Vår Frue kirke og ME-treff / Vår Frue church and ME-meeting

Vår Frue kirke og ME-treff / Vår Frue church and ME-meeting

2+

English further down

Hvis noen hadde fortalt meg for et par år siden, eller for ti år siden for den saks skyld, at jeg kom til å delta på et ME-treff, hadde jeg nok både måpt høylydt og benektet etter alle kunstens regler at det kunne være aktuelt. Fordi det ikke hadde passet for meg, og siden jeg har tenkt at jeg har nok med meg selv. – Nok med min egen ME, om jeg ikke i tillegg skulle ha kontakt med andre ME-folk!

Men etter at jeg fikk åpenbaringen, som du kan lese om her, begynte jeg å blogge. Det har gjort at jeg har fått noen nye tanker. En av disse tankene førte meg ned til Vår Frue kirke. Ikke fordi jeg er kirkegjenger, men fordi jeg var blitt invitert til et rom bak ei dør i en bygning like bortenfor Vår Frue kirke. Og der skulle ME-treffet finne sted!

Vår Frue kirke

Av 59 inviterte var vi bare fire som dukket opp. På det forrige møtet som ble arrangert, var de åtte personer tilsammen. Flere hadde meldt fra om at de kanskje ville komme denne gangen, men måtte melde avbud pga dårlig form. Vi er i grunnen en ganske upålitelig gruppe mennesker. Alle må se an dagen og formen. De som har ME, forstår hvordan det er, men det er mange andre som ikke skjønner hvordan hvordan en ME-kropp fungerer. Med “mange andre” tenker jeg på både leger og professorer, og på familie og venner. Derfor var det litt godt å møte likesinnede og få utveksle noen erfaringer og tanker.

Jeg har merket at tankegangen min har endret seg i forhold til da jeg var frisk. Jeg må ligge mye mer i forkant nå, for å unngå å bli så sliten og utmattet. Jeg må planlegge og være “føre var”. For eksempel sjekker jeg kart og veivalg før jeg drar hjemmefra, sånn at jeg kan planlegge en minst mulig “strabasiøs” vei frem til målet. Det gjorde jeg også før jeg dro på ME-treffet ved Vår Frue kirke. Så kunne jeg også parkere nærmest mulig, og på den måten bruke dagens energi på å være der litt lenger i stedet.

Det ble et svært hyggelig møte. Om du hadde kommet inn i rommet hvor vi satt, hadde du nok aldri i verden gjettet på at vi alle hadde ME. For det vises jo ikke, og ikke går vi rundt med merkelapper på oss om at vi har det heller. Dessuten er det ikke noe vi er stolte av, og vi vil jo heller forbindes med hvem vi er som personer. Sykdom kan nok endre på holdninger, men personligheten ligger inni der!

Det var interessant og lærerikt å høre om andres erfaringer og deres refleksjoner. Jeg fikk dessuten flere nyttige tips i forhold til aktivitet mens jeg var der. For eksempel fortalte noen at det kan det være nyttig å sjekke pulsen, slik at man ikke overskrider en viss grense. Om man holder pulsen nede ved aktivitet, “varer” man lenger. Jeg har merket at jeg blir usannsynlig sliten av å gå opp trapper og bakker, mens jeg kan “vare” mye lenger når jeg går på flat mark. Det har kanskje med melkesyra å gjøre? Det skrev jeg forresten litt om her.

Jeg kommer nok til å prioritere å få med meg flere slike treff.

English:

If anyone had told me a few years ago that I would be attending an ME meeting I probably would have stared open-mouthed at them and strongly denied it. Because it would not have been be of interest and besides, coping with my own illness was more than enough. I didn’t need the burden of being in touch with other people with ME.

Anyway, after the revelation, which you can read about here (only in Norwegian) I started blogging. As a result of this I have been thinking differently and got some new ideas. One of these thoughts brought me down to Vår Frue church. Not because I’m a churchgoer but because I was invited to a room behind a door inside a building next to Vår Frue church. And that’s where the ME meeting was to take place!

Out of the 59 who were invited only four people showed up. At the previous meeting they were eight people altogether. A few more people had reported that they would come this time, but they had to cancel because they didn’t feel well. We are basicly pretty unreliable people. Everyone has to wait and see, and decide in the last minute depending on how they feel. If you have ME yourself you know this and understand what it’s like, but a lot of people don’t understand how the body of a person with ME works. By saying “a lot of people” I’m thinking of doctors, professors, family and friends. Therefore it’s nice to be with like-minded people and exchange experiences and thoughts.

I have become aware of the fact that my thinking has changed compared to what it was like when I was well. Now I need to be much more ahead of things, to avoid becoming tired and fatigued. I keep thinking “better safe than sorry”. For instance I check maps and what is the best route before I leave home, so that I can have a less fatiguing trip to get there. I also did this before going to the ME meeting by Vår Frue church. Thus I could park as close to the meeting as possible and in that way spend the energy on being there a little longer instead.

