Fanget opp av
Stikkord: korona

Bedre helse pga. korona / More stable health due to corona

Bedre helse pga. korona / More stable health due to corona

Utsikten fra stolen til «far» / My view from my late grandfather’s chair

English further down

Jeg har fått bedre helse pga korona, altså pga covid-19 og pandemien. Restriksjoner i kjølvannet av virusspredningen gjør at jeg må holde meg mer hjemme og det blir roligere dager. Jeg er ikke så mye i kontakt med andre mennesker og ikke like sosial som jeg var før korona gjorde sitt inntok for et år siden. Av erfaring vet jeg at jeg blir mer utmattet når jeg møter og snakker med folk. Men jeg elsker å være sosial, og har ofte overgått grensene mine for hvor mye jeg tåler før jeg blir totalt utmattet.

Nå som anbefalingene er å ha minst mulig kontakt med andre mennesker, har jeg ikke «stresset» med dra på besøk eller ha besøk av andre. Siden formen tilsier at gåturer utendørs gjør meg utmattet for lang tid etterpå, har det blitt enda roligere dager hjemme alene.

Jeg merker at formen er mer stabil. Siden jeg ble ME-syk har jeg hatt problemer med å aktivitetsavpasse, dvs. gjøre bare akkurat så mye at jeg ikke får PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring). Jeg vil så mye, og klarer en del, og resultatet blir ofte at jeg får nedturer med dager hvor jeg er sykere i etterkant. Disse dagene har det vært færre av, ganske enkelt fordi jeg ikke har vært på besøk eller på kafé med venninner, og det har ikke vært mulig å dra på min ukentlige tai chi-trening i karateklubben.

Nå tenker jeg ikke lenger på at jeg må lade og gjøre minst mulig på tirsdag og onsdag fordi jeg skal på tai chi onsdag kveld. Jeg trenger ikke sette av torsdag til å ligge på sofaen for å komme meg etter tai chi-økta. Eller ta det med ro og gjøre minst mulig på torsdag for at jeg skal klare å dra og drikke te med ei venninne fredag formiddag.

Ja, jeg skulle ønske at jeg heller kunne møte folk, ha det koselig sammen med familie og venner, men «aldri så galt at det ikke er godt for noe». Jeg kjenner på en ny ro i kroppen. En ro jeg ikke har hatt over tid før. Og jeg sitter ofte i stolen min foran vinduet og kikker ut på det som skjer utenfor, spesielt om formiddagen før kroppen våkner og begynner å «virke» litt.

Stolen som du ser på bildet øverst, er arv etter min morfar. Jeg husker han knapt, siden han døde tidlig, men jeg vet at han betydde svært mye for meg. Mer enn jeg forstår. Jeg kjenner det inni meg. Han representerer arv, fin start i livet, godhet, beskyttelse og trygghet for meg. På en måte minnes jeg han hver gang jeg setter meg i den gamle stolen hans, på saueskinnet. Et skinn som ble født og vokste opp til voksen sau på gården der mora mi og samboeren bor, akkurat slik sauene på gården til morfaren min gjorde. I følge mora mi pleide jeg å følge etter han hvor enn han gikk.

Bildet av benken nedendor representerer også ro i livet for meg. Bildet tok jeg på en luftetur i forrige uke. Du finner flere bilder fra denne friske turen HER.

Hansbakkfjæra

English:

My health is better due to the corona, ie. because of covid-19 and the pandemic. I am forced to stay more at home owing to restrictions in the wake of the virus spread and my days are calmer. I’m not that much in touch with other people and not as social as I used to be before the corona virus made its entry one year ago. I know from experience that I get very exhausted when I meet up with and talk with people. I just love being social, and I have often exceeded my limits for how much I can take before I become totally fatigued.

Now that it is recommended to have as little contact as possible with other people I have not been stressed about or rushing visits, not visiting anyone or having guests. Besides, because of the fact that walks outside make me feel fatigued for a long time afterwards there have been even more quiet days at home on my own.

I have noticed that I’m more stable health-wise. Ever since I became ill with ME/CFS I have had problems adjusting to the correct level of activity, ie. only do as much (or as little) as I can take until I get PEM (exertion-triggered symptom worsening). There are so many things I want to do, and I can do quite a bit. However, the result is very often that I get downturns with days that I feel sicker after the activity. There have been fewer of these days, simply because I have not been out visiting people or met friends at a cafés. Moreover, it has not been possible to attend my weekly tai chi training in the karate club.

