Fanget opp av
Stikkord: ME

Testing av elsparkesykkel / Testing out a scooter

Testing av elsparkesykkel / Testing out a scooter

Norsk/English

Testing av elsparkesykkel/Testing out a scooter

En bråkjekk kommentar fra en kompis om at jeg ikke trengte «sykkeljakke» som hadde ME og ikke kunne sykle lenger, gjorde at jeg ble litt flau. Jeg hadde forelsket meg i den selvlysende, kule jakka i sportsbutikken på Svalbard i 2016, og overhodet ikke forbundet den med sykling. Men innså i det øyeblikket at jeg ikke var sprek nok til å bruke den. Dermed ble Svalbard-jakka hengt innerst i skapet og ikke brukt.
An abrupt comment from a friend about me not really needing a «bicycle jacket» due to the fact that I have ME/CFS and thus no longer am able to go on trips by bike any more made me feel quite embarrassed. I fell in love with the luminous, cool jacket in the sports’ shop on Svalbard in 2016 and back then I did not associate it with cycling at all. Anyway, that very moment I realized that I was not fit enough to use the jacket. Therefore the Svalbard jacket was hung at the back of the wardrobe and not used.

Nå skulle det vise seg at jeg likevel fikk bruk for sykkeljakka. På en søndagsutflukt midt i Trondheim sentrum for å teste ut elektrisk sparkesykkel! Da måtte jakka få komme ut av skapet igjen. Jeg fikk hjelp av min eldste datter og samboeren min til å laste ned en app, og plutselig raste jeg rundt på en av byens elsparkesykler! Mens de to andre måtte ta lange skritt for å holde følge med meg.
Nevertheless, it turns out that I still needed the bicycle jacket. On a Sunday excursion in the centre of Trondheim city to test out a scooter! I had to allow the jacket to come out of the wardrobe again. With a little help from my eldest daughter and my partner I downloaded an app, and all of a sudden I was zipping around town on a city scooter! While the other two had to take long steps to keep up with me.

Det var en fantastisk følelse å ikke være den som «sinker» men faktisk trakk opp tempoet. Det er mange år siden jeg har opplevd det. «Gåturen» fra Trondheim Torg til Bakklandet gikk som en drøm. Vi brukte halvparten av tida (fem minutter) og jeg ble ikke så sliten som jeg normalt ville blitt. På brostein ble opplevelsen imidlertid temmelig skranglete på elsparkesykkelen. Tenner skranglet om kapp med slappe muskler… 😀
The feeling of – for once – not being the one who delays everyone else but actually speeded up instead was fantastic. It’s been a good few years since I last experienced that. The «walk» from the city centre to Bakklandet went like a dream. We spent less time (five minutes) and I was by far as tired as I normally would have been. However, on the cobblestones the experience became pretty rickety by scooter. My teeth rattled in competition with loose bouncing muscles… 😀

Summen ble uansett overveldende positiv. Og om ikke lenge kommer det en splitter ny elsparkesykkel i postkassen min! 😀
Anyway, in total the experience was overwhelmingly positive. And soon a brand new scooter will arrive in my mailbox! 😀

Bjørns første tur på elsparkesykkel. Ser proff ut./Bjørn’s first ride on a scooter. Looks like a pro.
6+
Klikkelyder fra halsen / Clicking sounds from my throat

Klikkelyder fra halsen / Clicking sounds from my throat

Norsk/English

Kari babysjiraff i hagen / A baby giraffe in the garden

Neida, jeg er ikke i ferd med å lære meg xhosa eller et annet afrikansk stammespråk. Og jeg tror ikke at det er onde ånder som har inntatt mitt indre. Det er nok ganske sannsynlig helt ufarlig også.
By no means, I’m not learning Xhosa or some other African tribal language. And I do not think evil spirits have taken over my mind. I believe it’s probably quite harmless as well.

Noen ganger, og spesielt når jeg er mer utmattet enn vanlig, hører jeg disse klikkelydene fra halsen. Lydene er ikke høye, og jeg synes jeg «kjenner» dem vel så mye som jeg hører dem. Noen ganger hører jeg KLIKK, KLIKK, KLIKK. Andre ganger bare klikk… klikk… klikk-klikk, klikk-klikk-klikk… Jeg kan høre klikkingen når jeg er sliten og utmattet og legger meg for å hvile, eller når jeg er nyvåknet og ligger i senga.
Sometimes, and especially if I am more fatigued than normally I hear these clicking sounds down in my throat. The sounds are not very loud and it’s as if I «feel» them just as much as I hear them. Sometimes I hear CLICK, CLICK, CLICK. On other occasions it’s just click… click… click-click, click-click-click… I can hear the clicking sounds when I am extremely tired, fatigued and lying down to rest, or if I’ve just woken up and still resting in bed.

Jeg vet ikke om dette er typisk for ME, om det står på noen liste over symptomer for ME, eller om det er et symptom som andre med ME har en gang. For meg er det uansett et tegn på at jeg må roe ned, hvile mye, og avlyse de planene jeg måtte ha for dagen. Jeg har lært meg at dette er et av kroppens signaler på at jeg har overdrevet i forhold til min tålegrense.
I have no idea if this is typical of ME/CFS or if it’s on a list of symptoms of ME/CFS, or if anyone else with ME has this symptom at all. Anyway, for me it is a certain sign of the fact that I need to calm down, rest a lot and cancel all further plans I might have for the day. I have come to understand that this is one of my body’s signals that I have an exaggerated activity level.

Samtidig med ekstrem utmattelse har jeg også en opplevelse av at det er tungt å puste. Jeg kan føle meg andpusten uten å gjøre noe, og selv om jeg bare ligger helt stille. Det er når jeg åpner munnen for å lettere puste og få mer oksygen at jeg hører disse klikkelydene i halsen.
Simultaneously with the extreme fatigue I may also find it difficult to breathe. I may feel breathless without doing anything at all, just by lying still. It’s when I open my mouth in order to breathe more easily and get more oxygen that I hear these clicking sounds in my throat.

