Fanget opp av
Stikkord: hangover

Unngikk bakrus / Avoided hangover

Unngikk bakrus / Avoided hangover

Vertskapet / The hosts

Norsk:
(English further down)

«Bakrusen» kom ikke, slik jeg hadde forventet. Ikke i så stor grad som til vanlig i alle fall. Normalt ville jeg vært helt utslått etter en fest som denne, men der fikk jeg meg altså en positiv overraskelse. Vi lå mest i senga eller på sofaen dagen etter, både samboeren min og jeg. Vi var slitne men glade for at det hadde blitt en så fantastisk fin fest kvelden før.

Anledningen for festen var at jeg hadde hatt bursdag, og ville invitere gode venner til å feire livet. Av erfaring vet jeg at mange som blir invitert, ikke har anledning til å komme. Ofte kommer bare halvparten. Så for sikkerhets skyld inviterte jeg 40 personer, selv om vi ikke hadde plass til så mange. Jeg fikk rett i mine antakelser, for det var bare halvparten som kom! For å spisse bursdagen, inviterte jeg til en noe forsinket 50-årsdag. Nærmere bestemt fire år forsinket. Men hvorfor ikke? Feiret jo aldri 50-årsdagen da jeg fylte 50, fordi jeg var for syk.

Det ble en fantabulastisk fest både for oss og de 20 gjestene, fra ende til annen. Jeg hadde vært litt streng og satt begrensning på varighet, slik man gjør ved barnebursdager. Og gjestene kom presis kl. åtte, og brøt opp ved midnatt. Bare noen få hørte etter da jeg utpå kvelden forsikret dem om at formen min var fin, og at de gjerne måtte bli lenger. De få som ikke lystret den strenge invitasjonen, ble igjen for å spille gitar og bass og og synge irske og norske sanger. Veldig koselig!

Tusen hjertelig takk til alle dere som kom og feiret livet sammen med meg! Det var mange som ikke kjente hverandre, men alle bidro til å gjøre kvelden fantastisk trivelig og artig. Dere lo litt da jeg sa at jeg var på grensen til lykkelig for å ha dere der, men det er helt sant! Kan ikke huske å ha sett så mange flotte og feststemte mennesker på et kjøkkengulv før, og da dere inntok stua, løftet taket seg! Håper presentasjonen min av hver og en av dere var tilfredsstillende!? Beklager at jeg under «praktisk info» lurte dere med at dere måtte ut for å tisse i en latrine pga vannskaden. Da ble det helt stille ei stund, og mange rare ansiktsuttrykk rundt om på bordene. Men desto større lettelse i forsamlingen da dere skjønte at det bare var tull. Hihi. Kokken Bjørn og jeg er forresten veldig fornøyde med at dere spiste og drakk godt!

Bursdagsfesten var altså på lørdag, og utrolig nok var jeg i god form på søndag. Jeg gjorde ikke så mye, det ble en lat dag i senga og på sofaen. Men kroppen kjentes ok ut, og vi fikk ryddet ut festen. Mandag følte jeg meg egentlig i dårligere form. Dette er vanlig ved ME. At man får «straffen» én, to eller tre dager etter at man har «gjort for mye». Også kalt PEM. Men jeg dro på tai chi på mandag, siden det er halvannen måned siden jeg har vært der sist, ryggen hadde blitt stiv og vond, og jeg trengte noen mykgjørende bevegelser. Jeg hadde også savnet miljøet og de flotte folkene som trener der. Tirsdag ble jeg straffet med utmattet kropp og behov for ekstra mye hvile. Men i dag – onsdag – kjennes det greit ut igjen. Heldigvis, for jeg kunne risikert flere dager til sengs etter slike anstrengelser/overdrivelser. ME er en uforutsigbar sykdom.

I neste blogginnlegg får du en overraskelse. Følg med i morgen! Da kommer det en gjettekonkurranse, og kanskje blir du den heldige vinner av en mykgjørende oppmerksomhet i posten. Konkurransen avsluttes ved midnatt 31. januar (GMT+1).

Allsang / Singing together

English:

I had expected to get a «hangover» but I didn’t. Not to the same extent that I usually do anyway. Normally I would have been knocked out after a party like this, but I was in for a positive surprise. My boyfriend and I spent most of the following day resting in bed or on the couch. We were both very tired but happy because we had hosted such a fantastic party the night before.

The occasion for the party was that my birthday was a few days beforehand and I wanted to invite some good friends to celebrate life. I know from experience that a lot of people who are invited are not able to make it. Very often only half of the invited people turn up. So to be «on the safe side» I invited 40 friends, even though we don’t really have room for this many people in our house. And I was right about my assumptions because only half of them came. To spice things up I invited them to a belated 50th birthday. Four years behind schedule, actually. But why not? I never celebrated my 50th birthday when I turned 50 because I was too sick.

