Fanget opp av
Stikkord: feire

Unngikk bakrus / Avoided hangover

Unngikk bakrus / Avoided hangover

Vertskapet / The hosts

Norsk:
(English further down)

«Bakrusen» kom ikke, slik jeg hadde forventet. Ikke i så stor grad som til vanlig i alle fall. Normalt ville jeg vært helt utslått etter en fest som denne, men der fikk jeg meg altså en positiv overraskelse. Vi lå mest i senga eller på sofaen dagen etter, både samboeren min og jeg. Vi var slitne men glade for at det hadde blitt en så fantastisk fin fest kvelden før.

Anledningen for festen var at jeg hadde hatt bursdag, og ville invitere gode venner til å feire livet. Av erfaring vet jeg at mange som blir invitert, ikke har anledning til å komme. Ofte kommer bare halvparten. Så for sikkerhets skyld inviterte jeg 40 personer, selv om vi ikke hadde plass til så mange. Jeg fikk rett i mine antakelser, for det var bare halvparten som kom! For å spisse bursdagen, inviterte jeg til en noe forsinket 50-årsdag. Nærmere bestemt fire år forsinket. Men hvorfor ikke? Feiret jo aldri 50-årsdagen da jeg fylte 50, fordi jeg var for syk.

Det ble en fantabulastisk fest både for oss og de 20 gjestene, fra ende til annen. Jeg hadde vært litt streng og satt begrensning på varighet, slik man gjør ved barnebursdager. Og gjestene kom presis kl. åtte, og brøt opp ved midnatt. Bare noen få hørte etter da jeg utpå kvelden forsikret dem om at formen min var fin, og at de gjerne måtte bli lenger. De få som ikke lystret den strenge invitasjonen, ble igjen for å spille gitar og bass og og synge irske og norske sanger. Veldig koselig!

Tusen hjertelig takk til alle dere som kom og feiret livet sammen med meg! Det var mange som ikke kjente hverandre, men alle bidro til å gjøre kvelden fantastisk trivelig og artig. Dere lo litt da jeg sa at jeg var på grensen til lykkelig for å ha dere der, men det er helt sant! Kan ikke huske å ha sett så mange flotte og feststemte mennesker på et kjøkkengulv før, og da dere inntok stua, løftet taket seg! Håper presentasjonen min av hver og en av dere var tilfredsstillende!? Beklager at jeg under «praktisk info» lurte dere med at dere måtte ut for å tisse i en latrine pga vannskaden. Da ble det helt stille ei stund, og mange rare ansiktsuttrykk rundt om på bordene. Men desto større lettelse i forsamlingen da dere skjønte at det bare var tull. Hihi. Kokken Bjørn og jeg er forresten veldig fornøyde med at dere spiste og drakk godt!

Bursdagsfesten var altså på lørdag, og utrolig nok var jeg i god form på søndag. Jeg gjorde ikke så mye, det ble en lat dag i senga og på sofaen. Men kroppen kjentes ok ut, og vi fikk ryddet ut festen. Mandag følte jeg meg egentlig i dårligere form. Dette er vanlig ved ME. At man får «straffen» én, to eller tre dager etter at man har «gjort for mye». Også kalt PEM. Men jeg dro på tai chi på mandag, siden det er halvannen måned siden jeg har vært der sist, ryggen hadde blitt stiv og vond, og jeg trengte noen mykgjørende bevegelser. Jeg hadde også savnet miljøet og de flotte folkene som trener der. Tirsdag ble jeg straffet med utmattet kropp og behov for ekstra mye hvile. Men i dag – onsdag – kjennes det greit ut igjen. Heldigvis, for jeg kunne risikert flere dager til sengs etter slike anstrengelser/overdrivelser. ME er en uforutsigbar sykdom.

I neste blogginnlegg får du en overraskelse. Følg med i morgen! Da kommer det en gjettekonkurranse, og kanskje blir du den heldige vinner av en mykgjørende oppmerksomhet i posten. Konkurransen avsluttes ved midnatt 31. januar (GMT+1).

Allsang / Singing together

English:

I had expected to get a «hangover» but I didn’t. Not to the same extent that I usually do anyway. Normally I would have been knocked out after a party like this, but I was in for a positive surprise. My boyfriend and I spent most of the following day resting in bed or on the couch. We were both very tired but happy because we had hosted such a fantastic party the night before.

The occasion for the party was that my birthday was a few days beforehand and I wanted to invite some good friends to celebrate life. I know from experience that a lot of people who are invited are not able to make it. Very often only half of the invited people turn up. So to be «on the safe side» I invited 40 friends, even though we don’t really have room for this many people in our house. And I was right about my assumptions because only half of them came. To spice things up I invited them to a belated 50th birthday. Four years behind schedule, actually. But why not? I never celebrated my 50th birthday when I turned 50 because I was too sick.

It turned out to be a great party, for us as well as for our 20 guests. I had been a bit strict when inviting people as I had set a time limit for the party to last for four hours, like we do when inviting to children’s birthday parties. And the guests arrived at eight o’clock sharp and left at midnight. Only a few of them listened to me when I late at night told them I felt fine and said that they were welcome to stay for longer. A few of them didn’t obey the strict invitation I had handed out beforehand and stayed on to play the guitar, the bass guitar and sing some Irish and Norwegian songs. So nice !