Da må jeg bare høre etter. Som regel blir jeg liggende helt rolig og puste for å kjenne om lydene etter hvert gir seg. Samtidig prøver jeg å tenke etter og bevisstgjøre meg selv på hvorfor lydene kom akkurat da. Og dessuten ta konsekvensene av at de dukket opp. Dvs. sørge for mer hvile enn jeg egentlig har lyst til.
In short, I just need to pay attention. It’s like a silent piece of advice. Usually, I just lie completely still while breathing and try to pay attention to when the clicking eventually stops. Simultaneously, I think back and become aware of what proceeded the sounds just then. Besides, take the consequences of why it happened. Ie. make sure I get more rest than I really would like to.

Det er fortsatt uklart hva sjiraffene gjør når de lager sine lyder. På samme måte som det er uklart for meg hva som skjer når jeg lager disse klikke-lydene. Men jeg vedder på at noen har gode forslag!? Til både sjiraffens grynting og mine klikkelyder… Kommentér gjerne i bloggen! 🙂
It is still quite unclear and confusing what a giraffe does when it produces its sounds. In the same way it is quite unclear and confusing to me what happens when I produce the clicking sounds. However, I bet some of you may have really good suggestions?! To the giraffe’s grunting as well as to my clicking sounds… Please, feel free to comment in my blog! 🙂

5+
Bloggen på tredjeplass / My blog in third place

Bloggen på tredjeplass / My blog in third place

Norsk/English

Bilde av meg og Malis bilde i avisa / A picture of me and Mali’s picture in the paper

I går var det ekstra mange som leste bloggen min, etter som avisa Opdalingen gjorde om det siste blogginnlegget mitt til et leserinnlegg i nettavisa deres. Jeg skrev om Galleri Mali i det blogginnlegget, og dette ble jo god omtale for kunstneren Mali og forhåpentligvis også positivt for bygda og kommunen Oppdal. Mali syntes selv det var artig at jeg skrev så positivt om henne. Tusen takk for at du delte innlegget på fallerisiden din, Mali! 🙂
Yesterday a lot of people read my blog, after the newspaper Opdalingen had turned my last blog post into an article in their online paper. I wrote about the gallery Galleri Mali in that blog post and this was a good write-up for the local artist Mali and hopefully also for the village and municipality Oppdal. Mali herself expressed her gratitude for me writing so positively about her. Thank you, Mali, for sharing my blog post on your Facebook page! 🙂

Det var interessant at journalisten hadde fokus på noe helt annet enn jeg hadde hatt i blogginnlegget. Mens jeg som regel har mine ME-briller på når jeg skriver, valgte avisa å gjøre overskriften mer spennende. Jeg har vel noe å lære der! Det er kult at de har tro på den lokale kunstneren som en mulig verdenskjent kunstner! Jeg er ikke synsk, men kanskje går det «troll i ord» i mine tanker en vakker dag! 😀
It was interesting to see that the journalist’s focus was at something completely different from what I’d had when I wrote the blog post. Usually, I have my ME-glasses on when writing but as apposed to me the paper chose a more exciting headline. I guess there’s something to learn from that! It’s really cool that they believe in the fact that their local artist could become a world famous artist, like I wrote in my blog post. I am not clairvoyant, but maybe one day what I wrote will come true! 😀

Starten på leserinnlegget / The beginning of the article in the paper

Bloggen min kom på tredjeplass i går. Jeg er ikke medlem av et bloggsamfunn med egen bloggplattform, og derfor er jeg heller ikke på noen blogglister. Jeg får heller ikke betalt for å blogge, bare betaler. 😀 Men jeg kom på tredjeplass over «mest leste innlegg» i Opdalingen pga. blogginnlegget! Det er stas! For jeg vil jo gjerne at mange skal lese det jeg skriver. 🙂
My blog came in third place yesterday. I am not a member of a blog society with its own blog platform, and therefore I am not on any blog lists either. I don’t get paid to blog. Actually, I pay for having my own independent blog. Anyway, I came third in the list over «most read articles» in Opdalingen because of my blog post. That’s great! Because I do want many people to read what I write. 🙂

Her ligger jeg på tredjeplass / I’m in third place

Som dere ser i nettavisa, konkurrerer mine skriverier med nyheter om Covid-19. Leserinnlegget ble liggende på tredjeplass mesteparten av dagen.
As you can see in the online newspaper my writings compete with the Covid-19 news. And the reader post remained in third place most of the day.

Etter at avisa hadde postet leserinnlegget, skrev jeg til dem og spurte om de kunne linke til bloginnlegget mitt. To ganger. Jeg tenkte at ettersom de hadde fått bruke tekstene og bildene mine, måtte de kunne gjøre dette. Men journalister gjør som de vil, og de ignorerte henvendelsene mine.
After the paper had posted the reader post I wrote to them to ask if they cold link to my blog post. Twice. In my mind I thought it would be a good idea if they could do that as they had used my texts and pictures. But journalists do whatever they like and they just ignored my inquiries.

HER er link til leserinnlegget i Opdalingen.
HER er link til blogginnlegget.
You can find a link to the newspaper article HERE.
And a link to the blog post HERE.

5+
Mitt første bloggmøte / My first blog date

Mitt første bloggmøte / My first blog date

Norsk/English

I forrige uke tikket det inn en sms på mobilen min fra et fremmed nummer. Ville jeg «treffes til kaffe»? Klart jeg ville det! Men tenkte i mitt stille sinn (som egentlig aldri er stille) at det måtte vel være greit å drikke te i stedet for kaffe.
Last week I received an sms on my mobile from an unknown number. Would I like to «meet for coffee»? Yes, of course! Although in my own mind (where there’s always a lot of thinking going on) I thought it had to be okay with tea instead of coffee.