It turned out to be a great party, for us as well as for our 20 guests. I had been a bit strict when inviting people as I had set a time limit for the party to last for four hours, like we do when inviting to children’s birthday parties. And the guests arrived at eight o’clock sharp and left at midnight. Only a few of them listened to me when I late at night told them I felt fine and said that they were welcome to stay for longer. A few of them didn’t obey the strict invitation I had handed out beforehand and stayed on to play the guitar, the bass guitar and sing some Irish and Norwegian songs. So nice !

Thank you so much to all of you who came to celebrate life together with me at my party! Many of you had never met before, but you all contributed to a perfect, nice and funny night. You laughed when I said I felt on top of the world for having you here, but it’s absolutely true! I can’t recall ever seeing so many fantastic and party-tuned people on a kitchen floor and when you entered the living room you raised the roof! I do hope that my little presentation to each of you was to your satisfaction? I’m sorry that while talking about «practical information» fooled you into believing that you had to go outside in the cold weather to pee in the latrine due to the water damage we recently had in our house. There was a complete silence for a while and I spotted many weird facial expressions. However, you seemed pretty relieved and amused when you realized I was mocking you. Haha. Bjørn, who was in charge of the food, and I were really happy to see that you were eating well and enjoying your drinks!

The birthday party was last Saturday and funny enough I felt quite okay the following day. I didn’t do much that Sunday. I was lazy and remained in bed or on the couch most of the day. My body felt okay and we tidied and cleaned after the party. On Monday I felt worse. That’s quite usual with ME-sick people. That you get «punished» one, two or three days after having «done too much». This is called PEM. However, I went to tai chi that day. It had been more than a month since I was last at tai chi training. My back was getting more painful and I needed to do some softening movements. Besides, I had been missing the bunch of people that do tai chi in the club. On Tuesday I got my «punishment». I felt very fatigued and exhausted and needed a lot of rest. Today (Wednesday), however, I feel better again. Luckily! I risked getting bedbound for several days after those efforts. ME is a very unpredictable disease.

In my next blog post you will get a surpise. Stay tuned tomorrow! There will be a quiz and maybe you will be the lucky winner of a softening gift. The competition will end at 23.59 January 31st (GMT+1).

Slutten av festen / The end of the party
2+
Desperat sosial og bakrus / Extremely sociable and hungover

Desperat sosial og bakrus / Extremely sociable and hungover

Norsk: (English further down)

Deilig med sjokoladekake etter ett års avholdenhet / Chocolate cake

På julebordet for fire dager siden spiste jeg sjokoladekake til dessert. Det er nesten et år siden sist jeg spiste det, og det var fantabulastisk godt! Selvsagt fikk jeg litt vondt i magen etterpå, men det var faktisk verdt det. Dessuten er det påbudt å fråtse på julebord.

Jeg var i overraskende god form dagen etter julebordet mandag, som du kan lese om HER. Jeg holdt ut i seks timer og var den siste som dro hjem. Det var først utpå kvelden på tirsdag at jeg begynte å føle på «bakrusen». Og dagen deretter var jeg enda slappere. I tillegg fikk jeg feber. Det er vanlig ved ME. Man blir på en måte lurt av sin egen kropp. Og folk rundt blir i alle fall lurt, som ikke merker at den ME-syke får en nedtur i etterkant. Ekstrem utmattelse og andre symptomer kan komme lenge etter at man har vært i aktivitet. I dag er det fredag og jeg føler meg litt bedre, om jeg legger godviljen til… Kanskje kan jeg forvente å «komme meg» til søndag, som da blir seks dager etter julebordet. Én dag av livet mitt per time på julebordet…

Jeg smiler litt når jeg tenker på de gode samtalene under julebordskvelden. 🙂 Når jeg endelig slipper utenfor husets fire vegger, blir jeg desperat sosial og nesten i angrepsposisjon for å få kommunisere med trivelige mennesker. Om du møter meg og synes jeg ser uforskammet opplagt ut, kan det være adrenalinet ved å få snakke med deg som herjer i kroppen. 😀

Når ME-folk møtes, kan det bli litt snakk om det vi har felles. Felles venner og bekjente, felles erfaringer og opplevelser, felles hobbyer og interesser, osv. Akkurat som når hvem som helst møtes. I tillegg har vi en felles sykdom, som jeg har oppdaget kan være ganske interessant å snakke om. Fordi jeg skjønner mer om ME ved å snakke med andre som har sykdommen, og fordi det kan lette forhold i hverdagen eller gi inspirasjon på ulike vis. Men sutring prøver jeg å holde meg unna.

