Fanget opp av
Stikkord: inflammation

På krykker igjen / On crutches again

På krykker igjen / On crutches again

Norsk/English

Lille Agnes og stolt pappa / My youngest niese and my brother

Etter en kjempeflott dag på navnefesten til Agnes, mitt yngste tantebarn, gikk jeg glad og fornøyd til sengs ganske tidlig om kvelden. Det hadde vært en fin navnefestseremoni i regi av Human-Etisk Forbund og et hyggelig kake- og kaffeselskap med familien etterpå. Vi hadde også vært innom hos venner som hadde kjøpt/arvet et koselig, gammelt hus i området. Alt i alt var jeg strålende fornøyd med det fine og hyggelige jeg hadde vært med på i løpet av dagen. Jeg smilte garantert fra øre til øre! 😀
After having had a fantastic day at the name ceremony of Agnes, my youngest niese, I happily went to bed early that night. The name ceremony was carried out by the Norwegian Human Ethical Association and afterwards there was a nice party at my brother’s house with coffee, tea and cakes together with the rest of the family. We had also dropped by at some friends who had recently bought/inherited a very old and cozy house in the area. All in all I was very pleased and happy about all the nice and amusing experiences during the day. I bet I was smiling from ear to ear! 😀

Det er alltid et «usikkert prosjekt» når man planlegger å gjøre noe og har ME. Ofte må jeg ta forbehold. Det er også mulig at jeg var ganske overmodig da jeg planla at vi kunne dra for å se på det nye huset til yngstebroren min dagen etter navnefesten, og i tillegg tenkte jeg å stikke innom hos et par tantebarn for å se hvor de bor. Det er ikke så ofte vi er på Vikna (mitt fødested) og kan besøke familie og slekt, så jeg vil absolutt ha med meg mest mulig når vi først er der. Og langhelga var altfor kort!
Planning to do something is always an uncertain project when you have ME. Very often I need to make certain reservations. It may very well be that I was pretty overconfident when I planned to go to see my youngest brother’s new house the day after the name ceremony, and in addition thought perhaps we could pop by my niese and nephew to see where they live. We don’t go very often to Vikna (which is my birth place) to visit my family and relatives, so I definitely want to do as much as possible once we are there. And the long weekend was way too short!

Jan og May-Britt med sine lykkebarn Agnes, Tormod og Ragnar / My brother, his wife and their happy children at the ceremony

Men det ble ingenting av planene for dagen etter. Ikke grunnet utmattelse og PEM, som man skulle tro, men pga. av en intens smerte i høyre lår og hofte som akutt dukket opp den natta. Tilsynelatende helt foruten grunn. Men da hodet begynte å virke litt utpå morgenen, demret det for meg hva som kunne ha forårsaket smertene. Jeg har hatt trochanterendinitt/-bursitt (slimposebetennelse) tidligere, men det er noen år siden nå. Da jeg imidlertid skjønte hva de ilende smertene var, tenkte jeg at jeg faktisk har blitt ganske god på selvdiagnostisering…
But none of the plans for the following day occurred. Not due to fatigue or PEM, as one should expect, but because of an intens pain in my right thigh and hip that acutely appeared that night. Apparently for no reason at all. Anyway, when my head began to work a little a bit later that morning I realized what was causing the pains. I’ve had trochanterendinitis/bursitis before, but it’s been a few years since I last had it. However, when I realized what those excruciating pains were I thought to myself that I have actually become quite good at self-diagnosing myself…

Noen ganger er det kjekt med selektiv hukommelse, og å glemme eller bare ikke tenke på at problemer kan oppstå. Og siden jeg, godt hjulpet av omega-3, har hatt minimalt med betennelser i hofter og armer i de siste årene, har jeg helt sluttet å ta med krykker når jeg drar på turer. Til alt hell hadde søstera mi et par krykker stående ute i garasjen, og uten dem hadde jeg ikke en gang kommet meg på do de neste par dagene. Søster Anita ordner det forresten alltid slik at vi får godt stell når vi bor hos henne.
Sometimes it’s quite nice to have selective memory, to be able to forget or just not think about the fact that problems can arise. And as I, with the help of omega-3, have had a minimum of inflammations in my hips and arms in recent years I have just stopped bringing the crutches whenever I go places. Luckily, my sister Anita had a pair of them out in the garage, and without the crutches I wouldn’t even have been able to get to the bathroom the next couple of days. By the way, Anita always sees to that we are well taken care of whenever we stay with her.

Smerter og smil/Pains and smiles (Photo: Anita)

Jeg grudde meg veldig til en smertefull hjemtur. Selv om jeg har en habil sjåfør i samboeren min, visste jeg av erfaring at betennelsen og smertene kunne bli mye verre i løpet av kjøreturen. Men der fikk jeg uventet hjelp fra den mellomste broren min og svigerinna mi, som hadde skapet fullt av smertestillende. Vi ble enige om en passe dose, og med litt smågodt til trøst på veien i tillegg, gikk hjemturen kjempebra. Det ble ca åtte dupper underveis på den fem timer lange bilturen, og deretter en 12-timers natt da vi kom hjem. Morfin er undervurdert!
I was dreading the drive home, fearing it would be very painful. Even though my partner is a skilled driver, because I know from experience that the inflammation and pains can get a lot worse during the drive. Anyway, I got some unexpected help from my middle brother and my sister-in-law who have cupboards filled with painkillers. We agreed on a suitable dose, and with some sweets for comfort in addition to this the drive went just fine. I had about eight naps during the five-hour drive and then slept for 12 hours during the night. Morphine is underestimated!

