Jeg er dårligere / I’m feeling worse

Jeg er dårligere / I’m feeling worse

Sliten fargeklatt i marka /Tired with a dash of colour

Norsk/English

Det var jo ikke meningen at den skulle få meg til å føle meg dårligere, og jeg kan vel egentlig ikke skylde på den heller. Det ville vært urettferdig, for den er jo så føyelig, imøtekommende, egnet, kul og grei! Men jeg kjenner litt på at den tvinger frem en innrømmelse i meg.
It wasn’t meant to make me feel worse, and I can not really blame it anyway. That would not have been fair because it is really very supple, accommodating, suitable, cool and nice! Yet, I’m getting the feeling that it is enforcing a confession in me.

Hvis du har lest de forrige to blogginnleggene mine, har du fått med deg min nye interesse og lidenskap, nemlig el-sparkesykkel. Om ikke, finner du innleggene HER og HER.
If you have read my previous two blog posts you will know about my new interest and passion, electric scooter. If you didn’t read the posts you will find them HERE and HERE.

Så hva utløste denne selvransakelsen? Samboeren min og jeg hadde planlagt søndagstur. Ingen lang tur, selvsagt, bare en liten formiddagstur. Seks grader og lett regn var ikke noe hinder. Ulltøy, lue og hansker kom frem fra skapet og ble med på turen. Ti minutters kjøretur senere var vi ved Haukvatnet, og Bjørn løftet ut el-sparkesykkelen til meg.
So what triggered this self-examination? My partner and I had made plans for a Sunday walk. Not a long one, naturally, just a little morning walk. Six degrees centigrade and light rain was not an obstacle. Woolen clothes, a hat and a pair of gloves found their way out of the drawers. A ten minute drive later we stopped at Haukvatnet lake, and Bjørn got the scooter out of the car for me.

Det er ei rundløype ved Haukvatnet som er tilpasset for bl.a. rullestoler. Vi tenkte det måtte være perfekt for meg på min el-sparkesykkel. Lufta var frisk, fargene i naturen ekstra klare, og vi hadde en sprek og koselig tur. Inklusive et par fotostopp, brukte vi kanskje 30 minutter på rundturen.
There is a trail around Haukvatnet lake which is adapted to people in wheel chairs, among other things. We thought this would be perfect for me on my electric scooter. We had a nice and active round trip in the fresh air and enjoyed the colourful surroundings. All in all the trip around the lake lasted half an hour or so, including a couple of photo shoots.

Vi var ikke de eneste som var på søndagstur rundt Haukvatnet. Jeg smilte tilbake til de som smilte til meg, og prøvde å se inni hodet på dem som ikke smilte for å finne ut hva de tenkte. Kanskje de tenkte at jeg var veldig lat, som ikke gadd gå? Og at det var slemt av meg å presse samboeren min til å gå i så høyt tempo?
We were not the only ones out for a Sunday walk by Haukvatnet this Sunday. I smiled back at everyone who smiled at me, and tried to «look inside» the heads of those who did not smile to figure out what they were thinking. Maybe they imagined that I was very lazy and could not be bothered to walk? And that I was a mean person to force my partner to walk at such high speed?

Bjørn viser sparkesykkelen vannet / Bjørn takes the scooter down to see the sea
Ikke akkurat sparkesykkelterreng / Not the best path for a scooter

Da jeg satte meg inn i bilen igjen, kjente jeg at jeg var ganske sliten. Til tross for at jeg omtrent ikke hadde gått et skritt. Jeg gikk faktisk denne løypa på beina for et par år siden, og gjennomførte turen greit. Jeg vil tro at jeg brukte mye mer krefter på å gå turen. Dagsformen spiller jo inn, men generelt har jeg mindre energi til å gjøre slike ting nå sammenlignet med tidligere.
When I got back in the car I realized that I was quite tired. Despite the fact that I had barely taken a step. Actually, I walked this round trip a couple of years ago, and was well able to complete the round trip on foot. I should think I put more effort on getting around the trail back then. The condition may vary from day to day, of course, but in general I now have less energy to take part in activities like this compared to before.

Dette gjorde jeg resten av søndagen: Lå i senga, lå på sofaen, fikk servert te, fikk servert middag.
Dette gjorde samboeren min resten av søndagen: Reparerte bil, bar ut en sofa som skulle flytte, gjorde ren utendørs blomsterpotter, skravlet med naboene, laget middag, ryddet og vasket kjøkken, serverte te, drakk kaffe.
This is what I did the rest of my Sunday: Rested in bed, rested on the couch, was served tea, was served dinner.
And this is what my partner did the rest of his Sunday: Repaired his car, carried a sofa outside (moving to another house), cleaned outdoor flowerpots, chatted with the neighbors, cooked dinner, tidied and cleaned the kitchen, served tea, drank coffee.

