Bedre helse pga. korona / More stable health due to corona

Bedre helse pga. korona / More stable health due to corona

Utsikten fra stolen til «far» / My view from my late grandfather’s chair

English further down

Jeg har fått bedre helse pga korona, altså pga covid-19 og pandemien. Restriksjoner i kjølvannet av virusspredningen gjør at jeg må holde meg mer hjemme og det blir roligere dager. Jeg er ikke så mye i kontakt med andre mennesker og ikke like sosial som jeg var før korona gjorde sitt inntok for et år siden. Av erfaring vet jeg at jeg blir mer utmattet når jeg møter og snakker med folk. Men jeg elsker å være sosial, og har ofte overgått grensene mine for hvor mye jeg tåler før jeg blir totalt utmattet.

Nå som anbefalingene er å ha minst mulig kontakt med andre mennesker, har jeg ikke «stresset» med dra på besøk eller ha besøk av andre. Siden formen tilsier at gåturer utendørs gjør meg utmattet for lang tid etterpå, har det blitt enda roligere dager hjemme alene.

Jeg merker at formen er mer stabil. Siden jeg ble ME-syk har jeg hatt problemer med å aktivitetsavpasse, dvs. gjøre bare akkurat så mye at jeg ikke får PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring). Jeg vil så mye, og klarer en del, og resultatet blir ofte at jeg får nedturer med dager hvor jeg er sykere i etterkant. Disse dagene har det vært færre av, ganske enkelt fordi jeg ikke har vært på besøk eller på kafé med venninner, og det har ikke vært mulig å dra på min ukentlige tai chi-trening i karateklubben.

Nå tenker jeg ikke lenger på at jeg må lade og gjøre minst mulig på tirsdag og onsdag fordi jeg skal på tai chi onsdag kveld. Jeg trenger ikke sette av torsdag til å ligge på sofaen for å komme meg etter tai chi-økta. Eller ta det med ro og gjøre minst mulig på torsdag for at jeg skal klare å dra og drikke te med ei venninne fredag formiddag.

Ja, jeg skulle ønske at jeg heller kunne møte folk, ha det koselig sammen med familie og venner, men «aldri så galt at det ikke er godt for noe». Jeg kjenner på en ny ro i kroppen. En ro jeg ikke har hatt over tid før. Og jeg sitter ofte i stolen min foran vinduet og kikker ut på det som skjer utenfor, spesielt om formiddagen før kroppen våkner og begynner å «virke» litt.

Stolen som du ser på bildet øverst, er arv etter min morfar. Jeg husker han knapt, siden han døde tidlig, men jeg vet at han betydde svært mye for meg. Mer enn jeg forstår. Jeg kjenner det inni meg. Han representerer arv, fin start i livet, godhet, beskyttelse og trygghet for meg. På en måte minnes jeg han hver gang jeg setter meg i den gamle stolen hans, på saueskinnet. Et skinn som ble født og vokste opp til voksen sau på gården der mora mi og samboeren bor, akkurat slik sauene på gården til morfaren min gjorde. I følge mora mi pleide jeg å følge etter han hvor enn han gikk.

Bildet av benken nedendor representerer også ro i livet for meg. Bildet tok jeg på en luftetur i forrige uke. Du finner flere bilder fra denne friske turen HER.

English:

My health is better due to the corona, ie. because of covid-19 and the pandemic. I am forced to stay more at home owing to restrictions in the wake of the virus spread and my days are calmer. I’m not that much in touch with other people and not as social as I used to be before the corona virus made its entry one year ago. I know from experience that I get very exhausted when I meet up with and talk with people. I just love being social, and I have often exceeded my limits for how much I can take before I become totally fatigued.

Now that it is recommended to have as little contact as possible with other people I have not been stressed about or rushing visits, not visiting anyone or having guests. Besides, because of the fact that walks outside make me feel fatigued for a long time afterwards there have been even more quiet days at home on my own.

I have noticed that I’m more stable health-wise. Ever since I became ill with ME/CFS I have had problems adjusting to the correct level of activity, ie. only do as much (or as little) as I can take until I get PEM (exertion-triggered symptom worsening). There are so many things I want to do, and I can do quite a bit. However, the result is very often that I get downturns with days that I feel sicker after the activity. There have been fewer of these days, simply because I have not been out visiting people or met friends at a cafés. Moreover, it has not been possible to attend my weekly tai chi training in the karate club.

I no longer think about charging my batteries or doing as little as possible on Tuesday and Wednesday to be able to go to tai chi Wednesday night. I do not need to set aside all of Thursday to rest on the couch and recover from the tai chi session the previous night. Or take it easy and make sure to have no plans on Thursday because I want to be able to have tea with a girlfriend on Friday.

Yes, I do wish I could be social with my family and have fun with my friends instead. Anyway, do you know or understand this «saying»? – Never so bad that it’s not good for anything». In English they say «every cloud has a silver lining». I can feel a new peace inside myself. A peacefulness that has not been there over a period of time before. Very often I just sit in my chair in front of the window watching whatever happens outside, especially in the mornings before my body wakes up and starts working.

The chair on the top picture used to belong to my late grandfather. I barely recall what he was like, as he died when I was very young. But I do know that he meant a great deal to me. Probably more than I understand, but I can feel it inside. For me he represents inheritance, a good start in life, kindness, protection and safety. In a way, I commemorate him every time I sit in his old chair on the sheepskin. A skin that was born and grew up on the farm where my mum and her partner live, just like the sheep on my grandfather’s farm did. According to my mum I would follow him wherever he went.