I no longer think about charging my batteries or doing as little as possible on Tuesday and Wednesday to be able to go to tai chi Wednesday night. I do not need to set aside all of Thursday to rest on the couch and recover from the tai chi session the previous night. Or take it easy and make sure to have no plans on Thursday because I want to be able to have tea with a girlfriend on Friday.

Yes, I do wish I could be social with my family and have fun with my friends instead. Anyway, do you know or understand this «saying»? – Never so bad that it’s not good for anything». In English they say «every cloud has a silver lining». I can feel a new peace inside myself. A peacefulness that has not been there over a period of time before. Very often I just sit in my chair in front of the window watching whatever happens outside, especially in the mornings before my body wakes up and starts working.

The chair on the top picture used to belong to my late grandfather. I barely recall what he was like, as he died when I was very young. But I do know that he meant a great deal to me. Probably more than I understand, but I can feel it inside. For me he represents inheritance, a good start in life, kindness, protection and safety. In a way, I commemorate him every time I sit in his old chair on the sheepskin. A skin that was born and grew up on the farm where my mum and her partner live, just like the sheep on my grandfather’s farm did. According to my mum I would follow him wherever he went.

The picture of the bench above also represents peace in life to me. I took this picture when I went for a walk last week. You will find more pictures from that trip HERE.

+5
Jeg forstår deg / I sympathize with you

Jeg forstår deg / I sympathize with you

Norsk/English

Jeg forstår deg. Vet hvordan du har det. Har full forståelse for at du synes det er tungt og at det er mye som er vanskelig grunnet pandemien og alle restriksjoner som gjør livet ditt vanskelig og komplisert. Jeg skjønner at du blir frustrert, lei, kanskje til og med deprimert. Åtte måneder med alle begrensningene hvor koronapandemien i stor grad har tatt over styringen over livet ditt, er uutholdelig. Jeg skjønner det, for jeg har vært i dine sko i 12 år. Har derfor lang erfaring med karanteneliv.
I sympathize with you. I know what how you feel. I understand your situation and that you find it difficult. I fully understand that you find it hard and that a lot of things are difficult due to the pandemic and all the restrictions that make your life awkward and complicated. I realize that you become frustrated, fed up and maybe even depressed. Eight months with all the limitations that the corona pandemic to a large extent has taken control of your life feels unbearable. I know, because I have been in your shoes for 12 years. I have long experience with a life in quarantine.

Du ønsker deg tilbake til jobb eller studier. Sliter med å takle den nye hverdagen. Savner spennende dager hvor du kan bruke dine kunnskaper og ferdigheter i en meningsfull hverdag. Kanskje aller mest det å kunne være i et sosialt miljø sammen med gode kollegaer eller medstudenter. Hjemme går du glipp av ALT!
You want to return to work or to your studies. You are struggling to cope with the new everyday life. Miss exciting days in which you can make use of your knowledge and skills in a meaningful context. Perhaps most of all to be a part of a social environment together with good colleagues or fellow students. At home you miss out on EVERYTHING!

Hvis du ikke er i jobb lenger, må du sannsynligvis klare deg med mindre inntekt. Kanskje mottar du økonomiske ytelser fra NAV? Muligens har du ikke lenger råd til å kjøpe alt du har lyst på. Sliter kanskje til og med økonomisk for å klare å betale alle regningene.
If you have stopped working you will probably have to manage on less income. Maybe you receive social benefits? It could be that you can no longer afford to buy everything you need or want. May even be struggling economically to manage all your bills.

Savnet etter å kunne dra på kino, restaurant, kafé, konserter og fester sammen med venner, kjæresten eller samboer/ektefelle er stort. Sosiale sammenkomster må begrenses. Man kan ikke bare dra på besøk lenger. Å sitte hjemme i sofaen dag etter dag, kveld etter kveld er kjedelig. Det fins ikke nok av spennende serier eller TV-programmer som tilfredsstiller dine behov. Nå må du innfinne deg med at alt må avlyses og utsettes.
The longing for visits to the cinema, restaurants, cafes, concerts, parties with friends, your partner or spouse is huge. Social gatherings must be limited. You can not go to visit people at their houses any more. Sitting at home on the couch day after day, night after night is quite boring. There are simply not enough exciting series or TV shows to satisfy your needs. Now you have to come to terms with the fact that everything must be cancelled or postponed.