Heidi forberedte meg på at hun «skravler fælt», men da kunne jeg berolige henne med at hun ville få konkurranse. I motsetning til da jeg var lita, har jeg fått opp skravletempoet noe vanvittig! Praten gikk lett, og vi rakk over mange tema på kort tid. Vi jabbet i vei fra Heidi kom til hun gikk, om ting som opptar oss og om livet generelt. Lite om mote og skjønnhet, slik mange bloggere sikkert gjør, men om mye annet fornuftig. 😀 🙂
Heidi warned me that she’s very talkative. However, I was able to reassure her that she was in for some competition. As apposed to when I was a little girl, I’ve picked up on chatting somewhat insanely. The conversation flew lively and we covered many topics in a short time. We never stopped talking from the moment she came to my house until she left, about things that concern us and about life in general. Not about fashion and beauty, as many bloggers probably do, but about a lot of other sensible stuff. 😀 🙂

Jeg er kjempeglad for at hun tok initiativ til å møtes. Det er ikke så mange som gjør det, og derfor satte jeg ekstra mye pris på besøket hennes. Vi har fulgt bloggene til hverandre en stund, og på den måten blitt litt kjent. Det ante meg at vi hadde mye til felles, og der ble jeg ikke skuffet.
I’m really pleased that she took the initiative for us to meet. Not many people do that, and that made me appreciate her visit even more. We’ve been following each other’s blogs for a while and that way become acquainted. I kind of knew that we would have a lot in common, and my suspicion was confirmed.

Heidi bor ikke så langt fra meg. Det er nesten så jeg har kjent bolleduften helt inn på kjøkkenet mitt når hun har bakt. Nå har vi en avtale om å avtale nytt «bloggertreff». 😀
Heidi does not live that far from me. A few weeks back when she was baking buns I could almost smell the bakery all the way to my kitchen. Now we have an agreement to arrange a new «blogger’s date» sometime soon. 😀

Heidi mente jeg hadde for korte armer til å få til en selfie av oss, men det gikk akkurat! 😀
Heidi thought maybe I had too short arms be able to take a selfie of us, but it worked just fine. 😀

Selv om jeg ble fanget at sofaen etter at min nye venninne hadde dratt, ville jeg ikke hatt dagen annerledes. Fra sofaen der ladinga foregikk, kunne jeg se helt bort til kjøkkenvinduet der rosene jeg fikk av Heidi stod og pyntet opp. Det er utrolig artig, hyggelig, trivelig og spennende å møte og bli kjent med nye folk! Skulle ønske jeg hadde mye mer tid og energi til akkurat det! 🙂
Even though I was bedbound on the couch after my new friend had left I would not have liked the day to have been different. From the couch where I was recharging my batteries I could see all the way to the kitchen window to where the roses Heidi gave me are nicely smartening up. I find it incredibly enjoyable, fun, nice and exciting to meet and get to know new people! I wish I had a lot more time and energy to be able to do that! 🙂

HER finner du Heidis blogg og HER finner du blogginnlegget hun skrev etter møtet vårt.
You can find Heidis blogg HERE and the blog post she wrote about our date HERE.

7+
Vi skal til Cuba / We are going to Cuba

Vi skal til Cuba / We are going to Cuba

Norsk/English

Tenk at vi skal til Cuba! Vi gleder oss voldsomt! Det blir så spennende! Vi skal få bli med den cubanske svigerinna mi og familien hennes til Havanna, være omringet av livlige og festlige mennesker, høre musikk overalt og kjenne på atmosfæren og folkelivet i Karibien på ekte. Hvite sandstrender og en spennende kultur venter på oss. Jeg kan nesten ikke tro det, men vi skal faktisk reise dit!
Guess what! We are going to Cuba! And we are so looking forward to it! I’s going to be so exciting! My Cuban sister-in-law has invited us to go with her and her family to Havanna. We will enjoy being together with joyful and happy people, hear their music everywhere, feel the atmosphere and street life in the Caribbean for real. White sandy beaches and an exciting culture is awaiting us. I can hardly believe it, but we are actually going there!

Svigerinna mi, som opprinnelig er fra Cuba, var på besøk hos oss i Trondheim, og vi hadde lyst til å ta henne med ned til sjøen. Etter en kort kjøretur var vi nede ved sjøkanten nedenfor der vi skal bo om ikke så lenge. Det ble en fin opplevelse for oss alle. Marlen og jeg ble sittende på en benk og kjenne på sjøen, lufta og stillheten der nede. Så godt!
My sister-in-law, who is originally from Cuba, paid us a visit here in Trondheim and we wanted to take her down to the sea. After a short drive we were down by the seaside that we will be living very close to in the new year. It was a nice experience for all of us. Marlen and I were sitting on a bench for a while feeling the calm sea, the silence and the air down by the sea. Very nice!

Det blir ikke tur til Cuba riktig enda, da, siden koronapandemien må roe seg først, slik at vi kan reise trygt og greit. I mellomtiden kan vi fortsette å glede oss utrolig mye, og spare penger. Kanskje også forberede oss litt ekstra og lære noen spanske ord.
However, we will not be able to go to Cuba just yet. We need to wait for the corona pandemic to calm down so that we can travel safely. In the meantime we will look so much forward to the trip and save up some money. Maybe also do some other preparations as well as learn some Spanish words.

Etter nyttår flytter vi for å bli nabo med sjøen! Det er helt fantastisk! Jeg gleder meg til å kunne rusle ned til sjøkanten i all slags vær og vind. Puste inn sjølufta, skue utover sjøen i alle årstidene, rusle på stier, sparke i høstløv, tråkke i regnpytter, nysnø og skare.
In the new year the sea will become our new neighbour! That’s fantastic! Then I can enjoy going for walks by the seafront in all kinds of weather. I can look out over the sea, in all four seasons, breathe in sea air, stroll on paths, bury my shoes in autumn leaves, tread in rain puddles, newly fallen snow and icy snow.

Det var ikke noe spennende i skjellene som Bjørn fant i fjæra på Ranheim. Kanskje er det perler i de vi finner på stranda på Cuba?
There was not anything exciting in the sea shells that Bjørn found down by the seaside at Ranheim. Maybe there will be pearls in those we find at the beaches of Cuba?

