Fanget opp av
Stikkord: Honda

Valdres mot Vesterålen / Valdres against Vesterålen

Valdres mot Vesterålen / Valdres against Vesterålen

Det ble en spennende avslutning på konkurransen mellom Valdres og Vesterålen. To andre aktører var også på banen, med de to første tok raskt ledelsen. I innledende runder var bilen blitt vasket både utenpå, under og innvendig. Bilder var tatt, annonse lagt ut, og bilen var klar for nye utfordringer.
It was an exciting end to the competition between Valdres and Vesterålen. Two more participants took on an active part, but the first two took the lead early. In the initial rounds the car had been cleaned outside, inside and in between. Pictures had been taken and an ad posted online. The car was ready for new challenges.

Interessen for den gullfargede gevinsten var stor. Man skulle tro at en gammel bil med litt rust og behov for reparasjoner skulle bli vanskelig å selge, men den sjarmerte utfordrerne i senk med sine muskler og sitt skinnende vesen.
The interest in the gold coloured prize was huge. One would think that an old car with a little rust and in need of repairs would be difficult to sell but Mrs Honda charmed the challengers with her muscles and shiny nature.

Bilanonnsen / The car ad

Fru Honda måtte en tur innom Vianor for dekkskift. Eieren har de siste årene ikke hatt krefter til å legge om dekk selv, og heller betalt ivrige, sterke karer til å gjøre jobben. Denne gangen måtte bilens dronning sitte inni mens dekkskift foregikk. Pga. koronatiltak. Det var en selsom opplevelse å sitte i førersetet mens bilen var oppe i lufta samtidig som skruelyder og dunkelyder foregikk under beina mine.
Mrs Honda was due for for a tire change at Vianor. In recent years Mrs Honda’s owner has not had the energy to change tires herself, so she much rather paid strong, eager guys to do the job. This time, however, the queen of the car had to be seated inside the car while it was getting changed into winter tires. Due to corona measures. It sure was an odd experience to sit in the driver’s seat while the car was lifted up in the air and screwing and thumping sounds took place under my legs.

Dekkskifterne oppførte seg litt som leger. Kikket meg dypt inn i øynene mens operasjonen foregikk, for å se om jeg tålte behandlingen. Det var nok lurt, siden jeg måtte gjennomgå det hele uten å få tilbud om beroligende midler eller noen kjente til å holde meg i hånda.
The tire changers behaved a bit like doctors. Looked deep into my eyes while the operation was taking place, to see if I was able to stand the treatment. That was quite clever as I had to endure the whole thing without tranquilizers or anyone I know to hold my hand.

Dekkskifte /Changing to winter tires

På slutten av operasjonen kom verksmesteren inn for å ta røntgenbilder av understellet. Jeg ville egentlig ta disse bildene selv, som aktuelle kjøpere hadde etterspurt, men dekkhotellet ville ikke ha meg utenfor sykesenga. Derfor tok verksmesteren fotojobben. Han var skikkelig grundig i sin iver etter å dokumentere rust på understellet. Litt vel flink etter min smak. Men jeg var kneblet til rattet og fikk ikke muligheten til å peke eller styre seansen.
At the end of the operation the works foreman came to take the x-rays of the chassis. Actually, I wanted to take these pictures that potential buyers had requested myself, but the tire hotel would not allow me to get out of the hospital bed. Therefore the works foreman took on the photo job. It turned out that he was really eager in his thoroughness to document the rusty parts on the chassis. A bit too thorough for my taste. Anyway, I was practically gagged to the steering wheel with no chance to point at anything or control the session.