Du føler deg isolert og har ikke lenger så mye kontakt med familien som du skulle ønske. Det er ikke lenger så enkelt å dra til dem. Kanskje er den eneste turen din ut i løpet av uka en tur til matbutikken eller en prat med naboen over gjerdet idet du går ut for å sjekke postkassen. Ja, og litt aktivitet på sosiale media, da.
You feel isolated and are not so much in touch with your family as you would like to. It’s no longer easy to go to pay them visits. Maybe your only outing is a trip to the supermarket or a chat with your neighbour across the yard as you go out to check your mailbox. In addition to your activity on social media, naturally.

Du lengter tilbake til tiden da du kunne dra på spennende utenlandsreiser. Skiferie i Østerrike, fjelltur i Italia, rundtur i Australia eller Brasil, kanskje opplevelsestur i Kenya eller Kina. Eller i alle fall hyttetur til Sverige, eller en festival i Norge eller Danmark!
You miss the possibility to go for exciting trips abroad. Skiing holidays in Austria, hiking in Italy, roundtrips in Australia or Brazil, or maybe an adventure trip to Kenya or China. Well, at least a trip to your cottage in Sweden, or a festival in Norway or Denmark!

Noen ganger opplever du det som om du sitter i fengsel, at du er fratatt alle muligheter for å dra steder hvor du kan møte folk. Jeg har det også slik. Derfor skjønner jeg at du har det tungt og vanskelig og at du savner det livet du hadde før. Før denne sykdommen kom. Stengte av for alle muligheter til å gjøre det du ville, ha det morsomt, oppleve ting. Mitt fengsel har vart i 12 år. Det heter ME.
Sometimes it feels like you are in prison, and that you’ve been deprived of every possible opportunity to go places where you can meet people. I feel the same way. Story of my life! Therefore I fully understand that you are having a hard time and that you miss the life you used to have. Before this disease came. Took away the chances of doing whatever you wanted to do, have fun, experience things. My prison has lasted for 12 years. It’s called ME/CFS.

+5
Korona-begravelse / Corona funeral

Korona-begravelse / Corona funeral

Korona-begravelse i Tiller kirke / Corona funeral in Tiller Church

Norsk / English

For noen dager siden var jeg i begravelsen for farfaren til døtrene mine. Det var en fin begravelse, stemningsfullt og høytidelig. Prestens fortelling om avdødes liv var i stor grad basert på et intervju om livet hans som min yngste datter gjorde med han for et par år siden, i en skoleoppgave. Han ble også gjort ære på ved at tanta til døtrene gikk opp på talerstolen og fortalte om sitt forhold til faren og hans historie. Det var skikkelig rørende og flott.
A few days ago I attended the funeral of my two daughters’ grandfather on their father’s side. It was a ceremonious and moving funeral. The vicar who told the story of the diseased’s life based his tale on an interview that my youngest daughter did with her grandfather a couple of years back, in a school assignment. He was also honoured when my daughters’ aunt stepped up on the platform to talk about her father and her relationship with him. It was really touching and a nice thing to do.

Begravelsen ble streamet, slik at avdødes venner i Karibia også fikk overvære. Farfaren til døtrene mine har de siste 20 årene bodd halve året i Den dominikanske republikk, hvor han hadde et veldig annerledes liv enn her hjemme i Norge. Han var en venn og god støtte for mange i det fattigslige samfunnet hvor han bosatte seg. Med hjelp fra folk som bodde der, bygde han seg hus, betalte dem, og hjalp dessuten til i byggingen av ti andre hus i dette området.
The funeral was streamed in order to give the diseased’s friends in the Caribbean the possibility to attend. The grandfather of my daughters has spent every six months in the Dominican Republic the past 20 years and his life there was very different from his life at home in Norway. He was a friend and a good support for the local people living in this poor community where he settled. They helped him build his house, he provided them with work, and he helped in the construction of ten more houses in this area.