En ekte cubaner smaker på saltvannet 😀 Visstnok er vannet mye saltere i havet utenfor Cuba. Jeg er ingen fisk i vannet, men tror sikkert at jeg kan både flyte og ta noen svømmetak der. Kan hende er det lurt å unngå å bli bitt i tåa av en hai.
A genuine Cuban will test out the sea salt, and taste it. 😀 Apparently the ocean outside Cuba is a lot salter than in Norway. I am not a good swimmer but I bet I will be able to float as well as swim a little when I get there. May be wise to avoid getting bitten by a shark in the feet though.

Siden jeg har ME, mente Marlen at det sikkert blir nok med ti dager for meg på Cuba. Jeg kommer garantert til å bli veldig utmattet og dårlig av turen, og da skulle man tro at jeg ikke bør være der så lenge. Jeg tenker imidlertid motsatt. Fordi jeg kommer til å ha lite energi til å oppleve og delta på opplevelser, må jeg være der mye lenger. For på den måten kan jeg «bevilge meg» rolige dager til sengs, slik at jeg klarer å være med på ting andre dager. Kanskje går det an å se for seg aktivitet og hvile annenhver dag? Jeg er optimist! 🙂
Because of the fact that I have ME/CFS Marlen thought it would be wise that I stay only ten days or so on Cuba. I’m bound to get very fatigued and sick from going on this holidays, and because of that many people will think it’s smart not to stay for too long. Nevertheless, my way of thinking is quite the opposite. Due to lack of energy to take part in experiences and activities I think I need to be there twice as long. Thus I will be able to «grant myself» quiet days in bed so that I will have the energy to take part in all the fun on other days. Perhaps it is possible to be active or rest every other day? I’m optimistic! 🙂

7+
På krykker igjen / On crutches again

På krykker igjen / On crutches again

Norsk/English

Lille Agnes og stolt pappa / My youngest niese and my brother

Etter en kjempeflott dag på navnefesten til Agnes, mitt yngste tantebarn, gikk jeg glad og fornøyd til sengs ganske tidlig om kvelden. Det hadde vært en fin navnefestseremoni i regi av Human-Etisk Forbund og et hyggelig kake- og kaffeselskap med familien etterpå. Vi hadde også vært innom hos venner som hadde kjøpt/arvet et koselig, gammelt hus i området. Alt i alt var jeg strålende fornøyd med det fine og hyggelige jeg hadde vært med på i løpet av dagen. Jeg smilte garantert fra øre til øre! 😀
After having had a fantastic day at the name ceremony of Agnes, my youngest niese, I happily went to bed early that night. The name ceremony was carried out by the Norwegian Human Ethical Association and afterwards there was a nice party at my brother’s house with coffee, tea and cakes together with the rest of the family. We had also dropped by at some friends who had recently bought/inherited a very old and cozy house in the area. All in all I was very pleased and happy about all the nice and amusing experiences during the day. I bet I was smiling from ear to ear! 😀

Det er alltid et «usikkert prosjekt» når man planlegger å gjøre noe og har ME. Ofte må jeg ta forbehold. Det er også mulig at jeg var ganske overmodig da jeg planla at vi kunne dra for å se på det nye huset til yngstebroren min dagen etter navnefesten, og i tillegg tenkte jeg å stikke innom hos et par tantebarn for å se hvor de bor. Det er ikke så ofte vi er på Vikna (mitt fødested) og kan besøke familie og slekt, så jeg vil absolutt ha med meg mest mulig når vi først er der. Og langhelga var altfor kort!
Planning to do something is always an uncertain project when you have ME. Very often I need to make certain reservations. It may very well be that I was pretty overconfident when I planned to go to see my youngest brother’s new house the day after the name ceremony, and in addition thought perhaps we could pop by my niese and nephew to see where they live. We don’t go very often to Vikna (which is my birth place) to visit my family and relatives, so I definitely want to do as much as possible once we are there. And the long weekend was way too short!

Jan og May-Britt med sine lykkebarn Agnes, Tormod og Ragnar / My brother, his wife and their happy children at the ceremony

Men det ble ingenting av planene for dagen etter. Ikke grunnet utmattelse og PEM, som man skulle tro, men pga. av en intens smerte i høyre lår og hofte som akutt dukket opp den natta. Tilsynelatende helt foruten grunn. Men da hodet begynte å virke litt utpå morgenen, demret det for meg hva som kunne ha forårsaket smertene. Jeg har hatt trochanterendinitt/-bursitt (slimposebetennelse) tidligere, men det er noen år siden nå. Da jeg imidlertid skjønte hva de ilende smertene var, tenkte jeg at jeg faktisk har blitt ganske god på selvdiagnostisering…
But none of the plans for the following day occurred. Not due to fatigue or PEM, as one should expect, but because of an intens pain in my right thigh and hip that acutely appeared that night. Apparently for no reason at all. Anyway, when my head began to work a little a bit later that morning I realized what was causing the pains. I’ve had trochanterendinitis/bursitis before, but it’s been a few years since I last had it. However, when I realized what those excruciating pains were I thought to myself that I have actually become quite good at self-diagnosing myself…

Noen ganger er det kjekt med selektiv hukommelse, og å glemme eller bare ikke tenke på at problemer kan oppstå. Og siden jeg, godt hjulpet av omega-3, har hatt minimalt med betennelser i hofter og armer i de siste årene, har jeg helt sluttet å ta med krykker når jeg drar på turer. Til alt hell hadde søstera mi et par krykker stående ute i garasjen, og uten dem hadde jeg ikke en gang kommet meg på do de neste par dagene. Søster Anita ordner det forresten alltid slik at vi får godt stell når vi bor hos henne.
Sometimes it’s quite nice to have selective memory, to be able to forget or just not think about the fact that problems can arise. And as I, with the help of omega-3, have had a minimum of inflammations in my hips and arms in recent years I have just stopped bringing the crutches whenever I go places. Luckily, my sister Anita had a pair of them out in the garage, and without the crutches I wouldn’t even have been able to get to the bathroom the next couple of days. By the way, Anita always sees to that we are well taken care of whenever we stay with her.

