Mitt eget TV-program / My own TV-show

Mitt eget TV-program / My own TV-show

3+

Jeg har jobbet frem en plan for mitt eget TV-program. Det skal handle litt om meg, men mest om mennesker rundt i verden som jeg besøker. / I have a plan for my own TV show. It will be about myself in meetings with people around the world.

Jamaica står på lista / Jamaica is on my list

Norsk: (English further down)

Med mine begrensninger som skyldes sykdommen ME, tar jeg med eventyrlysten min og mine sosiale ferdigheter ut i verden med kamera på slep. Ideen er at helsemessige utfordringer og hindringer ikke alltid trenger å sette en stopper for å kunne leve et meningsfullt liv. Programmet skal ha underholdningsverdi og forhåpentligvis gi inspirasjon og håp til andre som har utfartstrang men begrensninger som gjør at de ikke føler seg friske nok til å reise. Det er ikke begrensningene som er fokuset, men mulighetene!

Det jeg trenger til dette prosjektet er følgende:

  • Noen som har tro på ideen og prosjektet mitt
  • Noen som er villig til å legge penger i dette
  • Et TV-team
  • Noen som kan planlegge reisene (bl.a. transport og overnatting)
  • Noen som sørge for at jeg får mat og hvile innimellom slagene

Jeg har allerede en lang liste over mennesker jeg skal møte på mine ekspedisjoner. Dette er mennesker jeg aldri har truffet før. Felles for dem er at de skal få en fin opplevelse, og samtidig lære om sykdommen ME. Noen få bor i Norge. De fleste bor i andre land, og i land som jeg aldri har besøkt før. Hvem disse er, og hvordan møtene blir, får du vite når programmene kommer på TV. Det blir spennende å se hvordan jeg og min ME-sykdom blir tatt imot rundt i verden!

Hvor skal den tomme kofferten? / Where is the empty suitcase going?

English:

Despite my limitations related to the disease ME/CFS I will bring a TV team with me for the benefit of making a TV program. And take my adventurousness and social skills with me. The idea is that health challenges and restrictions don’t need to stop you from living a meaningful life. The program will be entertaining and hopefully give inspiration and hope to others who have an urge to travel despite limitations that make them unfit or too sick to travel. The focus will not be on the limitations but on the possibilities!

For this project I need as follows:

  • Someone who believes in my idea and project
  • Someone who is willing to put money into this project
  • A TV team
  • Someone who can plan my trips (transport and accommodation, among other things)
  • Someone who can see to that I get enough food and rest during my trips

I already have a long list of people that I want to meet on my expeditions. These are people that I have never met before. They all have two things in common: They will get a nice experience and they will learn about ME/CFS. A few of them live in Norway. Most of them live in other countries, countries that I have never visited before. You will learn who they are, and what these meetings will be like when the TV programs are ready to be broadcasted. It will be exciting to find out how I and my ME will be welcomed around the world!

3+
Det koker på Facebook / Facebook is really heating up

Det koker på Facebook / Facebook is really heating up

1+
Profilbildet mitt fra Facebook / My profile picture on Facebook

Det koker på Facebook for tida. Det gjør det også i hodet mitt. Pga mange nye venneforespørsler. / Facebook is really heating up these days, and so am I. With all these extra friend requests.

Norsk: (English further down)

De siste to-tre dagene har jeg fått voldsomt mange venneforespørsler på Facebook. Jeg lurer på hvorfor Facebook sender meg så mange venner. Har jeg for få? Har Facebook gjort noen endringer som er årsak til dette? Eller kanskje jeg har lagt ut noe på profilen min som gir seg utslag i at mange vil ha en bit av meg? Merkelig…

Ei venninne, Ella, foreslo at det kunne være slik at mange ville se bildene av brystene mine, etter at jeg skrev blogginnlegget om «photo shoot» av brystene. Du kan lese om det HER. Jeg har også fundert på om det er fordi jeg skrev om at jeg velger mine speil og mennesker, som du kan lese om HER. Kanskje de som kontakter meg, vil bli valgt av meg?

Hodet mitt koker som følge av alle venneforespørslene. Jeg må jo sjekke ut profilene til de som kontakter meg. Sjekke om det er spam eller virus, og om de ser slemme eller snille ut. Mange får komme inn i varmen, men ikke alle. Om de snakker et språk jeg ikke forstår, kan jeg ikke kommunisere med dem uansett, og profiler med liten info om personen, synes jeg ikke ønsker meg velkommen. Profiler krydret med med hatytringer har jeg ikke bruk for. Det blir litt etter innfallsmetoden også, ettersom jeg blir ganske overopphetet og utmattet av å sitte lenge ved PC-en.

Jeg har fått mange kule invitasjoner. Noen vil at jeg skal lese om produkter som de selger, noen vil ha bekjentskaper på kryss og tvers. Jeg har blitt invitert til både Somalia, Sverige og Marokko, og fått utdelt klemmer og roser. Jeg har blitt invitert med på joiking og bading, og til og med fått et smigrende tilbud om å lære å gå med rullator. Kanskje er det en mening med alt dette, eller til og med en overordnet hensikt, som jeg ikke helt ser konsekvensene av enda. Tiden vil vise.