Det er alltid trist med begravelser. Det er ikke den slags begivenheter jeg frivillig oppsøker, og dessuten er jeg ingen kirkegjenger. Men det er viktig, for å vise omsorg med de pårørende. Og jeg ønsket å være der for å støtte døtrene mine denne dagen. Det er også viktig for sin egen del, og i ettertid kan det oppleves fint å ha deltatt på en slik seremoni som en avslutning på et liv.
I always find funerals to be very sad. It’s not the kind of happening I voluntarily attend. Nor am I a churchgoer. However, it’s important to show your support to the relatives of the diseased. And I wanted to be there for my daughters on this special occasion. Besides, it was important for my own sake and in retrospect it may feel good to have attended the ceremony, as a final goodbye.

Da jeg fikk invitasjon til å delta i begravelsen, var jeg litt i tvil om jeg skulle takke ja. Var det trygt å dra? Det ville være en del mennesker der, og jeg ønsker å ta forholdsregler for å unngå å få koronasmitte. Hvis jeg skulle blitt koronasyk i tillegg til å ha ME, ville jeg sannsynligvis ha brukt veldig lang tid på å friskne til, noe som ville blitt en ekstra belastning for den skrøpelige kroppen min. Men jeg opplevde det som helt trygt. Stoler var spredt rundt slik at man kunne holde forskriftsmessig avstand. Det var ingen håndhilsing på de nærmeste ved utgangen, slik det vanligvis er, og alle tok hensyn.
When I was invited to attend the funeral I wasn’t sure whether to go or not. Would it be safe to go there? I imagined there would be quite a few people present and I wanted to take precautions in order avoid getting corona. If I were to get a corona infection in addition to ME/CFS it is likely that it would take me a very long time to recover, which would certainly be an extra burden to my already fragile health. Nevertheless, I found it to be very safe. Chairs were scattered so that everyone were able to keep a safe distance to one another and there was not the usual hand greeting at the exit after the ceremony.

Har dere plass til litt galgenumor i denne situasjonen? Hvor dumt hadde det ikke vært å blitt koronasyk etter å ha vært i en koronabegravelse?! Det ville vært for dumt å ende opp med koronasmitte etter å ha vært i begravelse til en som døde av korona. Men mulighetene for å bli koronasyk er ikke større i en begravelse enn når man f.eks. går på butikken, selv om avdøde hadde korona.
Do you have room for a bit of gallows humour in this situation? How stupid wouldn’t it seem to get sick with corona after a corona funeral?! It would simply be too stupid to end up getting contaminated with covid-19 in a funeral of a person who died of corona as a cause. However, the risk of getting corona is no bigger when attending a funeral than if you are going to eg. the supermarket, even though the the diseased died of corona.

+6
Påskedepresjon / Easter depression

Påskedepresjon / Easter depression

Denne påska har vært spesiell. På mange måter. Vi pyntet med litt påskepynt på kjøkkenet. Imidlertid fristet det ikke å pynte noe i resten av huset, som fortsatt ser ut som en byggeplass. Vi begynner å bli vant til å vandre rundt på betong, plast og papp, men samtidig er det deprimerende at det tar så lang tid å få huset i orden, slik at vi kan «bo» her igjen. /
This Easter har been different. In many ways. We have some Easter decorations in the kitchen. There are no yellow chicken in the rest of the house though. Our house still looks like a building site. We are getting used to walking on concrete, plastic and cardboard but at the same time it’s quite depressing that it’s taking such a long time to get the house back to normal. At the moment it feels as if we don’t really live here.

Her er huset vårt, fremdeles omringet av snø. En vårlig påske hadde definitivt gjort godt for humøret! I tillegg er det litt trist å tenke på at vi snart må selge huset. Vi har ikke råd til å beholde det. Jeg tenker og grubler mye på hvordan boligsituasjonen for oss blir i fremtiden. /
This is our house. As you can see we still have a lot of snow. Some spring weather definitely would have put me in a better mood. Additionally, it makes me sad to think about the fact that we soon have to sell the house. We can’t afford to keep it. I ponder and worry a lot about how our housing situation will be like in the future.

Påskerabarbra? Mye regn og et lite solgløtt gjorde at rabarbraen begynte å spire, men så kom det mer snø og gravde den ned igjen. Litt symbolsk. Det er visst ikke meningen man skal få glede seg for lenge denne våren. /
Easter rhubarb? A lot of rain and a bit of sun made the rhubarb begin to grow. But then more snow came and buried it again. Kind of symbolic. It’s as if nothing is meant to be enjoyed for long this spring.