The meeting was very nice. If you had entered the room where we were seated you never would have guessed that we all have ME. Because it does not show on the outside, and we do not walk around with post it notes to inform you about it either. Besides, we are not proud to have ME and we would much rather be associated with who we are as people. Illness may change attitudes, but the personality remains inside of us!

It was informative and interesting to hear about other people’s experiences and their reflections on this. While I was there I also got some usuful tips in terms of activity. For instance, someone said it is very useful to check the pulse while doing something, in order not to exceed a certain limit. If we are able to keep the pulse down while walking etc we will “last” longer. I have noticed that I get extremely tired from walking up stairs or uphill, while I may endure much longer when walking on flat ground. That may have something to do with the lactic acid. I actually wrote about that in this blog post.

I definitely want to prioritize going to meetings with this group in the future!

2+
Idyllisk helg på Tautra / Idyllic weekend at Tautra

Idyllisk helg på Tautra / Idyllic weekend at Tautra

1+

(English further down)

Kan man bli sliten av å slappe av? Har du opplevd det noen gang? At du f.eks. planlegger å tilbringe et par dager på hytta for å slappe av, gjøre ingenting, men likevel blir utmattet? Det går i alle fall an om man har ME. Men om man samtidig har det supertrivelig og koselig og fint på samme tid, så kan det være verdt det!

Fortryllende, idyllisk, sjarmerende, fredelig…
Enchanting, idyllic, charming, peaceful…

Vi var så heldige å bli invitert på besøk til gode venner på Tautra. Tautra er ei fantastisk øy, med flott natur, et yrende fugleliv og umiddelbar nærhet til sjøen. Værgudene kunne i tillegg melde om sol og fint vær. Vi gledet oss til ei fin helg sammen med Ella og Per Olav, på småbruket som Ella har arvet etter besteforeldrene sine. Det skulle vise seg å være et koselig og idyllisk sted, og vi ble tatt i mot som kongelige.

Ellas kjøkkenvindu / Ella’s kitchen window

Lørdag ettermiddag var det en del vind på Tautra. Før i tida fikk jeg energi av vind. Fikk lyst til å hoppe og springe rundt, og kjente på lyst til å gjøre masse artig. Nå blir jeg sliten av vind. Det tærer faktisk på kreftene. Derfor gikk jeg inn en tur, og fra kjøkkenvinduet snakket jeg dyptgående til vindguden om å vise hensyn. Den roet seg etter hvert, og så fikk vi en nydelig og strålende fin grillaften på baksida av låven. Med sjømat og god drikke til, og i bedårende og suverent godt selskap. Selvsagt med spektakulær utsikt mot sjøen, og helt uten forstyrrende knott og mygg.

Kvelden kunne ikke vært flottere! / The night was perfect!

Kvelden ble bare mer og mer perfekt, og vi var skjønt enige om at fire suverene mennesker som oss, sammen bidro til at kvelden ble komplett. I tillegg til prektig natur og en vakker solnedgang, selvsagt.

Bjørn og Per Olav i lystig gitarspill og sang / The guys playing the guitar and singing

Det var så fint lys utover kvelden, og etter at sola hadde takket for seg, var det et magisk fargespill på himmelen. Regnbuen hilste også på, før regnet kom og jaget oss inn.

Jeg fotograferer den magiske solnedgangen / I’m taking pictures of the magic sunset
Ella skuer utover sitt rike / Ella enjoying the view of her “kingdom”

Når sola ikke går ned før nærmere midnatt, blir kvelden lang og fin i Trøndelag. Jeg kjente at kroppen begynte å “sitre” av slitenhet, og forestilte meg ei seng utenfor huset i solnedgangen. At jeg kunne ligge der og nyte utsikten, etter at jeg var blitt for sliten til å sitte. Men det ble fantastisk godt å legge seg oppe på loftet i det koselige, gamle huset også, med fuglekvitter og regndråper som bakgrunnsstøy.

Dagen etter var sola oppe mange timer før meg, men jeg rakk å hilse på den før mørke skyer laget skygge og regn på Tautra. Da var det også på tide å kjøre hjem til Trondheim.

Takk for ei fantabulastisk helg, Ella og Per Olav!
Thank you for a fantastic weekend, Ella and Per Olav!

English:

Can you get tired or exhausted from resting? Have you ever experienced that? For instance if you plan on spending some time at your cottage, doing nothing, and still you get exhausted? At least that is possible if you have ME. However, if you are having a good time and enjoying yourself at the same time it may be worth it!

We felt very fortunate when we were invited to visit good friends at Tautra. Tautra is a fantastic island, with impressive nature, bustling bird life, surrounded by the sea. In addition, the weather gods could report on sunny and nice weather. We were so looking forward to a nice weekend together with Ella and Per Olav, at the old smallholding that Ella has inherited from her grandparents. It proved to be a nice and idyllic place and we were welcomed like royalty.

Saturday afternoon it was quite windy at Tautra. In the past I used to get energy from windy days. I wanted to jump and run about and felt like doing lots of funny stuff. Now I get tired from the wind. It actually drains my energy. Therefore I went inside the house, and from the kitchen window I had a deep conversation with the wind god about taking this into consideration. The wind eventually calmed down and we got a nice barbecue evening at the back of the barn. With seafood and nice drinks and in company with adorable and superb people. Naturally, with a spectacular view to the sea and completely without any disturbing company of mosquitoes or other bugs.