The picture of the bench above also represents peace in life to me. I took this picture when I went for a walk last week. You will find more pictures from that trip HERE.

0
Øyelokk og utsikt / Eyelids and views

Øyelokk og utsikt / Eyelids and views

Hansbakkfjæra: Søstre / Sisters

English further down

Superwoman-søster var på besøk hos oss i forrige uke. Hun skulle ta en øyelokkoperasjon på en klinikk her i Trondheim og trengte et sted å rehabilitere og restituere seg etterpå. Det naturlige valget falt da på den nye leiligheten til storesøster Kari (meg).

Superwoman

Vi fikk gjort i stand et provisorisk gjesterom til Anita. Ting er ikke helt på plass enda, siden vi nettopp har flyttet, men det gikk helt fint. Det eneste Anita trengte, var ei seng med masse puter, siden hun måtte sove sittende de første døgnene etter øyelokkoperasjonen. Anita har selvsagt ikke skjært bort alt av øyelokk. Bare overhenget, som gjorde at hun både så trøtt ut og hadde dårligere utsyn og utsikt pga. overflødig hud.

Etter fire dager begynte det å klø i stingene over øyelokkene til superwoman, og den blå, avkjølende maska ble litt puslete. Dermed ble det en tur ned til Hansbakkfjæra i 14 minusgrader. Her fikk Anita noe annet å tenke på, nemlig fantastiske fotomotiv og kalde fingre. Kløe under sting og plaster hørte jeg ingen klager på. Utsikten fra fjæra i solnedgangen var fantabulastisk! Vi knipset bilder og koste oss i den friske vinterlufta, til vi hørte bilen rope at nå var det på tide å finne tilbake til sofaen i den varme stua.

Hansbakkfjæra: Bildetaking med kalde fingre / Taking pictures with cold fingers
Hansbakkfjæra: Stranda mi en kald vinterdag / My beach on a cold winter day

Vanligvis kan jeg bli rimelig utmattet av å ha besøk, spesielt når det er over flere dager. Med ME har man ekstra mye behov for hvile, og «mer av det gode», som å være sosial, kan også være krevende for energinivået. Jeg kan f. eks. bli totalt utmattet av å sitte og prate med noen en time eller to. Dersom jeg i tillegg står når jeg prater med noen, er kan jeg føle meg segneferdig etter et kvarter.

Anita og jeg i Hansbakkfjæra / My sister and I

Men Anita er både husren og enkel å ha med å gjøre, og jeg slapper helt av i hennes selskap. Hun ordner seg selv. Jeg trenger ikke å være vertinne. Dessuten var jo Anita her for å restituere seg. Hun sov mye og lå mange timer på rommet med lydbok på øret, slik at jeg kunne hvile like mye som jeg vanligvis gjør. Bonusen var at jeg hadde kjempehyggelig besøk. 🙂

Hansbakkfjæra
Hansbakkfjæra: Utsikt mot Trondheim /View towards Trondheim

Flere bilder av den kalde ettermiddagsutsikten i Hansbakkfjæra nedenfor den engelske oversettelsen.

English:

My superwoman sister was visiting last week. She was due to take an eyelid operation at a clinic here in Trondheim and needed a place to rehabilitate and recover afterwards. The natural choice then fell on the new apartment of her big sister Kari (me).

We made a spare bedroom ready for Anita. A bit temporary, as we have just moved and things are not quite in place yet. Nevertheless, it worked well for my sister, who just needed a bed to sleep in and a lot of pillows as she would be asleep sitting up the first couple of days after the eyelid operation. Of course, Anita didn’t cut off all of her eyelids. Just part of them, which made her look tired all the time and besides, gave her worse eyesight and view due to excess skin.

After four days it started itching on the eyelids where Anita had had the stitches done and the cooling blue superwoman mask was no longer sufficient. Therefore, we decided to go down to the sea at Hansbakkfjæra in 14 degrees below zero. This gave Anita something else to think about, namely fantastic photo motifs as well as cold fingers. I no longer heard complaining about itching in stitches and underneath adhesive bandages. The view from the seashore at sunset that afternoon was fabulous! We took pictures and enjoyed being outside in the fresh winter air. Until we heard the car shout that it was time to return to the couch in the warm living room.

Usually, I would get pretty fatigued after having had a visitor, especially when it’s over a period of several days. With ME/CFS you need a lot of rest, and «more of the good stuff», like being social, can be very demanding on the energy level. For instance, I may get totally exhausted from sitting and chatting with someone for one or two hours. If I’m standing while talking with someone in addition I could even feel ready to drop after a quarter of an hour.