Smerter og smil/Pains and smiles (Photo: Anita)

Jeg grudde meg veldig til en smertefull hjemtur. Selv om jeg har en habil sjåfør i samboeren min, visste jeg av erfaring at betennelsen og smertene kunne bli mye verre i løpet av kjøreturen. Men der fikk jeg uventet hjelp fra den mellomste broren min og svigerinna mi, som hadde skapet fullt av smertestillende. Vi ble enige om en passe dose, og med litt smågodt til trøst på veien i tillegg, gikk hjemturen kjempebra. Det ble ca åtte dupper underveis på den fem timer lange bilturen, og deretter en 12-timers natt da vi kom hjem. Morfin er undervurdert!
I was dreading the drive home, fearing it would be very painful. Even though my partner is a skilled driver, because I know from experience that the inflammation and pains can get a lot worse during the drive. Anyway, I got some unexpected help from my middle brother and my sister-in-law who have cupboards filled with painkillers. We agreed on a suitable dose, and with some sweets for comfort in addition to this the drive went just fine. I had about eight naps during the five-hour drive and then slept for 12 hours during the night. Morphine is underestimated!

Og siden min gode venn magnetmadrassen aldri svikter, og fordi jeg har blitt tvunget til mye sofayoga de siste dagene, har betennelsen gradvis gått over. Krykkene avlastet for smertene i hofte og lår, men senebetennelsen i den ene skuldra ble litt verre, så det har blitt ekstra mye stillesitting og ligging. Nå har jeg imidlertid blitt så bra, at jeg har satt fra meg krykkene. De skal få hvile seg i skapet på soverommet. De kommer ikke til å få bolig i andre etasje igjen, for da er det vanskelig å få tak i dem om jeg plutselig skulle få bruk for de igjen. Og det kan jo skje.
Because of the fact that my good friend the magnetic mattress never fails me and because I have been forced to do a lot of «sofa yoga» (ie. resting) the recent days the inflammations has gradually passed. Using the crutches have relieved the pains in my hip and thigh. However, the tendinitis in one of my shoulders got worse, so there’s been even more resting due to that. Now, however, I’ve actually become so much better that I have put away the crutches. They will rest in my bedroom cupboard. Not upstairs as it will be hard to get hold of them if I suddenly need them again. Which may very well happen.

SpøkelsesKari slår til… / Ghost Kari strikes again… (Photo: Rannveig)

Nå skal jeg slutte å huffe meg og ynke meg for hver minste bevegelse. Smertene er som blåst bort, eller kanskje er smerte bare en illusjon? Nå prøver jeg å lade så mye som mulig og håper med det at ME-feberen roer seg ned raskt. For til helga står det to besøk på planen. Og de vil jeg ikke gå glipp av! 🙂
Well, now I will stop moaning and groaning for every little movement I make. The pain is completely gone, or could it be that pain is merely an illusion? I’m now trying to charge my batteries as much as I can hoping that the ME-fever passes quickly. We have planned two visits for the weekend, and I certainly do not want to miss out on that! 🙂

6+
Jeg fikk fotojobben / I got the job of photographer

Jeg fikk fotojobben / I got the job of photographer

Norsk/English

Konfirmanten / The confirmed

Vi var invitert i konfirmasjon og jeg hadde fått det ærefulle oppdraget å få være selskapets fotograf. Da jeg fikk forespørselen, takket jeg selvsagt ja. Jeg liker å fotografere, og jeg synes det er morsomt å fange øyeblikkene gjennom bilder.
We were invited to a confirmation and I had been given the honourable assignment to be the photographer of the party. Naturally, I said yes when I received the request. I love photography and I like very much to capture the moments through photos.

Jeg fikk fotojobben / I got the photographer job

Det jeg ikke hadde tenkt på, var at det ville bli en lang dag. Når jeg får invitasjoner, kan jeg i øyeblikket glemme at jeg at jeg har ME, og jeg glemmer at jeg sannsynligvis ikke kommer å ha nok energi til å vare dagen ut. Det er jo ikke akkurat slik at jeg plutselig har fått ME. Jeg har vært syk i mange år, og burde ha lært kroppen å kjenne. Men muligens har jeg selektiv hukommelse, og noen ganger er det helt greit. Kanskje til og med en fordel.
I had completely forgotten to take into account that it was going to be a long day. Whenever I get an invitation I may forget that I have ME and just not be able to consider that I will probably not have the energy to last all day. It’s been a good few years since I was diagnosed with ME/CFS and you would think that I’ve learnt to know my own limitations during these years. Anyway, I guess I just have a selective memory, and very often that’s quite okay. Maybe an advantage, even.

Hovedpersonen og jeg / The main person and I

Etter kjøreturen til Otta fredag kveld, som du kan lese om HER, kjente jeg at jeg var sliten og hadde feber, noe som er et sikkert tegn på at jeg må begrense aktiviteten dagen etter. Om ikke kan jeg bli sengeliggende i lang tid etterpå. Konfirmantens mor lurte på om jeg ville se an formen til lørdag morgen, men jeg visste at det ikke ville gå bra.
After the drive to Otta Friday night, which you can read about HERE, I felt very fatigued and feverish. For me that’s a certain sign that I need to limit my activity the following day. Otherwise I may be bedridden for many days to come. The confirmed’s mother asked me if I wanted to wait until the next morning to see if I was feeling better, but I knew it would not work out.

Søskenbarn + søstre / Cousin + sisters

Jeg måtte bite i det sure eplet og erkjenne overfor meg selv at jeg ble nødt til å droppe konfirmasjonsseremonien den påfølgende dagen, spesielt siden den skulle starte allerede klokka ti om formiddagen. Det betydde også at jeg måtte finne en stand-in for fotojobben i kirka. Heldigvis er samboeren min flink til å ta bilder, så jobben ble utført med kyndighet og flid.
I had to bite the bullet and admit to myself that I would have to drop the confirmation ceremony the following day. Especially as it was to start at ten the following morning. This also meant that I needed to find a stand-in for the photograper job in the church. Luckily, my partner is good at taking pictures, so the job was done with expertise and diligence.

