Fanget opp av
Stikkord: fever

Flyttet solsenga først / Moved the sunbed first

Flyttet solsenga først / Moved the sunbed first

Solsenga fikk flytte inn først / The sunbed moved in first

English further down

Samboeren min trodde ikke sine egne ører da jeg sa at det første jeg ville ha med til Ranheim var solsenga mi. Han hadde ikke sett for seg at det skulle bli den første tingen han pakket inn i bilen for ta med på det første lille flyttelasset. Vi er tross alt i januar og med temperaturene godt på minussiden. Han gryntet og snøftet da han i tillegg måtte demontere solsenga (fire skruer!) for å få plass til den i bilen. Men gjett om jeg ble glad da det ordnet seg! 😀

På fredag var vi i overtakelsesmøte og fikk nøklene til leiligheten vår på Ranheim. Det ble et langt og trivelig møte, siden den forrige eieren var så hyggelig. Vi avtalte at han måtte komme på besøk når «ting roer seg». I det den gamle eieren dro, gikk samboeren min ut i bilen for å hente inn solsenga og den gode magnetmadrassen min. Jeg var dødsens utmattet og måtte legge meg litt på gulvet mens senga ble montert opp. Nå skjønner du kanskje hvorfor jeg ville ha den med?

I dagene som kommer, vil vi kjøre esker med ting og tang fra huset vårt (som vi har solgt) til den nye leiligheten. Det er Bjørn som har det ærefulle oppdraget å bære alt det tunge, mens jeg pusler med å sette på plass smått og stort i vår nye bopel. Siden jeg er i temmelig dårlig form for tida, med feber og slapphet hver dag (pga. ME), er jeg avhengig av å kunne legge meg ned og hvile innimellom.

Det blir en gradvis flytting, med kjøring av esker med eiendeler, bilder og planter de neste to ukene, og så har vi bestilt flyttebil som skal kjøre møbler og store ting til slutt. Denne dagen skal bl.a. sengene våre, sofaen og spisebordet flytte til Ranheim, og da vil vi sove vår første natt der. 🙂

Te i lykkekoppen smakte godt på Ranheim / My first tea in my happiness mug
Første kaffekopp / First cup of coffee

My partner could hardly believe what he heard when I said that the first thing I wanted to bring to Ranheim was my sunbed. He had not foreseen that this would be the first item he chucked into the car to bring with us on our first part of the moving process. After all, it’s January and the temperatures are well on the minus side. He grunted and snorted when he even had to dismantle the sunbed (four screws) to make room for it and to get it into the boot. You can imagine how happy I was when it worked out! 😀

Last Friday there was a takeover meeting and we got the keys to our new apartment at Ranheim. It turned out to be a long and pleasant meeting, especially as the previous owner was so nice and friendly. We agreed that he needs to come back to pay us a visit when «things calm down». When the previous owner left, my partner went out to get my sunbed and comfy magnet mattress from the car for me. I felt extremely fatigued and needed to lie down on the floor while my partner got the sunbed together. Now you probably understand why it was so important for me to bring it?

In the coming days we will be driving back and forth with boxes of stuff from our house (which we have sold) to the apartment. Bjørn has been assigned with the honourable task of carrying all the heavy things while I mostly unpack and put bits and pieces into cupboards in our new place to live. Due to the fact that I’m in pretty bad shape these days, with a fever and feeling fatigued every day (because I have ME) I am dependent on being able to lie down to rest now and then.

There will be a gradual move, where we will transport boxes of our belongings, pictures and plants the next couple of weeks. And finally, we will have a removal van for the furniture and large items. Then we will also move our beds, the sofa and the dining table to Ranheim, which means that we will have our first night there as well. 🙂

Smaken av lykke = The taste of happiness

+6
Vet ikke når jeg har feber / Don’t know when I have a fever

Vet ikke når jeg har feber / Don’t know when I have a fever

(English further down)

Jeg vet ikke forskjell på når jeg har feber og når jeg bare har litt økt kroppstemperatur. Gjør du? I begynnelsen da jeg hadde ME og ikke visste det, målte jeg stadig kroppstemperaturen. Fordi jeg ikke skjønte hvorfor jeg hele tiden følte meg influensasyk. Kroppstemperaturen lå da på 1/2 – 1 grad over normalt hele tida. Og var høyere desto mer utmattet jeg følte meg. Jeg var jevnt over det de kaller subfebril.

Etter hvert skjønte jeg at det var slik det skulle være. Det var en del av det å ha ME. Jeg lærte meg at dette var et av signalene kroppen min ga på at jeg måtte begrense eller avslutte aktivitet, om det så var en telefonsamtale eller et venninnetreff.

I går måtte jeg frem med termometeret. Det var mange år siden sist. Bruksanvisningen manglet, men jeg fikk det da til å pipe. Jeg hadde følt meg frossen et par dager. Tenkte at det sikkert var overgangen fra 30-35 grader i Spania til 10-14 grader utenfor døra hjemme i Norge. Men denne gangen var jeg febril, med 38,4 grader, dvs. hadde litt «vanlig» feber. Tempen var tilbake til normalt i dag før jeg begynte å blogge, altså 36,5. Da følte jeg meg ganske frisk. Etter å ha skrevet dette blogginnlegget, følte jeg meg litt varm igjen, og da viste temperaturmåleren 37,0.

Ellers måler jeg aldri om jeg har feber lenger. Jeg har lært meg å kjenne etter om jeg er varm eller ikke, og jeg merker spesielt endringer i hodet og panna. Når jeg blir varm, har jeg allerede overforbrukt energi og må innta ladestilling. Om jeg hadde vært flinkere til å avgrense gjøremål, hadde jeg muligens ikke fått temperaturstigning i samme grad, og blitt mindre utmattet, men så flink er jeg ikke. 😜

English:

I can’t feel the difference between having a fever and having an increased body temperature. Can you? In the beginning of having ME, and not knowing, I measured my body temperature ever so often. Because I didn’t understand why it felt like having the flu all the time. My body temperature would be 1/2 – 1 degree above my normal body temperature all the time. It was higher the more fatigued I felt. I was more or less feverish all the time.

As time passed I realized that this was how it was supposed to be. It was part om having ME. And I learnt that it was one of my body’s signals meant to let me know that I had to limit or finish activities, whether it was a phone call or a meeting with a friend.

Last night I had to get the thermometer out of the drawer. It’s been years since I last did. The instruction leaflet was missing, but I managed to get it to beep. I had been feeling chilly for a couple of days. I thought it might be because of the change in temperatures from 30-35 centigrades in Spain to 10-14 centigrades at home in Norway. However, I had a fever of 38,4 degrees, ie. a «normal» fever. The temperature was back to normal before I started blogging this morning, ie. a temperature of 36,5. I felt pretty okay then. After writing this blog post I felt a bit warm again, and I checked the body temperature, which turned out to be 37.0.

Normally, I don’t tend to measure my body temperature any more. I have learnt to recognize whether I’m warm or not and I especially notice the difference in my head and forehead. Whenever I feel warm I know that I have already spent too much energy and need to recharge my body. If I had been better at delimiting tasks I would perhaps not have got the rises in temperature to the same extent, and thus would have become less fatigued. However, I’m not that smart. 😜

+2