Fanget opp av
Stikkord: headset

Artig med rot og støy / I enjoy the mess and noise

Artig med rot og støy / I enjoy the mess and noise

Norsk / English

Slik så det ut da jeg gikk ned trappa til første etasje i dag. Da var klokka midt på dagen og snekkerne var halvferdige med sin arbeidsdag. Jeg hadde sovet meg gjennom saging, banking og riving. Det kan jeg takke mitt gode, støydempende headset for.
This is what it looked like when I went down the stairs today. It was in the middle of the day and the carpenters were already half finished for the day. I had slept through sawing and thumping. Thanks to my noise cancelling headset.

Det er mye rot på stua akkurat nå, som du ser på bildet over, men det er helt greit. Faktisk litt artig, og jeg jubler innvendig. Siden dette betyr at vi snart får gulv å gå på igjen.
There’s a lot of mess in our living room right now, as you can see in the picture above, but that’s fine. Actually, I quite enjoy it and I feel joyful because of it. The reason for that is that we will soon be able to walk on proper floors again.

Når man har en snekker som legger fra seg verktøyet sitt så ryddig som dette (bildet under) på slutten av arbeidsdagen, vet man at man har fått en dyktig og grundig arbeidskar inn i huset.
When you have a carpenter in the house who tidies away his tools this neatly (picture below) at the end of the day you know that the working man is a clever and assiduous guy.

Jeg var sikkert mye mer sliten enn snekkerne etter endt arbeidsdag i går. I tillegg kom ME-feberen. Det tar på kreftene å ha folk i huset, selv om jeg skjermer meg så godt som mulig. Sofaen er flyttet ut pga gulvlegginga, men heldigvis har jeg ei god seng å krype ned i. Og i dag sov jeg jo lenge, så da blir det sannsynligvis litt mer «oppetid» i kveld enn i går kveld. Snart må jeg finne meg et annet hus å campe i mens arbeidsfolkene er her. Når de skal legge gulv på kjøkkenet, blir det ikke like enkelt å slippe til for å bruke vannkokeren og nå bort til teskuffa, og da blir jo huset ubeboelig! 😀
I was probably even more tired than the carpenters after they had finished work yesterday. In addition I got the ME-fever. It’s quite exhausting to have people in the house, even though I try to shield myself the best I can. The couch has been moved outside but luckily I have a nice comfy bed to sleep and relax on. I slept long in the morning today so I will hopefully be able to stay up a bit more this evening. Soon, however, I will have to find a new place to «camp» while the carpenters are here. When they are going to work in the kitchen it will not be easy for me to make my way to the kettle and the drawer with the tea bags, which means that the house will be completely uninhabitable. 😀

Men jeg er lykkelig for alt rotet og all støyen som vi har her hjemme nå, for det betyr jo at vi får tilbake huset vårt. At det blir fint her og at vi etter hvert kan bo her slik som før vannskaden i januar. Da må jeg bare ta med støy og styr på kjøpet, og sånn sett er det artig at det er mye action hjemme.
Despite all the mess and noise that there is in our house for the time being I’m happy because this means that we will soon get our home back to normal. It means that it will be nice here and that we can finally go back to living here like we used to do before the water damage back in January. So I will just have to put up with some noise and mess, and therefore I’m actually kind of enjoying all the fuss at home.

I dag kom elektrikeren også. I skrivende stund jobber han med å få på plass lys i taket på badet. Det skal bli spennende å kunne se seg selv i speilet igjen! Se hvordan jeg ser ut etter all denne tiden! 😀 Elektrikeren har også sørget for at vi for første gang på over tre måneder har lys i gangområdene. Det betyr at vi nå kan se jakkene og skoene i yttergangen. Da blir det slutt på å ta på feil jakke og å føle seg frem til riktige sko. Hurra!
Today the electrician came as well. Right now he’s working to give us lights in the ceiling of the bathroom. It will be so exciting to see myself in the mirror again. To see what I look like after all this time! 😀 The electrician has also seen to that we for the very first time in more than three months have lights in the hall. Eventually, we will be able to see our jackets and shoes in the hallway again. At the same time there will be an end to putting on someone else’s jacket and shoes. Hurray!

