Det er så gøy å få en oppgave som utfordrer kreativiteten. Jeg visner litt her jeg sitter, råtner på rot, nesten. Derfor et det kjekt at Frodiths lille fotoutfordring har satt fart på og aktivert fantasien min. Dagens ord er homonymet «rot».
Jeg ble så fasinert av denne rota ved Jonsvatnet at jeg måtte forevige den. Dette var i november i fjor, og siden har jeg ikke vært i skogen. Har ikke vært i form til å trampe rundt i lyng og over knauser på lenge. Men jeg liker å ta bilder av røtter og stubber.
Det er fortsatt mye rot på stua. Men nå er i alle fall gulvet i første etasje lagt ferdig, og noe listverk er på plass. I morgen kommer snekkerne for å legge gulv i andre etasje og gjøre ferdig listing. Tror vi. Vi har jo erfart at de ikke er til å stole på, og derfor er det fortsatt mye rot i huset vårt, fire måneder etter vannskaden. Bordet og stolene til venstre på bildet har forresten flyttet ut og fått seg nytt hjem, så nå har jeg litt bedre plass i kroken min. 😀
Her er det litt rot i hagen. Jeg var en tur utenfor huset i går for å knipse vårtegn. Snøen har nettopp takket for seg, og rabarbraen er allerede fargerik og fin. Etter at jeg hadde fjernet gamle røtter fra i fjor, ble rabarbraen kjempeglad, for nå ble det mer plass til å spire og gro.
HER er link til Frodiths fotoutfordring. HER og HER er linker til turen til Jonsvatnet, hvor jeg fant rota på bildet øverst. HER er link til gjesteinnlegg, og HER er et annet blogginnlegg, om du vil lese om hvorfor det er rot i huset vårt.
This blog post is about Norwegian homonyms, which are words that are written or pronounced the same way. Homonyms are different in Norwegian and English, so I will not translate this blog post into English.
Det er ikke alltid jeg liker utfordringer. Fordi jeg føler at det krever for mye av meg, fordi jeg kanskje ikke har energi til å gjennomføre, og fordi jeg ikke liker at konkurranseinstinktet blir vekket. Men noen ganger dukker det opp morsomme utfordringer, som er fullt ut gjennomførbare, slik som bloggeren Frodiths fotoutfordring. Utfordringen går ut på at man skal ta bilder hvor man tolker homonymer, altså ord som kan ha to eller flere ulike betydninger. Ordene kan skrives eller uttales likt.
Her er mine to bilder og tolkninger av ordet VÆR:
Her er væren Fillip fra gården Leren Vestre på LånkeUtsikt fra terrassen min i Benalmádena i Spania. Stilig himmel, spennende vær på gang!
Du kan lese om Frodiths fotoutfordring HER. HER kan du se flere værbilder fra terrassen i Spania. Og HER kan du lese mer om væren Fillip.
This blog post is about Norwegian homonyms, which are words that are written or pronounced the same way. Homonyms are different in Norwegian and English, so I will not translate this blog post into English.
For noen dager siden dro døtrene mine og jeg til gården som mora mi og samboeren bor på. Lamminga var i full gang, og begge prinsessene mine ville i fjøset for å kose med de små, snille lammene. På bildet over ser du Fillip, som koste seg i armene på yngstedattera mi et par timer. Han er et kopplam, og savner nok å ha en mamma. A few days ago my daughters and I went to the farm on which my mum and her partner live. The lambing had already started and my two princesses wanted to go to the farm to see and cuddle with the cute little lambs. At the picture above you can see Fillip, which made himself comfortable in my youngest daughter’s arms for a couple of hours. It’s a bummer lamb, ie. a lamb that has been rejected or cannot be fed by its ewe mother. I bet little Fillip misses having a mum.
Mimmi ble også med i fjøset for å være sosial. Hun er en supersnill bestemor, snill som dagen er lang, og blir veldig glad når barn og barnebarn kommer på besøk. Pga koronatrusselen er det en stund siden vi har vært på besøk. Mimmi also joined us in the barn. She is a super kind grandmother, good as gold, and happy whenever her children and grandchildren come to visit. Because of the corona threat, however, it’s been a while since we last visited her.