Karamellpudding / Caramel pudding

De andre hadde allerede dratt til kirka da jeg endelig kom meg opp av senga. Så ble det en dusj, og deretter tråkket jeg inn i bunaden. Etter en kjapp frokost bestående av tre egg most i majones, fikk jeg en ekstra ladetime på sofaen, og deretter var jeg klar for selskap. Og fotojobb! 🙂
The others had already left for church when I finally got out of bed. I took a shower and put on my national costume. After a quick breakfast consisting of three eggs mashed in mayonnaise I took advantage of an extra hour on the couch to charge my batteries a little more. And finally I was ready for the party. And the job of photographer! 🙂

Konfirmanten og familien / The confirmed and her family

Det var mange flotte fotomotiver i selskapet, og jeg koste meg med å knipse og fange øyeblikkene. Spesielt ble det mange bilder av konfirmanten og familien. Og siden det er lurt å ta mange bilder, slik at man kan plukke ut de beste etterpå, fikk jeg anledning til å knipse i tide og utide. Under taler, bespisning, i pauser, osv.
There were lots of great photographic motifs at the party and I really enjoyed taking pictures and trying to capture the most special moments. I took many pictures of the confirmed in particular. And because it’s always a good idea to take many pictures and then select the best ones afterwards I had the advantage of taking pictures ever so often. During speeches, meals, breaks, etc.

Disse tre oser av godhet og stolthet / Generousity + pride + kindness

Jeg tenkte at vi kunne ta noen bilder av konfirmanten og familien ute i høstsola på slutten av selskapet. Konfirmanten foreslo et fint sted nede ved elva, som viste seg å være perfekt. Ettermiddagssola ga fint lys, og grønt gress, høstblader og elva ga fine bakgrunner. Konfirmanten og de andre fine folkene stilte seg opp der jeg befalte, og noen av bildene ble brukbare. 🙂
I was thinking that maybe I could take some pictures of the confirmed girl and her family outside in the autumn sun at the end of the party. The girl herself suggested a nice spot down by the river, which turned out to be perfect. The afternoon sun gave away nice light, and the green grass, autumn leaves and river provided nice backgrounds. The confirmed and the others lined up wherever I commanded them to, and some of the pictures came out quite nice. 🙂

Mitt favorittmodell i Gudbrandsdalen / My favourite model in Gudbrandsdalen

Jeg fikk også sjansen til å øve meg på portrettfotografering av alle de trivelige gjestene i selskapet. Inspirert av muligheten og en spennende blanding av individer, gjorde at jeg hygget meg med fotojobben. Jeg skulle gjerne lagt ut flere bilder med dette blogginnlegget, men må begrense meg til å publisere noen bilder av dem jeg har fått tillatelse fra.
I also got the chance to practice portrait photography of all the nice guests at the party. Inspired by the opportunity and an exciting mix of guests made me enjoy the job. I would have liked to add more pictures in this blog post. However, I will have to confine myself to post pictures of those I have received a permission from.

Brødre + svigerinner / Brothers + sister-in-laws
6+
Morsomt med ME / Fun with ME/CFS

Morsomt med ME / Fun with ME/CFS

Et plutselig skifte av hudfarge / A sudden change of skin colour

Norsk/English

Er det morsomt å ha ME? NEI, absolutt ikke! Kan man ha det morsomt selv om man har ME, altså «morsomt med ME»? JA, selvsagt går det an! Når jeg ligger i senga og er for utmattet til å gjøre noe som helst, har jeg heller ikke energi til å ha det morsomt. Men på dager der formen er bedre, synes jeg det er viktig å ha det både koselig, trivelig og morsomt!
Is having ME fun? NO, absolutely not! Can you have fun despite having ME, ie. fun with ME/CFS? YES, of course that’s possible! When I’m stuck in bed due to fatigue and too tired to do anything at all I don’t have the energy to have fun. But on days that I’m feeling better I think it’s imperative to have a good time and enjoy myself!

Synes du at det er morsomt å kle deg ut? Temafester og karneval kan skape liv og røre, og kostymer og sminke kan skape reaksjoner hos andre. Jeg hadde lyst til å male meg brunsvart i ansiktet, være litt sprø, ta noen bilder og sende til samboer, naboer, venner og familie. For å gi dem en god latter.
Do you find it amusing to dress up? Carnivals and parties with specific themes often create some commotion, hustle and bustle. Wearing costumes and make-up may lead to reactions in others. I wanted to paint my face brownish black, be a little crazy and take some pictures to send off to my partner, neighbours, friends and family. Just for the fun of it, and to give them a good laugh.

Jeg håper at disse bildene blir tolket humoristisk, og ikke rasistisk. Jeg er på ingen måte noen rasist, og jeg har venner fra hele verden. Da jeg var ung, hadde jeg kjærester fra ulike land og kulturer. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er litt misunnelig på den sjokoladebrune huden til svigerinna mi, som er fra Cuba. 🙂
I hope these pictures will be seen humorously, and not racialistly. I am by no means a racist and I have friends from all around the world. When I was young I had boyfriends from different countries and cultures. I’ve never made a secret of the fact that I envy my sister-in-law, who is from Cuba, for her chocolate brown skin. 🙂