Anyway, Anita is house-trained and easygoing, and I completely relax in her company. She will make herself at home and I don’t need to act as a hostess. Moreover, Anita was here to relax and recover. She slept a lot and spent many hours in her room listening to audio books, which gave me the usual amount of hours of rest that I usually do. The bonus was a very nice time together with my sister. 🙂

Hansbakkfjæra
Hansbakkfjæra
Hansbakkfjæra
Kråkeslipp i Hansbakkfjæra / Crows in Hansbakkfjæra

I hope you enjoyed the pictures! 🙂

+8
Plissegardiner til nytte og trivsel / Plisse blinds for benefit and pleasure

Plissegardiner til nytte og trivsel / Plisse blinds for benefit and pleasure

English further down

Dette har jeg ventet på! I går kom det nye, flotte plissegardiner på plass i vår nye leilighet. De skal komme til nytte og gi oss mye trivsel i tiden som kommer! Vi kan trekke plissegardinene ovenfra og ned, og nedenfra og opp som det passer oss, etter som hvor mye lys vi vil ha inn og hvor mye av resten av verden vi vil stenge ute. 🙂

Bestilling av plissegardiner / Ordering the plisse blinds

Det var Anders som kom for å ta mål av de nye vinduene våre og hjelpe oss å velge ut riktige plissegardiner. Han kom svingende innom rett etter at vi hadde tatt over leiligheten og lenge før vi hadde fått møbler i hus. Anders jobber for et firma som heter Odd Forseth. Det er et firma jeg ble godt kjent med fra innsiden fra da jeg var ung.

Jeg jobbet nemlig for firmaet en sommer mens jeg gikk på videregående skole. Laget markiser for handelsstanden i Trondheim by. Jeg ble spurt av min kompis Gisle om jeg ville ha sommerjobb i firmaet til faren hans, og svarte ja uten å tenke meg om. Selvsagt ville jeg ha jobb og tjene penger slik at jeg kunne dra på interrail! Og Gisle ble med på interrailturen, med rullings på innerlomma, og en kniv i baklomma, i tilfelle vi kom opp i situasjoner hvor han måtte beskytte meg. Siden Anders og jeg er gamle kollegaer, er det trygt og trivelig å leie han inn når vi trenger nye plissegardiner! 😀

Anders har fått på plass første plissegardin / The first plisse blind in place

Jeg synes det ble kjempefint med plissegardinene. Skikkelig stilig! Liker ikke så godt hengende gardiner, som tar mye veggplass og støver ned. Mange er nok uenig med meg, synes ikke det blir koselig uten tradisjonelle gardiner i hjemmet. Hva foretrekker du?

Siden jeg er ganske lysømfintlig, noe som mange med ME er, synes jeg det er en stor fordel å ha muligheten til å skjerme meg mot lys utenfra. Jeg er kjempeglad i sol og lys, men noen ganger er det greit å kunne slappe av i et mørkere rom uten å måtte kryper under dyna.

Plissegardiner opp og ned / Plisse blinds up and down

På soverommene fikk vi montert helt lystette plissegardiner, av typen «duo». På bildet under har jeg trukket den ene opp og den andre ned. Den gamle gardinstanga og rullegardina henger igjen enda, men de skal vi fjerne. Og så kommer det litt pynt i vinduskarmen etter hvert! 😀

De plissegardinene som vi har på stua og spisestua, er spesielt nyttige og praktiske siden de ikke er lystette samtidig som de er innsynstette. Om vi ville hatt mer solskjerming, kunne vi fått montert utvendige markiser, men jeg ser ikke for meg at det blir nødvendig. Her er det nok trivsel som det er. 😀

Plissegardiner på soverommet / Plisse blinds in the bedroom

English:

I’ve been waiting for this benefit! Yesterday we got our brand new and very nice plisse blinds for the new apartment. They will be useful and give us a lot of well-being and pleasure in the time to come. We can pull the plisse blinds from top to bottom or from bottom to top as we please, depending on how much light we want inside and how much of the rest of the world we would like to shut out. 🙂

It was Anders who came to our home to measure our new windows and help out in selecting the right plisse blinds for us. He came by just after we had taken over the apartment and long before we had moved the furniture here. Anders works for a company called Odd Forseth. This is a company I became well acquainted with from the inside when I was young.

When I was in high school I was working for this company one summer. I made awnings for the shops in the city of Trondheim. My friend Gisle asked me back then if I would be interested in working for his father’s company one summer holiday. Naturally, I agreed without hesitating. I wanted a summer job so that I could earn money to go on Interrail. Gisle joined me for that trip, with his tobacco in the shirt pocket and a knife in his back pocket, in case we got into situations in which he needed to protect me. As Anders and I are actually old colleagues it feels safe and nice to book him when we need new plisse blinds. 😀

I think our apartment looks really nice with the new plisse blinds. Quite cool, actually! I am not that fond of curtains hanging down, which take up a lot of space on the walls as well, and besides, they are great dust collectors. Many people would probably disagree with me and say that traditional curtains make a home more cozy. What do you prefer?

Because of the fact that I’m quite sensitive to light, which many other people with ME are as well, I find that it’s a big advantage to have the possibility to shield myself from light from the outside. I love light and sun light especially, but sometimes I think it’s nice to be able to relax in a darker room without having to hide underneath a duvet.