Disse tvillingene ble født mens døtrene mine var i fjøset, så jentene fikk med seg fødselen. Siden jeg var inne og bistod mora mi med litt datahjelp akkurat da, gikk jeg glipp av begivenheten. Bildet tok jeg 20 minutter etter at de ble født. De er allerede oppegående, dog på litt sjanglende bein. Matvett har de også. Se, så stolt mammasauen er! These twins were born while my two daughters were in the barn, and the girls saw the lambs being born. As I myself was inside giving my mum a little computer assistance I missed the event. I took a picture of them some 20 minutes after they were born. As you can see they are already standing on their feet, although swaying a bit. When it comes to food they know where the milk is. Look, how proud the mummy sheep is!
Dette lammet og jeg så hverandre dypt inn i øynene. Det fins ikke noe mer uskyldig og snilt enn et lam. Det ser du vel? This little lamb and I looked each other deeply into the eyes. There is nothing more innocent and nice/kind than a lamb. You can see that, can’t you?
Uttrykket «snill som et lam» bruker man gjerne om noen som ikke har noe vondt i seg, og ofte hjelper andre. Vi kan bruke det om oppførselen til et dyr eller for å beskrive en del av personligheten til en person. Kanskje er lam det snilleste dyret i verden? The expression «good as gold» can be translated into «snill som et lam» in Norwegian, which means «as kind as a lamb». The term can be used about someone who never wishes misfortune on someone, is kind to others, usually helps others. It can be used about the behaviour of an animal or to describe a personality of a person. Perhaps lambs are the kindest animals in the world?
Denne gjengen er noen dager gamle og har funnet seg en krok i bingen, litt bortenfor mødrene sine. Søte og snille, de også. Og veldig tålmodige, fromme og uskyldige. This lot are only a few days old and they’ve found a corner in the sty away from their mums. Very cute and kind, these ones as well. And patient, gentle and innocent.
Når sauene er sultne og bonden er forsinket til fóringstid, klatrer sauene opp i høyden og protesterer høylydt! Slik som denne voksne damen på bildet under. Bæææ! When the sheep are hungry and the farmer is late feeding them the sheep will climb up on their fences and protest loudly. Like this adult lady sheep in the picture below. Baa!
Er du snill med deg selv? Tar du pauser når du trenger det? Tillater du deg selv å roe ned eller å slappe av når kroppen sier fra at du trenger det? Eller brenner du lyset i begge ender? Noe som kan føre til at man får mangel på overskudd. Det kan gjelde både for oss med ME, men også for andre. Are you kind to yourself? Do you take breaks when you need to? Do you allow yourself to calm down and relax when your body tells you to do so? Or do you overdo it? Which means that you in the long run will lack energy. This can apply for people with ME as well as for healthy people.
Det kan være en investering i egen helse å være «snill som et lam» med seg selv også. Noen ofrer alt for andre, og er på grensen til selvutslettende. Kanskje er det lurt å sette seg selv først, i alle fall i større grad? Hvis man klarer å være snill med seg selv først, har man kanskje mer energi og forutsetninger for å hjelpe og være til stede for andre etterpå? Hva tror du? It may be a good idea to take care of your health by being «good as gold» with yourself, too. Some people sacrifice everything for others, to the extent that they are nearly self-destructive. Perhaps is it wiser to put yourself first, at least to a greater extent. If you manage to be kind to yourself you may have more energy and a greater potential of helping others and being present to others thereafter? What do you think?
Etter over ti år med ME, jobber jeg fortsatt med å sette egne grenser. Med å kjenne etter når jeg bør være mest snill med meg selv og når jeg kan være snill og oppofrende i forhold til andre. Det er så vanskelig når symptomer og symptomforverring kommer i etterkant. Ofte ikke før dagen etter at jeg har gjort noe. Slik ble det også etter gårdsturen. De neste to-tre dagene var jeg temmelig utmattet og «gåen». Men jeg tenker at jeg tross alt er «snill» med meg selv som velger å gjøre det som er lystbetont. Og denne dagen hadde jeg lyst til å tilbringe tid med de snille døtrene mine og den snille mora mi! Jeg er ikke snill som et lam, nei, men snill nok, tror jeg. 😀 After more than ten years with ME/CFS I’m still working on setting limits for what I can do. Knowing when I need to be kind to myself, and knowing when I can be kind and sacrificing towards others. It is very difficult when the symptoms and worsening of symptoms come at a later stage. Usually the day after I’ve done something. This was also the case after the trip to the farm. The following two-three days I was pretty fatigued. However, in my opinion I’m still nice or kind to myself when I choose to do something I feel like doing. And on this day in particular I wanted to spend time together with my nice daughters and my kind mum. I may not be «as kind as a lamb», but I’m quite kind, I think. 😀
5+
Artig med rot og støy / I enjoy the mess and noise
Slik så det ut da jeg gikk ned trappa til første etasje i dag. Da var klokka midt på dagen og snekkerne var halvferdige med sin arbeidsdag. Jeg hadde sovet meg gjennom saging, banking og riving. Det kan jeg takke mitt gode, støydempende headset for. This is what it looked like when I went down the stairs today. It was in the middle of the day and the carpenters were already half finished for the day. I had slept through sawing and thumping. Thanks to my noise cancelling headset.