2+
Skjermingstid / Shielding myself

Skjermingstid / Shielding myself

Blomster fra svigermor og svigertiger / Flowers from my parents-in-law

Norsk: (English furter down)

Hender det at du skjermer deg for inntrykk? For lyder og synsinntrykk? At du avstår fra å snakke med andre for ikke å bli sliten eller utmattet i lang tid etterpå?

For et par dager siden hadde jeg bursdag. Jeg hadde tenkt på hvordan jeg skulle skjerme meg, ikke hvordan jeg skulle feire. Jeg skulle nemlig reise hjem fra Spania til Norge den dagen. Jeg visste at det kom til å bli krevende og at jeg kom til å bli utmattet. Jeg avstod derfor fra å invitere gjester til den ettermiddagen/kvelden.

Så langt henger du sikkert med? Du skjønner at jeg må tenke sånn, siden jeg har ME. Men alle andre «hensyn» som jeg må ta underveis på reisen og resten av den dagen, er sikkert tankegang som du er ukjent med. Vi med ME bruker mye energi på å finne ut hvordan vi skal klare å bruke minst mulig energi. Jeg vil beskrive denne dagen litt, for å gi deg en idé om hvordan jeg tilpasser meg.

Jeg var oppe tidlig for å dra ut til flyplassen i Malaga. Bestilte drosje, siden det er mest energisparende. Buss eller tog krever mye mer, og jeg ville da blitt utmattet allerede før flyturen. Det er ikke alltid man kan ta de billigste valgene når man sliter med helsa. Jeg lot drosjesjåføren slenge inn kofferten i bagasjerommet, og tenkte at «der sparte jeg meg en kalori», satte meg i baksetet på drosjen, for da gir jeg tegn på at jeg vil sitte i fred og ikke bruke energi på å snakke.

Denne sjåføren, som het Carlo, var imidlertid veldig snakkesalig, og trivelig. Jeg fikk nesten hele livshistorien hans på den 15 minutter lange kjøreturen. Om familien som kom fra Venezuela og var spredt i Spania, Italia og Bergen i Norge (av alle ting). Jeg fikk høre om leiligheten han hadde arvet av faren, senere solgt, og at det var så mye mer praktisk og flott å bo på hotell med ukentlig rengjøring, samt happy hour hver kveld klokka sju. Hadde jeg ikke vært nødt til å tenke på aktivitetsavpassing pga ME, hadde jeg sikkert avtalt en happy hour med han der neste gang jeg skulle til Spania.

På flyplassen i Malaga satte jeg meg på et rolig sted. Jeg hadde allerede fått litt «overload» av inntrykk og det var ikke aktuelt å ta sjansen på besøk i kafeer og butikker, for energien skulle vare helt hjem til Norge!

Før jeg gikk ombord i flyet, tok jeg på headset med lyddemping. Av erfaring vet jeg at jeg blir mer sliten og utmattet av mye støy. Men den viktigste grunnen til at jeg tok på hodetelefonene, var at jeg ikke ville bruke energi på å lytte til eller snakke med folk. En fire timer lang flytur er utmattende nok i seg selv, om jeg ikke skulle føre en samtale med sidedamen i tillegg. Så da var jeg utstyrt for å skjerme meg fra flydur og fra hyggelig samtale med damen ved siden av. Litt trist å tenke på, for jeg elsker jo å møte og bli kjent med nye mennesker. Noe man har muligheten til på lange flyturer. Damen ved siden av var virkelig blid og virket utrolig koselig, men jeg måtte prioritere bort denne muligheten.

