Fanget opp av
Stikkord: Drammen

Krasj etter Drammenstur / Crash after trip to Drammen

Krasj etter Drammenstur / Crash after trip to Drammen

Endelig snøfritt! / Finally! No snow!

English further down

Det ble totalkrasj etter Drammensturen. Men det var en kalkulert krasj. Jeg visste at den ville komme. Noen ganger må det bare bli sånn. Jeg kan ikke bare ligge på sofaen mens livet utenfor passerer uten meg. Da vil jeg heller være med på det som skjer, få med meg litt av det som er verdt å leve for, og så ta straffen etterpå.

Den nye bilen koste seg på veien ned til Drammen sammen med meg og min yngste datter. På turen nedover ble vi overrasket av tett snø og feilmelding om sensorfeil. Siden jeg er vant med gamle biler, var dette noe nymotens muffins som jeg ikke skjønte å få rettet opp. Bruksanvisningen var heller ikke mye til hjelp, før jeg oppdaget at sensorene var to små rundinger foran på bilen. De var tettpakket med snø. Etter at jeg fikk fisket til syne disse knappene fra snølaget, virket cruisekontroll mm. igjen og vi suste sørover på vinterføret. Desto nærmere Drammen vi kom, jo mindre snø ble det både på og langs veiene, og til slutt var det bare vår så langt øyet kunne se.

Jeg fikk vårvind i håret ved Drammenselva / I experienced spring weather in Drammen
Koselig ved Drammenselva / Nice by the river in Drammen
Nærmer det seg badetemperatur i Drammenselva? / Soon swimming temperatures?

Man kan undre seg over at man har bosatt seg i snøland, når det er så mye bedre klima bare noen timer lenger sør… Men jeg kan vel ikke klage, siden jeg har valgt det selv.

Hybeltilværelsen sett utenfra / Student apartments in Drammen

Hensikten med turen var å hjelpe dattera mi med flytting fra en hybelleilighet til en annen. Hun hadde allerede flyttet over mesteparten, og det var bare noen småting, en kommode og en liten fryser igjen. Dessuten måtte den gamle leiligheten vaskes. Jeg hadde ikke i mine villeste fantasier innbildt meg at det kunne være så mye jobb med å vaske 18 m². Men når man må skrubbe bak komfyr og kjøleskap etter studenter fra tidenes morgen, sier det seg selv at dette krevde ganske mye såpe og krefter!

Storelgen i Stor-Elvdal / The huge steel elk/moose in Stor-Elvdal

Det var etter hjemturen fra Drammen til Trondheim at jeg forventet meg en krasj, og den kom. Ikke en bilkrasj, men en ME-krasj. Også kalt PEM, som er typisk for denne sykdommen. Det kan oversettes med anstrengelsesutløst symptomforverring. Man gjør for mye, mer enn man tåler, krasjer, og kan få flere dager, uker og måneder med flere og sterkere symptomer. Det verste synes jeg er utmattelsen, og fortvilelse over å bli vissen og kraftløs i kroppen. Men ME handler om mye mer en slitenhet og utmattelse. De siste dagene har jeg også vært mye svimmel, hatt feber, migrene, hodepine og vondt i kroppen. Jeg har vært susete og uorganisert i hodet, klarer ikke å tenke klart, og stokker om på ordene når jeg skal snakke.

Du synes kanskje at noe av dette høres ut som korona? Og tenker til og med at det er ganske sannsynlig siden jeg har vært i «korona-land». Drammen ligger jo i Viken, hvor smittetallene er høye. Faktum er at mange av de som har ME, innimellom lurer på om de har fått korona. Mange av symptomene ligner nemlig, men så er det vanligvis bare de «vanlige» ME-symptomene. Sår hals er heller ikke uvanlig for ME-syke, så man kan imidlertid lett bli i tvil.

