Fanget opp av
Stikkord: Bukk

Hoppejente

Hoppejente

Dette er et nytt blogginnlegg i serien homonymer i forbindelse med Frodiths fotoutfordring. Dagens ord er «hoppe». Og siden jeg er ei hoppejente, fikk jeg opp mange minner fra hopping jeg har foretatt meg gjennom et langt liv.

Jeg har alltid vært ei hoppejente. Fra jeg var lita. Jeg husker da jeg var med mora mi på butikken, og hvis vi møtte noen på veien og hun stoppet for å prate med dem, stod jeg ved siden av og hoppet. Det var min måte å få tiden til å gå på. Da jeg begynte på skolen, ble det enda mer hopping. Jeg hoppet strikk, tau og paradis i alle friminuttene. Og jeg fikk hoppe mest, siden jeg var flink til å hoppe og ble valgt til å «frelse» de andre. Heldig for meg, siden jeg ikke likte å stå stille! 🙂

Hoppestrikk

Jeg ble faktisk så inspirert av tanken på hopping at jeg knøt sammen noen strikk fra syskrinet og laget meg et hoppestrikk. Bare for å prøve å se om jeg fremdeles kunne hoppe… Jeg ble litt overrasket over at jeg var så tung i kroppen. Jeg hoppet slettes ikke like lett som for et halvt århundre siden. Men jeg husket tre ulike mønster/måter å hoppe på. Veldig rart at jeg husket det enda, men artig også! 😀 Barn i dag vet ikke hva hoppestrikk er. Kanskje er det vi voksne som har sviktet litt i overleveringen?

Jeg fortsatte å hoppe i hele oppveksten. Det ble ikke mindre hopping da jeg begynte på turn. Og da jeg ble tatt ut til å være med i RS-troppen, det som heter rytmisk gymnastikk nå, ble det mye elegant hopping i tau, ring, vimpel og med ball. Senere ble det hopping over høye stokker på kung fu-treninger og hopping på kamptreninger i karate.

Det sprekeste hoppet gjorde jeg i Rio de Janeiro, der jeg hoppet utfor en høy skrent i hangglider, og de høyeste hoppende gjorde jeg på Oppdal fra et Cessna-fly, i fallskjerm.

Da jeg ble mamma, kjøpte jeg trampoline til jentene mine omtrent før de lærte seg å gå. De har også hoppet seg gjennom livet, men er nok ikke like hoppegale som meg. Nå om dagen hopper jeg ikke så mye lenger. Hopper mest til sengs. Men savner de glade hoppedagene.

Blir du hoppende glad av å hoppe? 😀

Ordet «hoppe» kan også bety damehest. Jeg har ikke ridd like mye som jeg har hoppet. Men her er et bilde fra da jeg red tur i fjellene på Costa Rica i 1997.

Her er innleggene om de andre homonymene som jeg har tatt for meg i denne serien. Klikk på ordene, så får du opp link direkte til blogginnleggene. Siden jeg var litt sen til å komme i gang, hoppet jeg over noen av utfordringene, men er godt fornøyd med egen innsats. Spesielt artig har det vært å ta frem gamle minner. 🙂
VÆR
ROT
REV
BUKK
BRUS
BYGG

This is the last blog post about Norwegian homonyms, which are words that are written or pronounced the same way. Homonyms are different in Norwegian and English, so I will not translate this blog post into English.

4+
Stabukk, gymbukk og fjellbukker

Stabukk, gymbukk og fjellbukker

Her kommet et nytt blogginnlegg inspirert av Frodiths bildeutfordring, hvor homonymer er i fokus. Ordet er «bukk», et ord som kan ha mange betydninger. Her er tre tolkninger i bilder og tekst fra meg og mitt liv.

Dette må vel kunne kalles «et stykke Norge»? Disse bukkene stod plutselig midt på veien og lurte på om jeg ville ta bilde av dem! Bildet tok jeg da vi tok en avstikker og kjørte gjennom Grimsdalen for et par år siden.

En stabukk kan være en person som er trassig, egen og tverr. I Trøndelag har vi mange ord for denne typen mennesker, f.eks. kranglepave, tverrpomp, vrangpeis og stridnakke. Mannen på bildet over er min eks-svigerfar. Han var en fargerik person, men til tider også en skikkelig stabukk. Til og med da han ble alvorlig syk med korona, var han for sta til å ta imot hjelp. Dessverre var korona-virusene mer sta enn han. Han døde forrige uke, etter nesten en måned på sykehus i narkose og med respirator. Hvil i fred, kule stabukk!

Jeg har også blitt kalt egen og trassig, mange ganger. Av min mor. Jeg kaller det viljestyrke, selvstendighet og integritet. Man må stå på sine meninger, om man handler etter sin overbevisning! 🙂

Jeg elsket å hoppe bukk da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen. Den gamle gymbukken på bildet over vekker gode minner. Mange hatet det, var redde, og turte ikke å ta sats for å hoppe over. Jeg gikk på turn, var spretten, og syntes det var kjempespennende når læreren tok ut boltene nederst for å gjøre beina på bukken høyere og høyere. Selv om jeg var lita, knapt nådde med haka opp til toppen, hoppet jeg glatt over når bukken stod på det høyeste. Om du hadde satt bukken på 10 i dag derimot, hadde jeg nok ikke fått med meg rumpa over. 😀

Du kan lese om Frodiths bildeutfordring HER.

This blog post is about Norwegian homonyms, which are words that are written or pronounced the same way. Homonyms are different in Norwegian and English, so I will not translate this blog post into English.

1+