Det er mye rot på stua akkurat nå, som du ser på bildet over, men det er helt greit. Faktisk litt artig, og jeg jubler innvendig. Siden dette betyr at vi snart får gulv å gå på igjen. There’s a lot of mess in our living room right now, as you can see in the picture above, but that’s fine. Actually, I quite enjoy it and I feel joyful because of it. The reason for that is that we will soon be able to walk on proper floors again.
Når man har en snekker som legger fra seg verktøyet sitt så ryddig som dette (bildet under) på slutten av arbeidsdagen, vet man at man har fått en dyktig og grundig arbeidskar inn i huset. When you have a carpenter in the house who tidies away his tools this neatly (picture below) at the end of the day you know that the working man is a clever and assiduous guy.
Jeg var sikkert mye mer sliten enn snekkerne etter endt arbeidsdag i går. I tillegg kom ME-feberen. Det tar på kreftene å ha folk i huset, selv om jeg skjermer meg så godt som mulig. Sofaen er flyttet ut pga gulvlegginga, men heldigvis har jeg ei god seng å krype ned i. Og i dag sov jeg jo lenge, så da blir det sannsynligvis litt mer «oppetid» i kveld enn i går kveld. Snart må jeg finne meg et annet hus å campe i mens arbeidsfolkene er her. Når de skal legge gulv på kjøkkenet, blir det ikke like enkelt å slippe til for å bruke vannkokeren og nå bort til teskuffa, og da blir jo huset ubeboelig! 😀 I was probably even more tired than the carpenters after they had finished work yesterday. In addition I got the ME-fever. It’s quite exhausting to have people in the house, even though I try to shield myself the best I can. The couch has been moved outside but luckily I have a nice comfy bed to sleep and relax on. I slept long in the morning today so I will hopefully be able to stay up a bit more this evening. Soon, however, I will have to find a new place to «camp» while the carpenters are here. When they are going to work in the kitchen it will not be easy for me to make my way to the kettle and the drawer with the tea bags, which means that the house will be completely uninhabitable. 😀
Men jeg er lykkelig for alt rotet og all støyen som vi har her hjemme nå, for det betyr jo at vi får tilbake huset vårt. At det blir fint her og at vi etter hvert kan bo her slik som før vannskaden i januar. Da må jeg bare ta med støy og styr på kjøpet, og sånn sett er det artig at det er mye action hjemme. Despite all the mess and noise that there is in our house for the time being I’m happy because this means that we will soon get our home back to normal. It means that it will be nice here and that we can finally go back to living here like we used to do before the water damage back in January. So I will just have to put up with some noise and mess, and therefore I’m actually kind of enjoying all the fuss at home.
I dag kom elektrikeren også. I skrivende stund jobber han med å få på plass lys i taket på badet. Det skal bli spennende å kunne se seg selv i speilet igjen! Se hvordan jeg ser ut etter all denne tiden! 😀 Elektrikeren har også sørget for at vi for første gang på over tre måneder har lys i gangområdene. Det betyr at vi nå kan se jakkene og skoene i yttergangen. Da blir det slutt på å ta på feil jakke og å føle seg frem til riktige sko. Hurra! Today the electrician came as well. Right now he’s working to give us lights in the ceiling of the bathroom. It will be so exciting to see myself in the mirror again. To see what I look like after all this time! 😀 The electrician has also seen to that we for the very first time in more than three months have lights in the hall. Eventually, we will be able to see our jackets and shoes in the hallway again. At the same time there will be an end to putting on someone else’s jacket and shoes. Hurray!