Thank you so much to all of you who came to celebrate life together with me at my party! Many of you had never met before, but you all contributed to a perfect, nice and funny night. You laughed when I said I felt on top of the world for having you here, but it’s absolutely true! I can’t recall ever seeing so many fantastic and party-tuned people on a kitchen floor and when you entered the living room you raised the roof! I do hope that my little presentation to each of you was to your satisfaction? I’m sorry that while talking about «practical information» fooled you into believing that you had to go outside in the cold weather to pee in the latrine due to the water damage we recently had in our house. There was a complete silence for a while and I spotted many weird facial expressions. However, you seemed pretty relieved and amused when you realized I was mocking you. Haha. Bjørn, who was in charge of the food, and I were really happy to see that you were eating well and enjoying your drinks!

The birthday party was last Saturday and funny enough I felt quite okay the following day. I didn’t do much that Sunday. I was lazy and remained in bed or on the couch most of the day. My body felt okay and we tidied and cleaned after the party. On Monday I felt worse. That’s quite usual with ME-sick people. That you get «punished» one, two or three days after having «done too much». This is called PEM. However, I went to tai chi that day. It had been more than a month since I was last at tai chi training. My back was getting more painful and I needed to do some softening movements. Besides, I had been missing the bunch of people that do tai chi in the club. On Tuesday I got my «punishment». I felt very fatigued and exhausted and needed a lot of rest. Today (Wednesday), however, I feel better again. Luckily! I risked getting bedbound for several days after those efforts. ME is a very unpredictable disease.

In my next blog post you will get a surpise. Stay tuned tomorrow! There will be a quiz and maybe you will be the lucky winner of a softening gift. The competition will end at 23.59 January 31st (GMT+1).

Slutten av festen / The end of the party
2+
Vi skal feire livet / Let’s celebrate life

Vi skal feire livet / Let’s celebrate life

Soloppgang på Costa del Sol / Sunrise at Costa del sol

Norsk / English (further down)

Det er ikke hverdagskost for meg å få med meg soloppgangen. Kroppen nekter som regel å stå opp så tidlig. Men nå har jeg fått med meg et par soloppganger denne siste uka, og det typer på at kroppen har tatt til seg lading i det nye året.

Man skal lytte til erfarne fjellfolk. Det vet alle som har vokst opp i Norge. Nå har jeg bestemt meg for å lytte mer til erfarne ME-folk. Det er spesielt én ting jeg ikke er flink til, og det er å lade nok over tid. Jeg er supergod på klattlading, altså lade litt for så å begynne å bruke batteriene før jeg er halvladet. Det fungerer ofte, men jeg går så fort tom. Det er ikke varig.

Hovedjobben min disse siste fire ukene har vært å hvile, slappe av og lade. Siden formen har vært dårligere enn normalt siden oktober, la jeg inn en ekstra langtidslading i Spania. Forhåpentligvis har jeg mer å gå på når jeg kommer hjem til Norge igjen.

Et godt liv forutsetter at man lærer seg å leve det livet man har, med den sykdommen man har. Det er er en kunst å leve så godt man kan, glede seg over det som er, her og nå, uansett. Tidligere har jeg tenkt at jeg ikke vil feire bursdager. Det er jo bare en dag, som hvilken som helst dag. Jeg har også tenkt at det er «kleint» å invitere til oppmerksomhet rundt meg selv pga bursdag. Ei klok venninne fikk meg til å se annerledes på dette. «Du skal feire livet», sa hun. Og akkurat nå er jeg på vei hjem til Norge for å feire livet. Med et par fine soloppganger i bagasjen, som var der og da.

Hele sola har steget opp / The complete sun

English:

Seeing the sun rise is not part of my everyday life. My body does not allow me to get out of bed that early. This past week, however, I have been up twice to watch it. Which means that I have been able to energize a little in the new year.

You should listen to mountain people with experience! Everyone who has grown up in Norway knows that. I’ve decided to listen to ME-people with experience! There is one thing in particular that I’m very bad at. That’s to allow myself to charge my batteries over a period of time. I am really good at resting and charging a bit now and then, but then I usually «spend» that energy long before my batteries are half charged. Very often that works, but I’m short of energy after a little while. It is does not last.

My main job these past four weeks has been to rest, relax and charge. As I have felt worse since October I decided to add a couple of extra weeks to my holidays in Spain. Hopefully, I will feel more energized now that I’m going back home to Norway!

A good life implies that you learn to live your life the best you can, with the disease you may have. It’s truly an art to live to the fullest, and to take pleasure in what is, here and now, no matter what. I used to think that I would not celebrate my birthdays. After all it’s just another day… I’ve been thinking it’s awkward to invite people to get their attention on my birthday. Then a wise girlfriend made me see things differently. «You’ve got to celebrate life», she said. And right now I’m on my way back home to Norway to celebrate life. With a couple of nice sunrises in my luggage, which were there and then.

De svarte prikkene er ikke mygg, men fugler / The black spots are not moskitoes but birds
2+