Fanget opp av
Måned: november 2019

Det koker på Facebook / Facebook is really heating up

Det koker på Facebook / Facebook is really heating up

1+
Profilbildet mitt fra Facebook / My profile picture on Facebook

Det koker på Facebook for tida. Det gjør det også i hodet mitt. Pga mange nye venneforespørsler. / Facebook is really heating up these days, and so am I. With all these extra friend requests.

Norsk: (English further down)

De siste to-tre dagene har jeg fått voldsomt mange venneforespørsler på Facebook. Jeg lurer på hvorfor Facebook sender meg så mange venner. Har jeg for få? Har Facebook gjort noen endringer som er årsak til dette? Eller kanskje jeg har lagt ut noe på profilen min som gir seg utslag i at mange vil ha en bit av meg? Merkelig…

Ei venninne, Ella, foreslo at det kunne være slik at mange ville se bildene av brystene mine, etter at jeg skrev blogginnlegget om «photo shoot» av brystene. Du kan lese om det HER. Jeg har også fundert på om det er fordi jeg skrev om at jeg velger mine speil og mennesker, som du kan lese om HER. Kanskje de som kontakter meg, vil bli valgt av meg?

Hodet mitt koker som følge av alle venneforespørslene. Jeg må jo sjekke ut profilene til de som kontakter meg. Sjekke om det er spam eller virus, og om de ser slemme eller snille ut. Mange får komme inn i varmen, men ikke alle. Om de snakker et språk jeg ikke forstår, kan jeg ikke kommunisere med dem uansett, og profiler med liten info om personen, synes jeg ikke ønsker meg velkommen. Profiler krydret med med hatytringer har jeg ikke bruk for. Det blir litt etter innfallsmetoden også, ettersom jeg blir ganske overopphetet og utmattet av å sitte lenge ved PC-en.

Jeg har fått mange kule invitasjoner. Noen vil at jeg skal lese om produkter som de selger, noen vil ha bekjentskaper på kryss og tvers. Jeg har blitt invitert til både Somalia, Sverige og Marokko, og fått utdelt klemmer og roser. Jeg har blitt invitert med på joiking og bading, og til og med fått et smigrende tilbud om å lære å gå med rullator. Kanskje er det en mening med alt dette, eller til og med en overordnet hensikt, som jeg ikke helt ser konsekvensene av enda. Tiden vil vise.

English:

The past two-three days I have got a great deal of friend requests on Facebook. I wonder why Facebook is sending me so many friends. Maybe I don’t have enough? Has Facebook done any changes that is the reason for all of this happening? Or maybe I have posted something on my profile that makes a difference? Which causes more people to want a little piece of me? Strange…

One of my friends, Ella, suggested it might be that a lot of people were interested in seeing my breasts, after the blog post in which I wrote about the «photo shoot» of my breasts. You can read about it HERE. I have also been pondering if it has to do with my writings about choosing my mirrors and people, which you can read about HERE. Maybe the people who want to get in touch want to be chosen by me?

My head is boiling because of all the recent friend requests. I do need to check the profiles of the people who contact me. Check if it is spam or virus, and if they look like kind or mean people. I confirm a lot of them but not everyone. If they speak a language I don’t understand there is no point as I will not be able to communicate with them anyway, and I don’t think profiles that have very little information about the person wish me welcome. Moreover, I do not like to add people who express hateful utterances. In addition, it’s a bit random, as I tend to get overheated and fatigued when I sit by the computer for a long time.

I have got many cool invitations. Some want me to read about products that they sell, some want friends and relationships crisscross. I have been invited to Somalia, Sweden and Morocco, and received hugs and roses. I have also been invited to chanting songs of the Sami people and to taking baths, and even got a very flattering offer to learn to walk with a wheeled walking frame. Maybe there is a meaning with all of this, or some superior purpose, that I am still not able to understand the consequenses of. Time will tell!

1+
Bryst kommer i alle former og størrelser / Breasts come in all shapes and sizes

Bryst kommer i alle former og størrelser / Breasts come in all shapes and sizes

1+

At bryst kommer i alle former og størrelser, er opplest og vedtatt. Noen ganger må brystene undersøkes. Da fins det maskiner som skanner brystene for å sjekke om vi har brystkreft eller ikke. / We all know that breasts come in different shapes and sizes. There are machines that scan the breasts to check whether we have breast cancer or not.