Slik skulle utsikten min vært denne påska. Vi hadde bestilt tur til Spania. Jeg hadde planlagt å være der i en måned. Skulle ha ladet i varmen, hatt mer energi og orket mer. Flere venner hadde booket leiligheten min denne våren og sommeren, men pga koronapandemien, har de avbestilt. Leit for dem, økonomisk ødeleggende for meg. /
This should have been my view this Easter. We had booked tickets to go to Spain and I planned to stay there for a month. I should have been recharging my batteries in the sunny climate now, had more energy and therefore been able to do more. Some of my friends had booked my apartment for the spring and summer, too, but cancelled due to the corona pandemic. Such a pity for them! And financially devastating for me!

Nordmenn er gode på å gå turer. I disse koronatider med hytteforbud og færre muligheter for skipåske, har mange tatt beina fatt i stedet. Skulle ønske jeg også var i form til turgåing! /
Norwegian people like to go hiking and skiing. Because of the corona virus and the authorities’ ban to visit holiday homes and cottages there are fewer opportunities to go skiing. A lot of people go for walks in their neighborhood instead. I wish I was feeling better and able to go for walks as well!

Men alt kunne vært verre, og jeg er heldig på mange måter. Kanskje har jeg bare litt behov for å grave meg ned akkurat nå. Tenke og gruble og bekymre meg. Kjenne litt på tyngre tanker. Farfaren til jentene mine er alvorlig koronasyk. Han er innlagt på intensivavdeling og lagt i narkose med respirator. Jeg kjenner på urettferdigheten i dette. Han skulle hjem til Norge for å unngå korona, og ble smittet på vei hjem. /
Still, everything could have been a lot worse, and in many ways I’m fortunate. Maybe I just need to bury myself in feelings of misery right now. Think, ponder, worry. Get to know these thoughts and feelings. My girls’ grandfather is seriously ill with corona. He’s in an intensive care unit, anesthetized with a respirator. I’m thinking about the injustice in this. The poor man was going home to Norway to avoid corona and then he got infected on his way home.

Slik ser det ut på terrassen vår i dag. Ingen vår i sikte. Så da velger jeg å være i min lille påskedepresjon en stund til. Mens jeg venter på at alt skal løse seg og bli bra. /
This is what our terrace looked like this morning. No spring «in sight». So I will just stay in my little Easter depression a little longer. While waiting for problems to be solved and everything to get better.

+6
Topptrent i karanteneliv / Fully trained in quarantine life

Topptrent i karanteneliv / Fully trained in quarantine life

Kari skuer utover sitt Trondheim / Me, with a view to Trondheim (Photo: Even)

(English further down)

Jeg er litt febervarm. Har vært ganske slakk i formen de siste dagene og hatt mye sofatjeneste. Var en tur hos legen på tirsdag, og siden har jeg vært i karantene. Jeg har lang erfaring med karanteneliv. Mange år, faktisk. Kan skryte av at jeg er topptrent i karanteneliv.

Men jeg har ikke koronavirus. Det var ikke derfor jeg dro til legen på tirsdag heller. Måtte bare utelukke et par andre diagnoser. Feberen min kommer av at jeg var på sverd-trening for tre dager siden. Du tror sikkert at jeg tuller nå, men det er helt sant. Vi trente med sverd på Tai Chi på mandag. Det var artig og kjempekult, men det ble litt for hardt for min ME-syke kropp, og da kan jeg få denne reaksjonen etterpå. Altså en «influensa light» i noen dager.

Flere jeg kjenner har de siste dagene kommentert at jeg høres «tett» ut. Og av den grunn lurt på om jeg er syk. Jeg er alltid tett i bihulene, så det er ikke unormalt. Men jeg har følt litt ansvar for å forsikre dem om at jeg ikke har koronasmitte. Kanskje jeg må pøse på med nesespray, slik at jeg ikke høres så nasal ut. Kanskje jeg skremmer folk med nasal prat, selv på telefonen.