Du kan velge om du vil tolke bildene som «Brun og blid», «Haha, tøft», «Sjokoladespa?», «Gått amok i konfekteska» eller «Blackface». Jeg hadde det i alle fall morsomt mens jeg holdt på. Fikk dessuten mange artige tilbakemeldinger fra de jeg sendte bilder til. Ta det for det det er! Kari er alene hjemme og gjør rare ting! Kanskje blir dette første kapittel i en serie med «Kari gjør rare ting»… 😀
You can choose whether you want to interpret the pictures as «Tanned and happy», «Hihi, cool», «Chocolate spa?», «Gone crazy in a box of chocolates?» or «Blackface». Anyway, I sure had a lot of fun on my own while doing this. And I got a lot of funny messages and feedback from those I sent off pictures to. Take it for what it is! Kari home alone doing weird things! Maybe this is just the first chapter in a series of «Kari doing weird things»… 😀

Artig å leke med teatersminke… / Having a bit of fun with the greasepaint…
Man får ikke mer moro enn man lager selv / You can not have more fun than going out
I hagen hos naboen. Ingen hjemme, ingen å skremme / In my neighbour’s flower garden. Noone at home, noone to scare
Dette bildet fikk samboeren min på jobb, med beskjed om at jeg ventet på han / My partner got this picture at work, and a message that I was waiting for him
Blomstertyv i naboens hage / Flower thief in the neighbours’ garden
Naboen bak hekken ville gjerne at jeg skulle komme tilbake neste gang barnebarnet skal hoppe på trampolina / Our neighbour behind the hedge asked if I would come back next time their grandchild is jumping on the trampoline
Jeg må kanskje ha en dusj / I think I need a shower

Nå er det din tur! Lag deg en glad og fantastisk dag! Fordi du fortjener det! Jeg vil veldig gjerne høre hvordan du løser denne oppgaven! 😉 🙂 Skriv gjerne en kommentar i dette blogginnlegget! 🙂
Now it’s your turn! Make yourself a happy and wonderful day! Because you deserve it! I would love to hear how you solve this assignment! 😉 🙂 I’d be happy if you will write a comment in this blog post! 🙂

5+
Privatvisning med konsekvenser / Effect of private house viewing

Privatvisning med konsekvenser / Effect of private house viewing

Norsk/English

Da det seilet opp en splitter ny Porsche på gårdsplassen vår, skjønte vi at noe overraskende kom til å skje. Et par hadde bestilt privatvisning, og vi ryddet, vasket og pyntet like fint som til de to foregående visningene, som var ordinære visninger. Selv om det var midt på dagen, tente jeg på stearinlys for å gjøre det ekstra koselig til de to som skulle komme.
When a brand new Porsche drove up our driveway and parked in our courtyard we realized that something exciting was going to happen. A couple had booked a private house viewing and we had been tidying, cleaning and decorating nicely like for the previous two house viewings, which had been ordinary house viewings. Even though it was in the middle of the day I lit the candles to see to that the atmosphere was cozy for the couple coming.

Det var hyggelige mennesker som spaserte rundt i huset vårt for å se, myse og tenke på muligheter. De brukte over en time, og det var ingen tvil om at de likte eiendommen. Vi hadde en god tone med dem under visningen, og lærte dem å kjenne som åpne, trivelige, beslutningsdyktige mennesker med god humor. Tidlig neste morgen kom det første budet på huset fra dem.
The couple who came were really nice people and they spent more than an hour walking around in our house, looking everywhere and thinking of what it would be like to live here. There was no doubt that they liked the property. We hit the right note and were on friendly terms right from the start. We got to know them as open-minded, nice and determined people with a good sense of humour. Early the following morning they came up with the first bid on our house.

Men det skulle ta noen dager før vi ble enige om endelig salgssum. De sendte også en snekker hit, som skulle se på muligheten for å innlemme kontoret i stua. Dessuten dukket det opp et ungt par på privatvisning tre dager etter Porsche-paret, som også var aktuelle huskjøpere. Men Ford-paret rakk ikke å legge inn bud før Porsche-mannen la inn det avgjørende budet, som vi aksepterte. Braksalget kan du lese om HER.
Anyway, as it turned out it took a few days until we agreed on the final selling price. They also booked a carpenter to come to our house to look at the possibility of including one room in the living room to make it bigger. Then another couple showed up for a private house viewing, three days after the Porsche couple. This young couple were also potential buyers. But the Ford couple did not manage to place a bid on the house before the Porsche guy handed in the final and decisive bid. You can read about the thunderstorm sale HERE.

Etter tilsammen fire visninger og ni bud var vi i mål. Huset ble solgt 17 dager etter første visning. Både vi og kjøpere var muligens både fornøyde og misfornøyde på samme tid. Det er jo alltid slik at selger vil ha mest mulig, mens kjøper vil betale minst mulig. Jeg hadde helt klart for meg at denne kjøperen var en forretningsmann, strategiker og ertekrok. Og at uansett bud og motbud, var det han som måtte få det avgjørende ordet. Og slik ble det.
After a total of four house viewings and nine bids on the house we reached the goal. Our house was sold 17 days after the first house viewing. My partner and I as well as the buyers were satisfied and dissatisfied at the same time, in a way. The thing is that a seller will always want as much money as possible while the buyer will want to pay as little as possible. It was obvious to me that this buyer was a businessman, strategist and prone to tease. And that regardless of bids and counter-bids he would be the one who needed to have the final word in the negotiations. And that’s exactly what happened.

Dagen etter at vi var blitt enige om salgssum for huset, ville jeg ut og ta ned salgsplakaten fra husveggen. Det ble på en måte en symbolsk handling for meg. Jeg har vært med i planleggingen av dette huset fra tegnebrettet, og huset ble bygd for meg. Det er vemodig at vi skal flytte herfra, men ikke trist, og jeg er klar for at noen andre snart skal ta over eiendommen. Jeg er sikker på at de nye eierne kommer til å ta godt vare på huset. Til og med oppgradere det. Den nye husfruen vil sette inn badekar, og den nye husherren vil bygge ut stua.
The day after we had agreed on the selling price I wanted to take down the sales poster from the house wall outside. In a way it became a symbolic act to me. I have been involved in the planning of this house from scratch and the house was built in my favour. I feel a kind of melancholy when thinking about us moving from this house, but yet not sad, and I’m ready to let someone else take over the property. Moreover, I’m certain that the new owners will take good care of the house. Even upgrade it. The new lady of the house wants to install a bathtub and the new landlord wants to expand the living room.

