Hvilken dør vil du åpne i dag? / Which door will you open today?
(English further down)
I dag har jeg migrene. Kanskje pga en litt amputert natt. Sov bare i åtte timer, og det er to – fire timer for lite. Smertestillende gjorde at jeg fikk en dupp på sofaen. Og klarte å snu tankegangen til at jeg er takknemlig for dagen i dag, tross alt. Dessuten fikk jeg en påminnelse om at det viktig å sette ord på det som man er takknemlig for. Tusen takk, Kristina V. Nielsen!
Hva er du takknemlig for i dag? Fredag er en fin dag for å la det summe litt i hodet. Enig? Hvilken dør velger du å åpne? Hvilken dør i tankene dine?
Takknemlighetslista mi kunne blitt kjempelang, men her er noen få ting jeg er takknemlig for akkurat nå:
At migrenen kommer til å forsvinne og da blir også formen bedre
At jeg har te i koppen min
At sola skinner og for at våren nærmer seg
At vi skal på kino i helga
At vi ikke har noen andre planer i helga
At vaskemaskina tar seg av klesvasken
At jeg har en snill samboer som vil lage middag til meg
At døtrene mine har det fint
At jeg bor i et varmt hus
At det er stille og rolig rundt meg
At jeg har sjokolade i skapet
At jeg kan glede meg over det som er, det som var, og det som kommer
At noen vil lese dette, og kanskje være takknemlig for noe
Ønsker alle ei riktig god og takknemlig helg! 🙂
English:
Today I have a migraine. Maybe because I didn’t sleep enough. I only had eight hours’ sleep, which is two – four hours too little. The painkillers brought on a nap on the couch. And afterwards I was able to turn my mindset to that I’m still grateful for today. Besides, I got a kind reminder that it’s important to put words to what you are grateful for. Thanks a lot, Kristina V. Nielsen!
What are you grateful for today? Friday is a perfect day for letting it «buzz» in your head, isn’t it? Which door do you choose to open today? Which door to your own thoughts?
My gratefulness list could have become really long. Anyway, here are just a few things that I’m grateful for right now:
That my migraine will disappear and then I will feel better
That there is tea in my mug
That the sun is shining and that spring is on its way
That we are going to the cinema this weekend
That these are our only plans for the weekend
That the washing maschine take care of the washing
That my daughters are both fine
That I have a kind partner who will cook for me tonight
That I live in a warm house
That it’s quiet and peaceful here
That there’s chocolate in the cupboard
That I can be grateful for what is, for what was, and for what is coming
That a few people will read this, and maybe be grateful for something
Wish you all a happy and grateful weekend! 🙂
3+
Jeg bor på en byggeplass / I live on a construction site
Stua. Ikke så koselig akkurat nå / The living room. Not too cosy at the moment…
(English further down, below the pictures)
Jeg bor på en byggeplass for tida. Sammen med håndverkere som kommer og går. Ofte kommer de ikke i det hele tatt. Det er gipsstøv i alle krinker og kroker, ledninger som henger ned fra takene. Parketten er byttet ut med pappstier og plastduker. Møbler og pyntegjenstander er stuvet bort, litt her og litt der. Flere tak er skåret opp, spotter er fjernet, og det er mørkt i gangene og på badet. Listverk er noe som hører fortiden til…
Jeg hadde håpet og trodd at jobben med å få tørket opp etter vannskaden og lagt nye tak og gulv var overstått til jeg kom hjem fra Spania. Dro ned dit for å slippe unna byggearbeidene her hjemme, så det var ganske skuffende at det eneste de hadde gjort mens jeg var borte i tre uker, var rivearbeider.
Men nå ser det ut til at det endelig begynner å skje noe her. Jeg har bunkret meg oppe på rommet til dattera i dag, med headset på for å skjerme meg for bråk, og tatt med en stor kanne te og litt mat som jeg gjorde klar i går kveld. Da kan snekkerguttene sage og spikre i fred nede, mens jeg drikker te og har selskap i PCen oppe.
Etter planen skal maleren komme i morgen, for å sparkle og slipe. Det er ikke optimalt for meg å bo oppi alt dette. Jeg er avhengig av å sove og hvile store deler av døgnet, og forholdene ligger liksom ikke helt til rette for dette. Vi har sett på leiligheter via airbnb, og vurdert hotell for en periode, men vi får se hvor ille det blir å være hjemme… Dessuten er det kjedelig å sitte på et hotellrom å furte. Arbeidet med å få ferdigstilt boligen vår går veldig tregt, og jeg betviler at vi blir invadert av håndverkere hver dag. De har ikke vært i stand til å gi oss noen progresjonsplan for arbeidet fremover heller. Må vel bare ta det som det kommer.