The night turned out to be more and more perfect, and we agreed that four superb and fantastic people like ourselves together contributed to the night becoming perfect. In addition to the grand scenery and a beautiful sunset.

The light was very special that night. Furthermore, there was a magic play of colours after the sun had set. The rainbow came to greet us before the rain chased us inside.

As the sun is not setting until close to midnight the summer nights become very long in Trøndelag county. I felt my body quiver from exhaustion and I imagined there would be a bed outside the house in the sunset. That I could lie in this bed and enjoy the view, after I had become too tired to sit. In the end, it was a marvellous feeling to go to bed upstairs to the attic in the cosy old house as well, while listening to the birds singing and the rain drops falling as background noise.

The following day the sun got up many hours before me. However, I was just in time to greet the sun before dark clouds covered Tautra with shade and rain. It was time to go back home to Trondheim.

1+
I krypten til Tre Små Kinesere/ The band Tre Små Kinesere’s crypt

I krypten til Tre Små Kinesere/ The band Tre Små Kinesere’s crypt

1+

Jeg dro for å avlegge Ulf Risnes et besøk i Krypten Lyd & Fanteri. Under bakkenivå skjulte det seg et delvis underjordisk rom, som jo er definisjonen på hva en krypt er. Ulfs krypt ligger imidlertid ikke under ei gresk kirke, men under en gammel bygård i Kjøpmannsgata i Trondheim. Og denne krypten brukes ikke til begravelser av helgener, men som lydstudio og øvingslokale. 🎸

Det var et spennende sted, et slags hvelv, med mange kriker og kroker og små rom, gamle møbler, lekebiler og bilder, og mange instrumenter. Og med sjarm og særpreg! Det ligger nok mye rockehistorie i de tykke murveggene der nede, og det har Ulf mye av æren for. Siden Krypten ble bygd så langt tilbake som på 1700-tallet, tenker jeg at det må være mye annen spennende historie i disse veggene også, men spøkelser hadde Ulf sett lite til!

Ulf Risnes – gitarisk, vokalist og låtskriver i gruppen Tre Små Kinesere – og jeg
Ulf Risnes – guitarist, singer and songwriter in the band Tre Små Kinesere – and I

Jeg ble invitert av Ulf Risnes til å få signert boka “30 år og 31 sanger” av Tre Små Kinesere. For et par uker sidene kjøpte jeg denne boka til Bjørn, for at han skulle spille de kule sangene for meg på privatkonserter på stua vår. Ulf vet nok av erfaring at en signering forplikter, og sannsynligvis kan jeg se frem til mange fine stuekonserter nå! Og i november skal jeg kanskje på konsert med Tre Små Kinesere i Trondheim. Blir du med?

Ulf signerer boka si med “Hei Bjørn! Kos dæ med låtan vårres! Ulf Risnes”
Ulf signs his book with “Hello Bjørn! Enjoy yourself with our songs! Ulf Risnes”

Besøket hos Ulf i Krypten ble en fin opplevelse. “Skravla” gikk, og vi var innom mange ulike tema, bl.a. skriving. Han har skrevet mange hundre sanger, og har flere på gang. Skrivinga mi består stort sett i blogging, eller “bløgging”, som Ulf kaller det. Jeg rotet nok bort Ulf litt i arbeidet med musikkproduksjonen, men sånn går det når man har det trivelig. 😀

Dessuten ble det en dag med MEning! Jeg fikk “gjort noe”, opplevd noe sosialt og fint. Jeg har mange dager hvor jeg ikke orker å gjøre så mye, fordi energinivået er for lavt. Det setter begrensninger for hva jeg kan planlegge og for hvor mye jeg kan gjøre.

English:

I went to visit Ulf Risnes in his “Krypten Lyd & Fanteri” (The Crypt of Sound and Whimsy). The underground shelters were hidden partially below ground level. A crypt (from Latin crypta – vault) is a stone chamber beneath the floor of a church. Ulf’s crypt was not below an ancient Greek church but below an old town building in a street in Trondheim. Furthermore, this crypt is not used for burial of saints but as a recording studio and rehearsal room. 🎸

It was an exciting place. A kind of vault with many nooks and crannys and small rooms, vintage furniture, old toy cars and pictures, and many instruments. It had a lot of charm and character! I bet there is a lot of rock history in the thick brick walls down there, of which we can give Ulf much of the credit. As The Crypt was built as far back as the 18th century I believe there are many fascinating stories inside these walls as well, but Ulf hadn’t seen any ghosts down there.

I was invited by Ulf Risnes to have his book signed, “30 years and 31 songs” by “Tre Små Kinesere”. I bought this book for Bjørn a couple of weeks ago, so that he could play and sing these cool songs for me in private concerts in our living room. I guess Ulf knows from experience that a signature in a book demands, so now I can probably look forward to many decent living room concerts! In November I may go to a concert with Tre Små Kinesere in Trondheim. Would you like to join me?