I dag ble jeg tatt på senga. Tidlig. Jeg lå i min søteste søvn da det ringte på døra. Fikk slengt på meg noe grønt stoff og sjanglet mot utgangsdøra. Snublet forbi parketten, som var stablet opp i gangen for to dager siden. Var helt uforberedt og skjønte ikke hvorfor det stod to smilende menn utenfor. Mens jeg stod der i døråpningen og skulte mot den lyse dagen og inntrengerne, lettkledt og ganske forfjamset, demret det etter hvert for meg at det var håndverkere som stod der. Én dag for tidlig, men sånn er det. Håndverkere kan man ikke stole på. 😀 This morning I was completely taken by surprise. I was sleeping like a baby when the doorbell rang. I quickly put on some green fabric and staggered towards the entrance door. I stumbled as I passed the parquet, that had been piled up there a couple of days ago. I was completely taken by surprise and had no idea why there were two smiling men outside my door. While I was standing in the doorway, lightly dressed and pretty confused, glaring at the intruders and the daylight, it eventually started to dawn on me that the men were the builders we had been waiting for. One day too soon, but that’s just the way it is. Builders can not be trusted. 😀
Jeg er veldig svimmel i dag. Duger ikke til annet enn å sitte rolig og drikke te. Jeg har slike svimle dager innimellom, så det er ikke unormalt for meg. Det hadde kanskje ikke blitt så ille om jeg hadde fått sovet noen timer til, men nå får jeg i alle fall gulv. Endelig! Dette har vi ventet på siden januar. I’m feeling very dizzy today. I’m good for nothing except sitting still and drinking tea. I occasionally have days like this and it’s not an unusual thing for me to be dizzy every now and again. It might not have been too bad if only I had been allowed to sleep a few hours longer, but at least we will finally be able to walk on proper floors soon! We’ve been waiting for this since January.
Jeg hadde egentlig tenkt at jeg ikke skulle være hjemme når håndverkerne kom for å jobbe, siden det blir en del bråk og styr. Noe som kan være litt utmattende. Men jeg rakk ikke å planlegge noe tilfluktssted, så nå har jeg bare forskanset meg på et soverom i etasjen over bråkebøttene. Actually, my intention was to avoid staying at home when the builders came to work as I know there will be some commotion and noise. Which can be quite exhausting. Nevertheless, I never managed to plan my escape and a place to stay so I’ve entrenched myself in a bedroom above the troublemakers.
Dette kan bli fint. Tror du ikke? Nå skal jeg ta på headset med lyddemper og legger meg litt i senga. Kanskje har det skjedd spennende ting nede på stua når jeg våkner igjen. 😀 This could be nice! What do you think? Now I will put on my headset with ANC (silencer) and lie down on the bed for a minute. Maybe exciting things will have happened downstairs in the living room while I was asleep. 😀
Jeg kjørte en runde rundt Ilen kirke for å se om det var noen parkeringsplasser der. Oppdaget at det egentlig ikke var bilvei der, kjørte inn via en gang- og sykkelsti. Men bilen hadde fått på nye sommerdekk og var våryr, så jeg tok sjansen på en runde, siden jeg hadde en idé om å parkere nærmest mulig stedet hvor pyjamasgjengen skulle møtes. Da ville jeg kunne spare all energi til tai chi-treningen. Jeg og bilen måtte litt ned i gata for å finne en parkeringsplass, men etter tre minutter var jeg oppe på høyden hvor slaget skulle finne sted (tai chi-treningen). I did a lap around Ilen Church in search for a place to park. I discovered that I wasn’t driving on a road at all and that I had entered the premises via a pedestrian and bicycle path. My car’s new summer tyres made it feel frisky, though, and I took the chance on driving along the wide path hoping to be able to park as close as possible to the area where the pyjamas people would meet. That way I would be able to save all my energy for the tai chi workout. In the end the car and I had to go a bit further down the road to find a parking space, but three minutes later I was on the small hill where the «battle» was to take place (the tai chi training).
Dette var min første vårdag ute i frisk luft. Regner da ikke med et par lufteturer ute på terrassen hjemme. Jeg bor litt «oppe i høyden», ca ei mil fra sentrum, og det ligger fortsatt en del snø utenfor hos oss. Men nede i Trondheim by er gresset grønt og vårfornemmelsene mye sterkere. Jeg føler meg heldig som kunne være med på første tai chi-trening på mange uker på denne flotte plassen ved Ilen kirke. This was my first day outside in the fresh air of spring. I’ve had a couple of days outside on our terrace earlier but that does not count as outdoors. We live a bit higher up, some 10 kilometres away from the town centre, and there is still some snow left outside our house. In the centre of Trondheim, however, there’s green grass and the feeling of springtime is much stronger. I feel fortunate to have taken part in the first tai chi training in many weeks, at this fantastic spot next to Ilen Church.
