Fanget opp av
Måned: september 2019

Jeg er ikke sint / I’m not angry

Jeg er ikke sint / I’m not angry

1+
Jeg er ikke sint / I’m not angry

(English further down)

Jeg er aldri sint. Fordi jeg unngår å bli sint. Dessuten velger jeg bevisst bort sinne som en reaksjon på det jeg hører og erfarer. Jeg ønsker ikke at noen skal få fornøyelsen av å gjøre meg sint. At noen skal bestemme over meg og mine følelser og reaksjoner. Jeg vil bestemme selv om jeg skal bli sint. Sinne er jo som en straff vi gir oss selv, for andre sine feil. Jeg liker ikke å straffe meg selv.

Jeg mener ikke at man ikke har lov til å bli sint. Men det man gjør med sinnet sitt, er ikke nødvendigvis greit. Du kan bli sint om noen sier noe stygt eller sårende til deg, men du kan likevel ikke slå ihjel vedkommende. Vi må kunne reagere med følelser, men handlingen på reaksjonen må være “kontrollert”, adekvat og uten å skade.

Noen blir sinte fordi de har blitt syke. Jeg kunne også blitt sint, fordi jeg har ME, men jeg velger å ikke bli det. Det fører ikke noe godt med seg. Hvem skulle jeg være sint på? Jeg kan bli frustrert fordi kroppen ikke spiller på lag med meg, men hvem skal jeg legge skylden på?

Jeg tror at mye sinne og frustrasjon som blir uttrykt fra bl.a. ME-syke, kommer av at de ikke blir trodd og tatt på alvor. Mange hører på historiene deres, men de lytter ikke for å forstå. Å høre er en fysisk prosess. Å lytte er en mental og følelsesmessig prosess. Det er å bry seg. Den som er sint, trenger at andre forstår hvorfor han/hun er sint, og aksept for dette, selv om mottakeren ikke nødvendigvis kan gjøre noe med problemet. Aksept og forståelse er også å bli tatt på alvor.

Hvordan håndterer du sykdom? Tenker du rasjonelt? Lar du følelsene styre? Jeg tror at ofte handler det ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det.

English:

I’m never angry. Because I avoid getting angry. Besides, I deliberately choose not to respond with anger to what I hear and experience. I do not want to give anyone the pleasure of getting me angry. Or to let someone else determine how my feelings and reactions should be like. I want to decide myself when to get angry. Anger is a punishment we give ourselves, for somebody else’s mistake. I don’t like to punish myself.

It is not my intention to say that you are not allowed to get angry. However, what you do with your anger is not necessarily fine. You may get angry if someone says something that provokes you or hurts you, and yet you can not kill them. We need to be able to react with feelings, but the action to the reaction needs to be “controlled”, satisfactory and without harming.

Some people get angry because they have become ill. I could also get angry, because of the fact that I have ME, but I choose not to. It wouldn’t take me anywhere. Who should I be angry with? I may feel frustrated because my body will not “team up with” me, but who is to blame?

I think that a lot of the anger and frustration expressed by ME-sick people comes from not being believed in and taken seriously. A lot of people will hear their stories, but they don’t listen to understand, to comprehend. Hearing is a physiological process. Listening is a mental and emotional process. That’s caring. Whoever is angry needs others to understand why he/she is angry, and accept it, although the recipient does not necessarily know what to do with the problem. Acceptance and understanding is to be taken seriously, too.

How do you deal with illness? Is your thinking rational? Do you allow your feelings to govern? Do you restrain yourself? Most of the time I think it’s not all about how you are, but how you deal with it.

1+
Tai Chi og Qi Gong for ME-syke i Trondheim

Tai Chi og Qi Gong for ME-syke i Trondheim

2+

(Tai Chi and Qi Gong for people in Trondheim who are ME-sick)

Tai Chi og Qi Gong. Bildet er fra bildekartoteket til Trondheim Karateklubb.