In the bedrooms we got plisse blinds fitted that block out the light completely, a type called «duo». In the last picture above I have pulled one of the blinds up and the other one down. The old curtain rod and the roller blind are still left on top, but we will soon take them down. Eventually, there will also be some nice decoration in the window sill. 😀

The plisse blinds that we have in the living room/dining room are very useful and practical because they are transparent and lets in light at the same time as they avoid visibility and people can not see into the apartment from outside. If we had wanted more sun protection we could have installed external awnings. However, I do not think this will be necessary. It’s really pleasant the way it is now. 😀

Trivsel med plissegardiner / Nice with plisse blinds

+7
Flyttelasset / A vanful of furniture

Flyttelasset / A vanful of furniture

Flyttebilen Trønderflytt / The removal van

English further down

Så var dagen kommet, den store flyttelassdagen. Vi hadde hatt vår siste natt i huset på Heimdal. Rett etter at sola hadde stått opp, kom Thor Egil og flyttebilen fra Trønderflytt ryggende opp bakken. Siden flyttebilen skulle ha med både senger, sofa og spisebord på flyttelasset, måtte vi også innstille oss på at rumpa måtte flytte. Vi var temmelig spente på hvordan det ville bli å sove første natt i den nye leiligheten.

Et kjøkken på flyttefot / A kitchen is moving

I to uker hadde vi kjørt fulle lass med esker og småting i bilen til Bjørn til den nye leiligheten på Ranheim. På forhånd hadde vi solgt, gitt bort og kastet halvparten av alt vi eide og hadde, men likevel var det overflod av ting og tang og møbler da vi skulle flytte.

Det er utrolig hvor mye man har, hvor mye man samler på, og hvor mye man egentlig ikke trenger. Jeg prøver å være realistisk. Tenker på hvor gammel jeg er og hvor lang tid jeg muligens har igjen å leve, og ut fra det vurdere hva jeg egentlig trenger de siste årene av livet. Det er ikke mye, og jeg tror man ofte kan være lykkeligere med få eiendeler. Det er jo uansett bare minnene vi får med oss den dagen vi dør.

Sofaen bæres ut / Carrying the couch out

Siden vi kjenner Thor Egil og hans gode rykte, var det ingen tvil om at vi ville bruke han og Trønderflytt for å få fraktet møblene våre. Thor Egil har jobbet med transport og flytting hele livet, og er sterk som en okse. Han var forresten trener for meg da jeg begynte på karate som 18åring, og av han fikk jeg bl.a. lære at «smerte er en illusjon».

Samboeren min lånte ut superkreftene sine til flyttingen. De to flyttekarene, Bjørn og Thor Egil, gjorde en fantabulastisk jobb. Jeg tror sannelig Bjørn utviklet noen nye armmuskler og ryggmuskler i løpet av dagen. Mens jeg oppførte meg som en flyttedronning og satt mest og kikket på at jobben ble gjort. Måtte jo spare krefter til den store utpakkingsuka! 😀

Spisebordet på vei inn i lastebilen / The dining table on its way into the van

En skrape på møblene er en skrape i firmaets gode rykte. Flyttemannen vår hadde gode rutiner på å beskytte møblene ved å bruke pledd, både under og over møblene, og det var ikke en skrape eller skade å spore etter fullendt jobb. Tusen takk for den supergode flyttehjelpen, Thor Egil! 🙂

Møbler på vei inn / Furniture on their way inside

English:

The big day had arrived, the great moving day. We’d had our last night in the house at Heimdal. Just before sunrise Thor Egil and his removal van from Trønderflytt backed up the hill to our yard. As the removal van was going to load the couch, beds and dining table on the van full of furniture we had to prepare ourselves to move our bums as well. We were pretty excited about sleeping our first night in the new apartment.

The previous couple of weeks we had been taking full loads of boxes and things in my partner’s car to our new apartment at Ranheim. We had sold, given away and dumped almost half of our belongings beforehand. Yet, there was an abundance of things and furniture to bring when we were ready to move.

It is amazing how many things we own, what we collect, and how much we really don’t need. I try to be realistic. For a start I think of how old I am and consider how many years I could possibly have left to live, and based on that I try to estimate what I really need for the remaining years of my life. It’s not a lot, really, and I believe it’s even possible to be happier if you own just a few objects. After all, you only get to bring the memories on the day that you die.

Inni flyttebilen / Inside the van

We know Thor Egil quite well and we know that his reputation is really good. Therefore we did not hesitate to make use of him and his Trønderflytt to transport our furniture. Thor Egil has been working in transport and moving all his life, and he is as strong as an ox. By the way, he was my karate instructor when I started doing karate as an 18-year-old, and he was the one who introduced «pain is an illusion» to me.

My partner lent his super power during the day of moving. The two moving guys, Bjørn and Thor Egil, did a fabulous job. A actually believe Bjørn developed his arm muscles and back muscles during the day. I myself acted like a moving queen and mostly just watched that the work was done. After all, I had to save energy for the great unpacking week! 😀

A scratch on the furniture is a scratch in the the company’s good reputation. Our moving guy had very good routines for protecting the furniture by using blankets both under and on top of the furniture. There wasn’t a single scratch or any damage to them after the job was competed. Thank you so much to for the fantastic help with the moving process, Thor Egil! 🙂

Flyttelasset tømmes / Emptying the furniture
+6
Bursdagsmirakel / Birthday miracle

Bursdagsmirakel / Birthday miracle

Glutamintilskudd / Glutamine supplement

English further down

Jeg er ikke den som slutter å tro at ting ordner seg, og jeg gir aldri opp håpet om en dag å bli frisk av ME (myalgisk encefalopati). Enten fordi forskningen gjør noen kvantesprang, eller fordi det bare skjer. Det hadde for eksempel vært et mirakel om jeg plutselig ble frisk til bursdagen min! Et skikkelig bursdagsmirakel! I tillegg kunne jeg hatt god bruk for ekstra energi nå som vi driver og flytter.