Svanhild ledet oss gjennom tai chi-treningen oppe på denne høyden ved Ilen kirke. Her var det flatt og flott, og utsikten var fantastisk. Nidelven på den ene siden, trikken og fjorden på motsatt side. Vi hadde Ilen kirke og andre historiske bygninger i sideblikket. Korona-bestemmelser om liten gruppestørrelse og to meters avstand ble selvsagt fulgt til punkt og prikke under treningen. Svanhild took us up to this hight close to Ilen Church to do tai chi. The site was flat and very suitable, and the view was amazing. The river Nidelven was on one side, the tram and the fjord on the opposite side. We had Ilen Church and other historical buildings in close vicinity. Corona regulations regarding small group size and two meters’ distance between us were followed to the point during training.
Man blir glad av å praktisere tai chi. 😀 Det gjør godt både for kropp og sjel! Og hjernen! Om alt går som planlagt, starter det nye kurs til høsten, slik at flere kan få muligheten til å trene tai chi. Practicing tai chi is enjoyable. 😀 It does wonders for body and soul. And for the brain! If everything goes as planned there will be new courses starting in the autumn and then more people will be able to join in and do tai chi. 😀
Disse lange og flotte trærne har nok sett og opplevd mye i sitt lange liv. De brettet seg ut og laget et tak over oss, samtidig som sola slapp gjennom. Om en måned er kanskje de grønne bladene på plass. Jeg ble ganske ukonsentrert av å tenke på historien de må ha i røttene og greinene sine, og klarte bare såvidt å konsentrere meg om tai chi-bevegelsene. Var kanskje litt ukonsentrert pga flere ukers opphold fra tai chi-treninger også, og pga ME-tåke. Lufta var kjølig, og det klarnet hjernen, men jeg angret på at jeg ikke hadde tatt på meg enda mer klær. Visst er det vår, men vi bor jo i Trøndelag! These tall and beautiful trees must have seen and experienced a lot during their long life. Their branches formed a ceiling above us, and yet the sun was allowed to shine through. In a month or so the green leaves will probably be in place. I found it hard to concentrate and focus on the tai chi movements when thinking about all the history the roots and brances of the trees must contain. I might have been unconcentrated because of several weeks of break from tai chi as well, in addition to the usual brain fog. The air was cool, and it cleared my mind. But I regretted not putting on even more clothes. Yes, spring is in the air, but we live in Trøndelag, after all!
Her ser du en lykkelig Kari, som endelig har grønt gress under beina igjen. 🙂 This is a happy Kari, who can finally step on green grass again. 🙂
De høye trærne på høyden kastet lange skygger, og lange skygger fikk også meg til å se høy ut. Det er ikke hver dag jeg fremstår så langbeint, så dette var litt moro. 😀 The tall trees up on the hill are showing off with their long shadows, and long shadows make me look tall. It’s not a usual thing for me to look long-legged so I found this quite funny. 😀
Det kan ta litt tid når jeg har et maleprosjekt på gang. Ikke fordi det er kjedelig eller fordi jeg utsetter det til en dag jeg «har tid», men fordi jeg må ha overskudd til jobben, og fordi jeg i tillegg må fordele malearbeidet over flere dager. Energien varer ikke lenge nok til at jeg får gjort det i en fei. Men jeg koser meg mens jeg maler. Det er veldig givende å se hvor fint det blir. When I have a painting project it may take some time. Not because I find it boring or because I’m postponing it until I have more time available, but because I need to have the energy for it. Besides, I need to divide the work up in a few days. My energy does not last for me to get it done in a jiffy. However, I enjoy the work and it’s very rewarding to see how nice it is once it’s done.
Denne veggen var terracotta-farget, eller kanskje mer oransje? I løpet av maledag to forsvant terracotta, og kjøkkenveggen ble lys grå. This wall used to be in a teracotta colour, almost orange looking. After the second day of painting the terracotta colour disappeared and the kitchen wall became light grey.
Vi oppdaget at fargen «dromedar» (lys grå) ble litt for kald, og bestemte oss for å legge på en litt varmere farge. Andrestrøket ble derfor i fargen «muskatnøtt». We discovered that the light grey colour, called «dromedary» was too cold and decided to change to a warmer colour. Therefore I painted the second coat in the colour «nutmeg».
Hvis det er du som skal male en vegg i et rom, gjør du det kanskje ferdig i løpet av en dag. Du tryller litt med malepenselen et par timer på formiddagen, og deretter tar du det andre strøket på ettermiddagen. If you are going to paint a wall in a room you will probably finish it within a day. You will be able to apply a coat of paint in the morning and in the afternoon you will finish the second coating.