Denne bråkebøtta (byggtørker) ble endelig koblet fra i dag / This noisy building dryer was finally disconnected todayBadet vårt / Our bathroom Yttergangen / The entryGangen / The hall
English:
For the time being I live on a construction site. Together with craftsmen, who come and go. Very often they don’t come at all. There is plaster dust in all the nooks and crannies, wires hanging from the ceilings. The parquet is replaced with cardboard paths and plastic carpets. Furniture and ornaments are stowed away, here and there. Several roofs have been cut up, spotlights have been removed, and it is dark in the hallways and in the bathroom. Mouldings are something that belong to the past …
I was hoping that the drying work after the water damage as well as construction of new ceilings and floors was over by the time I came home from Spain. I went there to escape the demolition and construction work at home in Norway, so it was actually quite disappointing that the only thing they had done during those three weeks was more demolition work.
Today it seems that something is finally starting to happen… I’m spending the day in a kind of «bunker», ie upstairs in my daughter’s room. With my headset on to shield myself from noise. And I’ve brought a kettle and some tea as well as some food that I prepared last night. So the carpenters are left to themselves to saw and nail up the new plasters downstairs while I drink my tea in the company of my PC upstairs.
The painter is scheduled to come tomorrow, to spackle and polish. This is not a very good place for me to live at the moment. I’m dependent on sleeping 10-12 hours a day/night and under the circumstances I’m not too comfortable in my home. We’ve been looking at apartments via airbnb and also considered moving to a hotel for a period of time.It might be quite boring to be stuck in a hotel room. Anyway, it is yet to see how bad it will be to live in our house while the carpenters, painters and electricians do their work. The progress is pretty slow, and it looks like the craftsmen will not be here every day. They have not been able to give us any plan for the work ahead either. I guess we’ll just have to be patient and take things as they come.
Som du kanskje har fått med deg, la jeg ut en quiz for et par dager siden. Du finner den HER. Det var fem som svarte på spørsmålene, og alle hadde svart riktig. Vi foretok derfor en uhøytidelig trekning. Denne gangen fikk ikke Bjørn sjansen til å legge ekstra navnelapper oppi skåla med sitt navn på, slik han gjorde sist. Men forsøket på juks førte uansett ikke frem. 😀 Vinneren av januarquiz finner du HER.
Gratulerer til vinneren av februarquiz! Hun vil få en liten oppmerksomhet i posten snart. Tusen takk til alle som deltok! Veldig artig at dere tok utfordringen. 🙂 Jeg satser på å få laget en ny quiz i slutten av mars. Kanskje blir den litt vanskeligere enn februarquizen… 😉
Navnene på de som hadde svart riktig / The names of the people with the correct answersLapper med navn på plass i skåla / Slips of paper with the names onBjørn trekker vinneren / Bjørn picks the winnerRadana ble vinneren / The winner is Radana
English:
As you may have noticed I posted a quiz a couple of days ago. You can find it HERE. There were five people who answered the questions, and they all had the correct answers. We therefore undertook an informal drawing. This time Bjørn did not get the chance to put extra slips of paper with his name on into the bowl, like he did last time. Anyway, his attempt to cheat did not work out. 😀 You can read about the winners of the January quiz HERE.
Congratulations to the winner of the February quiz! She will receive a softening prize by mail shortly. Thank you to everyone who took part! I’m so pleased that you accepted this challenge! I will probably create a new quiz at the end of March. Maybe slightly more difficult than the February quiz… 😉
La oss ha det litt morsomt igjen! Klarer du å gjette hva dette er? Bildet viser et utsnitt av et bilde jeg har brukt i et av blogginnleggene mine i februar måned i år. Du må svare på disse tre spørsmålene:
Hva er dette?
Hvor er dette?
Hva lånte jeg ?
Konkurranseregler: Alle kan delta, både bloggere og bloggløse. Svar må avgis i kommentar på dette blogginnlegget. Bare ett forsøk per person. Svarfrist kl. 23.59 29. februar (GMT+1). Om flere gjetter riktig, vil jeg foreta en trekning blant de som har de beste og mest riktige svarene. Vinneren får en mykgjørende oppmerksomhet i posten.
Del gjerne innlegget, så får flere muligheten til å delta.
Lykke til ♥
English:
Let’s have fun again!Can you guess what this is? The picture above shows a section of a picture that I used in one of my blog posts in January this year. Please answer these three questions:
What is this?
Where is this?
What did I borrow?
Rules for the quiz: Everyone can participate, bloggers and non-bloggers. You must reply in a comment to this blog post. Only one attempt per person. Deadline at 23.59 February 29th (GMT+1) If several people give the correct answers I will decide by drawing among those who have the best and most correct answers. The winner will get a softening gift sent by mail.
Feel free to share this blog post with your friends so that more people can participate.
Nylig fikk jeg et par påminnelser fra erfarne ME-syke om at det er viktig å gå sakte. For å få kreftene til å vare lenger. Ei dame fortalte at når hun går turer med hunden sin, stopper hunden stadig for å snuse og sjekke ting langs veikanten, noe som hjelper henne å holde rolig tempo. Et annet tips var å ta med kamera på tur.