English:

The past two-three days I have got a great deal of friend requests on Facebook. I wonder why Facebook is sending me so many friends. Maybe I don’t have enough? Has Facebook done any changes that is the reason for all of this happening? Or maybe I have posted something on my profile that makes a difference? Which causes more people to want a little piece of me? Strange…

One of my friends, Ella, suggested it might be that a lot of people were interested in seeing my breasts, after the blog post in which I wrote about the «photo shoot» of my breasts. You can read about it HERE. I have also been pondering if it has to do with my writings about choosing my mirrors and people, which you can read about HERE. Maybe the people who want to get in touch want to be chosen by me?

My head is boiling because of all the recent friend requests. I do need to check the profiles of the people who contact me. Check if it is spam or virus, and if they look like kind or mean people. I confirm a lot of them but not everyone. If they speak a language I don’t understand there is no point as I will not be able to communicate with them anyway, and I don’t think profiles that have very little information about the person wish me welcome. Moreover, I do not like to add people who express hateful utterances. In addition, it’s a bit random, as I tend to get overheated and fatigued when I sit by the computer for a long time.

I have got many cool invitations. Some want me to read about products that they sell, some want friends and relationships crisscross. I have been invited to Somalia, Sweden and Morocco, and received hugs and roses. I have also been invited to chanting songs of the Sami people and to taking baths, and even got a very flattering offer to learn to walk with a wheeled walking frame. Maybe there is a meaning with all of this, or some superior purpose, that I am still not able to understand the consequenses of. Time will tell!

1+
Bryst kommer i alle former og størrelser / Breasts come in all shapes and sizes

Bryst kommer i alle former og størrelser / Breasts come in all shapes and sizes

1+

At bryst kommer i alle former og størrelser, er opplest og vedtatt. Noen ganger må brystene undersøkes. Da fins det maskiner som skanner brystene for å sjekke om vi har brystkreft eller ikke. / We all know that breasts come in different shapes and sizes. There are machines that scan the breasts to check whether we have breast cancer or not.

Plakat på mammografiavdelingen / Poster at the mammography unit

Norsk: (English further down)

Jeg var på slik mammografi på St. Olavs Hospital i dag. Brystene ble skviset og dyttet hit og dit for at maskinen skulle få tatt fine bilder av brystene mine. Jeg fikk ikke med kopier, bare en lovnad om at jeg ville få beskjed om resultatet. Greit nok. Da får jeg stole på at de fikk skannet brystene grundig, og at jeg ikke havner i gruppa «må ha mer utredning». Eller i verste fall har en ondartet svulst som må behandles.

Det slo meg at det hadde vært supert om det hadde eksistert en lignende maskin som kunne skannet for ME. En maskin som kunne blitt brukt i utredning for å påvise eller avvise om en person har sykdommen ME. Per i dag fins det ingen sikre måter for å påvise ME. Forskere har kommet nærmere en mulig biomarkør, de ser forskjeller på blodprøver og i muskelceller hos friske og ME-syke, osv, men foreløpig er det en liste med kriterier som fastsetter diagnosen. Noen forskere i USA tester ut et apparat, men det er dyrt å produsere, og foreløpig ikke sikkert nok.

Men om jeg hadde fått påvist brystkreft, ville jeg i alle fall raskt fått tilbud om behandling. Og prognosene for å bli frisk igjen, ville vært gode. Med ME fins det ikke noen effektiv behandling. Og prognosene for å bli frisk er omtrent null for voksne, noe bedre for unge.

På samme måte som det er mange utgaver av bryst, er det også mange utgaver av ME-syke. Det er som om alle ME-syke ble utsatt for den samme bilulykken, men at alle fikk ulike skader. Listen over symptomer (skader) kan være ulik, variere fra person til person, og ha ulik grad og intensitet.

Jeg ble utsatt for denne maskinen i dag / I was exposed to this machine today

English:

I was at mammography at St. Olavs Hospital today. My breasts were squeezed and pushed back and forth so that the machine could take nice pictures of them. I didn’t get any copies though, but a promise that they would inform me about the results. Fair enough. I guess I just need to have faith in my breasts having been scanned properly, and that I don’t end up in the group » more testing necessary». Or – at worst – that they find a malignant tumor that needs to be treated.

It struck me that it would have been fantastic if s a similar machine excisted that could scan for the disease ME. A machine that could have been used in examinations to find out whether a person has ME or not. Today there is no reliable method to prove ME. Scientists are getting closer to a possible biomarker. Among other things they have found differences in blood tests and in the muscle cells in people who are well compared to people sick with ME. However, they have to diagnose according to a list of criteria. Some scientists in the USA are testing out an apparatus now, but it is very expensive to produce and for the time being not dependable.