Jeg brukte fem dager på denne kjøkkenveggen. Én dag på første halvdel av veggen, én dag på andre halvdel av veggen, og selvsagt med gode tepauser innlagt. Så ble det én dag med pause, dvs. hviledag, og deretter én dag med maling av andre strøk på første halvdel av veggen, og én dag med siste halvdel av andre strøk. Du blir sikkert sliten bare av å tenke på planleggingen av dette? 😀 Men jeg ble ferdig, og det føles godt å ha «gjort noe». Mestringsfølelse er noe vi alle trenger. I spent five days on this kitchen wall. One day on the first half of the wall, one day on the other half of the wall. Naturally with lots of tea breaks inbetween. Then I had a proper break, ie. a day of rest. On the forth day I painted the second coat on the first half of the wall, and finally the second coat on the last part of the wall. I bet you get tired just from reading about the planning of this little project? 😀 But I finished it and if feels really good to have done something. We all need the feeling of mastering sometimes.
Jeg synes fargen ble perfekt i forhold til kjøkkeninnredningen (til venstre). Hva synes du? Men vi mangler noe på veggen over kjøkkenbordet. Har du forslag? Gulvet kommer til å bli lysere, siden det skal skiftes ut når det kommer snekkere for å skifte gulv på stua og i gangen. Det er over tre måneder siden vi hadde vannskaden, hvor gulvene på stua og i gangen ble skadet og måtte fjernes. Nå har vi imidlertid håp om at det blir en slutt på å valse rundt på plast og papp i løpet av ei uke. Da skal vi ikke bare bo på kjøkkenet, men ta i bruk resten av huset igjen i tillegg. Hurra! I think this colour matches the fitted kitchen (on the left) perfectly. What is your opinion? However, we are lacking something on the wall above the kitchen table. Do you have a suggestion? The floor is going to get slightly lighter as we will change the kitchen floor too when the carpenters come to change the floors in the hall and living room. It’s been more than three months since we had the water damage in our house and the floors in the hall and the living room had to be removed. Hopefully, there will be an end to walking on cardboard and plastic within a week. Eventually, we will be able to live in the rest of the house as well, not just the kitchen. Hurrah!
Denne påska har vært spesiell. På mange måter. Vi pyntet med litt påskepynt på kjøkkenet. Imidlertid fristet det ikke å pynte noe i resten av huset, som fortsatt ser ut som en byggeplass. Vi begynner å bli vant til å vandre rundt på betong, plast og papp, men samtidig er det deprimerende at det tar så lang tid å få huset i orden, slik at vi kan «bo» her igjen. / This Easter har been different. In many ways. We have some Easter decorations in the kitchen. There are no yellow chicken in the rest of the house though. Our house still looks like a building site. We are getting used to walking on concrete, plastic and cardboard but at the same time it’s quite depressing that it’s taking such a long time to get the house back to normal. At the moment it feels as if we don’t really live here.
Her er huset vårt, fremdeles omringet av snø. En vårlig påske hadde definitivt gjort godt for humøret! I tillegg er det litt trist å tenke på at vi snart må selge huset. Vi har ikke råd til å beholde det. Jeg tenker og grubler mye på hvordan boligsituasjonen for oss blir i fremtiden. / This is our house. As you can see we still have a lot of snow. Some spring weather definitely would have put me in a better mood. Additionally, it makes me sad to think about the fact that we soon have to sell the house. We can’t afford to keep it. I ponder and worry a lot about how our housing situation will be like in the future.
Påskerabarbra? Mye regn og et lite solgløtt gjorde at rabarbraen begynte å spire, men så kom det mer snø og gravde den ned igjen. Litt symbolsk. Det er visst ikke meningen man skal få glede seg for lenge denne våren. / Easter rhubarb? A lot of rain and a bit of sun made the rhubarb begin to grow. But then more snow came and buried it again. Kind of symbolic. It’s as if nothing is meant to be enjoyed for long this spring.
Slik skulle utsikten min vært denne påska. Vi hadde bestilt tur til Spania. Jeg hadde planlagt å være der i en måned. Skulle ha ladet i varmen, hatt mer energi og orket mer. Flere venner hadde booket leiligheten min denne våren og sommeren, men pga koronapandemien, har de avbestilt. Leit for dem, økonomisk ødeleggende for meg. / This should have been my view this Easter. We had booked tickets to go to Spain and I planned to stay there for a month. I should have been recharging my batteries in the sunny climate now, had more energy and therefore been able to do more. Some of my friends had booked my apartment for the spring and summer, too, but cancelled due to the corona pandemic. Such a pity for them! And financially devastating for me!