Plakat på mammografiavdelingen / Poster at the mammography unit

Norsk: (English further down)

Jeg var på slik mammografi på St. Olavs Hospital i dag. Brystene ble skviset og dyttet hit og dit for at maskinen skulle få tatt fine bilder av brystene mine. Jeg fikk ikke med kopier, bare en lovnad om at jeg ville få beskjed om resultatet. Greit nok. Da får jeg stole på at de fikk skannet brystene grundig, og at jeg ikke havner i gruppa «må ha mer utredning». Eller i verste fall har en ondartet svulst som må behandles.

Det slo meg at det hadde vært supert om det hadde eksistert en lignende maskin som kunne skannet for ME. En maskin som kunne blitt brukt i utredning for å påvise eller avvise om en person har sykdommen ME. Per i dag fins det ingen sikre måter for å påvise ME. Forskere har kommet nærmere en mulig biomarkør, de ser forskjeller på blodprøver og i muskelceller hos friske og ME-syke, osv, men foreløpig er det en liste med kriterier som fastsetter diagnosen. Noen forskere i USA tester ut et apparat, men det er dyrt å produsere, og foreløpig ikke sikkert nok.

Men om jeg hadde fått påvist brystkreft, ville jeg i alle fall raskt fått tilbud om behandling. Og prognosene for å bli frisk igjen, ville vært gode. Med ME fins det ikke noen effektiv behandling. Og prognosene for å bli frisk er omtrent null for voksne, noe bedre for unge.

På samme måte som det er mange utgaver av bryst, er det også mange utgaver av ME-syke. Det er som om alle ME-syke ble utsatt for den samme bilulykken, men at alle fikk ulike skader. Listen over symptomer (skader) kan være ulik, variere fra person til person, og ha ulik grad og intensitet.

Jeg ble utsatt for denne maskinen i dag / I was exposed to this machine today

English:

I was at mammography at St. Olavs Hospital today. My breasts were squeezed and pushed back and forth so that the machine could take nice pictures of them. I didn’t get any copies though, but a promise that they would inform me about the results. Fair enough. I guess I just need to have faith in my breasts having been scanned properly, and that I don’t end up in the group » more testing necessary». Or – at worst – that they find a malignant tumor that needs to be treated.

It struck me that it would have been fantastic if s a similar machine excisted that could scan for the disease ME. A machine that could have been used in examinations to find out whether a person has ME or not. Today there is no reliable method to prove ME. Scientists are getting closer to a possible biomarker. Among other things they have found differences in blood tests and in the muscle cells in people who are well compared to people sick with ME. However, they have to diagnose according to a list of criteria. Some scientists in the USA are testing out an apparatus now, but it is very expensive to produce and for the time being not dependable.

However, if I had been diagnosed with breast cancer I would at least have been offered treatment. And the prognosis to get well would have been good. With ME there is no efficient treatment. And the prognosis to get well are around zero for grown ups, but a little better for young people.

In the same way there are many versions of breasts there are also many versions of ME-sick people. It’s as if all ME-sick people got hit by the same car but all got different injuries. The list of symptoms (injuries) can vary a lot, from person to person and in intensity and severity.

1+
Sykere etter tur til Spania / Sicker after holiday in Spain

Sykere etter tur til Spania / Sicker after holiday in Spain

1+
Jeg blir aldri lei av denne utsikten. / I never get tired of this view.
Torrequebrada, Spain. Afrika i horisonten/Africa on the horizon.

Jeg ble sykere etter tur til Spania. Men jeg skal tilbake, for jeg blir aldri lei av denne utsikten! / I became sicker after a trip to Spain. But I am going back, because I never get tired of this view!

Norsk: (English further down)

Jeg ble dårligere etter turen til Spania i oktober. Mens det var grått og kaldt hjemme i Norge, skulle to herlige uker med sol og sommervarme gi påfyll og energi. Som skulle vare en stund utover vinteren. Slik gikk det dessverre ikke.