Jeg er glad for at denne fasen med visninger er overstått. Det har vært slitsomt med klargjøring, rengjøring og pynting i flere runder, og dette er selvsagt ekstra krevende for en som har ME. Det får noen konsekvenser rent fysisk. Det har blitt ekstra mange og lange runder på sofaen. Men den mentale belastningen er også utmattende. Tankeprosesser gir meg ME-feber, altså forhøyet kroppstemperatur. Sånn sett har denne salgsinnspurten vært ekstra belastende og krevende for meg.
I’m really pleased that this period with house viewings is over. It has been tiring to prepare, clean and decorate over and over again and this is of course extra demanding for someone who has ME. It has some physical consequences, naturally, and there have been quite a few and long periods on the couch. Moreover, the mental strain is also fatiguing. Thought processes can cause ME fever, ie elevated body temperature. Thus this sales finishing stage has been extra stressful and demanding on me.

Nå har jeg imidlertid hatt noen dager på å «restituere» meg, og da begynner jeg å bli klar for neste etappe, som er å finne et nytt sted å bo. Har du noen gode råd og tips til meg og oss? 🙂
Nevertheless, now I’ve had a few days to recover. Therefore I’m getting ready for the next stage, which is to start the search for a new place to live. I would appreciate your pieces of advice if you have any! 🙂

5+
Aldri mer / Never again

Aldri mer / Never again

Norsk/English

Disse siste tre ukene har jeg hentet ned strykejernet fra øverste hylle og latt det komme ut av eska si hele tre ganger. Det er mer enn hva som er normalt på ett år. I alle fall for meg. Vanligvis er det lekre strykejernet mer enn fornøyd med å få ta en luftetur til 17. mai, og kanskje til jul.
These past three weeks I have taken the iron down from the top shelf and allowed it to come out of its box three times in all. That’s more often than in one year. To me it is, at least. Usually, my iron is more than happy to get out to do its job for our national day and maybe for Christmas.

Ferdig strøket! / I’m finished with ironing!

I forbindelse med hussalget, kom det en fotograf for å ta bilder av alle krinker og kroker av huset vårt. Jeg tok på meg jobben med å stryke både putetrekk og sengetrekk. På 80-tallet fikk jeg nemlig strykeopplæring av tanta til Johnny Logan, den kjente irske sangeren. Det er jo viktig at alt ser fint og flott ut på bilder som skal legges ut, så da måtte den best utdannede for strykejobben stille opp!
In connection with our house sale a photographer came to take pictures of all the rooms in the house. I took on the job to iron the pillowcases and the duvet covers. In the 80’s I got ironing training from the aunt of Johnny Logan, the famous Irish singer. It is, of course, very important that the house pictures look good for possible buyers to get interested, which meant that I got the ironing job as the best qualified person for it.

Før første visning måtte vi til med omorganisering av sengene. Vasking av sengetøy og ny strykerunde på sengetøyet. I går hadde vi ny visning igjen, og i den anledningen fikk strykejernet komme ut av eska si for tredje gang på kort tid. Det er meget mulig jeg egentlig burde hatt et oppfriskningskurs i bruk av strykejern, for jeg strevde lenge for å få dynetrekket til senga vår pent. Jeg klarte heller ikke å legge det på like pent som styling-dama gjorde før fotografering.
Before the first house viewing (AmE: open house) we had to reorganize the beds. Which meant cleaning and yet another round on ironing the bed sheets. Yesterday there was another house viewing and on that occasion the iron took the opportunity to get out of its boks again. Its third time in a short while. It may very well be that I could use a brushing-up of old knowledge in ironing because I really struggled to get the duvet cover of our bed nicely done. Moreover, I was not able to make the bed as neatly as the stylist had done for the photos.

Faktisk ble jeg så sliten, utmattet og lei av hele strykeprosessen, at det gikk på humøret løs. Det ble kanter og rynker der jeg egentlig hadde strøket ferdig, og aldri så perfekt at jeg ble fornøyd. Det i seg selv gjorde at jeg ble frustrert og irritert. Hvorfor skal jeg bruke energi på å streve og knote så veldig med et sengetrekk? Samboeren foreslo forsiktig at vi skulle legge det på uten å ha strøket det. Kunne ikke falle meg inn! Tenkte jeg, men nå har jeg tatt til fornuft… Jeg skal aldri mer stryke sengetøy! Aldri mer! På kvelden var jeg så sliten at jeg ikke orket å spise opp maten Bjørn hadde laget til meg, fordi det ble så slitsomt å tygge… Jeg innså at det ikke er noen spesielt god kombinasjon å ha ME og samtidig være perfeksjonist.
Eventually, I was so tired and fatigued of the entire ironing prosess that it started affecting my mood. Creases and edges started popping up where I had already finished ironing, and it never got to the point when I was happy with it. That too made me frustrated and annoyed. Why bother to spend all that time on efforts struggling to get the duvet cover right? My partner warily suggested that I could place it on the bed without ironing it. No way! I thought. However, I’ve come to my senses now… I will never iron duvet covers again! Never ever! That night I was so tired that I couldn’t be bothered to finish eating the nice dinner that Bjørn had made for me, because it was too fatiguing to chew the food… I realized that it is not a particularly good combination to have ME/CFS and be a perfectionist at the same time.

Johnny Logan (from youtube)

For ettertiden skal jeg lytte mer til Johnny Logan, og nyttiggjøre meg tantas strykekunnskaper mindre! Hold me now… You raise me up… 🙂 🙂 🙂
For the future I will listen more to Johnny Logan, and make less use of his aunt’s ironing knowledge! Hold me now… You raise me up… 🙂 🙂 🙂

Ser du meg forresten i bildene av den ferdig oppredde senga? Den som leter, finner! 😀
By the way, can you see me in the pictures of the bed I made? If you look closely you will see me. 😀

5+