Jeg likte tanken på å gå tur med kameraet mitt. Men det må ikke være for langt. Da blir jeg bare utmattet, og da blir det ingen god opplevelse. Jeg bestemte meg for å kjøre til Parque de la Paloma, som ligger i hjertet av Benalmádena, og rusle en tur i kaktusparken der.
Jeg kjente at jeg ble glad av å være der. Sola skinte, og kameraet var en god venn på turen. Jeg møtte flere smilende mennesker på min vandring i kaktusområdet, og flere så ut til å ville slå av en prat. Jeg var imidlertid bestemt på å brukte energien på fotograferingen, siden det å være sosial også krever energi.
At jeg ble stukket av en kaktus, er kanskje ikke så merkelig. Jeg tok mange «sidesprang» fra stiene, og en spesielt langarmet kaktus grep tak i meg da jeg skulle bøye meg ned for å ta et nærbilde. Jeg fikk vel bare som fortjent. Og et kaktusstikk i låret overlever jeg fint.
Kameraet mitt og jeg / Myself and my camera Jeg fikk øye på denne. Eller kanskje den fikk øye på meg? I saw this one. And maybe it saw me? Steinspisende kaktus / A cactus that eats stones?Spiselig? / Edible?Banankaktus? / Banana cactus?Massajekaktus / Massage cactus Himmelkaktuser / Sky cactuses Kaktushane / Cactus cock
English:
Recently I got a reminder from experienced ME/CFS sufferers that it’s imperative to walk slowly. In order to make the energy last longer. A woman who likes to walk her dog explained that the dog stops along the road ever so often and that this helps keep her walking speed down. Another tip was to take a camera along as you yourself would then slow down as well.
I quite liked the idea of going for a walk with my camera. However, it needs to be a short walk. If it’s too long I will get tired and fatigued and the experience will not be a good one. I decided to go by car to Parque de la Palpma, which is situated in the heart of Benalmádena, and stroll in the cactus park there.
Being there made me feel happy. The sun was shining and the camera was a good friend for this trip. I met a few smiling people during my visit in the cactus area and some of them looked like they wanted to chat. Nevertheless, I was determined not to use my energy on being social but concentrate on the photography.
I got stabbed – or maybe it’s more correct to say pricked – by a cactus. Not such a big surprise, I guess, as I frequently left the path to have a closer look at the cactuses. A particularly long-armed cactus grabbed hold of me as I bent down to take a close-up. I guess I had it coming. And I will definitely survive a cactus «bite» in my thigh.
Vi gleder oss til å spise på restaurant / We’re looking forward to eating out
(English further down)
Vi var egentlig på vei for å ta en drosje tilbake til leiligheten da en hasjrøykende fyr på gata tok kontakt og lurte på om vi var på utkikk etter et bra utested. Denne italieneren anbefalte et sted med live-musikk, og viste Bjørn på google maps hvor det lå. Det lå høyere opp i Arroyo de la Miel og utenfor turistløypa. Vi tok en spontan avgjørelse, og en kort drosjetur etterpå stod vi utenfor Vinilo café og pub. Det skal innrømmes at vi var meget skeptiske da drosjen stoppet utenfor noe som så ut som et provisorisk gatekjøkken. Vi ble imidlertid hilst velkommen av hyggelige spanjoler, som åpnet ei dør og slapp oss inn.
Der åpenbarte deg seg et trivelig sted med bar, spillerom, vinylplater på veggene, sittegrupper og et live band. Vi ble raskt vinket bort til et bord av et ungt par for å sitte sammen med dem med god utsikt mot bandet. Spanjoler er visst mer spontane og åpne enn oss nordmenn. Vi hadde havnet på en jam session, og det var dyktige musikere som stod for underholdningen. Bordkompisen vår dro etter hvert frem saksofonen sin og hoppet opp på scenen også. Stilig! Fire ulike vokalister var oppe for å synge. En av dem så ut som han bare hadde pause i drosjekjøringa. Dama med blått hår var desidert mest dyktig!
Vinilo café & pub
Før vi endte opp på denne baren, var vi ute for å spise. Bjørn hadde sjekket TripAdvisor, og funnet en anbefalt marokkansk restaurant. Der lærte vi at TripAdvisor ikke nødvendigvis gir gode råd, for denne avgjørelsen førte til en sjeldent dårlig restaurantopplevelse! Anbefalingen om å bestille bord på forhånd var helt meningsløs, siden vi var de eneste gjestene der. Vi måtte tenne lysene på bordet selv, og be om vin to ganger før servitøren kom med den. Han syntes sikkert at vi var masete og satte den kalde rødvinen fra seg på bordet og gikk. Skjenkinga fikk vi stå for selv. Servitøren hadde ingen anbefalinger om hva vi kunne spise og virket passe uinteressert. Maten kom usynkront. Bjørn fikk sin forrett lenge før meg, jeg fikk hovedretten lenge før han. Brødet var tørt og seigt, men hovedrettene heldigvis gode. Kjøttet mørt og godt, cuscus smakte deilig med saus på. Dessverre fikk jeg skikkelige magesmerter i etterkant, så noe var nok ikke helt som det skulle. Da vi ba om regninga, fikk vi beskjed om at bankterminalen deres ikke virket, noe de burde ha sagt fra om på forhånd kanskje?