Med jevne og ujevne mellomrom får jeg tips eller inspirasjon til å prøve noe nytt som kan gjøre meg frisk. Jeg har prøvd mye, både av behandlingsformer, dietter, produkter og ernæringspreparater. Det merkeligste, som jeg faktisk hold ut med i seks måneder, var et slags saltvann som jeg tok en shot av hver dag. Fyttikatta, som det smakte!

De siste ukene har jeg gitt et nytt produkt en sjanse. Vi vet at det bl.a. er feil i energiomsetningen hos personer med ME. Da jeg leste at noen andre med ME hadde fått mer energi av et produkt, som både var lett tilgjengelig og billig, tenkte jeg at det var verdt å prøve. Jeg har helt i meg dette glutamintilskuddet siden nyttår, men merker dessverre ingen forskjell.

Og siden bursdagen min er allerede i morgen, må jeg bare innse at jeg ikke får oppleve noe bursdagsmirakel denne dagen. Men én dag… en vakker dag, skjer det! Kanskje allerede i 2021, om jeg skal driste meg til å tro på det de sier om at forskningen nærmer seg noen svar. 🙂

Kroppsbrensel / Body fuel

English:

I am not the kind of person who stops believing that things will work out, and I will never give up hope of one day recovering from ME (myalgic encephalomyelitis). Either due to the fact that science makes quantum leaps, or because it just happens. It would for example have been a miracle if I all of a sudden got well for my birthday! A real birthday miracle! In addition, I could do with some extra energy now that we are in the process of moving.

Now and then I get tips or inspiration to try something new which could make me recover. I have tried a lot, various treatments, diets, products and nutritional supplements. The weirdest one, which I actually endured for six months, was a kind of salty water that I took a shot of every day. Ugh, what a horrible taste!

The last few weeks I have given another product a try. We know that there, among other things, is an error in energy metabolism in people with ME. Recently, I read that some other people with ME had become more energetic from a product which was easily available and quite inexpensive, so I thought it might be worth a shot. I’ve been pouring this glutamine supplement into my body since new year’s eve, but I do not notice any difference, unfortunately.

And as it’s my birthday already tomorrow I guess I have to admit that I will not get to experience any birthday miracle on this day. One day, however, on a beautiful day it might happen! Maybe in 2021? Do I dare to believe in what they say that science is getting closer to some answers? 🙂

Jeg gir den et forsøk / I give it a try
+4
Flyttet solsenga først / Moved the sunbed first

Flyttet solsenga først / Moved the sunbed first

Solsenga fikk flytte inn først / The sunbed moved in first

English further down

Samboeren min trodde ikke sine egne ører da jeg sa at det første jeg ville ha med til Ranheim var solsenga mi. Han hadde ikke sett for seg at det skulle bli den første tingen han pakket inn i bilen for ta med på det første lille flyttelasset. Vi er tross alt i januar og med temperaturene godt på minussiden. Han gryntet og snøftet da han i tillegg måtte demontere solsenga (fire skruer!) for å få plass til den i bilen. Men gjett om jeg ble glad da det ordnet seg! 😀

På fredag var vi i overtakelsesmøte og fikk nøklene til leiligheten vår på Ranheim. Det ble et langt og trivelig møte, siden den forrige eieren var så hyggelig. Vi avtalte at han måtte komme på besøk når «ting roer seg». I det den gamle eieren dro, gikk samboeren min ut i bilen for å hente inn solsenga og den gode magnetmadrassen min. Jeg var dødsens utmattet og måtte legge meg litt på gulvet mens senga ble montert opp. Nå skjønner du kanskje hvorfor jeg ville ha den med?

I dagene som kommer, vil vi kjøre esker med ting og tang fra huset vårt (som vi har solgt) til den nye leiligheten. Det er Bjørn som har det ærefulle oppdraget å bære alt det tunge, mens jeg pusler med å sette på plass smått og stort i vår nye bopel. Siden jeg er i temmelig dårlig form for tida, med feber og slapphet hver dag (pga. ME), er jeg avhengig av å kunne legge meg ned og hvile innimellom.

Det blir en gradvis flytting, med kjøring av esker med eiendeler, bilder og planter de neste to ukene, og så har vi bestilt flyttebil som skal kjøre møbler og store ting til slutt. Denne dagen skal bl.a. sengene våre, sofaen og spisebordet flytte til Ranheim, og da vil vi sove vår første natt der. 🙂

Te i lykkekoppen smakte godt på Ranheim / My first tea in my happiness mug
Første kaffekopp / First cup of coffee

My partner could hardly believe what he heard when I said that the first thing I wanted to bring to Ranheim was my sunbed. He had not foreseen that this would be the first item he chucked into the car to bring with us on our first part of the moving process. After all, it’s January and the temperatures are well on the minus side. He grunted and snorted when he even had to dismantle the sunbed (four screws) to make room for it and to get it into the boot. You can imagine how happy I was when it worked out! 😀

Last Friday there was a takeover meeting and we got the keys to our new apartment at Ranheim. It turned out to be a long and pleasant meeting, especially as the previous owner was so nice and friendly. We agreed that he needs to come back to pay us a visit when «things calm down». When the previous owner left, my partner went out to get my sunbed and comfy magnet mattress from the car for me. I felt extremely fatigued and needed to lie down on the floor while my partner got the sunbed together. Now you probably understand why it was so important for me to bring it?