Jeg merket godt at stemningen på legesenteret var annerledes denne gangen. Det satt flere mennesker på venterommet enn til vanlig, og jeg opplevde at de skulte på hverandre. Et par barn som hostet, fikk krasse blikk. Noen foretrakk å vente ute i gangen. Et par pasienter som hadde vært inne hos legen og skulle betale i terminalen ved utgangen, ble superstresset da maskinen ikke virket og de måtte kontakte resepsjonen for hjelp. Kanskje fordi de helst ville vært ute derfra i en fei, for å unngå å bli smittet av et evt. koronavirus. De tenkte sikkert ikke tanken at de kunne møte akkurat de samme menneskene nede på Rema etterpå.

Dette skiltet møtte meg på legekontoret / A poster at the doctor’s office

Noen har ytret bekymring for meg og mitt immunforsvar nå når koronaviruset herjer. Sannsynligvis er ikke koronaviruset mer livstruende for meg enn for gjennomsnittet av befolkningen. Men det kan selvsagt bli ganske «ubehagelig» å få dette på toppen av ME-sykdommen. ME-symptomer kan dessuten maskere koronasymptomer. Det er ikke enkelt å vite hva som er hva. Det er tenkelig at man kan få en forverring av ME-sykdom i etterkant av korona, men dette vet vi ingenting om per i dag.

Det hevdes at kraftige virusinfeksjoner kan utløse ME. Noen som blir skremt nå? Det er ikke slik at det er en bestemt mennesketype som får ME. Det er ingen dokumentasjon på at noen er mer utsatt for å få det. Like lite som noen er mer utsatt for å bli påkjørt i trafikken.

Noen snakker om at vi kan gå ut fra to typer ME-pasienter mht immunforsvar. En gruppe som har lavt immunforsvar, og dette er den minste gruppen. Flertallet av de som har ME, ser ut til å være bedre rustet mot infeksjoner. Jeg har hatt færre luftveisinfeksjoner etter at jeg fikk ME. Kanskje fordi jeg holder meg mye hjemme og ikke er like utsatt for smitte som da jeg var i jobb. Men man tenker også at når kroppen allerede er i alarmberedskap (autoimmun sykdom), er man ikke like mottakelig for andre typer infeksjoner.

Det er unntakstilstand i byen vår pga koronaviruset. Siste tall på antall smittede i Trondheim var 22. Det er ikke mange, om vi tenker på det som en influensa, men det er viktig å sette i gang tiltak som hindrer spredning. Heller det, og forhåpentligvis fører det til at viruset «brenner ut», slik at vi kan gå tilbake til normalt liv raskere etterpå igjen. Alle skoler blir stengt i byen vår nå. Det er nok et sjakktrekk. Kanskje blir det bare to uker «ferie» på elevene, i stedet for at vi venter til mange nok er smittet og skolene må være stengt i flere måneder fremover…

Jeg er ikke redd, og har ingen planer om å bli hysterisk, men forholder meg selvsagt til myndighetenes anbefalinger. Alt som ikke er «nødvendig», utsettes og avlyses. Tiltakene berører oss alle. Også jeg, som er mer vant til «karanteneliv» og rolige dager hjemme, merker forskjell. Frisøren min avlyste klippetimen min i morgen. Da jeg fikk beskjed om det i ettermiddag, gikk jeg straks på badet og foretok en panneluggklipp. Må ha litt utsikt. De grå får bare vente til frisøren tar imot meg på et senere tidspunkt. Vi var invitert i dobbel 50-årsdag på lørdag. Den utgår, siden vertskapet har vært kloke nok til å avlyse. Den planlagte Spania-turen om et par uker, kan vi nok kaste en lang pil etter.

Etter vannskaden for to måneder siden, har vi bodd i et hus som ser ut som en byggeplass. Og vært frustrerte over hvor lang tid det tar å rehabilitere huset. I dag kom maleren innom for å sparkle for tredje dag på rad. Hurra! Og han er skikkelig dyktig! Men han kunne informere om tiltak i forhold til koronavirus i bedriften hans også. Bl. a. får malerne nå kun ha kontakt med sjefene sine via telefon og nett. Og de er restriktive mht hvem de utfører jobber hos. Kanskje vil elektriker og snekkere bli permitterte også, slik at vi må fortsette å bo på byggeplassen vår med karantenetilstander enda en stund lenger enn vi hadde sett for oss.

Maleren pusser og flikker i taket / The painter is soon ready to start painting the ceiling

English:

I’m a little feverish. Haven’t been feeling so well the last few days and been resting on the couch ever so often. I went to see the doctor last Tuesday. Since then I have been quarantined. However, I have long experience with quarantine life. Many years, in fact. I can boast about being fully trained in quarantine life.