However, if I had been diagnosed with breast cancer I would at least have been offered treatment. And the prognosis to get well would have been good. With ME there is no efficient treatment. And the prognosis to get well are around zero for grown ups, but a little better for young people.

In the same way there are many versions of breasts there are also many versions of ME-sick people. It’s as if all ME-sick people got hit by the same car but all got different injuries. The list of symptoms (injuries) can vary a lot, from person to person and in intensity and severity.

1+
Sykere etter tur til Spania / Sicker after holiday in Spain

Sykere etter tur til Spania / Sicker after holiday in Spain

1+
Jeg blir aldri lei av denne utsikten. / I never get tired of this view.
Torrequebrada, Spain. Afrika i horisonten/Africa on the horizon.

Jeg ble sykere etter tur til Spania. Men jeg skal tilbake, for jeg blir aldri lei av denne utsikten! / I became sicker after a trip to Spain. But I am going back, because I never get tired of this view!

Norsk: (English further down)

Jeg ble dårligere etter turen til Spania i oktober. Mens det var grått og kaldt hjemme i Norge, skulle to herlige uker med sol og sommervarme gi påfyll og energi. Som skulle vare en stund utover vinteren. Slik gikk det dessverre ikke.

Det var ikke fordi det skjedde noe i Spania som gjorde meg dårligere, men fordi jeg ble dårligere tvert jeg kom hjem til Norge. Jeg var faktisk i ganske grei form store deler av oppholdet. Men kanskje ble det for mye aktivitet i Spania. Ofte kan jeg klare ganske mye i en periode, men deretter kan jeg få noe som heter PEM, Post Exertional Malaise. Det kan oversettes med anstrengelsesutløst symptomforverring, og er ofte forsinket med 24 -72 timer. Det har skjedd mange ganger før. For eksempel følte jeg at jeg klarte å gjøre ganske mye til tross for ME-sykdommen da vi var i Edinburgh for to år siden. Etter denne turen måtte jeg imidlerid ligge på lading resten av sommeren, og de to neste turene ble avlyst.

Jeg vet ikke om de siste to ukene med dårlig form og ekstra behov for hvile skyldes «overanstrengelse» mens jeg var i Spania. Kanskje er det bare slik at klimaet her hjemme i Norge gjør at jeg føler meg dårligere og mer utmattet. At jeg tåler mindre før jeg må hvile siden vinteren er på vei. Mange med ME merker dette på kroppen.

Kanskje var det meningen at jeg skulle få en nedtur nå. For å «sette meg på plass», sånn at jeg ikke tror at jeg er umenneskelig sprek og kan gjøre alt jeg vil? Meningen med DET, er jeg derimot veldig usikker på. Men jeg vet at det kommer bedre dager, og flere Spania-turer. Utsikten på bildet ovenfor blir jeg aldri lei av! Fargene og stemningen endrer seg hele tiden, etter som når på døgnet jeg skuer utover, og avhengig av skyer og vær.

English:

I became sicker after a trip to Spain in October. As the weather was getting freezing cold in Norway I thought two wonderful weeks with lots of sunshine and warmer days would energize me. And I also assumed this energy would last well into the winter. Unfortunately, it didn’t last.

This was not due to something happening in Spain which made me sicker. On the contrary. But I became sicker because I returned home to Norway. Actually, I felt quite okay during much of the stay in Spain. However, I may have been too active. Very often I can endure quite a lot for a period of time, which results in something called PEM, Post Exertional Malaise. PEM refers to a worsening of ME/CFS symptoms after minimal physical or mental exertion, and can be delayed 24-72 hours or more. This has happened to me many times before. For instance I felt I was able to do quite a lot of walking when we were in Edinburgh two years ago. However, I had to rest and recharge my batteries the rest of that summer. And I had to cancel the following two trips.

I don’t know if the last two weeks of feeling in very bad shape with additional need to rest have persisted due to «overexertion» while in Spain. Maybe it’s merely due to the weather here in Norway. Perhaps I feel sicker because of the climate? Do I endure less before I need to rest because winter is coming? Many people with ME feel worse when it gets colder.

Maybe it was meant to be? Maybe I was supposed to get a comedown now? To put me straight in order not to make me feel too vigorous of fit to do whatever I want to. The meaning of THAT, however, I am very uncertain about! But I know better days will come and more trips to Spain as well. I never get tired of the view on the photo above! The colours and the atmosphere change all the time, depending on whether it’s morning, daytime or late in the evening, and according to the weather and the clouds.

1+
Jeg kan velge mine mennesker / I can choose my people

Jeg kan velge mine mennesker / I can choose my people

3+
Trondheimsfjorden og jeg / The sea and I
(Foto: Lise Tanja Stenkløv Dretvik)

(English further down)

Jeg kan velge mine egne mennesker, og venner, hvem jeg vil ha i livet mitt. Jeg har plass til alle jeg hadde plass til før, og enda flere. Men jeg har ikke like mye overskudd og tid til alle. Ikke så mye som jeg skulle ønske. Har du? Og tenker du over hvem du slipper inn i livet ditt? Ofte er vi ikke så bevisst på det. Noen er energityver mer enn energigivere.