Det var ikke fordi det skjedde noe i Spania som gjorde meg dårligere, men fordi jeg ble dårligere tvert jeg kom hjem til Norge. Jeg var faktisk i ganske grei form store deler av oppholdet. Men kanskje ble det for mye aktivitet i Spania. Ofte kan jeg klare ganske mye i en periode, men deretter kan jeg få noe som heter PEM, Post Exertional Malaise. Det kan oversettes med anstrengelsesutløst symptomforverring, og er ofte forsinket med 24 -72 timer. Det har skjedd mange ganger før. For eksempel følte jeg at jeg klarte å gjøre ganske mye til tross for ME-sykdommen da vi var i Edinburgh for to år siden. Etter denne turen måtte jeg imidlerid ligge på lading resten av sommeren, og de to neste turene ble avlyst.

Jeg vet ikke om de siste to ukene med dårlig form og ekstra behov for hvile skyldes «overanstrengelse» mens jeg var i Spania. Kanskje er det bare slik at klimaet her hjemme i Norge gjør at jeg føler meg dårligere og mer utmattet. At jeg tåler mindre før jeg må hvile siden vinteren er på vei. Mange med ME merker dette på kroppen.

Kanskje var det meningen at jeg skulle få en nedtur nå. For å «sette meg på plass», sånn at jeg ikke tror at jeg er umenneskelig sprek og kan gjøre alt jeg vil? Meningen med DET, er jeg derimot veldig usikker på. Men jeg vet at det kommer bedre dager, og flere Spania-turer. Utsikten på bildet ovenfor blir jeg aldri lei av! Fargene og stemningen endrer seg hele tiden, etter som når på døgnet jeg skuer utover, og avhengig av skyer og vær.

English:

I became sicker after a trip to Spain in October. As the weather was getting freezing cold in Norway I thought two wonderful weeks with lots of sunshine and warmer days would energize me. And I also assumed this energy would last well into the winter. Unfortunately, it didn’t last.

This was not due to something happening in Spain which made me sicker. On the contrary. But I became sicker because I returned home to Norway. Actually, I felt quite okay during much of the stay in Spain. However, I may have been too active. Very often I can endure quite a lot for a period of time, which results in something called PEM, Post Exertional Malaise. PEM refers to a worsening of ME/CFS symptoms after minimal physical or mental exertion, and can be delayed 24-72 hours or more. This has happened to me many times before. For instance I felt I was able to do quite a lot of walking when we were in Edinburgh two years ago. However, I had to rest and recharge my batteries the rest of that summer. And I had to cancel the following two trips.

I don’t know if the last two weeks of feeling in very bad shape with additional need to rest have persisted due to «overexertion» while in Spain. Maybe it’s merely due to the weather here in Norway. Perhaps I feel sicker because of the climate? Do I endure less before I need to rest because winter is coming? Many people with ME feel worse when it gets colder.

Maybe it was meant to be? Maybe I was supposed to get a comedown now? To put me straight in order not to make me feel too vigorous of fit to do whatever I want to. The meaning of THAT, however, I am very uncertain about! But I know better days will come and more trips to Spain as well. I never get tired of the view on the photo above! The colours and the atmosphere change all the time, depending on whether it’s morning, daytime or late in the evening, and according to the weather and the clouds.

1+
Jeg kan velge mine mennesker / I can choose my people

Jeg kan velge mine mennesker / I can choose my people

3+
Trondheimsfjorden og jeg / The sea and I
(Foto: Lise Tanja Stenkløv Dretvik)

(English further down)

Jeg kan velge mine egne mennesker, og venner, hvem jeg vil ha i livet mitt. Jeg har plass til alle jeg hadde plass til før, og enda flere. Men jeg har ikke like mye overskudd og tid til alle. Ikke så mye som jeg skulle ønske. Har du? Og tenker du over hvem du slipper inn i livet ditt? Ofte er vi ikke så bevisst på det. Noen er energityver mer enn energigivere.

De menneskene som du har i livet ditt, har mye å si for hvordan du har det. Og for hvordan selvfølelsen din er. Noen mennesker bidrar til å gjøre selvfølelsen vår bedre, noen bidrar til at den blir dårligere. Her og nå, men også på sikt. Hvis noen tror du er lat, kan selvfølelsen få en knekk. Om noen synes du er flink eller snill, kan det gi selvfølelsen en boost.