Det er fem dager siden jeg kom hjem, og den verste hjernetåka begynner nå å gi seg, i takt med at den trønderske snøen begynner å forsvinne. Det er godt når migrene og svimmelhet slipper taket. Utmattelsen sitter i lengst. Men nå kjenner jeg lykkeligvis på en gryende følelse av mer energi igjen, slik at jeg orker å skrive og blogge bl.a. Liggende stilling i sofaen er byttet ut med sittende. Om ikke lenge, om jeg tror det nok selv, klarer jeg kanskje å hoppe i fallskjerm og bestige høye fjell, slik jeg gjorde i gamledager! Inntil videre blir nok dette bare når jeg er i drømmeland. 😀

English:

I had a crash after the trip to Drammen. But it was a calculated crash. I had it coming. Sometimes I just have to let it happen. I cannot lie on the couch all day long while life passes outside without me. Then I’d rather be part of what’s going on, happening, get some of that part that is so worth living for, and take the punishment afterwards.

The new car was enjoying the road trip down to Drammen together with me and my youngest daughter. However, it was snowing heavily and there was a wind blowing on the first part, and the car showed an error message. I’m used to old cars and didn’t know how to correct this new-fashioned weird thing. The manual wasn’t very helpful either. But then I realized that the sensors were two small round curves in the front of the car and they were packed with snow. Once I removed the snow from these buttons the cruise control etc worked fine again. So we went on south on the wintery roads. The closer we came to Drammen the less snow along the road and in the end there was nothing but spring in sight.

One may wonder what made us choose to settle in a part of the world with so much snow when the climate is much better just a few hours further south… Still, I guess I can not complain as it is my own choice.

The purpose of the trip was to help my daughter move from one student apartment to another one. She had already moved quite a lot of her stuff so there were only a few boxes, a dresser and a small freezer left. In addition, we needed to clean the apartment she moved from. Not in my wildest fantasies had I imagined it was going to be so much work cleaning 18 m². Nevertheless, when you have to scrub behind a fridge and a stove which the previous students renting it never cleaned it goes without saying that this job demanded quite a lot of soap and energy!

I anticipated the crash after the trip home from Drammen to Trondheim, and it did come. Not a car crash but an ME crash. Also called PEM, exertion-triggered symptom worsening, which is typical of this disease. A person with ME who does too much, more than the body can tolerate can cause a crash which can last for days, weeks and months with more and stronger symptoms. I find that the fatigue and despair due to a withered and powerless body is the worst. Anyway, ME/CFS is much more than just exhaustion and fatigue. The past days I have been dizzy, had a fever, migraine, headache and pains in my body. I have been scatterbrained, can not think clearly and tend to rearrange the words in a sentence when talking so that it comes out wrongly and very strange.

Perhaps you think some of this sounds a bit like corona? And may even think that it’s quite likely as I have been in «corona-land». Drammen is located in Viken, where the reported cases of coronavirus have been high. In fact, many of those with ME/CFS sometimes wonder if they might have caught corona. Many of the symptoms resemble those of ME, but usually it’s just the «ordinary» ME symptoms and not corona. Moreover, it’s quite common to have a sore throat with ME, so there’s no wonder one is uncertain.

It’s been five days since I returned to Trondheim. The bad brain fog is slowly getting better at the same time as the snow is disappearing and making room for the spring. It’s really nice when the migraine and dizziness let go. The fatigue gets better but never seems to leave me completely. Still, I’m happily starting to feel a little more energetic, so that I can write and blog again, among other things. A lying position on the couch has been replaced with a sitting position. Soon, maybe if I believe strongly in it, I may be able to go parachuting and climbing high mountains like I used to do before. But for now that’s only going to happen in dreamland. 😀

En arbeider sammenligner føttene sine med storelgen i Stor-Elvdal sine / A worker compares his feet with the big elk/moose in Stor-Elvdal’s feet
+5
En time i Drammen / One hour in Drammen

En time i Drammen / One hour in Drammen

Langs elvebredden av Drammenselva / Along the riverbanks in Drammen

Norsk / English

Da jeg var 16 år og på landsturnstevne i Drammen, sa vi at det var bedre med en dram i timen enn en time i Drammen. Det var et «uttrykk» vi hadde lært, og vi syntes det hørtes artig ut. Vi hadde ikke lært å drikke dram enda, og vi syntes slettes ikke Drammen var en stygg by. For sola og fellesskapet med de andre turnerne gjorde av vi fikk gode opplevelser i Drammen by.
When I was 16 years old I took part in a national gymnastics tournament in Drammen. We had learnt the expression «one drink (=»dram» in Norwegian) every hour is better than one hour in Drammen» and found it funny. We had not yet learnt to drink alcoholic drinks and we did not at all think Drammen was an ugly city. As the sun was shining and we enjoyed the togetherness with the other gymnastics clubs we had very nice experiences in the city of Drammen.