In the coming days we will be driving back and forth with boxes of stuff from our house (which we have sold) to the apartment. Bjørn has been assigned with the honourable task of carrying all the heavy things while I mostly unpack and put bits and pieces into cupboards in our new place to live. Due to the fact that I’m in pretty bad shape these days, with a fever and feeling fatigued every day (because I have ME) I am dependent on being able to lie down to rest now and then.

There will be a gradual move, where we will transport boxes of our belongings, pictures and plants the next couple of weeks. And finally, we will have a removal van for the furniture and large items. Then we will also move our beds, the sofa and the dining table to Ranheim, which means that we will have our first night there as well. 🙂

Smaken av lykke = The taste of happiness

+7
Cubansk sigar / Cuban cigar

Cubansk sigar / Cuban cigar

Kari med cubansk sigar / Kari with her Cuban cigar

English further down

Jeg trodde at den kom til å stinke død og fordervelse og at jeg ville hoste og harke som en gammel gubbe, men det gikk helt fint. Dermed har jeg nå blåst cubansk sigarettrøyk ut i natta med stil, og det måtte selvsagt dokumenteres med et bilde.

Godt nytt år, og takk for at du stikker innom bloggen min! Det har blitt lite skriverier den siste tida, pga. mangel på overskudd. Kanskje byr det nye året på bedre dager? Jeg har begynt på en ny type behandling, som jeg har positive og optimistiske forventninger til. Det er spennende, men jeg er realistisk nok til å ikke tro at jeg ikke blir tryllet frisk. Imidlertid har jeg håp om å bli friskere.

Du har sikkert også ønsker for det nye året? Kanskje er det urimelig og uoppnåelig å ønske seg et lykkelig år? Kanskje spesielt med tanke på utenforstående og uforståelige hendelser dette siste året. Men vi kan i alle fall ønske oss mange øyeblikk av lykke. Årets begynnelse er en fortsettelse på livet vårt, hvor vi tar med oss visdom og erfaring inn i fortsettelsen. Vi kan fortsette på den boken vi er i gang med, eller åpne en ny bok med blanke ark.

Jeg legger inn noen bilder og stemninger fra begynnelsen og slutten på årets siste dag i 2020 i dette innlegget. Jeg føler meg veldig heldig, som har hatt ei fin jul og nyttårshelg! Jeg har kost meg sammen med døtrene mine og noen andre heldige utvalgte familiemedlemmer. 🙂

Kalkun på nyttårsaften / Turkey for New Year’s Eve
Kamskjell til forrett / Scallops for appetizer
Waldorfsalat / Waldorf salad
Slutten på 2020 / The end of 2020
Begynnelsen på 2021 / The beginning of 2021
Slutten på ett lys blir begynnelsen på et nytt / The end of one candle will be the beginning of a new one

I really thought it would smell to high heaven and that I would be hacking and hawking like an old fogy, but it actually went just fine. Therefore I have now blown Cuban cigarette smoke into the night with style and naturally, that needed to be documented with a picture.

A happy new year to you and thank you for dropping by my blog! I haven’t been writing much lately, due to lack of energy. Maybe this new year offers better days? I have started a new kind of treatment and I have positive and optimistic expectations regarding this treatment. I find it very exciting. However, I’m realistic and I don’t expect magic to happen. Nevertheless, my hope is to get better.

You probably also have wishes for the new year? Perhaps it is unreasonable and unattainable to wish for a whole happy or fortunate year? Especially with regards to the unreasonable and incomprehensible events during this past year. Anyway, at least we can wish for many happy and fortunate moments. The beginning of a year is a continuation of our lives, where we bring with us wisdom and experiences into the continuation. We can continue the book that we have already started or we can open a new book and start from scratch.

I’m adding some pictures with atmospheres from the beginning and end of the last night of 2020 with this blog post. I feel very lucky because I’ve had a nice x-mas and new year celebration. I’ve had a good time together with my two daughters and a selection of chosen family members. 🙂

+9
God jul / Merry Christmas

God jul / Merry Christmas

God jul fra nissen og Kari / Merry Christmas from Kari and Mr Claus

Lag deg ei god og meningsfull jul 🙂
Sammen med mennesker som betyr mye for deg 🙂
Spre, glede, kjærlighet, vennlighet, positivitet, lys og fred 🙂
Make yourself a nice and meaningful Christmas 🙂
With people who mean a lot to you 🙂

Spread joy, love, kindness, positivity, light and peace 🙂

Stuenissen / The living room santa
De tre barnenissene mine / My three baby elves
Kjøleskapnissene / Fridge magnets
Julekule / Christmas bubble

+6
Akutt hjerteundersøkelse / emergency cardiac examination

Akutt hjerteundersøkelse / emergency cardiac examination

Meg på venterommet / Me at the waiting room

English further down

Det ble en akuttime på hjerteavdelingen på meg tidligere denne uka. Dere som har lest i bloggen, vet at jeg har vært i dårligere form den siste tida. Jeg har blant annet vært mer andpusten og utmattet enn vanlig. Jeg fikk flere hint fra andre om at man ikke nødvendigvis skal tro at dette skyldes ME, og at man bør få sjekket hjertet i slike tilfeller.