Jeg har veldig lyst til at andre ME-syke skal få muligheten til å prøve Tai Chi. Fordi det gjør så godt for kropp og sjel. Tidligere har jeg voktet meg vel for å blande disse to, altså ME og Tai Chi. Det å invitere andre med ME inn i Tai Chi-miljøet føltes ikke som mitt ansvar. Ikke hadde jeg kontakt med andre som hadde ME heller.

Mange idéer kommer rekende på ei fjøl. Andre idéer kommer ganske plutselig. Omtrent som en åpenbaring. Denne ideen er av det siste slaget, og nå er jeg veldig spent på mottakelsen. Jeg har snakket med Svanhild, som er min superdyktige instruktør i Tai Chi i Trondheim Karateklubb, om å få til et tilbud i egen gruppe på dagtid for ME-syke. Hun har tidligere hatt kurs for bl.a. revmatikerforbund og fibromyalgiforbund, og dette med tilrettelegging er hun god på.

Siden vi ME-syke er en ganske “upålitelig” gruppe og som regel må se an dagsformen, er det vanskelig å binde seg til et opplegg som går over et visst antall ganger. Vi har imidlertid fått en avtale om at det går an å betale for de gangene man møter opp. 100 kr per gang (vipps). Da kan man altså komme én gang, to ganger, tre ganger… så mange ganger man vil, og betale for de gangene man dukker opp. Best utbytte får man jo om man deltar jevnt, men litt er bedre enn ingenting!

Har du ME og synes at dette høres spennende ut, men tenker at formen er for dårlig til at du klarer det? Da er du i samme båt som jeg var i for en tid tilbake. Jeg syntes Tai Chi hørtes spennende ut, men trodde ikke at jeg kom til å klare denne aktiviteten. I dag vet jeg at jeg kan. Jeg blir fremdeles veldig sliten og utmattet, men har også merket flere positive endringer i kroppen, som jeg synes veier opp for dette. Jeg tenker at hver enkelt må kjenne etter hvordan ulik aktivitet “virker” på kroppen, kjenne på sine grenser der og da, men også i forhold til symptomforverring i ettertid (PEM).

Svanhild er hovedinstruktør i Tai Chi i TKK

Onsdag 25. september kl 13 – 14 vil Svanhild kjøre en “prøvetrening” i Mellomila 34. Det er gratis denne første gangen. Alle som vil, kan møte opp og delta ut fra sitt nivå. Stoler og sofaer vil være tilgjengelig for de som trenger pauser, og man kan selvsagt avslutte når man vil. Svanhild vil informere og lede, og er dessuten åpen for innspill og ønsker. Vi ser for oss at vi videre kan ha Tai Chi-treninger torsdager kl 14 – 15 frem mot jul. Jeg skal også være med og hjelpe til. Gleder meg masse. Dette blir så spennende! Har stor tro på dette, og håper at mange kommer!

Jeg synes det er viktig at vi får til et opplegg som kan passe for ME-syke, som bidrar til å roe ned kropp og sinn. Man kan vel kanskje si at jeg “brenner for” dette, uten å overdrive. Jeg tenker også at det kan være et tilbud uavhengig av medlemsskap i ME-foreninger og uten at man må dukke opp på ME-treff el.l. Kanskje kan det være noen med andre helseutfordringer som har lyst til å bli med også? Og friske? Alle er velkommen!

Tai Chi er en gammel kinesisk kampkunst med elementer av meditasjon i tillegg til rolige bevegelser og avspenningsøvelser. Helsefordelene er mange, bl.a. økt bevegelighet, balanse og koordinasjon, styrking av ledd og kjernemuskulatur, bedret blodsirkulasjon, og dessuten styrking av kognitive evner. Jeg synes faktisk hukommelsen og tankegangen min har blitt bedre etter at jeg startet med Tai Chi. Sjekk her for mer informasjon om Tai Chi.