Pga min ekstremt gode sosiale intelligens og mine kommunikative ferdigheter, fikk jeg med meg mye «faglig» kunnskap, inspirasjon og ideer til ettertanke hjem fra julebordet. Mot slutten av kvelden var det en ung mann som litt humoristisk spurte meg «har du flere spørsmål?». Da skjønte jeg at jeg hadde bidratt til litt underholdning i selskapet… 😀

Den samme unge mannen tipset meg om et program som tar bort blått lys på PC og mobil, som kan bidra til at man blir mindre sliten av å sitte ved skjerm. Det må testes ut. En professortype hadde utviklet en kur for å rense galleblæra, noe som kan bidra til at mage og tarm blir friskere. Denne kuren har jeg nå fått tilsendt på e-post. Det blir både spennende og skummelt å teste ut, så jeg venter nok til etter jul. En annen mann ved bordet fortalte at han alltid har med seg en sekk med stol når han er ute. Kanskje jeg skal vurdere å bytte ut dameveska med en slik innretning? Det er ofte jeg «går tom» og savner å kunne sette meg ned for å hvile når jeg er ute og farter.

Jeg hadde også et triks på lager, som jeg delte med disse herrene, nemlig å lure kroppsmaskineriet ved å drikke litt vin. Jeg har merket at jeg kan holde ut i selskaper lenger etter et par glass vin. Dvs. der og da. Fin med vin! Men nedturen og bakrusen kommer jo likevel.

Ei dame som jeg snakket med, har leilighet i Spania, og drar nedover til solens hjemland like ofte som meg. Vi snakket litt om at vi føler oss i bedre form når vi er der. Hun påpekte at hun merket veldig godt at stabilt klima over tid gjorde godt for kroppen. Jeg har ikke tenkt over at det er viktig å være der over tid, dvs. i lengre perioder. Men det er selvsagt noe jeg bør teste ut! 😀

Denne gode formen forsvant / The feeling of being fit is gone

English:

Four days ago I went to a Christmas party. There I had some chocolate cake for the first time in 12 months. It was delicious! Naturally, I got stomach pains afterwards, but it was worth it anyway. Besides, it is actually compulsory to stuff oneself at Christmas parties.

I felt surprisingly well the following morning, after the party which you can read about HERE. I lasted six hours altogether and was the last one to leave. It wasn’t until Tuesday night that I started feeling «hungover». And the following day I felt even more fatigued. In addition I got a fever. That’s usual with ME. In a way your own body fools you. And other people are fooled as well because they don’t notice how the ME-sick person suffer the consequences the following days. Extreme fatigue and other symptoms can appear a long time after activity. Today is Friday and I’m feeling a little better again, I think… Maybe I can expect to recover by Sunday, which will be six days after the Christmas party I went to. One day of my life per hour I spent at the party…

I’m smiling when I think of the nice conversations we had during that night. 🙂 When I’m finally able to leave the house I get extremely sociable and more or less attack people for the purpose of communicating with them. So if you see me and find that I look exceptionally fit it might just be the adrenalin ravaging inside my body because I’m happy when speaking with you. 😀

When people who are sick with ME/CFS meet it is very usual to talk about things they have in common. Mutual friends and acquaintances, common experiences and adventures, hobbies and interests. Just like when anyone meets. In addition we have the same disease, which I have found can be a pretty interesting subject. Due to the fact that I understand more about ME when I talk with others who have the disease and because it can facilitate a few things in everyday life or give inspiration. However, I try to stay away from whining people.

Due to my extremely good social intelligence and my communicative skills I got a lot of new knowledge, inspiration and ideas to reflect on after the Christmas party. At the end of the night there was a young man who asked humorously «do you have any more questions?» It made me realize that I had contributed to some entertainment at the party. 😀

That same young man gave me a tip about a program that takes away the blue light on computers and mobile phones. Which obviously can make it less tireing to sit by a screen. I will have to test it out. A professorial guy talked about a cure to cleanse the gallbladder that he had developed. Which may contribute to good health in the stomach and intestines. I had this cure sent on email. It will be exciting but also scary to test it out, and I will probably wait until the new year. Another man by my table told us that he always carry a backpack with a chair in it whenever he goes places. Maybe I should consider exchanging my ladie’s bag for a backpack like that? Very often I feel that I’m running out of energy and I miss being able to sit down to rest when I’m outside.

I also had a trick to share with the guys. I told them about the way I am able to fool of trick my body by drinking wine. That I have noticed that I can endure for longer at parties after a couple of glasses of wine. Fine with wine! However, I still have to suffer the consequences the following days as the «hangover» will be there just the same.

A lady I was talking to told me that she also owns her own apartment in Spain. And she likes to go there three or four times a year. We chatted about how we feel better when we are in this climate. She poined out that she felt better as a result of staying in this stable climate over a period of time. That it does wonders for her wellbeing. It was new to me that it’s the stability in the climate that can make you feel better. Of course I need to find out for myself! 😀

2+