Og siden min gode venn magnetmadrassen aldri svikter, og fordi jeg har blitt tvunget til mye sofayoga de siste dagene, har betennelsen gradvis gått over. Krykkene avlastet for smertene i hofte og lår, men senebetennelsen i den ene skuldra ble litt verre, så det har blitt ekstra mye stillesitting og ligging. Nå har jeg imidlertid blitt så bra, at jeg har satt fra meg krykkene. De skal få hvile seg i skapet på soverommet. De kommer ikke til å få bolig i andre etasje igjen, for da er det vanskelig å få tak i dem om jeg plutselig skulle få bruk for de igjen. Og det kan jo skje.
Because of the fact that my good friend the magnetic mattress never fails me and because I have been forced to do a lot of «sofa yoga» (ie. resting) the recent days the inflammations has gradually passed. Using the crutches have relieved the pains in my hip and thigh. However, the tendinitis in one of my shoulders got worse, so there’s been even more resting due to that. Now, however, I’ve actually become so much better that I have put away the crutches. They will rest in my bedroom cupboard. Not upstairs as it will be hard to get hold of them if I suddenly need them again. Which may very well happen.

SpøkelsesKari slår til… / Ghost Kari strikes again… (Photo: Rannveig)

Nå skal jeg slutte å huffe meg og ynke meg for hver minste bevegelse. Smertene er som blåst bort, eller kanskje er smerte bare en illusjon? Nå prøver jeg å lade så mye som mulig og håper med det at ME-feberen roer seg ned raskt. For til helga står det to besøk på planen. Og de vil jeg ikke gå glipp av! 🙂
Well, now I will stop moaning and groaning for every little movement I make. The pain is completely gone, or could it be that pain is merely an illusion? I’m now trying to charge my batteries as much as I can hoping that the ME-fever passes quickly. We have planned two visits for the weekend, and I certainly do not want to miss out on that! 🙂

6+
ME etter nakkeskade? / ME/CFS due to neck injury?

ME etter nakkeskade? / ME/CFS due to neck injury?

Det er mange ting jeg lurer på / I have many questions

Norsk: (English further down)

For en tid tilbake fortalte min venninne Helena at hun hadde vært i London på MR pga en nakkeskade forårsaket av feilbehandling fra en kiropraktor. Der tilbyr de sittende MR, og Helena møtte en professor i radiologi som visstnok er «alle MRs far». Denne 80 år gamle professoren skrev doktoravhandling på 80-tallet og var dessuten den første til å ta i bruk MR. Hun mener at de ligger mange lysår foran mht forskning og legekunnskap i forhold til Norge på dette området.

For min egen del ble jeg veldig interessert i Helenas oppdagelser i London fordi de har gjort funn i over 90 % av tilfellene i nakken som kan forklare ME. Nesten alle (99 %) av de som kommer fra Norge for å ta MR av nakken har diagnosen ME. Funnene/skadene skyldes bl.a fødselsskader, bilulykker, vold eller annen skade som man ikke nødvendigvis husker eller har noen erindring om. Nervene i nakken kan være permanent skadet og de mener dette skaper utmattelsessykdom. Nakkeslengskader kan gi smerter og få følger senere i livet.

Nå har ikke jeg ekstreme nakkesmerter eller kjevesmerter, men jeg har slitt mye med hodepine og migrene, så kanskje er det verdt å sende nakken på en MR-sjekk? I alle fall må det være interessant å sjekke ut for de som har mye nakkesmerter, i tilfelle dette kan gi en forklaring på ME eller andre utmattelsestilstander. Eller i alle fall utelukke diagnoser. Og kanskje kan man til og med få hjelp!

Jeg har faktisk vært på MR av hodet et par ganger. De fant at jeg hadde mye hvitsubstans i hjernen, visstnok mer enn vanlig. Men jeg fikk aldri noen forklaring på hva dette er eller hvorfor jeg hadde det. Nakken har jeg derimot aldri sjekket. Kanskje det blir London-tur på meg? Det er dokumentert funn i nakken hos ME-syke til tross for at de ikke har symptomer i nakken.

Sammenhengen mellom instabilitet i nakken og ME har kommet mer i fokus den siste tiden. Ifølge forskning på ME-pasienter i Sverige kan det være sammenhenger mellom ME og nakkeskader/nakketilstander. De har gjort funn som i stor grad viser mye mer instabilitet i nakken, fortrengninger i spinalkanalen og økt intrakranielt press hos ME-pasienter enn hos friske kontroller. Kanskje kan dette føre til et skifte i utredning og behandling av ME-pasienter i fremtiden?