Visiting Ulf in The Crypt was a nice experience. We chatted for a long time about many different subjects, amongst other things writing. He has written hundreds of songs. He is a prolific song writer and says he has many more to write. My writings consist of mainly blogging, or “bløgging”, as Ulf calls it. I distracted Ulf a bit from his music but that’s the way it goes when you are having a nice time. 😀

Furthermore, this day was a day with MEaning for me! I got to “do something”, experience something that was sociable and nice. I have many days that I am not up for anything because my energy levels are so low. It really limits how much I can plan ahead and how much I can do.

1+
Tante Kari / aunt Kari

Tante Kari / aunt Kari

2+

(English further down)

Jeg måtte ha på vekkeklokke for å rekke å bli våken og klar til besøk av tantebarna mine. Dagen før hadde de tilbragt fem timer på Lekeland, og jeg lurte på om et hus blottet for leker kom til å bli utfordring nok for dem. Det ble det selvsagt!

For leker kan være så mangt. Jeg fikk mange påminnelser av Ragnar og Tormod om hva som kan være spennende og artig for to små gutter! Et hus byr på mange muligheter for utforskning. Skapdører er til for å åpnes, stoler er til for å klatres på, alt småtteri (pynt) som henger eller står må sjekkes, kjøleskapmagneter må man bite i, gitarer kan spilles på, man stikker fingeren ned i isboksen for å sjekke om isen er myk nok til å bli spist, det er morsomt å kaste godteripapir i en skuff, og det er fantastisk hvor mange ganger det går an å ringe på døra uten at noen åpner. 😂

Tantebarna mine / I’m privilidged to be these boys’ aunt

Mens vi satt ved kjøkkenbordet og spiste vaniljeis, vaniljesaus og vaniljerips, syntes plutselig Ragnar at Bjørn (samboeren min) var gammel og lurte på om han skulle dø snart. Og like plutselig så han på faren sin (broren min) og lurte på om han også skulle dø snart. Mor trøstet Ragnar med at det var leeenge til, så det måtte han ikke tenke på. Som tante til denne gutten som plutselig ble så lei seg, følte jeg litt ansvar for å bidra. Jeg foreslo at det kanskje var sånn at vi kunne bli født på nytt etter at vi var døde. Da jeg så at han straks lyste opp av dette utspillet, la jeg til at jeg kunne tenke meg å bli en fugl i mitt neste liv. 

Bjørn brummet noe om fugler og kosthold, men Ragnar og jeg så bare muligheter. Fireåringen mente at jeg kunne bli en fugl med alle regnbuens farger. Hjertet mitt smeltet. Selv ville han ha fargene lilla og rosa om han ble en fugl i neste liv. Og vi så for oss at vi skulle fly til fjerne land. Kanskje til Syden hvor det er varmt og godt hele året, og kanskje kunne vi bli venner med papegøyene som bor der nede.

Tante Kari som fugl? / Aunt Kari as a bird?
(Picture from National Audubon Society)

Etter at familien Krutt hadde dratt, måtte jeg en tur bort til ladestasjonen min på sofaen. Det er merkelig hvor sliten og utmattet det går an å bli etter et par timer med støy og uro. Jeg vet jo at man gjerne er sensitiv for lyd, stress, mm, når man har ME, men jeg har vanskelig for å erkjenne det. Det er jo ikke sånn jeg vil være, men kroppen sier fra. Det ble en dupp på sofaen etter at de hadde dratt, og en ny dupp i kveldinga, og enda senere sovnet tantehjertet godt til en 12-timers natt. Jeg trengte fortsatt mye hvile i går, men i dag går det bedre.

Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mer energi til å være leketante, men det turte jeg ikke være. Da hadde jeg nok blitt enda mer utladet. Det får meg til å tenke på hvordan jeg blir som bestemor. Hvordan kommer jeg til å klare den jobben? Forhåpentligvis er jeg friskere og har mer overskudd når den dagen kommer! 🙂

English:

I had put the alarm clock to ring to be ready for a visit from my brother’s family, including their two little boys at 3 and 4. The day beforehand they had spent five hours at an indoor play centre, so I was wondering if a house completely devoid of toys might be a challenge for them. And of course it was!

However, toys can be a number of things… I got many reminders from Ragnar and Tormod of what can be exciting and fun for two little boys! A house offer many possibilities for exploration. Closet doors are there to be opened, chairs to be climbed on, all small things (decoration) hanging or standing around must be checked, fridge magnets must get bitten on, gitars must be played on, you stick your finger into the ice cream box to check if the ice cream is enough soft to get eaten, it is funny to throw candy wrappers into a drawer, and it’s fantastic how many times it’s possible to ring a door bell without anyone opening the door. 😂

While seated by the kitchen table eating vanilla ice cream, vanilla custard and vanilla red currant Ragnar all of a sudden said to Bjørn (my partner) that he looked very old and wondered if Bjørn was going to die soon. Then he turned to his dad (my brother) and wondered if he was about to die soon. His mum said in a consoling voice that he shouldn’t think about that as it was not going to happen for a very long time. Being this boy’s aunt and seeing that he got so sad I felt I had to contribute. I suggested that it may be possible to be reborn after having died. When I spotted that he brightened up by this initiative I added that I would want to be a bird in my next life.