(Will be translated into English later if requested)

2+
Jeg deltar på ME-seminar / Ready for an ME seminar

Jeg deltar på ME-seminar / Ready for an ME seminar

2+
Klar for ME-seminar / Ready for an ME seminar

(English further down)

For en liten måned siden meldte jeg meg på en konferanse om ME/CFS som foregår på Stanford University, sponset av Open Medicine Foundation. Her møtes ledende forskere og leger som alle har mye kunnskap om ME/CFS. Om man legger sammen all fagkunnskapen de har tilsammen, kan dette bli utrolig bra. Jeg leste at de hadde arrangert to slike konferanser tidligere, som hadde vært svært interessante. Jeg tenkte at dette kan være spennende å få med seg.

Nå har jeg skrevet ut programmet og sitter klar for å delta på forelesninger livestream. Hadde nok ikke vært like aktuelt om jeg hadde måtte dratt til andre siden av verden for å delta. Internett gir fantastiske muligheter. Jeg kan faktisk sitte behagelig hjemme i sofaen med en god kopp te, og ta pauser når jeg trenger det. Det er duket for en interessant lørdagskveld, og notatboka blir nok også flittig brukt.

English:

Last month I registered to attend a conference about ME/CFS which takes place at Stanford University, sponsored by the Open Medicine Foundation. Leading scientists and doctors in the ME/CFS field are meeting to share their reports. If we put together all their professional knowledge it should be very good. I read that there had been two similar conferenes in the past two years, which had been very interesting. I’m thinking this should be very exciting to take part in.

I have made a print of the program and I’m ready to take part in the lectures livestream. This would not have been possible if I had to go the other side of the world to take part. The Internet gives fantastic opportunities. Actually, I can sit at home in my sofa with a nice cup of tea, and take breaks whenever I need to. It is time for an interesting Saturday night, and I guess I will use my notebook diligently as well.

2+
Pinnsvinet Pedro / Pedro the hedgehog

Pinnsvinet Pedro / Pedro the hedgehog

1+
Pinnsvin på besøk i hagen / A hedgehog paying us a visit

(English further down)

Nå som Pedro har flyttet inn i hagen, trenger jeg ikke å ha dårlig samvittighet for alle de dagene jeg har tilbragt på sofaen og burde vært ute på sneglejakt. Pinnsvin spiser nemlig brunsnegler.

Hagen vår er ikke stor, men vi har noen frukt- og bærtrær. I år er det enormt mye plommer. Dessverre rekker vi ikke å spise og sylte alt, og mye faller ned på bakken og blir liggende. Nå får vi også hjelp av Pedro til jobben med å fjerne disse. Hurra for vår nye vaktmester!

Vi har også en Pedro i vårt borettslag i Spania. En sprell levende spanjol som steller ved bassenget, beskjærer busker og gjør forefallende vaktmesterarbeid. Tviler på at vår norske Pedro tar seg av beskjæring av busker, så der håper jeg sjefsgartner Bjørn ta ansvar.

Men som medgartner duger Pedro, og da tenker jeg at det er lurt med litt “smøring”. Kanskje han vil komme tilbake og gjøre litt mer hagearbeid fremover om jeg fortsetter å servere kokosmelk til han?

Pedro fikk en midnattsdrink / Pedro got a midnight drink

English:

Now that Pedro has moved into our garden I no longer need to have a bad conscience for all those days I have stayed on the sofa when I should have been outside hunting the nasty brown snails. Because hedgehogs eat brown snails.

Our garden is not big, but we have a few trees with fruit and berries. This year we have a lot of plums. Unfortunately, we are not able to eat and preserve them all and a lot of plums falls down to the ground. However, Pedro has now taken on the job to remove these plums. Hurrah for our new caretaker!

We have a Pedro in our neighborhood in Spain as well. An alive and kicking Spaniard who cares for the pool, trims the hedges and bushes, and does all kinds of caretaker work. I doubt very much that our Norwegian Pedro will trim or prune the bushes, so hopefully my head gardener Bjørn will take responsibility for this.

Still, as a co gardener I think Pedro will do. Some bribery may be smart. Maybe he will come back to do more “gardening” from now on if I continue to serve him coconut milk?

1+