De menneskene som du har i livet ditt, har mye å si for hvordan du har det. Og for hvordan selvfølelsen din er. Noen mennesker bidrar til å gjøre selvfølelsen vår bedre, noen bidrar til at den blir dårligere. Her og nå, men også på sikt. Hvis noen tror du er lat, kan selvfølelsen få en knekk. Om noen synes du er flink eller snill, kan det gi selvfølelsen en boost.

Det er mange fordommer og myter rundt sykdommen ME. Da jeg ble ME-syk, merket jeg at ikke alle trodde på at jeg var syk, eller at det var så ille som det var. Det var spesielt vanskelig i forhold til jobb. Jeg elsket jobbet min, følte jeg gjorde en god jobb, og trivdes sammen med mine kollegaer. Da jeg oppfattet at noen mistrodde meg, hadde en annen oppfatning av meg enn jeg selv hadde, fikk jeg en mental nedtur. Det var ille nok å bli så syk at jeg ikke kunne fortsette i jobben, men det ble mye tyngre fordi jeg opplevde å bli mistrodd. Av noen.

Vi kan velge hvilke tilbakemeldinger vi tar med oss, men det lettere sagt enn gjort. Vi blir påvirket av de vi omgir oss med, de menneskene vi møter i ulike sammenhenger. Kanskje skal vi da heller være mer bevisst på å velge hvem vi vil omgi oss med storparten av tiden, hvilke mennesker vi vil ha i livet vårt .

Har du noen gang vært på tivoli eller i en speilsal hvor speilbildet ditt blir forvrengt? At du kan se forskjellig ut avhengig av hvilket speil du velger? Liten og tykk, lang og tynn, skjev og skakk, osv. Og veldig forskjellig fra den virkelige deg slik du ser ut i speilet hjemme. Velg speil som ikke gir et forvrengt bilde av deg selv! – Velg mennesker som ser deg slik du er! Mennesker som har forvrengte bilder av oss, gjør ikke godt for selvfølelsen, og kan dermed påvirke oss negativt med hensyn til eget forhold til sykdom også.

Jeg velger å ha flere venner som har et riktig bilde av meg. Da tror jeg også jeg vil få flere riktige og positive tilbakemeldinger. Jeg kan velge bort, eller i alle fall nedprioritere, de som ikke har et riktig bilde av meg. Med overvekt av mennesker som har et riktig bilde av meg, vil de få som ikke har det, ikke virke like mye inn på mitt selvbilde. Det blir lettere å velge bort hensynet til hvordan folk med fordommer ser på meg.

Lange og tynne i et speil i Edinburgh / Long and thin in a mirror in Edinburgh

English:

I can choose my people, and my friends, who I want to keep in my life. I have room for everyone I used to keep in my life before, and even more. However, I don’t have just as much energy as I used to and therefore not just as much time for everyone as I used to. Not as much as I would have liked to. Do you? Moreover, do you consider who you allow into your life? Very often we are not conscious about that. Some people are energy thieves more than they are energy contributors.

The people that you have in your life are important for your feeling of wellbeing. And for your self-esteem. Some people contribute to improve our self-esteem, some play a part in making it worse. Here and now, but also on the long run. If someone thinks that you are lazy your self-esteem may suffer a blow. On the other hand, if someone thinks you are clever or kind it can give your self-esteem a boost.

There’s a lot of prejudice and many myths when it comes to the disease ME/CFS. When I became sick with ME I noticed that not everyone believed in me or that it was as bad as it actually was. Especially, it was very difficult in terms of work. I loved my job, really felt I was doing a good job and had a good relationship with my colleagues. When I perceived that a few people mistrusted me, had another opinion about me than I myself had, I had a mental comedown. It was bad enough to become ill and not be able to continue in my job but even worse when I discovered that someone suspected that I was faking being sick.

Vi can choose what feedback to accept. However, this is easy to say, but not so easy to do. We are affected by the people we associate with, the people we meet in various contexts. Maybe we should be more aware of who we choose to associate with most of the time, what people we include in our lives.

Have you ever been to a fun fair or a hall of mirrors where your reflection is distorted and twisted? That your looks changes according to what mirror you choose? Short and thick, long and thin, crooked and bent, and so forth. And very different from the real you the way you appear when you look in your mirror at home. Choose a mirror that does not give a twisted picture of yourself! – Choose people who see you for who you are! People with twisted images of ourselves are not good for our self-esteem, and can influence us in a negetive way in terms of illness as well.

I choose to have more friends of the kind who have a correct image of me. I believe I will have more correct and positive feedback if I do. So I aim to choose carefully and I give less priority to the ones who have a wrong impression of me. When the majority of the people in my life have a true image of me I think that the few who do not will probably not interfere so much with my self-esteem. Thus it is easier to single out how people with prejudice judge me.