Bjørn growled something about what kind of diet birds have, but Ragnar and I were only interested in what possibilities a bird’s life would give us. The four-year-old said he thought I should have all the colours of the rainbow as a bird. It made my heart melt. For himself he wanted to have the colours pink and purple if he becomes a bird in his next life. We pictured ourselves flying to distant countries. Maybe to Spain, as it would be nice and warm there, all the year, and maybe we could become friends with the parrots living there, too.

When the family “Gunpowder” had left I was forced to find my charging station on the coach. It’s strange how tired and fatigued it’s possible to feel after a couple of hours of noise and commotion. I do know that it’s normal to be sensitive to sound, stress, etc. when you have ME, but I still find it hard to admit. This is not how I want to be like, but my body is a witness of this fact. I had a nap after they had left, then another nap early evening and in the end my aunt heart fell asleep in bed. Twelve hours later I woke up and it still felt like I needed relaxation. Therefore much of the day was spent resting. Today, however, I feel better.

I wish I had more energy so that I could have been playing with the boys. I didn’t “dare” to do that, as I know I would have become really exhausted. It makes me wonder what it will be like when I become a grandmother. How will I be fit to cope with that job? Hopefully, I will be in better health by then and have surplus energy! 🙂

2+
Utsatt for tannlegevold / Exposed to dentist violence

Utsatt for tannlegevold / Exposed to dentist violence

2+
På venterommet før tannlegebesøket. Passe skeptisk.
At the waiting room before the dentist’s appointment. Not sure I want this.

“Det var da så mange tenner her”, sa tannlegen, etter at jeg hadde åpnet munnen. Så han dobbelt? Hadde han bare glemt at han hadde latt meg beholde alle visdomstennene, i tillegg til resten av tannsettet som vi normalt er utrustet med? Jeg måtte le, men ble med ett usikker på om han mente at jeg burde fjerne noen. At jeg kom til å få litt hard behandling i dag. Burde jeg bli bekymret?

Tannlegen min heter Vold, så minst én gang i året blir jeg utsatt for tannlegevold. Men det er til mitt eget beste, og ofte er han ganske snill. I gamle dager la de unødvendige fyllinger, etter mottoet “det blir ikke hull i en tann full av amalgam”. Det verserer ulike konspirasjonsteorier om datidens tannleger og noen hevder at de fikk betalt per tann de fylte med amalgam. Jeg mistenker at jeg er en av dem som ble utsatt for slike nådeløse eksperimenter i tennene mine av skoletannleger på 70tallet. Ikke rart jeg fremdeles er en smule skeptisk før tannlegebesøk.

Jeg stålsatte meg i tannlegestolen og forventet beskjeder om hull og boring. Etter at røntgenbilder var sjekket og han hadde gått over alle tennene med skraperen sin, og hektet den fast i mellomrom her og der, fikk jeg dommen: Null hull. For en lettelse!

Men så kom et uventet utspill fra tannlege Vold. “Du drikker sikkert mye heksebrygg, du, for det er en del stygt belegg på baksiden av tennene”. Da ble jeg redd. Hva var det han hadde oppdaget? Jeg spurte om belegget var grønt. Det var det ikke. Det var brunt. Så da var det nok ikke grønn te, men svart te som var synderen.

Mens jeg lå i stolen og fikk voldsbehandling, kom jeg på at i forhold til tilgjengelighet i munnen, foretrekker han sikkert eldre pasienter. Da er jo gjerne huden slappere og mer tøyelig, også rundt munnen, sånn at tannlegen lettere kan komme til med alle sine redskaper. Da lo tannlegen litt, og jeg skimtet nesten tennene hans gjennom munnbindet. Jeg vet ikke hva han så for seg, men jeg fikk et bilde av et leende esel på netthinnen.

I det jeg takket for meg, ønsket vi hverandre god sommer og “håper det blir lenge til vi ses igjen”! Jeg hadde brukt opp dagens tilmålte energiporsjon. Halvparten på å grue meg, andre halvparten på voldsbehandlingen. Grønn te og sofa ventet!

Her ble jeg utsatt for tannlegevold / This is where I was exposed to dentist violence

English:

“Wow, you have a lot of teeth”, the dentist said when I opened my mouth. Was he seeing double? Had he forgotten all about letting me keep my wisdom teeth, in addition to the rest of the teeth that people are normally equipped with? I had to laught a little but I was uncertain whether he thought I maybe should get rid of some of them or that this meant that I was in for some rough treatment. Should I get worried?

My dentist’s name is Vold, which can mean Violence in Norwegian. So, at least once a year I’m exposed to dentist violence. It’s for my own benefit, however, and he is usually very kind. Back in time the dentists gave their patients fillings in accordance with the motto “there will never be decay in a tooth filled with amalgam”. There are various conspiracy theories about the contemporary dentists and some claim that they were paid per tooth that they filled up with amalgam. I suspect that I am one of the lucky ones who was exposed to these ruthless experiments in my teeth by dentists in school dentist clinics back in the 70s. No wonder I am still pretty sceptical prior to dentist’s appointments.