Det er mange fordommer og myter rundt sykdommen ME. Da jeg ble ME-syk, merket jeg at ikke alle trodde på at jeg var syk, eller at det var så ille som det var. Det var spesielt vanskelig i forhold til jobb. Jeg elsket jobbet min, følte jeg gjorde en god jobb, og trivdes sammen med mine kollegaer. Da jeg oppfattet at noen mistrodde meg, hadde en annen oppfatning av meg enn jeg selv hadde, fikk jeg en mental nedtur. Det var ille nok å bli så syk at jeg ikke kunne fortsette i jobben, men det ble mye tyngre fordi jeg opplevde å bli mistrodd. Av noen.

Vi kan velge hvilke tilbakemeldinger vi tar med oss, men det lettere sagt enn gjort. Vi blir påvirket av de vi omgir oss med, de menneskene vi møter i ulike sammenhenger. Kanskje skal vi da heller være mer bevisst på å velge hvem vi vil omgi oss med storparten av tiden, hvilke mennesker vi vil ha i livet vårt .

Har du noen gang vært på tivoli eller i en speilsal hvor speilbildet ditt blir forvrengt? At du kan se forskjellig ut avhengig av hvilket speil du velger? Liten og tykk, lang og tynn, skjev og skakk, osv. Og veldig forskjellig fra den virkelige deg slik du ser ut i speilet hjemme. Velg speil som ikke gir et forvrengt bilde av deg selv! – Velg mennesker som ser deg slik du er! Mennesker som har forvrengte bilder av oss, gjør ikke godt for selvfølelsen, og kan dermed påvirke oss negativt med hensyn til eget forhold til sykdom også.

Jeg velger å ha flere venner som har et riktig bilde av meg. Da tror jeg også jeg vil få flere riktige og positive tilbakemeldinger. Jeg kan velge bort, eller i alle fall nedprioritere, de som ikke har et riktig bilde av meg. Med overvekt av mennesker som har et riktig bilde av meg, vil de få som ikke har det, ikke virke like mye inn på mitt selvbilde. Det blir lettere å velge bort hensynet til hvordan folk med fordommer ser på meg.

Lange og tynne i et speil i Edinburgh / Long and thin in a mirror in Edinburgh

English:

I can choose my people, and my friends, who I want to keep in my life. I have room for everyone I used to keep in my life before, and even more. However, I don’t have just as much energy as I used to and therefore not just as much time for everyone as I used to. Not as much as I would have liked to. Do you? Moreover, do you consider who you allow into your life? Very often we are not conscious about that. Some people are energy thieves more than they are energy contributors.

The people that you have in your life are important for your feeling of wellbeing. And for your self-esteem. Some people contribute to improve our self-esteem, some play a part in making it worse. Here and now, but also on the long run. If someone thinks that you are lazy your self-esteem may suffer a blow. On the other hand, if someone thinks you are clever or kind it can give your self-esteem a boost.

There’s a lot of prejudice and many myths when it comes to the disease ME/CFS. When I became sick with ME I noticed that not everyone believed in me or that it was as bad as it actually was. Especially, it was very difficult in terms of work. I loved my job, really felt I was doing a good job and had a good relationship with my colleagues. When I perceived that a few people mistrusted me, had another opinion about me than I myself had, I had a mental comedown. It was bad enough to become ill and not be able to continue in my job but even worse when I discovered that someone suspected that I was faking being sick.

Vi can choose what feedback to accept. However, this is easy to say, but not so easy to do. We are affected by the people we associate with, the people we meet in various contexts. Maybe we should be more aware of who we choose to associate with most of the time, what people we include in our lives.

Have you ever been to a fun fair or a hall of mirrors where your reflection is distorted and twisted? That your looks changes according to what mirror you choose? Short and thick, long and thin, crooked and bent, and so forth. And very different from the real you the way you appear when you look in your mirror at home. Choose a mirror that does not give a twisted picture of yourself! – Choose people who see you for who you are! People with twisted images of ourselves are not good for our self-esteem, and can influence us in a negetive way in terms of illness as well.

I choose to have more friends of the kind who have a correct image of me. I believe I will have more correct and positive feedback if I do. So I aim to choose carefully and I give less priority to the ones who have a wrong impression of me. When the majority of the people in my life have a true image of me I think that the few who do not will probably not interfere so much with my self-esteem. Thus it is easier to single out how people with prejudice judge me.