Mot slutten av flyturen var nabodamen på flyet så taletrengt, at hun prøvde å snakke gjennom headsettet mitt, så da måtte jeg nesten ta det av. Og slå av en prat. Hun trodde sikkert at jeg hadde hørt på musikk, og det var like greit, for da fikk jeg være i fred. En stund. Mari, som nabodamen het, var kjent i området hvor jeg holder til i Spania, og hun hadde mange spennende tanker og ideer, som jeg gjerne skulle hatt mer påfyll av. Men siden vi gikk inn for landing, og jeg hadde «avist» henne stort sett hele flyturen, fikk jeg ikke den muligheten.

Jeg hadde mellomlanding i Oslo. Noe jeg gruet for, siden det blir en del gåing med lange avstander fra utgang til utgang. Og med sikkerhetskontroll, passkontroll, tax free, nipsbutikker og kafeer/restauranter mellom flyvingene, er det ganske mye spennende å få med seg på veien. Normalt ville jeg syntes at dette var spennende. Og det gjøre jeg jo, for det er alltid artig å møte folk, eller sitte på en kafé og kikke på folk som går forbi. Derfor er det så utrolig kjedelig at jeg bare blir sliten av det!

På neste fly, fra Oslo til Trondheim, satt det allerede en person på min «rad» da jeg fant setet mitt. Det var en hyggelig dame, ca i pensjonsalder, som bl. a. gjerne ville snakke om været i Trondheim. Hun var opprinnelig fra Ukraina, men hadde bodd i Trondheim i hele sitt voksne liv. Da hun fortalte at hun skulle ta buss fra Værnes inn til Trondheim, fikk jeg det travelt med å lukke øynene og late som jeg sov, slik at hun ikke skulle spørre om hvordan jeg tenkte å komme meg inn til byen. For i det jeg hadde fortalt det, hadde jeg jo vært nødt til å tilby henne skyss, siden samboeren min skulle hente meg med bil.

Da jeg etter landing reiste meg for å ta ned reisekofferten min fra bagasjehylla, var den liksom litt for langt unna til at jeg fikk tak i den. Jeg så meg derfor litt over skuldra, for å se om det var en mann i nærheten som ville redde meg, slik at jeg kunne spare litt krefter. Og det var det. En ung og blid mann, sikkert så sterk at han ikke hadde noe imot å redde en «jomfru i nød», løftet ned kofferten min med lillefingeren. Det var ganske heldig for meg, siden ei flaske Cognac hadde havnet oppi kofferten på Gardermoen. Ei flaske som en hyggelig ansatt på tax free hadde tatt med til kassa der for meg. Og siden det for meg kan oppleves tungt (eller egentlig mest utmattende) å bære en liter drikke i pose, havnet flaska i trillekofferten. Det er mye å tenke på…

Siden dette jo var bursdagen min, fikk jeg fantastisk mye oppmerksomhet i form av meldinger og telefoner. Veldig hyggelig at så mange tenker på meg! Jeg er evig takknemlig for at jeg har så mange gode, snille, oppmerksomme, empatiske og artige mennesker i livet mitt! Dessverre har jeg ikke fått svart på alle meldingene enda, men det blir!

Jeg var kjempeglad for at samboeren kunne hente meg på flyplassen i Trondheim og frakte meg trygt hjem til lenestolen og sofaen min, ettersom jeg var rimelig utmattet etter turen. Jeg skrudde av telefonen, for å skjerme meg, siden jeg hadde behov for hvile og ikke maktet å snakke med noen. En tankegang som ville vært helt forskrudd om jeg hadde vært frisk.

Blomster fra de snille «svigersene» / Flowers from my kind in-laws

English:

Do you ever need to shield yourself from sensory overloads? From sounds and visual sensations? To the extent that you refrain from speaking with people in order not to get fatigued for a long period of time thereafter?

It was my birthday a couple of days ago. My mind was on how to shield myself, not on how to celebrate. Because I was going home from Spain to Norway that day. I knew it would be demading and that I would most certainly get very fatigued. Therefore I refrained from inviting guests that same afternoon/night.