Funn som er gjort kan i stor grad forklare mange av symptomene som ME-pasienter sliter med. F.eks. kronisk utmattethet, spesielt etter anstrengelser, hjernetåke, intoleranse for å være i oppreist stilling, smerter som skyldes nevroinflammasjon, og immunologiske og autoimmune reaksjoner.

Et team med spanske nevrokirurger (Barcelona) mener også at mange med ME-diagnose lider av instabilitet i nakken, dvs i overgangen mellom nakke og hode. De tenker at kirurgisk behandling kan forbedre og sterkt eliminere symptomer på ME for en del pasienter. Også i USA er det nå startet studier på sammenhengen mellom nakkeskader og ME.

Det blir spennende å følge med på hva de finner ut. Jeg lurer alltid årsaker og konsekvenser, og har mange spørsmål. F.eks.:

  • Har min ME-diagnose bakgrunn i noen av mine sportslige aktiviteter? Aking på skareføre som barn? Mine krumspring som turner? Slag og spark fra årene jeg trente karate og kung fu? Headbanging på utallige dansegulv rundt omkring?
  • Vil en operasjon være en quick fix?
  • Kan behandling hos fysioterapeut, naprapat eller kiropraktor rette opp skaden eller lirke på plass instabilitet og fortrengninger?
  • Vil akupunktur, soneterapi, lysbehandling, magnetterapi, eller langbølget infrarød energi gi positiv effekt?
  • Hjelper det å sitte eller ligge i stillinger som avlaster og retter ut nakken?
  • Kan trening/tøyeøvelser i nakkeområdet gi mindre symptomer?
  • Kan omega 3, som virker betennelsesdempende i kroppen, bidra til å lindre ME-syksom?

Har du også spørsmål? Eller kanskje noen svar? Kommentér gjerne!

English:

A little while ago my friend Helena told me that she had been to London for an MRI, after being given wrong medical treatment by a chiropractor in Norway. Obviously they offer seated MRI to their patients. Helena met with a professor of radiology who is said to be «the father of MRI». This 80-year-old professor wrote a dissertation for a doctorate in the 80s and was the first one to start using MRI scanning. After having been there my friend says that they are light years ahead of us here in Norway when it comes to science and medical knowledge in this field.

For me, Helena’s discoveries in London were of great interest because of the fact that they had made findings in 90 per cent of the neck incidents that can explain ME/CFS. Almost everyone (99 per cent) of the people who have come from Norway to do an MRI of their necks were actually diagnosed with ME. The findings/injuries may have been caused my birth injuries, car accidents, violence or other damage that you may not remember or recall happening. The nerves in the neck may be permanently injuried and they claim that this causes fatigue. Whiplash injury can give pains and have consequences later in life.

I do not have extreme neck pain or jaw pain. However, I have suffered a great deal of headaches and migraines. Maybe an MRI checkup on my neck is not such a bad idea? Anyway, it would be interesting to check it for those who have severe neck pains, in case it could give an explanation to why they have ME or another fatigue condition. At least this could rule out a diagnosis. And maybe you can even get help as well.

Actually, I have been to an MRI of my head a couple of times. They discovered that I have more white substance in my brain than normally. However, I never got a proper explanation to what this is or why it is there. Moreover, I’ve never had my neck checked. Maybe I need to go to London? They have documented findings in ME-sick people’s necks despite that these people do not have symptoms from the neck.

Recently there’s been more focus on the connection between instability in the neck area and ME/CFS. According to research on ME patients in Sweden it looks like ME can be related to neck injuries/neck conditions. There have discovered that instability in the neck, displacements in the spinal cord and increased intracranially pressure is much more prevalent than in healthy controls. Maybe this will lead to a change in reports, medical review and treatment of ME patients in the future?

The findings they have made can to a great extent explain many of the symptoms that ME patients struggle with. E.g. fatigue, especially after effort, brain fog, intolerance to being in an upright position, pains caused by neuroinflammation, and immunological and autoimmune reactions.

A team with Spanish neurosurgeons (Barcelona) are also of the opinion that many people with the ME diagnosis suffer from instability in the neck, ie in the transition between neck and head. They think surgical treatment can improve and greatly eliminate symptoms of ME for a number of patients. In the United States they have also started studies on the connection between neck injuries and ME.

It will be very exciting to follow their studies. And I have many questions about causes and consequenses. E.g.:

  • Does my ME diagnosis have a background/origin in any of my sporting activites? Sledging down steep hills on hard snow as a child? My accidents while doing gymnastics? Punches and kicks during the years I was doing karate and kung fu? Headbanging on numerous dancing floors around.
  • Will an operation be a quick fix?
  • Can physiotherapy or treatment at a naprapath or chiropractor rectify the damage or get the instability or displacements right?
  • What about acupuncure, reflexology, light treatment, magnet therapy or far infrared lights? Does that have a positive effect?
  • Will it help to be seated or lie down in positions that relieve or straighten the neck?
  • Would training/stretching in the neck area give less symptoms?
  • What about omega 3, which is known to be antiinflammatory? Can it contribute to relieve ME?

Do you also have questions? Or maybe some answers? Feel free to comment!

4+