However, I do not have the corona virus. And that’s not the reason why I went to see the doctor last Tuesday. I just needed to rule out a couple of other diagnoses. My fever was brought on after I had been to sword training three days ago. You probably think I’m joking, but it’s absolutely true. We were doing sword training in the Tai Chi class last Monday. It’s was great fun and really cool, but unfortunately a bit too hard for my ME sick body, and sometimes I then get this reaction afterwards. – A flu light feeling the following days.

Recently several people I know have commented that it sounds like my nose is blocked. And for that reason wondered if I was sick. I always have sinus trouble, so that’s quite normal for me. Nevertheless, I’ve felt responsible for assuring them that I have no corona infection. Maybe I need to increase the amount of nasal spray. If they think my voice has a nasal ring to it I guess I might scare people when talking, even on the phone.

I felt that the atmosphere at the doctor’s office was different this time. There were more people than usual and I noticed that they were looking skeptically at each other. A couple of children who were coughing were looked keenly at. A few preferred to wait outside the entrance. A couple of patients who had already seen their doctors and queuing up by the terminal to pay became very annoyed and stressed when the terminal didn’t work and they had to contact the reception for help. I bet they were anxious to get out of there immediately if not faster, to avoid getting infected by a possible corona virus. Probably the idea that they might meet the very same people downstairs at the grocery afterwards did not cross their mind.

Dette skiltet møtte meg på legekontoret / A poster at the doctor’s office

Some people have expressed their concern for me and my immune system now that the corona virus is ravaging. Probably this virus is not more life threatening to me than it is to the average population. However, it would naturally be quite «unpleasant» to get the corona virus on top of the ME disease. Besides, symptoms og ME/CFS can conceal or hide symptoms of corona. Not so easy to know the difference. It is likely that a worsened degree of ME may occur after having had corona, but for now we don’t know that for sure.

It is suggested that severe viral infections can trigger ME/CFS. Does this scare you? It is not just a certain kind of people that gets ME. There is no evidence that some people are more exposed to getting it. No more than a certain type of human being is more prone to having traffic accidents.

It is assumed that there are two kinds of ME patients when it comes to immune systems. One group has a weak immune system, and this is the smallest group. The majority of those with ME seem to be better equipped to resist infections. Personally, I’ve had less respiratory infections since I got ME. Maybe because I stay at home a lot more now, and then I’m not susceptible to the same extent as when I was working. Moreover, it is also believed that because the ME body is already in a state of alert (autoimmune disease) it is not susceptible to other infections to the same extent.

It is a state of emergency in our city due to the corona virus. According to the last figures there are 22 infected people in Trondheim. Not so many, if we think of it as a flu, but it’s important to initiate steps to prevent it from spreading. Better late than never, and a good plan. Maybe this will cause the virus to «burn out», so that we can go back to our normal lives faster when it’s all over. All the schools and universities in our town have been closed. As right as rain! This way it will perhaps be two weeks of «vacation» for the pupils and students instead of several months to come… which may happen if many more people catch the virus.

I am not afraid and I don’t intend to get hysterical about things, but I do adjust to the authorities’ recommendations. Anything that is not «necessary» is being postponed and cancelled. The actions affect us all. Although I’m quite used to «quarantine life» I also notice differences. E.g. my hairdresser cancelled my appointment for tomorrow. When I got her message this afternoon I went straight to the bathroom and cut my fringe. I need to have a good view. The greys will have to wait until my hairdresser is back at work at a later date. Saturday coming up we were invited to a double 50th birthday. The hosts have been wise enough to cancel it. I doubt very much that we will be able to go to sunny Spain in two weeks as planned.

After the water damage that we had in our house two months ago we have been living in a house that looks like a construction site. And been pretty frustrated because it takes such a long time to refurbish the house. The painter came by today and it was in fact the third day in a row that he did. I was so pleased. He is very clever, too! He informed me about steps taken in his painting contractor because of the corona virus. The workers are no longer allowed to go into their bosses’ offices. All contact needs to be made online or by phone. Furthermore, they have restrictions for who they can go to work for. This has made me question if the electrician and the carpenters will be laid off. Maybe we will have to live on our construction site for yet longer than we had imagined.

+4