Jeg har en medfødt hjertefeil som innebærer at jeg går til kontroll på hjerteavdelingen på St. Olavs Hospital regelmessig. På en tidligere undersøkelse fikk jeg forklart at jeg har en sammenvoksing av aortaklaffen fra tre til to blader. Og dessuten en tilbakelekkasje av blod mellom hjertet og hovedpulsåren. Siden jeg har fått beskjed om å ta kontakt direkte om jeg blir i dårligere form, ringte jeg for å forhøre meg om når de planla å innkalle meg neste gang. Jeg sa at det ikke var noen hast med undersøkelse, for jeg skjønner at det er forsinkelser i forbindelse med koronapandemien. Men de ville ha meg inn til ekko-undersøkelse på sykehuset allerede dagen etter.

I tankespinneriet mitt på kvelden, så jeg for meg både operasjon og avlyst julefeiring. Det er imidlertid sjelden jeg tenker «det verste», og jeg bestemte meg for ikke å tro på disse tankene. Men man kan jo aldri sikkert vite, som Ole Brumm sier. Dessuten ville det vært spennende om det hadde vært så enkelt som at en operasjon kunne gjort meg frisk av ME samtidig. Men såpass innsikt har jeg, at jeg skjønner at det aldri ville skjedd!

Det gikk bra denne gangen også. Hullet i hjerteklaffen er ikke større enn tidligere og jeg forstod at så lenge jeg ikke har hatt blodpropp eller hjerneblødning, som mora og broren min, er det ingen grunn til bekymring… Jeg fikk vite at de i Tyskland har åpnet egne klinikker for å operere denne type hjertefeil som jeg har. Og i følge kardiologen som undersøkte meg, fikk alle der tilbud om operasjon for å lukke hullet. Tenk det! Men kardiologen min hadde ikke tro på at dette er nødvendig for meg, i alle fall ikke enda. Og det går fint an å leve med hjertefeilen som jeg har.

Det har han sikkert rett i. Men samtidig kommer det en snikende følelse av at jeg kan ikke være sikker. Det som var sant i går, trenger ikke være sant i dag. Ny forskning konkluderer som regel med nye og oppdaterte råd og retningslinjer. De tyske legene som jeg har vært i kontakt med i tiden jeg jobbet på sykehus og gjennom egne helseutfordringer, har alle vært svært dyktige og grundige. Det er ikke alltid norske leger er enige med leger i andre land, og mer enn én gang har nordmenn dratt utenlands for å få den helsehjelpen de trenger.

Jeg fikk se hjertet mitt «live» på en skjerm. Og det pulserte og rørte på seg, så det er ingen tvil om at det er liv i meg! Kardiologen pekte på skjermen og sa at hjertet mitt er nesten like vakkert som en Mercedes-stjerne. Jeg klarte ikke helt å se det han så, men han har nok mer trening enn meg i å se på hjerter som jobber.

Min såkalte bikuspide klaff har ikke like perfekt fasong som en normal, og er derfor mer utsatt for slitasje og skade gjennom livet sammenliknet med en helt normal hjerteklaff. Da tenker jeg litt på hva slags slitasje min kropp har vært utsatt for. For det første har jeg levd lenge, og mine diagnoser har nok gitt kroppen noen utfordringer. På hvilke måter sliter f. eks. ME på kroppen?

Kardiologen laget en tegning på en gul lapp for å forklare meg hvordan en eventuell operasjon vil foregå. Jeg har dristet meg innom nettet for å se på bilder av min «bikuspid», men synes det ser mindre skummelt ut på en tegning enn på et bilde. 😀

Bjørnen uten for Akutten og hjerte-lunge-senteret /
The bear outside the «emergency and heart-and-lung ward» at St. Olav’s Hospital
Hjertemedisinsk poliklinikk på St. Olavs Hospital
Cardac policlinic at St. Olav\s Hospital
Kardiologens tegninger og forklaringer / The cardiologist’s drawings and explanations

English:

I got an emergency cardiac examination at the cardiac ward earlier this week. Those of you who have read my blog know that my health condition has been worse lately. I have been more breathless and fatigued than usual. I got several hints from others that one should not necessarily believe that this is due to the ME/CFS and that it is wise to check the heart in such circumstances.

I have a congenital heart defect which means that I need to go for check-ups of the heart at the cardiac ward at St. Olavs Hospital regularly. In a previous examination I was told that I have a fusion of the aortic valve from the normal three-leaflet valve to two. Besides, there is a reflux leakage of blood between the heart and the main artery. As I have been told to contact the ward directly if I feel any worsening in health I made a phone call to inquire about when they planned my next check-up. I said that there is no hurry and that I completely understand that there are delays due to the corona pandemic. However, they wanted me to come for an eckocardiogram the next day.

In my thoughts late that night I pictured both surgery and a cancelled Christmas celebration. Anyway, I hardly ever fear the worst and I decided not to believe in these thoughts. But you can never know for sure, as Winnie the Pooh says. Besides, it truly would have been exciting if it in addition had been as simple that surgery would have healed me of ME. But to my knowledge this would just never happen.

Everything went just fine this time as well. The leakage in my cardiac valve is not bigger than before and I got the understanding that as long as I have not had a blood clot or a stroke, like my mother and brother have had, there is no need to worry… I got to know that they have opened clinics in Germany destined to do surgery for the kind of heart failure that I have. And according to the cardiologist who examined me everyone in Germany were offered surgery to close this hole. Amazing! Nevertheless, my cardiologist had no faith in the fact that this could be necessary for me, at least not yet. He said it’s quite okay to live with the heart failure that I have.