3+
Blind pga lyset på bussen / Blind because of bus lights

Blind pga lyset på bussen / Blind because of bus lights

2+
Taklys på metrobussen / Ceiling lights on the metro bus

(English further down)

For et par dager siden tok jeg buss til byen. Vi skulle på konsert med Tre Små Kinesere, og endelig skulle også jeg prøve den nye metrobussen i Trondheim. Det var kaldt og mørkt ute, og godt å komme inn i varmen på bussen. Jeg rakk imidlertid bare et raskt overblikk inne i metrobussen, før jeg følte ubehaget.

Lyset inne på bussen var usannsynlig skarpt! Så lyst og påtrengende at det var sjenerende til øynene. Etter hvert ble det så plagsomt og smertefullt, at jeg måtte lukke øynene. Da kunne jeg slappe av litt. Men tvert jeg åpnet øynene for å få med meg litt av busslivet, ble det så anstrengende at jeg valgte å «bli blind» igjen. Det er mulig at mine øyenlokk har lite isolasjon, eller er veldig tynne, for det hjalp bare delvis å lukke dem. Til tross for at jeg holdt øynene lukket, trengte lyset fortsatt inn i hodet mitt.

Sanseinntrykk kan øke symptomer på ME, og føre til bl.a. utmattelse og hjernetåke. Jeg valgte derfor å vente med å bruke de siste dagenes oppsparte kapasitet til vi var ute av lyset… Dvs. ute av metrobussen og inne i det behagelige kveldsmørket i Trondheim.

Men jeg lurer på… Hvem i huleste, heiteste har kommet på å installere slik flombelysning inne i metrobussene? Er det bare jeg som synes det er ubehagelig? Det er dessuten plent umulig å se hvor i verden man er når det er mørkt ute og samtidig veldig lyst inne i bussen. Og enda vanskeligere når man blir blendet av lyset foran skjermen som skal vise oversikt over stoppestedene. Sjåføren vår annonserte ikke stoppestedene heller, så lite støy fra den kanten, men jeg kan love at det var mye plinging med dører som gikk opp og igjen hele tiden.

Vi fikk en super opplevelse på konsert, og bussturen var plutselig glemt. Helt til vi skulle hjem. Da ble det imidlertid drosje, med mørk kupé og null plinging. Om jeg skal ta metrobuss igjen, må jeg kanskje gardere meg mot «sansestøy». Da blir det mørke solbriller og headset med støyreduksjon!

Utstyrt for ny tur med metrobussen / Equipped for a new metro bus ride

English:

A couple of days ago I went downtown by bus. We were going to a concert with «Tre Små Kinesere», and it was going to be my first time to take the metro bus in Trondheim. It was cold and dark outside, and nice to get inside the warm bus. However, I had hardly entered and sat down when I started to feel uncomfortable.

The lights inside the bus were extremely bright. So pressingly bright that it felt bothersome to the eyes. After a few minutes it became so troublesome that it was painful and I had to close my eyes. Only then was I able to relax a little. If I opened my eyes again – to look at other people on the bus – it felt so strenuous that I chose to «go blind» again. My eyelids do perhaps consist of very little insulation material, or maybe they are just very thin, because it was only partly sufficient to keep them closed. Despite keeping them closed it still felt as if the light penetrated my head.

Sense impressions can increase the symptoms of ME, and lead to exhaustion, fatigue and brain fog, among other things. Therefore I decided to await using the last few days’ «accumulated» energy until we were rid of the bright light… Ie. out of the metro bus and outside in the comfortable darkness of the night in Trondheim.

Yet, I would really like to know… Who the hell came up with this idea to put up floodlights inside the metro buses? Am I the only one who think it is uncomfortable? Besides, it is outright impossible to see and recognize where you are with the bright light when it is so dark outside. Even more difficult when you are blinded by the lights in front of the screen that shows the bus stops. Our bus driver didn’t announce the stops either, so little noise from that part of the bus… However, there was a lot of ting, ding, ting, ding… as the doors closed and opened several times.

The concert was great! And I forgot all about the bus ride. Until it was time to go home. However, we ended up taking a taxi, with a dark car coupé and zero ting-a-ling. If I am ever going to take the metro bus again I may need to use light and noise reduction equipment. Like dark sun glasses and a headset with noise reduction!

2+
Hallo – vin? / Halloween

Hallo – vin? / Halloween

1+
Hallo – viiin? / Hello – wine?