Nordmenn er gode på å gå turer. I disse koronatider med hytteforbud og færre muligheter for skipåske, har mange tatt beina fatt i stedet. Skulle ønske jeg også var i form til turgåing! / Norwegian people like to go hiking and skiing. Because of the corona virus and the authorities’ ban to visit holiday homes and cottages there are fewer opportunities to go skiing. A lot of people go for walks in their neighborhood instead. I wish I was feeling better and able to go for walks as well!
Men alt kunne vært verre, og jeg er heldig på mange måter. Kanskje har jeg bare litt behov for å grave meg ned akkurat nå. Tenke og gruble og bekymre meg. Kjenne litt på tyngre tanker. Farfaren til jentene mine er alvorlig koronasyk. Han er innlagt på intensivavdeling og lagt i narkose med respirator. Jeg kjenner på urettferdigheten i dette. Han skulle hjem til Norge for å unngå korona, og ble smittet på vei hjem. / Still, everything could have been a lot worse, and in many ways I’m fortunate. Maybe I just need to bury myself in feelings of misery right now. Think, ponder, worry. Get to know these thoughts and feelings. My girls’ grandfather is seriously ill with corona. He’s in an intensive care unit, anesthetized with a respirator. I’m thinking about the injustice in this. The poor man was going home to Norway to avoid corona and then he got infected on his way home.
Slik ser det ut på terrassen vår i dag. Ingen vår i sikte. Så da velger jeg å være i min lille påskedepresjon en stund til. Mens jeg venter på at alt skal løse seg og bli bra. / This is what our terrace looked like this morning. No spring «in sight». So I will just stay in my little Easter depression a little longer. While waiting for problems to be solved and everything to get better.
Nå har jeg stukket fingrene inn i et vepsebol. Igjen. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg skal gjøre det før jeg lærer… Å stikke fingeren i et vepsebol, kan være ganske skummelt. Sjansen for å bli stukket er rimelig stor! De fleste vepsene flyr bare rundt uten å stikke, men noen er sintere og benytter anledningen til å stikke når de får muligheten.
Dere som stikker, tror kanskje at jeg ikke kjenner det? At jeg er immun eller går konstant med vepsedrakt og birøkterhatt? Heldigvis er jeg ikke allergisk mot vepsestikk. Joda, det svir der og da, og jeg kan bli satt skikkelig ut av fatning. Men så går det sakte men sikkert over.
Tanken om å begynne å blogge kom til meg som en åpenbaring for halvannet år siden. Like plutselig kom tanken om å avvikle bloggen. Man stikker seg frem når man poster tanker og meninger i en blogg, utsetter seg selv for både ris og ros. Nå har jeg fått så hatten passer. Jeg har opplevd både moralprekener, fiendtlige og nedverdigende ytringer, urimelige straffetaler og «pisk på pung». Og det selv om jeg ikke har pung!
De som bedriver personangrep og trakassering, setter jeg herved i karantene! Heldigvis tok jeg denne bestemmelsen om å avvikle bloggen på den store «luredagen», 1. april. Så da gjelder det ikke. Aprilsnarr! Hva i all verden skulle jeg gjort med skrivekløen min om jeg ikke skulle fortsette å blogge? Til vanlig er jeg veldig avbalansert og rolig, ekstremt rolig og behersket faktisk, så det var kanskje greit å få opp tempo på blodpumpa litt ei stund.
HER kan du lese om min første bloggnedtur. Heldigvis får jeg mest smil og positiv feedback fra dere som leser skriveriene mine. Tusen takk for det! Jeg skriver for å underholde, engasjere, motivere, spre positivitet og for å bidra til bedre forståelse for hvordan det er å leve med ME. Men man lærer så lenge man lever, og det er sikkert en mening med denne lærdommen også.
Bloggen består, med et vepsebol i margen. Derimot vil jeg sannsynligvis slutte med quiz. Har kjørt tre runder med quiz i år, og pga dalende interesse, tenker jeg det er greit å droppe dette i videre blogginnlegg. Med mindre det dukker opp inspirasjon til noe som er mer spennende og fengende.