I sat down in the dentist’s chair and prepared for what was coming. I expected messages about decay and painful drilling. After checking the X-rays and also a thorough check with the dentist explorer, which sometimes got stuck inbetween my teeth, the dentist gave me the verdict: Zero decay. What a relief!

All of a sudden and quite unexpectedly dentist Violence said “you probably drink a lot of wiches’ brew, as there is a lot of nasty plaque at the back of your teeth”. I got scared. What had he discovered? I asked if the plaque was green. It wasn’t. It was brown. Which meant it was probably not caused by green tea but by black tea.

While I was lying there stuck in the dentist’s chair getting my violent treatment it suddenly came to my mind that with regard to accessibility in the mouth the dentist probably prefers older patients. The skin is usually looser and thus more flexible in older people so that the dentist more easily can access the teeth with all his tools. This made the dentist laugh and I was almost able to see his teeth through the surgical mask. I don’t know what he pictured. I got a picture on my retina of a laughing donkey.

In the end I said thank you and we wished each other a nice summer and “hope we don’t see each other for a long time”. It was early in the day but I had already spent all of today’s portion of energy. Half of it on dreading the visit to the dental clinic, the other half on the violent treatment. Green tea and relaxation on the couch was waiting for me!

2+
Nåler som hjelper / Needles that help

Nåler som hjelper / Needles that help

1+

(English further down)

Jeg har fått påfyll av akupunkturnåler i ørene. Og det hjelper faktisk. Det har roet hormonene i kroppen. Jeg sover godt om natta igjen, slipper å skli av toalettsetet, og ytterdøra får være i fred. Om du ikke skjønner hva jeg snakker om, kan du sjekke her.

De siste nålene, plassert i området ned mot øreflippene, og noen små magneter på toppen og sidene av øret, har også “kvinnet meg opp” litt. Jeg kjenner på en ny type styrke som kommer innenfra, en slags glede. Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal ta i bruk dette redskapet, men det finner jeg ut. 😊

Hvis jeg legger godviljen til, vil dette også ha positiv innvirkning for meg i forhold til ME. Hvem vet, kanskje blir jeg friskere? Jeg har en følelse av at denne behandlingen påvirker nervesystemet og kommer til å gjøre meg godt. Og det er en god følelse.

Noen akupunkturpunkter i øret / A few ear acupuncture points

English:

I have been treated with acupuncture in my ears again. And it actually helps. The needles have calmed down the hormones in my body. I sleep well at night, I’m not sliding off the toilet seat, and the front door remains closed. If you have no idea what I’m talking about you can check it out here.

The last needles were placed in the area close to my ear lobes and some very small magnets were put at the top and the sides of my ears. It feels like I have worked up courage. I sense a new kind of strength coming from within, a kind of joy. I’m not sure how to make use of this new tool yet, but I will find out. 😊

If I display good will this may also make an impact in terms of the fact that I have ME. Who knows, maybe I get better. I have a feeling that this treatment will affect the nervous system and do well for me. And that is a good feeling.

1+
Kaffe i bytte mot thuja / Coffee in exchange for thuja

Kaffe i bytte mot thuja / Coffee in exchange for thuja

1+

(English further down)

På søndag tok jeg de fire første. På mandag tok jeg ingen, men i går (tirsdag) tok jeg fire igjen. I dag tar jeg sannsynligvis to, og deretter må jeg spare litt energi, sånn at jeg kommer meg på tai chi i kveld.

Og hva er det jeg “tar”? Jeg kryper inn i thujabuskene og fjerner brune, døde kvister. Sånn at det blir plass til nye, grønne. Utenpå er hekken grønn og fin, men den klager litt på dårlig stell likevel. I fjor fikk buskene for lite vann, og resultatet ble mye brun og tørr thuja inn mot stammen. Jeg så flere hekker i Trøndelag som bukket under pga tørke, mens min tilsynelatende hadde det fint. Men plutselig på sensommeren oppdaget jeg at min også hadde fått medfart.

Thuja som trenger hjelp / thuja in need of help

Nå prøver jeg å rette opp skaden ved å koste bort brune kvister og edderkopper som ligger og forsøpler, og håper hekken blir blid på meg igjen. Men det tar tid, når jeg bare får tatt noen få i gangen, og noen dager ingen. Med denne farten er jeg kanskje ikke ferdig med alle 68 thuja før etter fellesferien. Om noen vil komme en tur, klatre inn i hekken og hjelpe til med kvistkosting, blir jeg veldig glad. Du skal gjerne få en kopp kaffe eller te i bytte! Hva sier du til én thuja mot én kopp kaffe? Det kan jo bli trivelig! 😀

Plommetrær og kirsebærtrær blomstrer veldig fint nå. Spørs om vi kanskje må innkalle til dugnad her når høsten nærmer seg, med å få spist opp alt! 👏

Frukttrær i full blomst / Fruit trees in our garden

English:

Last Sunday I took the first four. The following day, Monday, I didn’t take any, but yesterday (Tuesday) I took another four. Today I will probably take two, and then I will save some energy for tai chi training later tonight.