I oppløpet ble det spennende, siden både den unge mannen fra Valdres og den voksne mannen fra Vesterålen var interessert i å kjøpe Fru Honda. Jeg hadde inntrykk av at Hondaen følte seg populær, og det var kanskje ikke tilfeldig at hun lot den mest ivrige kandidaten gå av med seieren. Det ble hjemmeseier til Valdres. Tilfeldighetene ville ha det til at en som driver med reparasjoner og vedlikehold av biler som yrke, tapte for en som kommer fra en lidenskapelig og hengiven CR-V-familie.
In the finish it got really exciting because the young man from Valdres as well as the grown up man from Vesterålen both were interested in buying Mrs Honda. I had the impression that the Honda felt quite popular at that point, and maybe it wasn’t at all a coincidence that she let the most eager candidate win the race. Home win for Valdres! Coincidentally, someone who does maintenance and car repair for a living lost to someone who comes from a passionate and devoted CR-V family.

Mannen fra Valdres var en omstendig type. Fra jeg hentet han og tursekken hans nede på togstasjonen til han rullet ned den steinbelagte gårdsplassen vår med signert kjøpekontrakt, gikk det tre timer. Fru Honda ble grundig undersøkt og hver cm saumfart for skader, skavanker og forfall. Visstnok hadde hun kjørt rundt med feil farge på radiatorvæsken også. Kan verkstedmannen ha vært fargeblind? Bilen blir nok tatt godt vare på av CR-V-familien som nå har adoptert henne.
The young man from Valdres was an elaborate kind of guy. Three hours passed from the moment I picked him and his backpack up at the railway station to the time when he finally drove down our stone-paved courtyard with a signed sales contract. Mrs Honda was examined thoroughly and every inch was checked for possible damage, faults and decay. Apparently, the car had the wrong colour on the radiator fluid, too. Maybe the shopman was colour blind? I am certain that the car will be taken good care of by the CR-V family that has adopted it.

Jeg vinker farvel til Fru Honda fra kjøkkenvinduet / Goodbye to Mrs Honda

Sent på kvelden samme dag som fru Honda hadde fått ny eier, kjørte hun inn i sin nye bopel i Valdres. Jeg hadde i mellomtiden tilbragt dagen og kvelden på sofaen og i senga. Litt variasjon er viktig, så man ikke får liggesår! Som en siste hilsen fikk jeg bilde av henne med teksten «Velkommen hjem, CR-V!». Så koselig! Og samtidig litt vemodig. I tillegg har hun tydeligvis fått nytt navn.
Late at night the very same day that Mrs Honda got her new owner she parked at her new residence in Valdres. In the meantime I had spent the day and night on the couch and in bed. A little variety is important, so that I don’t end up with bedsores! I got a picture of her as a final greeting with the text «Welcome home, CR-V!» So nice! And at the same time sad. In addition, she was obviously given a new name, too.

Mannen fra Vesterålen fulgte opp med en siste melding samme kveld. Jeg skulle gjerne ha solgt bilen til han også, men Fru Honda forgylt i gull kom bare i én utgave. Hun kommer nok til å yte sin nye eier full oppmerksomhet i årene som kommer.
The man from Vesterålen followed up by sending one last message that same night. I would have liked to sell the car to him as well. However, Mrs Honda gilded in gold only came in one issue. I bet she will grant her new owner full attention in the years to come.

En liten øvelseskjøringsskrape / A little damage from practice driving/parking

Nå er jeg altså uten bil. Jeg ble derimot noen tusenlapper rikere. Når regninger er betalt, satser jeg på at det er igjen nok til å skrape sammen til en ny doning. Planen er å kjøpe en el-sparkesykkel, som jeg kan suse rundt med. Den trenger verken radiatorvæske, dekkskift eller underspyling, så det blir nok et litt billigere fremkomstmiddel. Muligens mindre komfortabelt, men jeg får garantert mer frisk luft!
So now I do not have a car any more. On the other hand, I became a few thousand richer. Once all the bills have been paid there will hopefully be enough left for me to buy a new vehicle. The plan is to buy an electric scooter that I can rush off with. It will not need radiator fluid, tire change or chassis cleaning so it’s obviously a slightly cheaper means of transport. Possibly less comfortable, but I will definitely get more fresh air!

6+