Imidlertid har ordtaket «bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen» blitt en frase som har hengt ved byen i mange år. Visstnok er «en dram til» den første setningen små barn i Drammen lærer seg. Første gang Ole Bull (norsk musiker og komponist som levde på 1800-tallet) var i Drammen skal han ha sagt «Hit med vodkaen». Drammen er den mest kjente harrybyen i Norge, og en myte sier at hvis du befinner deg i Drammen, vil du plutselig bli harry.
However, the phrase «better with one drink every hour than one hour in Drammen» has been attached to the city for many years. «One more drink» is reportedly the first sentence small children in Drammen learn to say. It is said that the very first time Ole Bull (Norwegian musician and composer in the 19th century) was in Drammen he said «Hand me the vodka!» Drammen is the best known tacky city in Norway, and according to a myth you might all of a sudden become tacky yourself if you stay in the city.

Ikke alt som er sagt og skrevet om Drammen er så flatterende. Men Drammen har fornyet seg de siste årene og blitt en fin by. Drammenserne har bevist at de er glad i byen sin, og gangveier og gangbroer langs elvestrendene er et hyggelig bidrag i byfornyelsen.
Things that have been said and written about Drammen are not necessarily very flattering. Nevertheless, Drammen has renewed itself in recent years and become a nice city. The people in Drammen have proved that they are fond of their city. Footpaths and pedestrian bridges along the riverbanks are a nice contribution to urban renewal.

Studentboligene. I midten på bildet, bakerst / The students’ flats. In the middle of the picture, at the back

Den yngste dattera mi har begynt på universitetet i Drammen. Hun og faren kjørte ned et flyttelass dit i forrige uke, og denne uka var det min tur til å få flyttet ned det siste lasset hennes. Thea og jeg kjørte fra Trondheim til Drammen rett etter at hun hadde kjørt opp. Ca to minutter etter at hun hadde fått «lappen» faktisk! Vi byttet på å kjøre, og hadde en trivelig tur. Noen stopp underveis, litt køkjøring i Oslo-området, og så fikk jeg se den koselige hybelleiligheten hennes. Fikk også testet senga, og prøvd å spise ved det nye kjøkkenbordet. 😀
My youngest daughter has started her studies at the university in Drammen. She and her dad drove down to Drammen with har first vanful of furniture last week. This week it was my turn to go, and take her last things to her new flat. Thea and I drove from Trondheim to Drammen straight after her taking her driving test. Approximately two minutes after passing her test, actually! We took turns when driving and it was a pleasant trip. We had a few stops along the way, there was heavy traffic and queuing in the Oslo area, and in the end I got to see her cozy student flat. I tested the bed and we enjoyed the first meal by her new kitchen table. 😀

Thea flytter inn i hybelleiligheten / Thea moving into her student flat
Kjøkken, studieplass og sengeplass i ett, bad utenom / Kitchen, study room and bed in one room, and a door to the bathroom

Etter at dattera mi var vel installert i sin nye bolig, dro jeg for å besøke og overnatte hos ei gammel venninne fra min studietid, Bente. Bente kom for å hente meg, slik at jeg kunne kjøre bak henne og slapp å tenke. Det var lurt, for på dette tidspunktet var jeg så tom for energi at hjernen min hadde sluttet å virke.
When my daughter had made herself comfortable in her new flat I went off to visit an old friend from my time as a student, Bente. Bente came to pick me up, so that I could follow her in my car and didn’t need to do any thinking. Quite clever, as I by then was so drained of energy that my brain had stopped working.

Både bilen min og jeg fikk hvile hjemme hos Bente. Mens hun var på jobb, sov jeg vel og lenge. Frokost klokka to var helt perfekt. Planen var å ha en hviledag, lade batterier og restituere mest mulig, og så kjøre hjem neste dag.
My car as well as I myself had a good rest at Bente’s house. I had a good sleep during the day while she was at work. Breakfast at two o’clock was absolutely perfect for me. My plan was to have a day off, recharge my batteries and recover as much as possible. Then drive home to Trondheim the following day.