Merkelig forrett. Sukret også… / Strange starter. With sugar even.
Vi tar mange tusen avgjørelser i løpet av en dag, store og små. Alt fra «hva vil jeg studere?» og «skal jeg stå opp i dag?» til «skal jeg drikke kaffe eller te?». Noen avgjørelser kan få store konsekvenser både for oss selv og for andre, noen avgjørelser betyr ingenting i det store og hele. Noen av de valgene vi tar får betydning for hvordan dagen blir. Noen valg for resten av livet.
For en person med ME kan tilsynelatende ubetydelige avgjørelser få større konsekvenser enn for en frisk person. Om man velger å gå en liten tur en dag, kan dette innebære at man ikke klarer å dra på butikken den dagen. Dagens tilmålte energi ble brukt opp på spaserturen, og siden man ikke klarer å dra på butikken blir det kanskje ikke middag heller. En frisk person som er ute på byen, kan lett dra fra pub til pub, og ta alt på sparket. En person med ME vet at han/hun må gi seg etter f.eks. en eller to timer for å unngå bli sykere de neste dagene. En ME-syk må tenke og planlegge mye mer, for han/hun vet at energien ikke varer like lenge. Det betyr mindre rom for spontanitet. Dessuten kommer gjerne utmattelsen forsinket etter at man har vært med på en aktivitet. Men merker ikke at man er sliten før man nesten segner om. Eller man får straffen dagen etter, evt. to dager etterpå.
Restaurantbesøket og jam-konserten var på torsdag. Fredag morgen var formen grei nok, men utover kvelden ble jeg dårligere, og jeg ble febervarm. Lørdag og søndag slet jeg fortsatt med formen etter den spontane og artige kvelden. I dag er det mandag, og kroppen har kommet seg litt. Nok til å blogge igjen! Den verste «ME-bakrusen» er over for denne gangen. Noen flere dager med lading i sola, vil nok gjøre meg godt, før jeg må hjem til «byggeplassen» i Trondheim igjen.
Forøvrig synes jeg vi fikk mye ut av Valentinsuka vår, som jeg begynte å skrive om HER. Vi fikk mange late dager i sola på terrassen, og en fin Valentinstur til stranda vår. Jeg har sovet mye, og gått glipp av alle soloppgangene, men vi tok til oss all energien i solnedgangene. Det ble dessuten et par kjørerunder for å få tak i nye møbler til terrassen. Ingen spontane innkjøp her, men veloverveide avgjørelser! Lette møbler er lette å flytte på, og nå blir det enklere å holde det rent ute.
Nye terrassemøbler / New furniture for the terrace
English:
Actually, we were on our way to take a taxi back home when a guy in the street smoking hashish came up to us and asked us if we were looking for a nice place to hang out. This Italian bloke recommended a place with live music and showed Bjørn the location on google maps. It was higher up in Arroyo de la Miel and not in a typical touristic area. We made a spontaneous decision and a short taxi ride later we found ourselves outside Vinilo café and pub. I must admit that we were both rather sceptical as the cab driver stopped outside something that looked more like a makeshift snack bar. Nevertheless, we were welcomed by friendly Spaniards who opened a door to let us in.
A nice place revealed itself. There was a bar, a room for snooker and hockey, vinyl records on the walls, sitting areas, and a live band playing. A young couple waved at us and invited us to sit with them so that we could have a good view of the band. Spaniards are definitely more open-minded and spontaneous than people from Norway. We had ended up in a jam session and the musicians who provided the music were talented. The friendly guy at our table was a saxophone player and eventually he went to join the band with his sax. So cool! All in all four different vocalists went up to sing with the band, of which one looked like he was just having a break in his cab driving job. The lady with blue hair was by far the most skilful.
Prior to the jam session we went out for a meal. Bjørn had checked TripAdvisor and decided for a recommended Moroccan restaurant. We soon discovered that TripAdvisor does not necessarily provide the best piece of advice, because this decision led to a really bad restaurant experience! Their recommendation to book a table in advance was meaningless, as we were the only guests there. We had to light the candle on the table ourselves, and needed to ask twice before the waiter brought us the wine. He probably found us nagging and just put the cold red wine on the table to help ourselves. We asked him to recommend something to eat as this was our first visit to a Moroccan restaurant. He had non, and seemed pretty uninterested. Our servings were not synchronised. Bjørn got his starter long before me, and I got the main course long before him. The bread was dry and chewy, but the main courses very nice. The meat was tender and the cuscus had a nice taste when the sauce was mixed into it. Unfortunately, I got terrible stomach pains later, so something was not quite right. When we asked for the bill we were told that their bank terminal was not working, which I would have preferred them to inform us about beforehand!
Kyllingen lå gjemt under kålen / The chicken was underneath the cabbage
During a day we make thousands of decisions, big ones and small ones. Like «what study shall I choose?», «do I want to get out of bed today» and «will I have coffee or tea?». Some decisions can have major consequences for ourselves as well as for others, some decisions do not really matter. Some of the choices we make will have an impact on the day. Some choices for the rest of our lives.
For a person who has ME/CFS decisions that seem insignificant can have bigger consequenses than for a healthy person. If I choose to go for a walk this may result in me not being able to go to the store that day. If the limited energy supply has already been used during the walk I may not be able to cook dinner either. A healthy person who is out one night can go from pub to pub and be spontaneous. A person with ME/CFS knows that he or she will have to go home after one or two hours, to avoid getting sicker the following few days. When you are sick with ME you need to do a lot of thinking and make plans for what you are going to do because you know that the energy does not last that long. That means less room for spontaneity. In addition, the fatigue is often delayed after taking part in an activity. You may not feel the fatigue until you almost faint. And very often you get punished with extreme fatigue for days to come.
The visit at the restaurant and the jamming session were last Thursday. Friday morning I felt okay, but during the evening I got worse and I felt feverish. On Saturday and Sunday I was in pretty bad shape, after the spontaneous and funny night out. Today it’s Monday and I’m feeling better. And blogging again. The worst part of the «ME hangover» is over for now. Another few days of energizing in the sun will probably do me good, before I have to return to the «construction site» in Trondheim again.
Bye the way, I think we had a very good time during our Valentine’s Week, which I wrote about HERE. We spent many lazy days in the sun on the terrace, and had a nice Valentine’s trip down to the beach. I have slept a lot and I never saw the sunrises. However, we did see the sunsets. Besides, we went out to buy new furniture for the terrace. No spontaneous purchases, but thought-through decisions! Weighing little means the furniture is easy to move around and then it’s easier to keep the place clean as well.
5+
Valentinsdag hele året / Valentine’s Day all year round
14. februar er kjent som den dagen da mange i hele verden gir ekstra oppmerksomhet, gaver og omtanke til sine kjære. Valentinsdagen har sine røtter i romersk historie og er dagen da kjærligheten feires. Men hvorfor feire hverandre bare denne ene dagen? Hvorfor ikke alle dager hele året? // February 14th is the day of the year when a lot of people all around the world give their loved ones extra attention, care and gifts. Valentine’s Day has its roots in Roman history and is a day of celebration of love and affection. But why celebrate each other just on this particular day? Make love last all year long!
Jeg stiftet bekjentskap med Valentinsdagen da jeg som ung bodde et år i England. En slik dag hadde vi ikke i Norge, den gangen. Jeg syntes det var en artig skikk, og kjøpte like godt Valentinskort til alle mine guttevenner. Nå har jeg imidlertid skjønt at det er nok å gi oppmerksomhet til én spesiell. // I learnt about Valentine’s Day when I was young and living in England for a year. We did not have such a day in Norway at that time. I thought it was a nice custom and decided to buy Valentine’s cards for all my boyfriends. Now, however, I have realized that it is enough to give attention to one special man.
I år har vi bestemt oss for en Valentinsuke, og denne uka starter i dag. Bjørn kommer til Spania på vinterferie, og jeg skal om noen få strakser avgårde for å hente han på flyplassen her i Malaga. Han har hatt mye styr hjemme pga vannskaden, stress på jobb, og kan nok trenge ekstra oppmerksomhet og omsorg. I tillegg brakk han ei tå i går. Muligens går han like sakte som meg nå, i ME-tempo. Aldri så galt at det ikke er godt for noe… // This year we have decided on a Valentine’s Week, starting today. Bjørn is coming to Spain for a winter holidays and I will soon be on my way to the airport here in Malaga to pick him up. There’s been a lot of hazzle at home due to the water damage, he’s had stressful days at work, and I feel he needs a little extra attention and care. In addition, he broke a toe yesterday. Perhaps he will walk just as slowly as me now, at ME speed. Every cloud has a silver lining!
Kanskje drar vi ned til stranda for å se på soloppgangen. Sammen. // Maybe we’ll go down to the beach to watch the sunrise. Together.
Kanskje ser vi soloppgangen fra terrassen. Sammen. Hvis jeg er våken så tidlig, og hvis tåa ikke tillater strandtur. // Maybe we will watch the sunrise from the terrace. Together. If I’m awake by then and if the toe does not allow a trip down to the beach.
Vi skal helt sikkert se mange solnedganger fra terrassen. Sammen. // We will definitely watch the sunsets from the terrace. Together.
Jeg har investert i en massasjehanske, for å overraske Bjørn. Han skal få litt snill juling av denne. // I got hold of this massage glove, as a surprise for Bjørn. I will use it to give him gentle (not!) massage.