He’s probably right about that. Nevertheless, I had this sneaking feeling that I could not be absolutely sure. Whatever was true yesterday may not be true today. New research usually concludes with newer and updated advice and new guidelines. The German doctors that I’ve been in touch with at the hospital where I used to work as well as through my own health challenges, have all been very skilled and thorough. Norwegian doctors do no always agree with doctors in other countries, and several times Norwegian patients have chosen to undergo treatment in other countries to get the health care they need.

I got to see my heart live on a screen. It was pulsating and moving, so there was no doubt I am alive! The cardiologist pointed at the screen and said that my heart was almost as beautiful as Mercedes’ star-pointed star logo. I could not quite see what he saw, but he probably has more training than me in looking at hearts at work.

My so-called bicuspid aortic valve does not have as perfect a shape as a normal one, and is therefore more prone to strain and damage throughout life compared to a completely normal heart valve. It makes me wonder what kind of strain and burdens my body has been exposed to. Firstly, I have lived a long life and besides, my diagnoses must have been quite challenging to my body. In what way does e.g. ME/CFS weaken and stress the body?

The cardiologist made me a drawing on a yellow post-it note to explain how a possible surgery would take place. I ventured to have a look on the internet to see pictures of my «bicuspid», but I do find it less scary to see it on a drawing than on a picture. 😀

Jeg er klar for hjerteundersøkelse /
I’m ready to have my heart examined
+6
Førjulsfeber / Pre-Christmas fever

Førjulsfeber / Pre-Christmas fever

English below the pictures

Jeg håper at dette forblir en førjulsfeber. Jeg innser at jeg da er nødt til å senke kravene, om det ikke skal videreutvikle seg til en julefeber.

De siste ukene har jeg hatt feber hver dag. Ikke hele dagen, men storparten av dagen. Tvert jeg begynner å gjøre noe, blir jeg febervarm, utmattet og slapp. Jeg har også mer smerter enn ellers, og har spesielt vært mye plaget med hodepine og migrene. Det har faktisk vært flere migrenedager enn migrenefrie dager den siste tida.

For at dette skal bli bare en førjulsfeber, og ikke gå over i julefeber, har jeg innsett at jeg må senke kravene til meg selv og hvor mye jeg skal og kan gjøre. Før i tida ble det ikke jul før jeg hadde vasket hele huset, bakt syv sorter og strøket ut alle gjøremålene på min selvpålagte gjøre-liste. Jeg har for lengst innsett at det ikke blir vasking av vegger, tak og kjøkkenskap eller bakt julekaker i år. Derimot har jeg fått kjøpt julegaver til de nærmeste. Netthandel har vært redningen.

Jeg har som mål å ha en fin julaften med familien min. Derfor er jeg nå på lading. Jeg kan ikke presse meg til noe. Kroppen har bruk for hvile. Når jeg blir så utmattet av å skrive to julekort at jeg må ligge lenge på sofaen etterpå, skjønner du kanskje på hvilket nivå jeg er? Jeg blir andpusten av å tømme oppvaskmaskina og må finne senga etter en dusj. Jeg er imidlertid superheldig som har en altmuligmann til samboer. Han tar seg av alt som den ubrukelige kroppen min ikke klarer for tida.

Jeg er ikke så glad i engler. Derimot er jeg veldig glad i nisser.
I’m not that fond of angels. However, I love these Christmas elves.
De tre vise nisser / The three wise santas
Et av julevinduene mine / One of my Christmas windows
Julemus i vinduskarmen / Christmas mice in the window sill
Herr og fru fjøsnisse og julehesten passer på hjemmet vårt, slik at ingen slemme slipper inn. Mr and Mrs Santa and the Christmas goat are making sure no evil creatures are allowed into our home.

English:

I really hope this is just a pre-Christmas fever. That it will pass once Christmas is here and not turn into a Christmas fever. I realize that I then will have to lower my own expectations and don’t insist on my own demands.

These past weeks I’ve had a fever every day. Not all day long, but most of the day. The minute I start doing something I start feeling feverish, exhausted and fatigued. Moreover, I have more pains than what is normal for me. In particular I’ve had a lot of headaches and migraine. Actually, there have been more days with migraine than days without migraine lately.

For this to stay just a pre-Christmas fever and not to turn into a Christmas fever I need to lower the demands on myself and how much I should and can do. In the past I had to clean the entire house and bake all the seven kinds of Christmas cookies as well as tick off everything on my to-do-list before I felt that I was ready for Christmas. I have long ago realized that there will be no cleaning of walls, ceilings and kitchen cupboards or baked any Christmas cookies this year. However, I have bought Christmas presents to my closest family. Online shopping has been my rescue.

My aim is to have a nice Christmas Eve and Christmas Day together with my family. Therefore I’m charging my batteries. I can not push myself to do things. My body needs rest. I get so exhausted from writing two Christmas cards that I need to rest on the couch for a long time afterwards, so you can understand what level I’m at? I get out of breath after emptying the dishwasher and need to go to bed after having had a shower. Nevertheless, I feel really lucky to have an odd-job man (all-rounder) as a partner. He takes care of everything which my useless body can not handle for the time being.

+4