Mandag, dvs. i går, stod jeg opp etter 13 timers soving. Feberen fra kvelden før var borte, men kroppen fortsatt lite samarbeidsvillig. Samboeren min var da halvveis ferdig med arbeidsdagen. Senere handlet han, laget middag, osv, mens jeg lå mest på sofaen. Noen må jo sørge for å rote til sofaputene også! Er jeg en smule bortskjemt?
On Monday (ie. yesterday) I got out of bed after 13 hours of sleeping. The fever from the night before was gone, but my body still not ready to cooperate. My partner was then halfway through the workday. Later he went grocery shopping, cooked dinner, etc. while I was resting on the couch. Well, someone needs to make a mess of the pillows as well! Do you think I’m spoiled?

Haukvatnet

Feberen kom forresten tilbake utover ettermiddagen og kvelden i går, og det blir nok ikke flere turer på en stund. I dag, tirsdag, er formen min endelig bedre. Det må feires med ekstra mange kopper te! For å overdrive litt, har jeg to prosjekter for dagen: Skrive dette blogginnlegget og vaske litt klær.
By the way, the fever caught up with me again during the afternoon and evening. I guess it’ll be a while until I’m ready to use my scooter again. Today it’s Tuesday and I feel a little better. I will celebrate that by drinking several mugs of tea! And as I intend to exaggerate a bit I have two projects for today: Write this blog post and do my laundry.

Jeg har ikke skrevet om turen og nedturen for å syte og klage. Jeg har selv lite til overs for sutring. Det kommer man ikke langt med, er innstillingen min. Meningen min med disse blogginnleggene er imidlertid å gi deg et innblikk i hvordan livet med en usynlig sykdom kan fortone seg. Det som du og andre ser, er ikke nødvendigvis hele sannheten. Jeg liker å vise deg oppturene, men innimellom må jeg nevne nedturene også.
I have not written about this trip and my downturn to moan and complain. I do not appreciate whimpering myself. It won’t get you far. That’s my attitude. However, my intention with my blog posts is to give you an insight into what life with an invisible disease can be like. What you and others see is not necessarily the whole truth. I prefer to write about the ups but occasionally I have to mention the downs as well.

Jeg har kontakt med mange som har ME. Det slår meg at det er enormt mange som sier at de har blitt i enda dårligere form den siste tiden, dvs. de siste månedene eller det siste året. Dette er folk som har vært ME-syke i 10-20 år. Det gjelder altså ikke bare meg. Hva kan grunnen være, tro? Noe i lufta? Stråling? Noe i universet som flytter på seg? Andre forslag?
I’m in touch with many people who have ME/CFS. It strikes me that a huge number of these people say that they have been in a worse shape lately, ie. the past months or the past year. These are people who have been ill with ME for 10 – 20 years. What could be the reason? Something in the air? Radiation? Anything in the universe moving? Other suggestions?

Ender på Haukvatnet / Ducks at Haukvatnet
9+

16 kommentarer til «Jeg er dårligere / I’m feeling worse»

  1. Flotte bilder, av en fin tur. Bare så leit at det tar sånn på. Har gått den turen selv noen ganger, og det er en fin tur. 🙂
    Kan vel tenkes at du bruker ganske mye energi for å holde balansen? Har ikke prøvd jeg, så jeg vet ikke. Håper du føler deg bedre i dag.
    Jeg synes ikke du syter i noen innlegg jeg.
    Du forteller hvordan du har det, og det synes jeg er fint at du gjør. Hvis alle bare skulle vise gode dager, og glansbilder, så tror andre at det bare er dem/oss det er noe galt med 😉
    Tenker mye på deg, og ser tilbake på koselige timer sammen med deg! Ønsker deg en god onsdag. Klem 🙂 <3

    1+
    1. Tusen takk for hyggelig kommentar og god støtte, Heidi 🙂 Det er vel som du sier at jeg bruker mye energi på å holde balansen, og kanskje rett og slett fordi jeg nyter opplevelsen, med kropp og sjel 😀 Jeg er nok mest glad i glansbildedager, men innimellom må jeg innrømme at det fins tyngre dager også. Dagen i dag er fin, og jeg lader til å være med på Tai Chi i kveld 😀

      Hadde tenkt å suse bort til deg på el-sparkesykkelen en dag, men spørs om det evt. blir drosje i stedet… 😉

      1+
  2. Trist å høre at formen blir dårligere, Kari! Man tror jo at man skal bli bedre bare man får tid på seg. Jeg har en venninne med ME som sier hun bare blir dårligere. Og hun var en av de sprekeste jeg kjenner! Men jeg som «bare» har kronisk utmattelsessyndrom, kjenner meg også igjen. Jeg føler meg mer sliten, utmattet, og får høre at jeg må trene, eller ihvertfall presse meg mer. Jeg har prøvd, men blir da dårligere. Derfor er det gåturer og lett yoga jeg holder meg til. Nei, jeg vet ikke hva årsaken til at det blir sånn. Men jeg har litt tro på at hvis man har gått på akkord med seg selv, stresset over for lang tid, kan man ikke gå tilbake til det man var. Leste en artikkel om at hjernen er så påvirket og»ødelagt» av stresset, at dette ikke kan heles(husker selvfølgelig ikke detaljer😅). Vet ikke om dette passer på ME. Jeg kjenner folk som har fått ME pga svineinfluensavaksinen. Og jeg begynte å bli dårlig 14 dager etter jeg tok den for 10 år siden. Tilfeldigheter ? Fint du prøver diverse aktiviteter, bare gjør det rolig og forsiktig. Ser du er flink til å kose deg. Bra! Og bra at du har en snill samboer, og skryter av ham🤗

