Fanget opp av
Stikkord: lytte

Jeg er ikke sint / I’m not angry

Jeg er ikke sint / I’m not angry

1+
Jeg er ikke sint / I’m not angry

(English further down)

Jeg er aldri sint. Fordi jeg unngår å bli sint. Dessuten velger jeg bevisst bort sinne som en reaksjon på det jeg hører og erfarer. Jeg ønsker ikke at noen skal få fornøyelsen av å gjøre meg sint. At noen skal bestemme over meg og mine følelser og reaksjoner. Jeg vil bestemme selv om jeg skal bli sint. Sinne er jo som en straff vi gir oss selv, for andre sine feil. Jeg liker ikke å straffe meg selv.

Jeg mener ikke at man ikke har lov til å bli sint. Men det man gjør med sinnet sitt, er ikke nødvendigvis greit. Du kan bli sint om noen sier noe stygt eller sårende til deg, men du kan likevel ikke slå ihjel vedkommende. Vi må kunne reagere med følelser, men handlingen på reaksjonen må være “kontrollert”, adekvat og uten å skade.

Noen blir sinte fordi de har blitt syke. Jeg kunne også blitt sint, fordi jeg har ME, men jeg velger å ikke bli det. Det fører ikke noe godt med seg. Hvem skulle jeg være sint på? Jeg kan bli frustrert fordi kroppen ikke spiller på lag med meg, men hvem skal jeg legge skylden på?

Jeg tror at mye sinne og frustrasjon som blir uttrykt fra bl.a. ME-syke, kommer av at de ikke blir trodd og tatt på alvor. Mange hører på historiene deres, men de lytter ikke for å forstå. Å høre er en fysisk prosess. Å lytte er en mental og følelsesmessig prosess. Det er å bry seg. Den som er sint, trenger at andre forstår hvorfor han/hun er sint, og aksept for dette, selv om mottakeren ikke nødvendigvis kan gjøre noe med problemet. Aksept og forståelse er også å bli tatt på alvor.

Hvordan håndterer du sykdom? Tenker du rasjonelt? Lar du følelsene styre? Jeg tror at ofte handler det ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det.

English:

I’m never angry. Because I avoid getting angry. Besides, I deliberately choose not to respond with anger to what I hear and experience. I do not want to give anyone the pleasure of getting me angry. Or to let someone else determine how my feelings and reactions should be like. I want to decide myself when to get angry. Anger is a punishment we give ourselves, for somebody else’s mistake. I don’t like to punish myself.

It is not my intention to say that you are not allowed to get angry. However, what you do with your anger is not necessarily fine. You may get angry if someone says something that provokes you or hurts you, and yet you can not kill them. We need to be able to react with feelings, but the action to the reaction needs to be “controlled”, satisfactory and without harming.

Some people get angry because they have become ill. I could also get angry, because of the fact that I have ME, but I choose not to. It wouldn’t take me anywhere. Who should I be angry with? I may feel frustrated because my body will not “team up with” me, but who is to blame?

I think that a lot of the anger and frustration expressed by ME-sick people comes from not being believed in and taken seriously. A lot of people will hear their stories, but they don’t listen to understand, to comprehend. Hearing is a physiological process. Listening is a mental and emotional process. That’s caring. Whoever is angry needs others to understand why he/she is angry, and accept it, although the recipient does not necessarily know what to do with the problem. Acceptance and understanding is to be taken seriously, too.

How do you deal with illness? Is your thinking rational? Do you allow your feelings to govern? Do you restrain yourself? Most of the time I think it’s not all about how you are, but how you deal with it.

1+
Lydbøker /Audiobooks

Lydbøker /Audiobooks

3+
Nye øretelefoner / New headset

English further down

Vi prøvde oss på ei lydbok da vi kjørte på tur i sommer, via bilradioen. Jeg klarte ikke å både unngå å kjøre på sauer langs veikanten og samtidig få med meg innholdet i boka, så da endte det med å droppe lydboka. Heldig for sauene!

Jeg har aldri lest mange bøker, med unntak av faglitteratur i studier. Ellers har det blitt noen få romaner, men jeg er ingen lesehest. Har ikke hatt tid, eller kanskje ikke prioritert det. De siste årene har det også skortet på konsentrasjonsvansker og tiltakslyst pga ME. Lydbøker har heller ikke vært “min greie”. Før nå.

Kanskje. Har i alle fall funnet frem litt motivasjon. Begynte med å høre på ei barnebok, “Dustene”, av Roald Dahl. Var til og med så vågal at jeg hørte på den engelske utgaven. Nå har jeg funnet frem et par “nyttige” bøker og dessuten ei bok som jeg tror kan være både koselig og fin.

Etter lydbokflausen på sommerveien, kom jeg på at jeg skulle prøve å lytte via øretelefoner. For sikkerhets skyld kjøpte jeg så dyre øretelefoner at jeg ikke kunne jukse unna. En slik stiv pris forplikter nemlig. Og de funker! Samtidig som jeg stenger ute resten av verden, får jeg med meg innholdet i lydboka. Må bare sitte eller ligge stille, uten noen annen form for stimuli, sånn at jeg holder fokus på stemmen i ørene mine.

Tipset om å lytte til lydbok fikk jeg fra noen andre som har ME. Jeg hadde faktisk ikke tenkt tanken om at dette kunne være aktuelt. Til tross for at jeg har jobbet som pedagog på sykehus og rast rundt og tilbudt lydbøker til pasienter. Noen ganger må man ha inn ting med teskje!

Her er “leksene mine” de nærmeste ukene / My “homework” the next few weeks

English:

We tried listening to an audio book when we went by car last summer, via the car radio. I couldn’t avoid running down the sheep along the roadside at the same time as listening to the audio book, so we had to skip the audio book. Lucky sheep!

I’ve never read many books, except non-fiction (special education, etc) when I studied. There have been some novels, but I am not a bookworm. I have been too busy, or it may not have been on my priority list. The past few years I’ve also had problems with my concentration as well as energy to do things, due to ME. Besides, audio books has not been “my thing”. Until now.

Maybe. At least I feel more motivated now. I started off listening to a children’s book, the Twits, by Roald Dahl. I felt venturous and even listened to the English version. Now I have discovered a couple of “useful” books to listen to as well as one book that sounds very nice and exciting.

After the audio book blunder along the road last summer I came up with the idea that I could listen via a headset. To be on the safe side I bought one of the most expensive ones, so that I wouldn’t cheat. Because a stiff price commits. And they actually work! Simultaneously as I shut off the rest of the world I also catch the contents of the book. However, I need to sit down or lie down, without any other stimulants, in order to focus on the voice inside my ears.

Some other people with ME gave me the tip to listen to audio books. Actually, I had not had that thought myself. Despite the fact that I used to work as a teacher in a hospital where I used to offer patients audio books all the time. Sometimes I need to have it spelled out!

3+