(English further down)

Halloween-dagen er her! Juhu! Nå har du lov til å kle deg ut i stygge og skumle klær og skremme både venner og uvenner. Vi har kjøpt inn litt godteri, om det skulle komme noen djevelske barn på døra og spørre om vi vil ha «knask eller knep». Men mest sannsynlig vil ingen våge seg opp i vårt mørke, hedenske nabolag. 😱👻👹

For et par år siden tok jeg med et tomt vinglass og ringte på døra hos naboen. Da de åpnet, ropte jeg «Hallo – viiin?» Naboen lo og inviterte meg inn, og forhåpningsfull tok jeg det tomme glasset med inn. Jeg fikk imidlertid ikke noe påfyll… Så i år skal jeg prøve trikset på en av de andre naboene. 🍷

Jeg vil oppfordre alle som leser dette, uansett form og humør, til å finne frem et tomt glass og prøve vintrikset! Akkurat i dag er det store sjanser for at denne voksenutgaven av Halloween virker! Du trenger ikke gå langt. Prøv det på samboeren, naboen, eller noen du aldri har sagt hei til tidligere! Ta på en hatt og bank på ei dør! Kanskje blir formen bedre? Om ikke, blir du i alle fall litt sosial kompetanse rikere… Lykke til! Jeg er spent på å høre hvordan det går. 😋

Opprinnelsen til Halloween-feiringen oppstod i USA på 1800-tallet. Irske og britiske innvandrere tok med seg en lang hedensk og kristen tradisjon knyttet til død og gjenfødsel. I Norge fikk feiringen et gjennombrudd rundt år 2000, da mine to barn var knøttsmå. For barnehagene ble dette en morsom høstaktivitet, økt mediamangfold påvirket, og handelsstanden omfavnet den nye tradisjonen. Men mest av alt – for de som ikke har skjønt det – er dette en flott anledning til å ha det litt morsomt. 🎃

Da dattera mi var 13, arrangerte hun Halloween-party for vennene sine. /
When my daughter was 13 she hosted a Halloween party for her friends.

English:

It’s Halloween! Yay! Today you are allowed to dress in ugly and scary clothes and frighten your friends and enemies. We have bought sweets in case some devilish children knock on our door to ask whether we want «trick or treat». But probably noone will dare to walk into our dark, heathen neighborhood. 😱👻👹

A couple of years ago I took an empty glass of wine with me and rang my neighbour’s door bell. When they opened I shouted «Hello – wiiine?». In Norwegian hallo is «hello» and vin is «wine», which equals the pronounciation of Halloween. My neighbours laughted and asked me to come inside. Hopeful, I stepped inside with my empty glass. However, they never poured anything into my glass… So this year I will try this trick on one of the other neighbours instead. 🍷

I challenge everyone who reads this, regardless of what state and mood you are in, to find an empty glass and test out the wine trick! Today there’s a very good chance that this adult version of Halloween may work! You needn’t go far. Try it on your partner, neighbour, or someone you’ve never said hello to before! Put on a hat and knock on a door! Maybe it will make you feel better? And if not – at least you have increased your social competence… Good luck! I will be excited to know how you get on. 😋

Today’s Halloween celebration originated in the USA in the 19th century. Irish and British immigrants brought with them heathen and Christian traditions connected to death and rebirth. In Norway the Halloween celebration had a breakthrough around 2000, when my children were still very small. This turned out to be a funny activity in autumn for the kindergardens. Increased media diversity influenced us and the shops embraced this new tradition as an opportunity to make money. Most of all – for those of you who still haven’t got it – this is a fabulous occasion to have fun! 🎃

Vi har pyntet på gårdsplassen / A pumpkin outside
1+
Ladestol / Recharging chair

Ladestol / Recharging chair

3+

(English further down)

Trenger du lading innimellom? Påfyll til kropp og sjel? Av det rolige slaget… Da kan det være godt å ha en god stol å sitte i. Eller kanskje en stol du kan både sitte og ligge i mens du hviler? Kanskje ute i frisk luft, mens sola skinner på deg, og med utsikt som du liker?

Jeg har en veldig god ladestol på terrassen min i Spania. Dette er ikke en magisk stol med innretninger som gir lading. Bare en stol jeg kan lade i. Det er superkomfortabelt å plassere rompa i den, og vippe opp beina litt. Dessuten er det fantabulastisk å lene seg tilbake i liggende stilling i den. Duppe litt. Jeg har faktisk to slike stoler, om du skulle finne på å stikke innom på en kopp te/kaffe. Temperaturen er som regel over 20 grader, noen ganger over 40, og utsikten er upåklagelig.

Videre tror jeg nærheten til havet gir energipåfyll. Ja, det er flott å skue utover havet, men jeg tror også havlufta gjør godt for kroppen, for helsa. Mange føler seg friskere og har mer energi her. Kanskje er det en kombinasjon av sol og havluft?

Disse bildene tok jeg for to dager siden. Temperaturen steg til nærmere 50 i solveggen. Deilig! Nå er jeg hjemme i Norge igjen, og utenfor har den første snøen gjort sin ankomst. Litt av en overgang! Men inne er det godt og varmt.

English:

Do you sometimes need to recharge? Get a refill for your body and soul? The quiet kind of refill… In that case it may be nice to have a comfortable chair to sit in. Or maybe a chair that you can both sit and lie in while you are resting. Maybe outside in fresh air, while the sun is shining on you, and with a view that you like?