    2+
    1. Du skal IKKE presse deg, Anita! Lytt til din egen kropp, for den vet best. Og det tror jeg egentlig du er veldig flink til! 🙂 Stress og travelhet trenger ikke føre til utmattelser, med mindre man opplever det som stressende. Det er jo artig å «være i farta», men trist når kroppen ikke vil henge med lenger. For min del er det vanskelig å innrømme og innse at jeg er i dårligere form. Hodet vil så mye mer enn kroppen! Men det er nok noe i at hjernen må henge med også, og du må si fra om du kommer over den artikkelen igjen 😉 Svineinfluensavaksinen gjorde at mange fikk bl.a. ME og søvnapne. Ikke sikkert det var tilfeldigheter at du begynte å bli dårlig etter den heller… Jeg er generelt skeptisk til vaksiner, og stiller meg nok ikke først i prøvekaninvaksinekøen som kanskje kommer til våren heller. Ja, samboeren min er snill, og fortjener egentlig enda mer skryt! 😀

      1+
  3. Den så veldig fin ut den turen altså ♥
    For meg er el-sparkesykkel noe jeg ser for meg ville være slitsomt, sikkert fordi jeg liker å gå, men mestrer dårlig å stå. I dag var jeg på tur med ei venninne. Og ved en bekk så vi en ørret som var på vei oppover i bekken. Vi sto ganske lenge, følte jeg, og så på, men fy søren så dårlig jeg var etterpå, da vi endelig satte oss ned.
    Leit det der med at så mange er blitt dårligere i løpet av året. Og merkelig sammentreff også i grunnen. Jeg håper at det snart snur, for jeg synes det er helt grusomt å ikke kunne gjøre i det minste noe av det jeg tenker på.
    Gode kvelden til deg ♥

    1+
    1. Ja, den turen er kjempefin. Asfalt hele veien rundt og bare slakke bakker. 🙂 Jeg har tro på at det med dårlig form snur. Kanskje om ikke lenge… Kanskje i vårløsningen… For min del blir det nok bedre når jeg kan dra til Spania igjen. Klimaet der gjør så godt! ♥

      Jeg liker også å gå, men «varer» ikke så lenge da. Merker også at å stå i ro kan utmatte, men mest ille er det i hoftene for meg. Aldri blitt bra etter bekkenløsning som jeg hadde da jeg gikk gravid og mens ungene var små. Jeg håper også at du kan gjøre mer av det du tenker du har lyst til. Kanskje det går an «oftere» men «kortere»… 😉 Ha en fin torsdag! ♥

      0
  4. Kjempefine og nydelige bilder fra Haukvannet 🙂

    Kjedelig at formen din ble dårligere da <3 <3 <3 Håper du får bedre dager så fort som mulig igjen.

    Min yngste nevø synes det er moro med disse el-sparkesyklene, og bruker slik. Jeg tror ikke at jeg hadde turt en gang. Er litt feig når det gjelder fart jeg.

    Ønsker deg en kjempefin onsdag <3 🙂

    Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene

    1+
    1. Takk-takk, Toril 😀 Du hadde nok tatt en dobbel runde rundt Haukvannet, kjenner jeg deg rett 😀 Jeg synes det er artig å kjøre fort på el-sparkesykkel, siden det normalt går veldig tregt med meg. Men jeg er nok litt mer feig enn i gamle dager, jeg også. Har bl.a. sluttet å hoppe i fallskjerm, haha 😀

      Onsdagen var fin. Håper torsdagen din er fin! 🙂

      0
  5. Synes ikke du skal bry deg så mye om hva folk tenker. Alt som bryter mot det vanlige har folk tanker om. Det viktigste er jo at el-sparkesykkelen ga deg mobilitet så bruk den mye.

    0
    1. Det er sant, man skal ikke bry seg så mye om hva folk tenker! 🙂 Men noen ganger blir jeg litt nysgjerrig på hva som foregår inni hodet på folk også 😀 Ja, tror jeg kommer til å ha mye glede av den! 🙂

      0
  6. Det er ikke så greit med kronisk smerter. Det er bra at mannen din er kjempesnill. Men selv om man har det vondt, er dwt også godt å komme ut.
    Masse fine bilder dere har tatt.
    Kanskje blir det en slik el- sparkesykkel for meg en dag…

    0
    1. Om du ikke hadde bodd så langt unna, kunne du prøvd elsparkesykkelen min! 😉 Livet med kroniske sykdommer kan ofte være vanskelig, og noen ganger er det ekstra ille. Da er det mye greiere med slikt som går over! 🙂 Vi som har snille mennesker i livet vårt, er veldig priviligerte. 🙂

      0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *