kunne jeg blitt steril (og det som værre er). Lå med intravenøs AB i 1,5 uke og husker nesten ingenting fra nevnte periode pga hvor dårlig jeg var. Måtte også ta utskraping m.m. Feber bikket aldri 38grader, og crp bikket aldri 20.
  14. Jeg har ikke hatt feber siden jeg fikk infeksjonen som antakelig utløste ME-en min. Dette på tross av at jeg har vært skikkelig syk, typ blindtarmsbetennelse og alvorlig urinveisinfeksjon, etc. Men jeg føler meg jo like syk uanset. Kan bare ikke måle «hvor syk jeg er» lengre.
  15. En legestudent jeg snakket med trodde at jeg lett fikk høyere temperaturer av dysautonomia, i mitt tilfelle POTS og uhensiktsmessig sinustakykardi, som begge er vanlig å ha blant ME-syke. Jeg husker ikke helt forklaringen på det
  16. Jeg har stort sett veldig lav kroppstemperatur, fryser stort sett hele tiden, men tåler heller ikke varme, det er ikke noe i mellom liksom. Jeg får innimellom lavgradig feber, men vanligvis blir jeg kaldere jo dårligere jeg er.
  17. Jeg er kald, og må få varme utenfra om jeg blir for kald; kroppen klarer ikke å varme seg opp selv. Om jeg gjør for mye i varmt sommervær blir jeg overopphetet, og må kjøles ned. Så varmereguleringa er helt kaputt…
  18. Veldig gjenkjennbart. Har ikke målt feber på lenge, men gjorde som du før jeg fikk diagnosen ME. Målte feber og forsto ikke helt hvorfor feberen ikke ga seg. Har nok i perioder feber hver dag 🙈. Måler som sagt ikke lengre, men etter en del år så kjenner man kroppen sin.
  19. (Mangler tillatelse til å poste denne kommentaren)
  20. Samme situasjon her, Kari! Vi må nok bare leve med det. Lærer aldri, selv etter 20 år med ME! 😨

Om du har kommentarer, spørsmål eller forslag, er du velkommen til å skrive disse som kommentar til dette blogginnlegget. Tusen takk for alle positive tilbakemeldinger fra dere jeg har hatt kontakt med i forbindelse med erfaringer med termostatproblemer! Flere har sagt at de synes det er supert at informasjon om dette deles og at økt forståelse er utrolig viktig. Kanskje kan dette i sin tur føre til nye tanker, ideer, innsikt og MEning!

3+
Jeg har landet / I have landed

Jeg har landet / I have landed

2+
På terrassen min i Spania/ At my terrace in Spain

(English further down)

Etter ti timer med restituerende søvn i magnetsenga mi, våknet jeg gradvis, og landet på flere måter. Det var en merkelig lyd utenfor. Før jeg åpnet øynene trodde jeg det var vind, som jeg var vant med fra toppleiligheten i Spania. Men denne lyden var mer plaskende. Aha! Regn! Og brått gikk det opp for meg at jeg var hjemme i Trøndelag igjen.

Vi landet på Værnes flyplass i går kveld, etter 12 fantabulastiske dager på Benalmádena Costa. Nå begynte sansene å våkne, selv om kroppen fremdeles verket og armer og bein kjentes ut som flere hundre kilo etter hjemreisedagen i går. Kroppen virket liksom ikke enda. Jeg fikk trukket opp persiennen på soverommet og ble liggende å høre på regnet. Jeg tenkte at dette måtte være en fin bakgrunnslyd om jeg skulle meditere. Så lukket jeg øynene og gled inn i drømmeland igjen. 😇

Neste gang jeg våknet og gløttet ut vinduet, fikk jeg øye på noe rødt. Og joda, ripsene var blitt modne og plukkeklare. Nå blir det rips med vaniljesaus å få! Plommene er modne også, i alle fall en del av dem, og greinene er så tunge at de nesten når ned til bakken. Så nå blir det mer plommedessert på deg, mamma! Og det fortjener du virkelig, etter helteinnsatsen med å hente oss og kjøre oss hjem fra flyplassen i går.