So, what am I “taking” or doing? I am crawling into the thuja bushes to remove brown, dead twigs. To make space for newer green ones. On the outside the hedge looks green and nice. Yet it complains a little about lousy care. Last summer the hedge didn’t get enough water and the green brances close to the trunk became brown. I noticed that several hedges in the Trøndelag area hit the skids due to draught last summer. My thuja hedge, however, seemed to cope. Yet, all of a sudden late in summer I discovered that it had been roughly treated after all.

I am now trying to make amends by brushing away brown twigs and spiders that take up space inside the thuja bushes, hoping that the hedge will be satisfied with me again. But it sure takes time, when I only get to take a few every time I go outside, and some days none. With this speed I’m probably not finished with all 68 thujas until the end of July. I’d be very happy if someone wanted to come over and help out with the removal of dead twigs. You will be given a cup of coffee or tea in exchange! How about one cup of coffee in exchange for one thuja? I don’t mind nice company! 😀

The plum trees and the cherry trees are blooming very nicely now. I am quite certain that we may need some assistance when autumn arrives and the plums are ready to be harvested. We will probably need help eating them all! 👏

1+
Det går alltid bra / I am always okay

Det går alltid bra / I am always okay

3+

(English further down)

I går var det 17. mai og vi hadde en fantabulastisk dag! Siden ingen av “barna” mine går i tog lenger, var det helt ok å tilbringe formiddagen hjemme på terrassen i sola. Det ble helt riktig å bare ta det med ro og gjøre klart til feiring på kvelden i stedet. Jeg savnet ikke folkemasser, bunad, gnagsår, tog og hurra-rop heller, men var fornøyd med en rolig opplading til kurvfest hjemme hos oss på kvelden.

Eller… Savnet kanskje litt korpsmusikk og tromming, da. Så kanskje stiller jeg meg opp i ei gate og får med meg det til neste år. Men man må prioritere, når man ikke kan få med seg alt.

VaskeBjørn sørget for rent og pent hus, mens jeg pyntet med flagg og 17. mai-stæsj. Værgudene var på vår side, og gjestene blide og glade. God mat og drikke bidro også til en trivelig og morsom kveld. Vertsskapet (Bjørn og jeg) var skjønt enige om at kvelden var svært vellykket.

Da nasjonaldagen gikk mot slutt, var det flere av vennene våre som medfølende spurte meg hvordan det gikk med meg, og om jeg kom til å bli veldig sliten og utmattet lenge i etterkant av kvelden. Tusen takk for at dere spør og bryr dere! Men det går alltid bra med meg. Og om det ikke går bra, sier jeg uansett at det går bra. Så det er ikke sikkert at du skal tro på meg…

Hurra for 17. mai!
Celebrating our National Day May 17th

English:

Yesterday was Norway’s National Day, May 17th and we had a fantastic day! As my “children” no longer take part in the parades I felt it was quite okay to spend the day at home on the terrace in the sun. It was the right decision to take things easy and get things ready for the celebration in the evening instead. I didn’t miss crowds of people, national costumes, blisters, parades and cheering either. However, I was quite happy with calm charging for a bottle party at our house.

Well… Actually, I did miss the typical band music and drumming. So, maybe I will line up in a street and watch the parades again next year. However, when I do not have the energy to take part in all activites I need to make my priorities.

Cleaning-Bjørn made sure the house was neat and clean and I decorated inside and outside with flags and other May 17h-stuff. The Clerk of the weathers was on our side and the guests were happy and smiling all night. Nice food and nice drinks also contributed to a nice and enjoyable night. The hosts (Bjørn and I) agree that the night was a great success.

When the national day was coming to an end and people were about to leave several of our friends asked me symphatecially how I was, if I was very tired and whether I would be very fatigued the following day(s). Thank you so much for asking and caring! But I am always okay. And if I’m not okay, I will tell you I’m okay anyway. So it may be that you ought not to believe me when I claim to be okay…

3+
Soving og hagearbeid / Sleeping and gardening

Soving og hagearbeid / Sleeping and gardening

3+
Hekk på vannvogna / The hedge is thirsty

(English further down)

Når man sover 12 timer om natta, blir ikke dagen så lang. Og jeg rekker ikke like mye som de som er uthvilt etter halvparten så mange timer. Arbeidsdagen til de fleste er halvveis overstått når jeg våkner. Men jeg tenker at det er vel anvendt tid, og at jeg er heldig som får sove så lenge, for jeg lader når jeg sover godt. Da har jeg også mer overskudd til gjøremål på dagen.

Det er vår i Trønderriket, og det betyr litt pusling i hagen. Vi har ikke så mange kvadrat med grøntareal, men de krever litt stell uansett. Dagen i dag hadde jeg satt av til hagearbeid. Jeg satte på vanning på hekken, dvs. koblet vanningsslangen til kranen. Så var jeg ferdig for i dag. Resten av hagearbeidet sparer jeg til etter 17. mai. Da skal river og spader frem, men inntil videre må jeg “sette av energi” sånn at jeg får med meg nasjonaldagen.