So far you probably follow me? You realize that I need to think this way, as I am sick with ME. However, the rest of the considerations that I need to take into account are certainly thoughts that are unfamiliar to you. People with ME use a lot of energy on finding ways of using as little energy as possible. I would like to describe this particular day, to give you an idea of how I adapt.

I was up early to go to the airport in Malaga. I ordered a cab, as that saves me from using too much energy. Going by bus or train demands a lot more from me and I would probably feel exhausted long before the flight even. You cannot always choose the cheapest options when you have health challenges. I left it to the driver to put my small suitcase into the trunk thinking «there I saved a calorie». Then I got into the back seat, as I then give the driver a sign that I want to be left alone and not talk during the trip.

Anyway, this cab driver, whose name was Carlo, was very talkative, and nice. I more or less got his life history during that 15 minutes’ long ride. He told me about his family who originates from Venezuela, and now live in Spain, Italy and Bergen in Norway (to my surprise). I got to know about the apartment he had inhereted from his father and later sold, that he finds it much more comfortable and nice to live in a hotel. where they clean his place once a week and they have «happy hour» every night at seven o’clock. Had I not had to limit activites because of ME all the time I could have appointed to meet him for happy hour the next time I’m going to Spain.

I found a quiet place to sit down at in the airport in Malaga. I had already got an «overload» of sensations and didn’t take the chance on visiting cafes and shops, as I knew my energy would have to last me all the way back home to Norway.

Before boardering the plane I put on my headset with noise reduction. I know from experience that I tend to get more tired and fatigued when there is a lot of noise. The most important reason why I put on the headset, however, is that I didn’t want to use energy on listening to or talking to people. A four hours’ flight is tireing in itself and I decided I was not having a conversation with the people next to me to add more fatigue to the trip. With the headset on I was equipped to shield myself from airplane noise as well as talking to people seated beside me. It’s a bit sad though, because I love talking to interesting people and getting to know new people. Which is possible on a long flight like this. The lady next to me smiled a lot and seemed very nice but I could not prioritize this opportunity, if you know what I mean.

Towards the end of the flight the lady sitting next to me was so chatty that she tried to talk through my headset, so I decided I had to take it off. And chat with her. She probably thought I was listening to music, which was just as well, because she left me alone. For a while. Her name was Mari. She knew the area in Spain in which I stay, and she had a lot of exciting ideas and thoughts that I would have liked to hear more about. However, as we were about to land and I had «rejected» her the whole trip I never got this opportunity.

I had a transfer in Oslo. Which I dreaded, as there was going to be a long walking distance from gate to gate. I had to pass another security site, a passport control, the tax free area and many other shops and cafes/restaurants between the two flights. Normally I would have found this very exciting. And I do. I like meeting people or just sitting down at a cafe watching people passing by. Therefore it makes me sad that I so easily feel fatigued and get so tired from it all!

When I came onboard the plane to Trondheim and arrived at my seat there was already a person sitting in my row. It was a nice elderly lady who seemed to be keen on talking about the weather in Trondheim. She was originally from Ukraine but had lived her entire adult life in Trondheim. When she explained that she would take the airport bus to the city of Trondheim I all of a sudden «got busy» closing my eyes and pretended to sleep. So that she would not ask me how I was travelling from the airport to the city. If I had told her I would have had to offer her a lift as well, as my partner was coming to pick me up in my car.

After landing I got up to get my suitcase down from the shelf above me. It had moved a little and I could not very easily get hold of it. So I looked over my shoulder to see if there was a man close by who could save me from using strength and energy on getting it down. I spotted a young smiling man, probably so strong he didn’t mind helping a lady in need, and he lifted my suitcase down using his little finger only. Lucky me! A bottle of Cognac had ended up in my suitcase at the airport in Oslo. A bottle carried to the cashier by a polite employee at the tax free shop. Carrying a liter of liquid may feel like a lot of weight (actually more fatiguing), so the bottle ended up in my wheeled suitcase. Always so many things to consider…

As it was my birthday I got a lot of attention this day. Hundreds of messages and phone calls as well. I feel very privileged because so many people thought about me. I’m truly grateful to have so many good, kind, attentive, emphatetic and funny people in my life! Unfortunately, I have not been able to respond to all the messages yet, but I will!