Én landing hadde definitivt vært bedre enn to landinger i går. Vi hadde egentlig direktefly fra Malaga til Trondheim, men da avgangen vår ble kansellert, måtte vi endre til flyving med mellomlanding i Oslo. Hell i uhell var at vi fikk en ekstra dag i paradiset i Spania, men reisedagen ble også dobbelt så slitsom. Normalt går jo slike ting uproblematisk, men når man har ME, kan slike belastninger gi økte symptomer og mer utmattelse.

I dag ble det ingen te på senga. Bjørn har begynt på jobb igjen og da måtte det bortskjemte legemet mitt mestre og gjennomføre dette prosjektet selv. Slik kan man lande i hverdagen. Ellers var planen for dagen å innrede den nye Desigual-veska mi. Bjørn mente at jeg også muligens kunne klare å henge opp de to nye Desigual-kjolene mine. Dette oppdraget er utført. 🙂

Forøvrig er skrivekløen tilbake. Den har vært totalt fraværende mens vi var i Spania. Kan jo ikke sitte inne og knote med skriverier når det er så mye annet fint å se og oppleve. Nå kjenner jeg det imidlertid helt ut i fingertuppene at det var godt å sitte litt foran tastaturet og la fingrene løpe av gårde. Men nå skal veska innredes. Ha en fin dag, folkens! 😎

Ny Desigual-veske / New Desigual-bag

English:

After ten hours of restorative sleep in my magnet bed I gradually woke up, and «landed» in various ways. There was a strange sound outside. Before I opened my eyes I thought it was the wind, which I was used to hearing from the penthouse in Spain. However, this sound was more splashing. Aha! Rain! All of a sudden I realized that I was back home in Norway.

We landed at Værnes Airport last night, after having had 12 fantastic days at Benalmádena Costa. I felt my senses waking up now, even though my body was still aching and my arms and legs felt like hundreds of kilos after yesterday’s day of travelling. My body just didn’t seem to work yet. I managed to pull open the blinds in the bedroom and stayed in bed listening to the rain. I imagined this would be nice as a background noise while meditating. I closed my eyes and drifted into dreamland again. 😇

The next time I woke up and glanced at the window I noticed something red outside. Oh yes, the redcurrants were ripe and ready to be picked. Soon there will be redcurrants with vanilla custard served! The plums are also ripe, at least some of them, and the brances are so heavy that they almost touch the grass. That means that there will be more plum desserts for you, dear mum! And you really deserve that after being heroic and giving us a lift back home from the airport last night.

Landing once definitely would have been better than two landings in one day. We had booked a direct flight from Malaga to Trondheim. However, this flight was cancelled and instead we got tickets with a transfer in Oslo. Accidentally, we then got one day extra in our sunny paradise in Spain. The day of return, however, got to be twice as exhausting. Normally, things like this is no problem at all. On the other hand, if you have ME, this kind of strain will normally give increased symptoms and more fatigue.

Today there was no morning tea in bed for me. Bjørn was back at work so my spoiled body had to go through with this project itself. Just another way of returning or landing in everyday life. My plan for today was to «fit up» my new Desigual bag. Bjørn thought I might even be capable of getting my two new Desigual dresses on to hangers. This mission is accomplished. 🙂

Moreover, the itch to write is back. It has been absent during our stay in Spain. Naturally, I cannot be busy with my blog when there are so many other things to experience and do. However, I can now feel it to the very end of my fingertips that it’s nice to sit in front of the keyboard and let my fingers be creative. Nevertheless, right now it’s time to get my new bag ready to use. Have a nice day! 😎

2+
Sjøluft på Vikna / Sea air at Vikna

Sjøluft på Vikna / Sea air at Vikna

4+
Jeg nyter sjøluft på Vikna / Me enjoying the sea air at Vikna

English further down

I Viknas skjærgård fins det mer enn 6000 øyer, holmer og skjær. Vi fikk oppleve noe av min barndoms kystkultur og kulturminner da min svoger Tommy og søster Anita tok oss med på båtturer i sommer. Det var for varmt til å bli sittende ute på terrassen, og Tommy mente at vi kunne ha godt av litt sjøluft.