3+
Blind pga lyset på bussen / Blind because of bus lights

Blind pga lyset på bussen / Blind because of bus lights

2+
Taklys på metrobussen / Ceiling lights on the metro bus

(English further down)

For et par dager siden tok jeg buss til byen. Vi skulle på konsert med Tre Små Kinesere, og endelig skulle også jeg prøve den nye metrobussen i Trondheim. Det var kaldt og mørkt ute, og godt å komme inn i varmen på bussen. Jeg rakk imidlertid bare et raskt overblikk inne i metrobussen, før jeg følte ubehaget.

Lyset inne på bussen var usannsynlig skarpt! Så lyst og påtrengende at det var sjenerende til øynene. Etter hvert ble det så plagsomt og smertefullt, at jeg måtte lukke øynene. Da kunne jeg slappe av litt. Men tvert jeg åpnet øynene for å få med meg litt av busslivet, ble det så anstrengende at jeg valgte å «bli blind» igjen. Det er mulig at mine øyenlokk har lite isolasjon, eller er veldig tynne, for det hjalp bare delvis å lukke dem. Til tross for at jeg holdt øynene lukket, trengte lyset fortsatt inn i hodet mitt.

Sanseinntrykk kan øke symptomer på ME, og føre til bl.a. utmattelse og hjernetåke. Jeg valgte derfor å vente med å bruke de siste dagenes oppsparte kapasitet til vi var ute av lyset… Dvs. ute av metrobussen og inne i det behagelige kveldsmørket i Trondheim.

Men jeg lurer på… Hvem i huleste, heiteste har kommet på å installere slik flombelysning inne i metrobussene? Er det bare jeg som synes det er ubehagelig? Det er dessuten plent umulig å se hvor i verden man er når det er mørkt ute og samtidig veldig lyst inne i bussen. Og enda vanskeligere når man blir blendet av lyset foran skjermen som skal vise oversikt over stoppestedene. Sjåføren vår annonserte ikke stoppestedene heller, så lite støy fra den kanten, men jeg kan love at det var mye plinging med dører som gikk opp og igjen hele tiden.

Vi fikk en super opplevelse på konsert, og bussturen var plutselig glemt. Helt til vi skulle hjem. Da ble det imidlertid drosje, med mørk kupé og null plinging. Om jeg skal ta metrobuss igjen, må jeg kanskje gardere meg mot «sansestøy». Da blir det mørke solbriller og headset med støyreduksjon!

Utstyrt for ny tur med metrobussen / Equipped for a new metro bus ride

English:

A couple of days ago I went downtown by bus. We were going to a concert with «Tre Små Kinesere», and it was going to be my first time to take the metro bus in Trondheim. It was cold and dark outside, and nice to get inside the warm bus. However, I had hardly entered and sat down when I started to feel uncomfortable.

The lights inside the bus were extremely bright. So pressingly bright that it felt bothersome to the eyes. After a few minutes it became so troublesome that it was painful and I had to close my eyes. Only then was I able to relax a little. If I opened my eyes again – to look at other people on the bus – it felt so strenuous that I chose to «go blind» again. My eyelids do perhaps consist of very little insulation material, or maybe they are just very thin, because it was only partly sufficient to keep them closed. Despite keeping them closed it still felt as if the light penetrated my head.

Sense impressions can increase the symptoms of ME, and lead to exhaustion, fatigue and brain fog, among other things. Therefore I decided to await using the last few days’ «accumulated» energy until we were rid of the bright light… Ie. out of the metro bus and outside in the comfortable darkness of the night in Trondheim.

Yet, I would really like to know… Who the hell came up with this idea to put up floodlights inside the metro buses? Am I the only one who think it is uncomfortable? Besides, it is outright impossible to see and recognize where you are with the bright light when it is so dark outside. Even more difficult when you are blinded by the lights in front of the screen that shows the bus stops. Our bus driver didn’t announce the stops either, so little noise from that part of the bus… However, there was a lot of ting, ding, ting, ding… as the doors closed and opened several times.

The concert was great! And I forgot all about the bus ride. Until it was time to go home. However, we ended up taking a taxi, with a dark car coupé and zero ting-a-ling. If I am ever going to take the metro bus again I may need to use light and noise reduction equipment. Like dark sun glasses and a headset with noise reduction!

2+