Velkommen til en Valentinsuke i Spania, Bjørn! Du kommer en dag for sent, siden Valentinsdagen var i går, men da feirer vi hele uka i stedet! 😀 // Welcome to a Valentine’s Week in Spain, Bjørn! Valentine’s Day was yesterday,so you will arrive one day too late. Anyway, we will celebrate all week instead! 😀
Hjemmepub en søndag ettermiddag / Pubbing at home on a Sunday afternoon
(English further down)
Livet handler kanskje ikke bare om å ha det moro, men det er i alle fall en viktig del av livet. Hvorfor grave seg ned i problemer når man kan velge å fokusere på muligheter og mening i tilværelsen? Det handler mye om hva man velger å ha fokus på, og jeg tenker at det er viktig å ha det moro og gøy så ofte som mulig.
Mange med ME kan virke sure og sinte. Man kan lett blir frustrert og lei seg når helsa svikter, og mange slåss i tillegg for å bli forstått av både venner og familie og av NAV og samfunnet forøvrig. Jeg vet at det er lett å si det, men man velger faktisk selv hva man vil fokusere på, og man velger tankene sine. Noen ganger velger jeg å gruble og bekymre meg, noe som er veldig situasjonsbestemt. Andre ganger, og så ofte som mulig, velger jeg å ha det moro, artig, trivelig, hyggelig og koselig! Jeg velger løsningsorientert fremfor problemfokusert.
Damer som hygger seg / Ladies enjoying themselves
Da Beate var på besøk hos meg her i Spania, valgte jeg å ha det så moro, hyggelig og trivelig som mulig. Beate er støpt i samme form som meg, og vi hadde mange fine og meningsfulle samtaler. I tillegg satt latteren løst.
Dagen før min koselige gjest skulle dra hjem, kom vi på at vi skulle ta oss et par drinker ute i sola. Jeg tok den siste supen fem på seks, siden jeg skulle kjøre henne til flyplassen kl. seks neste morgen. Været hadde ikke vært så bra som meteorologene hadde lovt oss denne uka. Det var imidlertid meldt knallsol og strandvær i dagene fremover. Vi var skjønt enige om at hun burde vært her et par dager til. Da mannen til Beate ringte og meldte om dårlig flyvær til hjemturen hennes, ble det tatt et par hastebeslutninger. Fly ble booket om, noen avtaler ble flyttet frem i tid, og jeg fikk beholde min selskapsdame og husmorvikar et par ekstra dager. Lucky me!
Det å ta en pubrunde hjemme, kan innebære å ta noen drinker både på stua, kjøkkenet og på badet, og har sine fordeler. Men trenger ikke å pynte seg eller sminke seg og kan bruke energien på kosen. Man slipper å bli sliten av lange gåavstander, og veien til senga er kort.
Tirsdag på Trocadero / Tuesday at Trocadero
Vi som har ME, går glipp av mye som friske kan unne seg, bl. a. utfordrende jobbmuligheter, lange fjellturer, reiser til spennende reisemål, mm. Da synes jeg det bare er rett og rimelig at vi har noen fordeler for å veie opp for dette. Man kan f. eks. ta pub-turen på tirsdag, siden man likevel skal sove lenge dagen etter. Og om man ikke er i form til uteliv fredag eller lørdag, kan man ta en forsinket tur til nærmeste bar søndag ettermiddag, når formen er til stede. Å være i besittelse av litt galgenhumor gjør selvsagt livet litt artigere! 😀
Jeg (Kari) på vei til Trocadero / On my way to Trocadero for a cup of tea Beate på vei til Trocadero / Beate on her way to Trocadero for a drink
English:
Life might not be all about having fun, but it sure is an important part of life. Why be buried in problems when you can choose to focus on opportunities and meaning in life instead? It’s all about what you choose to focus on, and in my opinion it is important to have as much fun and joy as often as possible.
A lot of people who have ME/CFS may seem grumpy and angry. You may easily get frustrated and upset when your health fails you, and many fight for understanding among friends and family as well as in society in general. I know that it’s easier said than done but you yourself can actually choose what to focus on, and you can choose your own thoughts. Sometimes I choose to ponder and worry, which depends a lot on the current situation. On other occasions, and preferably as often as possible, I choose to have fun, enjoy myself and have a nice time! I choose solution-oriented rather than problem-focused.
When Beate paid me a visit here in Spain I chose to have as much fun as possible, enjoy myself and have a good time. Beate and I get on well together and we had lots of nice and meaningful conversations. In addition, we both think laughter is good for the soul.
The day before my nice guest was leaving for Norway we decided for a couple of drinks outside on the sunny terrace. At five to six I took the last sip of my drink as I was going to take Beate to the airport at six the following morning. Unfortunately, the weather had not been as nice at the weather forecast had predicted for this week. However, they reported that it would be warm and sunny with beach weather in the days to come. The two of us agreed that it would have been nice if she could have stayed on for another couple of days. When Beate’s husband called and told her that there would be strong winds for her return a few hasty decisions were made. Flights were re-booked, some appointments rescheduled, and I got to keep my lady companion and home help two more days. Lucky me! 😀
Going pubbing at home may involve taking some drinks in the living room, in the kitchen and in the bathroom, and has a few advantages. You do not need to dress up and you do not need to put on any makeup, so you can use all the energy on enjoying yourself. You will not get tired from walking very long distances and the bed is close by.
People like me, who have ME/CFS, miss out on a lot of things that healthy people can do, like challenging job opportunities, long mountain walks, trips to exciting destinations, etc. So I think it’s just fair that we have some benefits to compensate for this. For example we can go to a pub on a Tuesday, as we don’t need to get up early the following day anyway. And if we don’t feel well on Friday or Saturday we can go to a bar on Sunday afternoon instead, if we feel up to it. Besides, possessing a little gallows humour makes life a lot more amusing 😀
Ei due ønsker oss velkommen til Mijas Pueblo / A pigeon saying hello in Mijas PuebloEseldrosjer i Mijas Pueblo / Donkey taxis in Mijas PuebloBeate valgte et rolig esel / Beate chose a calm donkeyJeg gjør som spanjolene og tar på boblejakke når temperaturen synker under 18 grader / Doing like the Spanish, putting on a warm jacket when the temperature is below 18 C.
English (and more photos) further down
Går det an å låne energi, og betale tilbake senere? Slik man låner penger i banken og betaler tilbake i etterkant? Om man låner i banken, må man betale tilbake lånebeløpet og i tillegg betale renter. På en måte gjør jeg det samme når jeg bruker energi som jeg ikke har, og må betale for «forbruket» med renter etterpå.
Det er ofte jeg ikke føler meg i form til å gjøre det jeg må eller har lyst til. Da går jeg i min egen private bank (kroppen min) og låner energi (som jeg ikke har). Jeg vet at det ikke er lurt på lang sikt, men man skal jo leve i nuet også. Det blir omtrent som å bruke kredittkortet. Du har ikke penger til det du vil kjøpe der og da, men bruker kortet og satser på at du kan betale tilbake det du har brukt senere, og da må du selvsagt betale renter i tillegg. Når jeg bruker energi som jeg ikke har, må jeg bruke lang tid for å betale tilbake «gjelden» etterpå, siden det var energi jeg i utgangspunktet ikke hadde.
Jeg har hatt fantastiske dager i Spania sammen med min flotte venninne Beate. I kortere perioder klarer jeg ofte å mobilisere og gjøre en del som jeg normalt ikke klarer. Da er det adrenalinet som driver meg, og jeg kan virke frisk og rask. Men så tar kreftene slutt og jeg må betale for utskeielsene. Jeg sa fra til Beate at vi kan planlegge bare én ting per dag, for da «varer jeg lenger». Om vi skulle på shopping en kveld, passet jeg på å hvile hele dagen. Da vi var på utflukt til landsbyen Mijas Pueblo en ettermiddag, var det hvile i leiligheten før og etter. Restaurantbesøk ble lagt til en kveld vi hadde ladet hjemme i leiligheten hele dagen, og en dag på stranda krevde en ettermiddagsdupp og en kveld uten planer.
Jeg ble ikke med på Beates spreke trimturer på formiddagene. Var imidlertid veldig fornøyd med å sove lenge og bruke oppladet energi til venninnetid utover dagen. Beate var forresten ikke helt i form de første par dagene her. Det hun ikke vet, var at jeg tyvlånte energi av henne, og at det var derfor hun følte seg i dårlig form. Jeg tenkte at det var lurt, for da kunne vi være på likt i energinivå, og da ville hun ikke løpe fra meg. Hihi 😀
Men i løpet av få dager, med formiddagsturer langs havet, kunne Beate snart strutte med overskudd av energi. Med litt påfyll fra Karis kokkeskole i tillegg, kunne gjesten min i dag tidlig dra hjem til familien, Hembre Gård og egne gjester igjen, full av energi, og brun og fin! 🙂
Selv kjenner jeg at jeg har begynt å betale ned på gjelda mi. Formen er dalende, feberen stigende, og jeg må nok betale med renter. Men jeg tenker at det er verdt det! For jeg samler på gode minner! Det skal jeg skrive litt mer om i neste blogginnlegg, for nå er det hviletid! 🙂
Jeg elsker jordbærstenger / I love strawberry sweetsBeate elsker dyriske bilder / Beate loves pictures of African animals
English:
Is it possible to borrow energy? And pay it back later? Like when you borrow money in the bank and pay it back later? If you borrow money in the bank you have to repay the loan and pay interest as well. In a way I do the same when I use energy that I don’t have and then I need to pay a high price for my «consumption» and add «interest» to that.
Very often I feel I don’t have the energy to do what I need to do or want to do. Then I sometimes go to my private bank (my body) to borrow energy (which I do not have). I know it’s not a smart thing to do on the long run, but you need to live for the moment every now and again. It’s a bit like using a credit card. You don’t have enough money to buy the things you want and yet you use the credit card, intending to pay it back later. And then you need to pay interest for that amount. When I use energy that I don’t really have I need to spend a long time paying back that debt afterwards, basically because it is energy that I didn’t possess.
I have had wonderful days in Spain together with my fantastic girlfriend Beate. For a short period of time, sometimes for days, I am able to do quite a lot that I normally could not manage. It’s the adrenaline that drives me, and I may seem to be in perfect health. In the end, however, the power fails me, it’s payback time and I need to recharge again. I said to Beate that I can only plan to do one thing per day, as this will make my energy last longer. If we were planning to go shopping in the evening I rested during daytime. When we went to the village Mijas Pueblo one afternoon I made sure to get lots of rest in the apartment beforehand and afterwards. We visited an Indian restaurant a night after having energized at home all day long, and a after a day at the beach I needed an afternoon nap and a quiet night in the couch without plans.
I didn’t join Beate for her morning walks. However, I felt really happy about being able to sleep long in the mornings to energize which made me able to spend time with my friend during the days. By the way, Beate didn’t feel so fit the first couple of days here. The thing is that I borrowed some of her energy, without telling her, and that’s the reason why she didn’t feel tip-top. I thought it was a good idea as we then would be on the same level and she would not run away from me. Hihi 😀
Anyway, in a matter of days with morning walks along the ocean Beate soon had excess energy. In addition she took advantage of Kari’s cooking classes, and this morning she was ready to go back home to Norway to her family and to Hembre Farm and her own guests again, energized, tanned and healthy-looking! 🙂
I myself feel I have started repaying my debt. My energy is declining and I’m feeling feverish. I guess I have to pay the «interest» as well. However, it’s all worth it! Because I collect good memories! I will write more about that in my next blog post. Now it’s time to rest! 🙂
Det fine huset vårt er rasert. De har revet opp parketten på gulv både oppe og nede og kledd gulvene med papp. I gangene er det mørkt, siden de har fjernet takspottene. Taket er revet på badet, og sannsynligvis må de rive flere tak.
I går ble badet vårt stengt av. På døra står det et skilt om at vi ikke får gå inn. Dusjen min, toalettet mitt, såper og kremer, alle tingene mine er utilgjengelige. Her skal støvet fra takraseringen få legge seg i fred og ro.
Vann på avveie i et hus kan føre til store skader. Heldigvis dekker husforsikringen riving og oppussing. Vi får nye gulv og tak, og da må også listverk skiftes ut. Men jeg skulle gjerne vært alt foruten. Hatt gulvet vi har, med de stripene og skadene som har kommet i løpet av ti år. Vært alt styret foruten. Og hatt muligheten til å bo der!
Slik det er nå, kan jeg ikke bo i huset vårt i Norge. Jeg er avhengig av å sove lenge og hvile mye på dagtid. Håndverkere i hus medfører mye bråk, rot, støv og styr, og det ville ikke vært bra for helsa mi. Jeg er redd jeg ville blitt totalt utmattet og kanskje sykere over lenger tid.
Jeg har rømt til «hytta» i Spania. Jeg føler meg heldig som har denne muligheten. Her har jeg det bra. Og som en bonus fikk jeg med meg ei venninne, Beate. Vi var begge kjempeslitne etter flyreisen hit, med mellomlanding i London. På Gatwick møtte vi forresten Dronning Elizabeth.
Det har ikke blitt de store utskeielsene disse første dagene i Spania. Men vi har kjøleskapet fullt av mat, fine dager ute på terrassen og hver vår dobbeltseng. I går kjørte vi ned til havna i Benalmádena for en rusletur. Beate plukket ut en bluse til meg, og jeg fant en fin hatt til henne. 🙂
English:
Our nice house has been ruined. They have torn up the floors upstairs and downstairs and the floors are covered with cardboard. The hallways are dark, as they have taken down the spot lights. The bathroom ceiling has been torn down and they will probably have to tear down more ceilings.
Yesterday they closed off our bathroom. There is a sign on the door that says «do not enter». My shower, my toilet, my soaps and creams, everything is now inaccessible. The dust from the ceiling (that was once there) needs to lay flat.
Water gone astray can cause major damage in a house. Luckily, our home insurance covers the demolition and renovation. We will have new floors ansd ceilings and the mouldings need to be replaced because of this. I would have preferred to keep the house as it is, not getting it refurbished. I like our old floor, with the stripes and damage from the past ten years. I would have been better off without all the fuss and commotion. And had the opportunity to live there!
The way things are now I can not live in our house in Norway. Because I need to sleep long in the mornings and rest a lot during daytime. Craftsmen in the house cause a lot of noise, mess, dust and fuss and it would not have been good for my health condition. I fear I could get totally exhausted and fatigued and probably sicker for a long time.
I have run off to the «cottage» in Spain. I think I’m lucky to have this opportunity. I am okay here. My girl friend Beate came with me, which was really nice. We had a stopover in London and we were both very tired after the trip. By the way, at London Gatwick we met Queen Elizabeth.
During these first three days since we came to Spain we haven’t done much. Anyway, our fridge is filled with lots of food, we are having nice days out on the terrace and we have a nice and comfy double bed each. Yesterday we drove down to the harbour in Benalmádena for a walk. Beate selected a nice shirt for me and I found a nice hat for her. 🙂