Min kjære lillesøster Tove ble vinneren av mars-quizen. Gratulerer, Tove! Du er en av mine trofaste lesere. En topptilhenger, faktisk, og jeg setter stor pris på ditt quiz-engasjement. Pakke og kort er snart på vei til deg! Jeg kjenner ingen som er mer glad i pakker enn deg, og denne har du sannelig fortjent! Håper du liker både rosa papir og innhold! 😉
Tusen takk til alle som deltok i mars-quizen. Jeg har skrevet kommentarer til dere under kommentarene/svarene deres HER. 😉
Pakke til Tove / Prize for Tove
English:
I have put myself into a hornet’s nest. Again. I wonder how many times I will have to do that before I learn… Putting your finger into a hornet’s nest can be pretty scary. The chances are you will get stung. Most of the hornets/wasps will fly aimlessly around without stinging, but some of them will be more angry and take the opportunity to sting whenever they get the chance.
Those of you who «sting» me – do you perhaps think I can’t feel it? That I’m immune or constantly wear a wasp suit and bee-keeper hat? Fortunately, I’m not allergic to wasp stings. Oh yes, I can feel it when it happens, and it can put me out of countenance. Nevertheless, slowly but surely it will pass.
The idea of starting a blog came to me as a revelation a year and a half ago. And the idea of discontinuing the blog came very suddenly as well. You stand out when you post your thoughts and opinions in a blog, expose yourself to praise as well as criticism. I got a regular scolding. I’ve had moralizing lectures, hostile and condescending utterances, unreasonable and threatening messages and «a good whipping on the balls» (I was made to pay). Even though I don’t have balls!
I will hereby put those of you who attack and harass individuals in quarantine! Luckily, I made the decision to quit blogging on April Fool’s Day, April 1st, which is the day for harmless and practical jokes and pranks! And thus, the decision to quit blogging doesn’t count. April fools! 😀 What on earth would I do with my itch to write if I was not to continue blogging? Usually, I’m quite balanced and calm, actually it’s more correct to say that I’m extremely calm and balanced. Therefore it’s perhaps just as well that they made my blood boil for a while.
You can read about my first blog downturn HERE. Fortunately, I mostly get smiles and positive feedback from all of you who read my writing. For that I’m very grateful. Thank you so much! I write because I enjoy entertaining, engaging, motivating, sharing positive vibes and contributing to better understanding of what it is like to live your life with ME/CFS. We live and learn. I’m sure I’m meant to learn from this «lesson», too.
My blog will live on, with a hornet’s nest in the margin. However, I will probably skip the quizzes for the future. I’ve had three quizzes this year, but as the interest is declining I think I will drop them in future blog posts. Unless inspiration for something more catchy and exciting pops up.
My dear little sister Tove is the winner of the March quiz. Congratulations, Tove! You are one of my faithful readers. My top follower, actually, and I really appreciate your quiz engagement. Your present (prize) and a card will soon be on its way to you! I don’t know anyone who is more fond of gifts than you and you deserve this one indeed! I do hope you like the pink wrapping and the contents! 😉
A big thank you to everyone who took part in my quiz for March. I have written comments for you below your answers/comments in the blog HERE. 😉
Det er månedsslutt og på tide med ny quiz igjen! Juhu! Klarer du å gjette hva dette er? Bildet viser et utsnitt av et bilde jeg har brukt i et av blogginnleggene mine i mars måned i år. Finn blogginnlegget, så finner du svarene på følgende tre spørsmål:
Hva er dette?
Hva var min grunn til å slutte/»avruse» meg?
Nevn minst to ting for mye omega 6 i kroppen kan føre til.
Konkurranseregler: Alle kan delta, både bloggere og bloggløse. Svar må avgis i kommentar på dette blogginnlegget. Du må svare på alle tre spørsmålene. Bare ett forsøk per person. Svarfrist 31. mars kl. 23.59 (GMT+1). Om flere svarer/gjetter riktig, vil jeg foreta en trekning blant de som har de beste og mest riktige svarene. Vinneren får en søt, liten oppmerksomhet i posten.
Del gjerne innlegget, så får flere muligheten til å delta.
Lykke til ♥
English:
It’s the end of March. Are you ready for a new quiz? Can you guess what this is? The picture above shows a section of a picture that I used in one of my blog posts in March this year. Find this blog post, and you will find the answers to the following three questions:
What is this?
What was my reason for quitting/detoxifying?
Mention at least two things that too much omega 6 in your body can cause.
Rules for the quiz: Everyone can participate, bloggers and non-bloggers. You must reply in a comment to this blog post. You must reply to all three questions. Only one attempt per person. Deadline March 31st at 23.59(GMT+1) If several people give the correct answers I will decide by drawing among those who have the best and most correct answers. The winner will get a small, sweet gift sent by mail.
Feel free to share this blog post with your friends so that more people can participate.