I was really happy that my boyfriend came to pick me up at the airport in Trondheim! I was pretty exhausted from travelling and he brought me safely back home to my comfortable chair and couch. I turned the mobile phone off, to shield myself, as I needed to rest and was not able to talk to anyone for the rest of the day. This kind of thinking would have been totally insane if I had been well.

4+
Lydbøker /Audiobooks

Lydbøker /Audiobooks

Nye øretelefoner / New headset

English further down

Vi prøvde oss på ei lydbok da vi kjørte på tur i sommer, via bilradioen. Jeg klarte ikke å både unngå å kjøre på sauer langs veikanten og samtidig få med meg innholdet i boka, så da endte det med å droppe lydboka. Heldig for sauene!

Jeg har aldri lest mange bøker, med unntak av faglitteratur i studier. Ellers har det blitt noen få romaner, men jeg er ingen lesehest. Har ikke hatt tid, eller kanskje ikke prioritert det. De siste årene har det også skortet på konsentrasjonsvansker og tiltakslyst pga ME. Lydbøker har heller ikke vært «min greie». Før nå.

Kanskje. Har i alle fall funnet frem litt motivasjon. Begynte med å høre på ei barnebok, «Dustene», av Roald Dahl. Var til og med så vågal at jeg hørte på den engelske utgaven. Nå har jeg funnet frem et par «nyttige» bøker og dessuten ei bok som jeg tror kan være både koselig og fin.

Etter lydbokflausen på sommerveien, kom jeg på at jeg skulle prøve å lytte via øretelefoner. For sikkerhets skyld kjøpte jeg så dyre øretelefoner at jeg ikke kunne jukse unna. En slik stiv pris forplikter nemlig. Og de funker! Samtidig som jeg stenger ute resten av verden, får jeg med meg innholdet i lydboka. Må bare sitte eller ligge stille, uten noen annen form for stimuli, sånn at jeg holder fokus på stemmen i ørene mine.

Tipset om å lytte til lydbok fikk jeg fra noen andre som har ME. Jeg hadde faktisk ikke tenkt tanken om at dette kunne være aktuelt. Til tross for at jeg har jobbet som pedagog på sykehus og rast rundt og tilbudt lydbøker til pasienter. Noen ganger må man ha inn ting med teskje!

Her er «leksene mine» de nærmeste ukene / My «homework» the next few weeks

English:

We tried listening to an audio book when we went by car last summer, via the car radio. I couldn’t avoid running down the sheep along the roadside at the same time as listening to the audio book, so we had to skip the audio book. Lucky sheep!

I’ve never read many books, except non-fiction (special education, etc) when I studied. There have been some novels, but I am not a bookworm. I have been too busy, or it may not have been on my priority list. The past few years I’ve also had problems with my concentration as well as energy to do things, due to ME. Besides, audio books has not been «my thing». Until now.

Maybe. At least I feel more motivated now. I started off listening to a children’s book, the Twits, by Roald Dahl. I felt venturous and even listened to the English version. Now I have discovered a couple of «useful» books to listen to as well as one book that sounds very nice and exciting.

After the audio book blunder along the road last summer I came up with the idea that I could listen via a headset. To be on the safe side I bought one of the most expensive ones, so that I wouldn’t cheat. Because a stiff price commits. And they actually work! Simultaneously as I shut off the rest of the world I also catch the contents of the book. However, I need to sit down or lie down, without any other stimulants, in order to focus on the voice inside my ears.

Some other people with ME gave me the tip to listen to audio books. Actually, I had not had that thought myself. Despite the fact that I used to work as a teacher in a hospital where I used to offer patients audio books all the time. Sometimes I need to have it spelled out!

3+