Bjørnebær, ikke modne enda / Blackberries, not ripe yet

Etter frokost tok jeg en liten vandretur i hagen hos Bente og mannen hennes. Sammen med fotoapparatet mitt. Der var det mye grønt, og mye spiselig! 🙂
Bente and her husband have a nice garden. After breakfast I went for a walk in their garden. Along with my camera. There were lots of greens there, of which a lot was edible! 🙂

Tomater. Heller ikke modne enda. / Tomatoes. Still not ripe.

Det ble forresten en time i Drammen, og ingen dram i timen, mens jeg var der. Min venninne tok meg med på sightseeing langs elva, og kjøreturen og spaserturen varte faktisk i ca en time i alt.
By the way, I spent an hour in Drammen, and there was not a drink every hour during my stay there. My friend took me sightseeing along the river, and the drive and the walk along the riverbanks actually lasted around one hour in total.

Skulpturer av hengebuksvin i Drammen / Sculptures of pot-bellied pigs

Vi fant noen svinaktige gode sitteplasser ved Drammenselva. Bente tok utfordringen da jeg lurte på om hun ville pynte opp litt i bildet av disse skulpturene av hengebuksvinene. 😀
We found some bloody good seats by the river Drammenselva. Bente was in for a challenge and said yes when I asked her if she would be willing to smarten up in this picture with the pot-bellied pigs. 😀

Denne brillelignende kunsten heter «Sit in sight» / The sculpture «Sit in sight»
Blogger på besøk ved Drammenselva / A blogger’s visit by the river in Drammen
Ser du oss? Midt inni kula «Elveharpen»? / Can you see us? In the middle of the ball «Elveharpen»?
Meg. Grønn kjole i grønn park. / Myself. Green dress in green park.
Drammenselva
Kari-skyggen og Bente-skyggen lurer på hva de står foran / The Kari shadow and the Bente shadow are wondering what this is

Jeg er så lykkelig for at det ble en så flott Drammens-tur! 😀 Jeg gjennomførte, og har mange fine minner fra turen. Bilturen hjem ble ganske slitsom. Bestemte meg for å kjøre Gudbrandsdalen nordover, og hadde lyst til å se Hønefoss på veien. Men Google Maps var ikke til å stole på. Den ville stadig at jeg skulle kjøre til Oslo, så det endte med noen omveier og sideveier, og Hønefoss så jeg aldri. Da jeg skiftet om til appen Waze, kjørte Hondaen meg villig hjem til Trondheim. Hurra!
I’m really pleased and happy about my nice trip to Drammen! 🙂 I went through with it and I have many nice memories of the trip. The drive home was pretty exhausting. I had decided to take the route via Gudbrandsdalen going north and I wanted to see the city Hønefoss along the way. However, Google Maps was unreliable. It constantly wanted me to drive to Oslo, so I ended up taking detours and side roads, and I never saw Hønefoss. When I switched to use the app Waze instead my Honda willingly took me home to Trondheim. Cheers!

Dovrefjell

Da jeg kom til Dovrefjell, føltes det neste som «hjemme igjen». Denne kule bilen på bildet over, kjørte foran meg i et par timer. Underveis diktet jeg opp mange morsomme historier i hodet mitt om disse to menneskene som satt i bilen. Klarer du å zoome inn bilen?
When I reached the mountains called Dovrefjell it almost felt like «home again». This cool car on the picture above was driving in front of me for a couple of hours. It made me make up a lot of crazy stories about those two people sitting in the car. Are you able to zoom in on the picture and see the car?

Etter at jeg parkerte hjemme i garasjen, har jeg hatt to hviledager, med mange timer fordelt på senga og sofaen. ME-feberen begynner å slippe taket litt nå, og jeg har ikke så vondt i kroppen lenger. Kanskje klarer jeg å gjøre en innsats for å få det «strøkent» i huset til visning om tre dager. Spennende! 🙂
Since I parked in the garage at home I have had two resting days, with many hours in bed and on the couch. The ME-fever is starting to drop a little now, however, and the pains in my body are not too bad any more. Maybe I will be ready to make an effort and get things nice and tidy for the house viewing in three days. Exciting! 😀

+2