I have a very nice recharging chair on my terrace in Spain. This is not some kind of magical chair with devices to support recharging. It’s merely a chair that I can recharge my batteries in. It feels very comfortable to put my bum in it, and tilt my legs up. Besides, it is wonderful to lean back in a «landscape position». Have a nap, even. Actually, I have two such chairs, which is convenient if you drop by for a cup of tea/coffee. The temperature outside is usually over 20 centigrades, sometimes over 40. And the view is impeccable!

Moreover, I think the vicinity to the ocean provides energy refill. The ocean itself is a magnificent sight, but I think the sea air does wonders for the body as well, for our health. A lot of people feel healthier and feel that they have more energy when they are down south. Maybe it’s the combination of the sun and the sea air?

I took these photos a couple of days ago. The temperature on the thermometer on the wall showed nearly 50 centigrades. Lovely! I’m back home in Norway now. We have had the first snow fall. It was white outside when I pulled up the curtains this morning. What a change! However, it is nice and warm inside.

3+
Romvesener og shopping / Aliens and shopping

Romvesener og shopping / Aliens and shopping

3+

(English further down)

Det ble ikke så mange rolige dager på denne Spania-turen som jeg hadde planlagt og trodd. Men det ble desto mer action og trivsel. Spesielt siden yngste dattera impulsivt bestilte seg flybilletter og kom på besøk. Jeg rakk knapt å lade mellom slagene. Heldigvis byr spanske solstråler på hurtiglading.

Den første dagen dattera var her, var jeg helt død i kroppen, og maktet ingenting. Thea tok seg en ettermiddagstur ned til havet på egen hånd. Det ble dukkert både i havet og i bassenget ved leiligheten. De tre neste dagene mobiliserte jeg og vi fikk fine dager sammen. Thea bestilte aktiviteter, og jeg hang på.

Area 51, møte med romvesener / Area 51, we met aliens

Men én plan per dag var nok for meg. Mandag var det kinarestaurant og barbesøk som stod på programmet, tirsdag kjøpesenteret Plaza Mayor, og onsdag rusletur på havna i Benalmádena.

Fritert kylling på kinavis smakte ekstra godt i koselig selskap. Gode og mette tok vi turen til Area 51. Foruten noen romvesener og en bardame, var vi de eneste på baren. Noen kjenner kanskje Area 51 fra Nevada i USA? På denne hemmelige flybasen fins det visstnok gjemt UFOer og romvesener. Det hadde vært spennende å møtt et virkelig romvesen. De som vi traff, var nok laget av plast eller gummi. Jeg glemte å sjekke.

Prøveromsbilde/selfie og rosa bukse / Fitting room picture/selfie. Pink trousers.

Det er artig å shoppe sammen med Thea. Hun har klare meninger om hva som er pent, både til seg selv og til meg. Jeg ble to bukser rikere på Plaza Mayor, ei rosa og ei grønn. De blir med hjem til Norge. På havna i Benalmádena var det også mye å bruke penger på, men vi nøyde oss med å kjøpe noen souvernirer. Thea fant dessuten en katt i en av butikkene der nede, og den fikk masse kos!

Katten likte godt å få kos av Thea / The cat liked Thea petting it

English:

I didn’t get as many quiet days in Spain as I had thought I would. However, there was lots of health and wealth, and action. Especially as my youngest daughter spontaneously booked flights to visit me in Spain. I hardly had time to recharge my batteries inbetween the activities. Fortunately, Spanish sun rays offer speed charging.

On the first day that Thea was here it felt as if my body was dead. I wasn’t capable of doing anything at all. In the afternoon Thea went down to the ocean by herself. She went for a swim in the ocean, and returning to the apartment she also went for a swim in the pool. The following three days I «mobilized» my energy and we had three very nice days together. Thea planned the activites, and I joined her.

One plan per day was enough for me. On Monday Thea wanted to go to a Chinese restaurant as well as a bar, Tuesday she planned to go to the shopping centre Plaza Mayor, and on Wednesday the plan was to take the cable car in Benalmádena or go for a walk down by the harbour.

Fried chicken the Chinese way tasted great in the very nice company with Thea. Afterwards we went to Area 51. Apart from a few aliens and a bartender we were the only ones in the bar. Maybe you have heard about Area 51 in Nevada in the USA? Reportedly, there are UFOs and aliens hidden in this secret air force base. It would have been really exciting to meet a real one! The aliens we met were made from plastic or rubber. I forgot to check.

It’s good fun to go shopping with Thea. And she will let me know what fits me and what looks nice on herself. I bought two pairs of trousers, one green and one pink pair. They will travel home to Norway with me. It was also possible to spend money at the harbour in Benalmádena… However, we settled for a few souvernirs. Thea saw a cat in one of the shops there. She loves cats and the cat seemed to like her petting it.

3+
Dårlig retningssans / Bad sense of direction

Dårlig retningssans / Bad sense of direction

2+

(English further down)

På leting etter riktig dør i blokka / Searchinig for the right door in the block of flats

Vi skulle opp til Mijas Pueblo, en koselig fjellandsby en kort kjøretur fra der jeg bor i Spania. Hadde hatt en rolig dag, slappet av i sola, og ladet batterier. Jeg visste at jeg kom til å trenge energien på denne turen, siden vi kom til å spasere litt rundt et par timer.