Hekken er tørst i dag, og den skal få flere timer med påfyll. Imens jeg sitter her og kjenner i hele kroppen at det er lurt å spare min energi til tai chi i kveld. Plan for morgendagen er maksimalt med lading, og dessuten hvile.

English:

When you sleep 12 hours a night the days are quite short. I am not able to do equally many things as those who feel rested after six hours. The work day for most people is halfway finished when I wake up. However, I feel that sleeping that much is well spent time and that I’m lucky because I am able to sleep for that long. Because of the fact that I’m recharging my batteriers when I sleep well. Then I have more energy for daily tasks and duties.

Spring has come to Trøndelag county and that means fiddling work to be done in the garden. We only have a few square meters of garden, but it requires some care just the same. I had set aside today to do some gardening. I put on the watering system for the hedge, ie. connected the hose to the water faucet. Then I was done for the day. The rest of the gardening I will do after May 17th. I need to “set aside energy” for this day, which is our national day. After this date, however, I will get out the rake and the spade.

The hedge is thirsty today and it needs several hours of refill. Meanwhile I’m sitting here feeling in all my body that it is necessary to save all my enery for tai chi tonight. My plan for tomorrow is maximum recharging of batteries, besides rest.

3+
Hormoner søker nåler / Hormons seeking needles

Hormoner søker nåler / Hormons seeking needles

5+

(English further down)

Jeg har fått fire nye hull i ørene. Små gullnåler skal redde meg fra hormoner som løper løpsk. Hormoner har vi alle, og de kommer i ulike former og til ulike tider. Det utviklet seg noen umulige hormontroll inni kroppen min idet jeg sluttet med stoffskiftemedisiner for halvannen måned siden, og nå virker ikke termostaten min lenger. 😜

Jeg har fått det travelt med at jeg stadig må ut og sjekke været. Naboene lurer kanskje på hvorfor jeg stadig står i døråpningen med ryggen mot gata. Like ukontrollert som jeg blir varm, blir jeg frossen og må pakke meg inn i klær og pledd. Plutselig ser jeg solbrent ut, og like plutselig har ansiktsfargen normalisert seg igjen. Frisøren min skvatt elegant unna, fordi hun syntes at hodet mitt kokte. Var vel redd jeg holdt på ta fyr.

Verst er det når jeg sitter på toalettet og får et illebefinnende. På badet er det ganske varmt, og når man sitter på ringen, er det ikke så lett å få vrengt av seg gensere og jakker i full fart. Når man samtidig er så svett av man nesten sklir av toalettsetet, er det høyst nødvendig med gulvkontakt, som ikke er en selvfølge når man er liten. 😮

Det er tre dager siden jeg fikk satt i akupunkturnålene. Jeg tror det har hjulpet litt. I stedet for å våkne hver halvtime på natta – og jeg sover gjerne ti timer – våknet jeg kanskje fire eller fem ganger i natt. Jeg er fremdeles hot, men ikke kokt. Dvs. mindre stim, og dessuten mindre frostrier. Kanskje det er håp om at det innvendige systemet roer seg. Om ikke må jeg utstyre meg med fryseelementer når jeg skal ut og farte.

Kan det være at termostaten min er i uorden for en grunn? Mer enn å bare være hot or not? Kan det til og med være at det skjer ting i kroppen som får positive konsekvenser? Jeg lurer litt, og smører meg med tålmodighet! 😊

Øreakupunktur / Ear acupuncture

English:

I have four new ear piercings. Small gold needles that are going to save me from hormones running wild. We all have hormones, and they come in various shapes at different or fixed times. Some outright impossible hormone trolls developed inside my body after I stopped taking the metabolism medicines a few weeks ago, and as a result my internal thermostat does no longer work properly. 😜

I have become very busy as I ever so often need to go to the door to check the weather outside. The neighbours may be wondering why I always stand in the doorway with my back facing the street. In the same way as I get boiling hot very uncontrolled I also feel chilly right after and need to wrap myself up in clothes and blankets. All of a sudden I look as I have been sunburnt, and equally suddenly my complexion is back to normal again. My hairdresser suddenly jumped away as she thought my head was boiling. I guess she was afraid I was cathing fire.

It is quite troublesome when I feel indisposed sitting on the toilet. It’s pretty warm in the bathroom, and when you are seated on the toilet it is not so simple to easily pull off sweaters and jackets in a hurry. When you in addition is so sweaty that you almost slide off the toilet seat it is highly necessary to be in touch with the floor, especially if you are a small person. 😮

It has been three days since I got the acupuncture needles. I think it has helped a bit. Instead of waking up every half hour during the night – and I usually sleep ten hours every night – I woke up four of five times last night. I still feel very hot, but not boiling hot. Ie. there is less steam and also less chillness. Maybe there is hope that my internal system calms down. Otherwise I need to be well equipped with cooling elements when going places.

Could it be that my thermostat is out of order for a reason? Not just being hot or not? Could it be that there are things going on inside my body that may result in a positive outcome? I am just wondering, and trying to be patient. 😊

5+