Jeg var forventningsfull til hva sjøen og havet hadde å by på i sommervarmen, men også spent på om energilageret var tilstrekkelig fylt opp for den forestående utfordringen. Vertskapet hadde ordnet med en god stol å sitte på i båten til meg, med ekstra puter og komfort. Oppgaven min var å bare nyte turen. De andre tok seg av lasting, styring, fortøying og andre båtbeskjeftigelser.

Det ble en fantabulastisk dag ute på sjøen! Kaptein Tommy og Bjørn hadde full kontroll bak i båten, mens Anita og jeg satt foran og fikk flust med vind i håret. Litt sjøsprøyt ble det også innimellom, når bølgene kom litt på tvers av båtens retning, noe Anita høylydt protesterte mot. Tommy smilte bare lurt og senket farten bittelitt.

Det ble mye sjøluft denne dagen. Jeg tenkte at det kanskje var nok sjøluft for resten av sommeren. Pussig nok var jeg ikke totalt utmattet etter en hel dagen på sjøen, men tvert imot oppkvikket. Kanskje sjølufta gjorde meg godt, på flere måter? Det fikk jeg sjekke ut dagen etter, da det ble en ny dag med sol, varme og båt i Viknas skjærgård. Konklusjon: Sol + varme + sjøluft er godt for kropp og sinn! Men neste gang skal jeg ha med støydempende øreklokker, siden støyen fra båten var ganske utmattende.

Vi gikk i land på flere øyer, og styrte innom flere holmer, som viste seg fra sin beste side denne sommerdagen. Bare ta en titt på bildene under, så kan det hende du skjønner hvor flott vi hadde det.

Nærøysund bru / Nærøysund Bridge
Grinna fyr / Grinna Lighthouse
Utsikt fra Grinna fyr / View from Grinna Lighthouse
Gjæslingan fyr / Gjeslingene Lighthouse
Sør-Gjæslingan / Sør Gjæslingan
Bauta til minne om Gjæslingan-ulykka i 1906, hvor bl.a. min oldefar døde. Fiskarheimen i bakgrunnen. / At the charming fishing village Sør Gjæslingan. One of the names at the memorial is my great grandfather’s, who died in a fishing accident dating back to 1906.
Det gule huset på Sør-Gjæslingan var trankokeriet i gamle dager / They used to cook cod liver oil in this yellow house at Sær Gjæslingan
Nordøyan
Anita og jeg på Nordøyan / My sister and myself at Nordøyan
Bjørn and Tommy på Nordøyan / Bjørn and Tommy at Nordøyan
Påbesøk hos søskenbarn på Skjærværet / Visiting my cousin and his family at Skjærværet

English:

In the archipelago around Vikna there are more than 6000 islands, islets and reefs. We got to experience my childhood’s seaside culture and coastal memorials when my brother in law Tommy and sister Anita took us out on a boat trip this summer. It was too hot to be stuck on the terrace and Tommy decided we needed some fresh sea air.

I was expectant of what the sea and the ocean had to offer us in the summer heat, but also very hopeful that my energy storage was sufficiently filled for the upcoming challenge. Our hosts had arranged for me to have a nice chair to sit in on board the boat, with extra pillows to make it comfortable. My assignment was to enjoy the trip. The others took care of boat operations like loading the equipment, steering and mooring.

We had a fantastic day out at sea! Our captain Tommy as well as Bjørn were in control of everything from the back of the boat while Anita and I sat in the front and got lots of fresh sea air in the hair. A bit of ocean spray now and then as well, when waves came in across the direction of the boat. To which Anita objected loudly against. Tommy just smiled smartly and lowered the speed a tiny little bit.

We got a lot of sea air that day. I was thinking even enough sea air for the rest of the summer. Funny enough, I was not totally fatigued after this day out at sea. On the contrary I felt pretty exhilarated. Maybe the sea air was good for me in many ways? I was able to check it out the following day, as it was then time for another day with sun, heat and a new boat trip in the archipelago of Vikna. Conclusion: Warm and sunny weather in addition to sea air was good for body and mind! However, next time I will bring noise cancelling headphones, as the noise from the boat was quite exhausting.

We went ashore several islands and passed many islets, which all appeared very nice on these nice summer days. Have a look at he pictures above and you will see what a smashing time we had!


4+