Idet vi kjørte ut av garasjen, kom Mary på at hun hadde glemt å ta med seg en liten jakke. Jeg parkerte utenfor blokka, slik at hun kunne svippe opp og hente den. Tenkte at om hun gikk selv, sparte jeg meg for noen skritt som jeg kunne bruke til besøket oppe i Mijas Pueblo.

Kveldsstemning i Mijas Pueblo / Evening in Mijas Pueblo

I stedet for å gå over gata til blokka vår, spradet Mary til min store overraskelse opp gata i motsatt retning. Jeg sveivet ned vinduet og ropte henne tilbake, pekte på blokka vår på motsatt side av gata, og hun skjønte straks hva jeg mente. Vi hadde jo tatt heisen opp og ned flere ganger, så der var hun kjent…

Hun låste seg inn porten og spankulerte bortover balkongen i første etasje. Det var litt merkelig, siden leiligheten min ligger i tredje… 😜 Hun har tidligere sagt at hun har dårlig retningssans, men dette var ille. Påny sveivet jeg ned vinduet for å veilede henne. Knappen til heisen fant hun tydeligvis ikke, men jeg så hun løp opp trappa. Til min forbauselse går hun da bortover balkongen i andre etasje. Jeg trodde hun tullet, men det gjorde hun ikke, så jeg måtte stoppe henne igjen. Hun fant trappa og kom seg opp i tredje etasje, og til riktig leilighet. Snart kom hun ut med jakken, glad og fornøyd, og jeg lente meg tilbake i førersetet for å vente på at hun skulle komme ned. Men plutselig ser jeg henne gå bortover balkongen i nulte etasje… 😮

Jeg måtte le. Da hun endelig kom tilbake til bilen, med jakken i handa, sa jeg til henne at dette var ikke dårlig retningssans, men faktisk null retningssans. 😂 Heldigvis var det ingen hjemme i de to leilighetene hvor hun hadde prøvd å låse seg inn, i god tro om at det var der jakken hennes befant seg… Hun lo også og spøkte med at jeg kanskje burde blogge om det. Som sagt, så gjort. 😊

Mary utenfor et hus i Mijas Pueblo / Mary outside a house in Mijas Pueblo
Et tre i Mijas Pueblo og jeg / A tree in Mijas Pueblo and I

Så gikk turen til Mijas Pueblo. Siden jeg hadde vært der før, var GPS overflødig. Lurer litt på om Mary ble imponert over det? Vi fikk en fin tur der oppe i solnedgangen. Legger ved noen bilder som bevis.

English:

We made plans to go to Mijas Pueblo for the evening, a nice mountain village a short drive from where I live in Spain. The day was spent relaxing on the terrace in the sun. I was charging my batteries. I needed to energize beforehand, as we would be walking around in Mijas Pueblo for a couple of hours.

As we were driving out of the garage Mary suddenly remembered that she had forgotten to bring her cardigan. I parked the car outside our block of flats so that she easily could go upstairs for it. I thought it would be a good idea if she went to pick it up herself so that I could save my energy for later, for the visit in Mijas Pueblo.

Trivsel på fortauskafé i Mijas Pueblo / Men having a coffee in Mijas Pueblo

Instead of walking towards our block of flats she – much to my surprise – walked up the hill in the opposite direction. I rolled down the window and shouted at her to let her know our entrance was across the street, in the same building as the car had been parked. She understood right away what I meant. We had taken the lift up and down several times, and she knew her way around…

She used her key to open the gate. Then started walking along the balcony in the first floor. I thought that was weird, as my apartment is in the third floor… 😜 Mary had told me before that sher sense of direction is bad, but this was really bad. Again I rolled down the window to guide her. She turned. Obviously, she didn’t find the button at the lift because suddenly I saw her running up the stairs. I was astonished when I saw her walking along the balcony in the second floor. Actually, I thought she was kidding, but she wasn’t. So I had to stop her again. She went back to the stairs and finally made it to the third floor. And the right apartment. Soon she came out with her cardigan, with a big smile on her face. Contented I leaned back in the seat of the car and waited for her to come and sit. However, all of a sudden I see her walking along the balcony on the groundfloor… 😮

I had to laugh. When she finally got back to the car, carrying the cardigan, I said to her that this wasn’t «bad sense of direction but NO sense of direction». 😂 Lucky there were noone in the two apartments she had tried to get into on her way upstairs, believing that her cardigan was hiding behind those entrance doors… She laughed as well and made jokes about me writing a blog about her bad sense of direction. So I did. 😊

Finally, we headed for Mijas Pueblo. I had been there a couple of times before and didn’t need to use the GPS in the car. I wonder if Mary was impressed by that? We had a nice trip to the mountain village in the sunset. You will see some photos attached with this blog post as proof.

2+